Advertise on podcast: Oslo Militære Samfund (OMS)

Mandag 28. september 2026, kl. 18:00 Ida Melbo Øystese, Oslos politimester: “Kriminalitet som truer samfunnets sikkerhet.” Kunnskap og kameratskapOslo Militære Samfund tilbyr foredrag, diskusjoner, tidsskrift og selskapelig samvær for offiserer, befal og forsvarsinteresserte. Anno 1825. Christiania Militaire Samfund ble stiftet 1. mars 1825. I 1925 ble navnet endret til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1300 medlemmer og har fire søyler: Talerstolen, Norsk Militært Tidsskrift, Samfundsbygningen og sosialt samvær. https://www.oslomilsamfund.no/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mandag 21. september 2026, kl. 18:00 Professor Torkel Brekke, MF vitenskapelig høyskole: “Historien viser at alle imperier faller til slutt. Står noen for tur i dag? – Hvilke i så fall?” Samt minnetale fra formann i OMS i forbindelse med Kong Harald V sin bortgang. Kunnskap og kameratskapOslo Militære Samfund tilbyr foredrag, diskusjoner, tidsskrift og selskapelig samvær for offiserer, befal og forsvarsinteresserte. Anno 1825. Christiania Militaire Samfund ble stiftet 1. mars 1825. I 1925 ble navnet endret til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1300 medlemmer og har fire søyler: Talerstolen, Norsk Militært Tidsskrift, Samfundsbygningen og sosialt samvær. https://www.oslomilsamfund.no/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De grønne djevlene: Norske kommandosoldaters innsats i NederlandI Oslo Militære Samfund den 4. mai 2026, belyste forfatter Geir Stian Ulstein en av de mest dramatiske kapitlene i norsk krigshistorie: Innsatsen til de norske kommandosoldatene under andre verdenskrig. Med utgangspunkt i sin bok «De grønne djevlene», tok Ulstein forsamlingen med tilbake til de harde kampene på den nederlandske øya Walcheren i november 1944. Bakgrunn for operasjonenHøsten 1944 sto de allierte styrkene overfor et logistisk mareritt. Selv om Antwerpen var erobret, kontrollerte tyske styrker øya Walcheren, som lå som en sperre for skipstrafikken inn til havnen. Uten tilgang til denne forsyningslinjen var de alliertes fremrykning mot Tyskland i fare for å stanse opp. Løsningen ble en dristig og risikofylt landgangsoperasjon der 90 norske kommandosoldater, under ledelse av kaptein Rolf Hauge, fikk en sentral rolle i fremste linje. Trening og mentalitetVeien til Walcheren gikk via den beryktede treningsleiren Achnacarry i det skotske høylandet. Her ble soldatene formet gjennom en seleksjonsprosess som vektla ekstrem fysisk utholdenhet og evnen til å operere uavhengig. Ulstein beskrev hvordan de norske soldatene utmerket seg og satte rekorder i feltøvelser som står den dag i dag. Det var her de tilegnet seg den grønne bereten – et symbol på deres elitestatus som ga opphav til navnet «De grønne djevlene». Ilddåpen ved WalcherenDen 1. november 1944 ble soldatene sendt mot de tyske forsvarsverkene i dagslys. Ulstein poengterte at flystøtten uteble på grunn av værforholdene, noe som gjorde landgangen til et ekstremt risikoprosjekt. Da landgangsbåtene satte seg fast i sanden, måtte de norske soldatene kaste seg ut i det iskalde vannet og ta seg i land under tung beskytning. Gjennom nærkamper og systematisk utrenskning av bunkere bidro de til at øya ble sikret, slik at de første forsyningsskipene kunne nå Antwerpen tre uker senere. «Når tyskerne ser oss, bare de ser den grønne bereten, så skal de bli så redde at vi nesten har vunnet allerede da. Så tøffe skal vi være. Vi er de grønne djevlene,» siterte Ulstein kaptein Rolf Hauge under foredraget i Oslo Militære Samfund. En glemt hjemkomstTil tross for den avgjørende innsatsen, var avslutningen på krigen preget av en viss bitterhet for avdelingen. Da de vendte hjem til Norge i 1945, ble de pålagt å bytte ut sine karakteristiske kommandouniformer med nøytrale politiuniformer. Ulstein avsluttet med å reflektere over hvordan denne eliteavdelingen la fundamentet for dagens norske spesialstyrker, og understreket betydningen av å dokumentere deres historie for ettertiden. Boken, den kjøper du her: https://www.ark.no/produkt/boker/dokumentar-og-faktaboker/de-gronne-djevlene-9788234719868 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi ønsker velkommen til medlemsforedrag i Oslo Militære Samfunds lokaler i Myntgata 3. Kveldens foredrag har tittelen: "Den strategiske situasjonen i Ukraina etter den femte krigsvinteren" ved generalløytnant (p) Arne Bård Dalhaug. Den 20. april 2026 gjestet generalløytnant Arne Bård Dalhaug Oslo Militære Samfund for å belyse de dype strategiske linjene i den pågående krigen i Ukraina og det globale geopolitiske bildet. Med deres majesteter Kongen og Dronningen til stede i en fullsatt sal, tegnet Dalhaug et bilde av en verden som har returnert til en historisk normaltilstand preget av konstant konkurranse mellom stater. Kontekst og historiske linjerDalhaug innledet med å beskrive dagens situasjon som et interregnum – en overgangsperiode mellom en gammel verdensorden og noe nytt vi ennå ikke kjenner. Han argumenterte for at de tre tiårene mellom den kalde krigens slutt og invasjonen av Ukraina i 2022 var en unormalt fredelig periode. Nå er vi tilbake til historiens vante gang, der stormakter kjemper om innflytelse og territorier. Ifølge generalløytnanten drives denne utviklingen i uvanlig stor grad av enkeltpersoner i toppen av maktpyramidene i Washington, Moskva og Beijing. Russlands mislykkede krigføringGjennom en analyse av frontlinjene og russiske tap, konstaterte Dalhaug at Russlands krigføring har vært strategisk mislykket. Til tross for enorme menneskelige og materielle kostnader, særlig i løpet av 2026, har ikke Kreml maktet å omsette ressurser til avgjørende gevinster. Likevel advarte han mot å tro at en fredsavtale er nær. For president Putin er et kompromiss eksistensielt farlig; kun en overbevisende seier kan rettferdiggjøre de sosiale og økonomiske ofrene den russiske befolkningen nå må bære. En retur for millioner av traumatiserte soldater etter et tap vil kunne destabilisere det russiske regimet fundamentalt. Europa ved barnebordetEt sentralt poeng i foredraget var USAs endrede rolle. Dalhaug uttrykte skepsis til den nåværende amerikanske administrasjonens vilje til å påføre Russland et strategisk nederlag. Dette etterlater Europa i en sårbar posisjon. Han lanserte konseptet om et «nordatlantisk forsvarsforbund» bestående av land som ser Russland som den dimensjonerende trusselen og er villige til å investere i henhold til kravene i North Atlantic Treaty Organization (NATO). «Europa ender i veldig mange sammenhenger opp ved det som jeg litt spøkefullt har kalt det storpolitiske barnebordet,» forklarte generalløytnant Arne Bård Dalhaug under sitt foredrag i Oslo Militære Samfund. Veien videreAvslutningsvis understreket Dalhaug at selv om situasjonen er alvorlig, er han en «optimistisk pessimist». Han mener det fortsatt er mulig å påføre Russland et nederlag som vil sikre europeisk trygghet i tiår fremover. Dette forutsetter imidlertid at europeiske land tar et større ansvar for egen sikkerhet og kjernefysisk avskrekking, i en tid der USA i økende grad prioriterer andre konfliktlinjer, som i Midtøsten og Sør-Kinahavet. Se også: https://www.forsvarsforeningen.no/nyheter/det-handler-om-europas-sikkerhet/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mandag 13. april 2026 kl. 18:00 Forfatter, kommandør (p) Morten Svinndal “Kommandanten. Historien om oberst Birger Eriksen og senkningen av Blücher.” Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kveldens foredrag har tittelen: "Status og utfordringer i Luftforsvaret" ved generalmajor Øivind Gunnerud, sjef Luftforsvaret. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi ønsker velkommen til medlemsforedrag i Oslo Militære Samfunds lokaler i Myntgata 3. Kveldens foredrag har tittelen: "Etterretningstjenestens årlige trusselvurdering" ved Viseadmiral Nils Andreas Stensønes, sjef Etterretningstjenesten. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi ønsker velkommen til medlemsforedrag i Oslo Militære Samfunds lokaler i Myntgata 3. Kveldens foredrag har tittelen: "Sviket mot Ukraina – og alle de som nekter å gi opp" ved stortingsrepresentant Peter Frølich (H). Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kveldens foredrag har tittelen: "Tause helter. Historien om den ukjente norske etterretningsorganisasjonen 830S." ved forfatter Terje Kristoffersen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi ønsker velkommen til medlemsforedrag i Oslo Militære Samfunds lokaler i Myntgata 3. Kveldens foredrag har tittelen: "Status og utfordringer i forsvarssektoren" ved Forsvarsminister Tore O. Sandvik. Talen kan leses her på regjeringen.no. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi ønsker velkommen til medlemsforedrag i Oslo Militære Samfunds lokaler i Myntgata 3. Kveldens foredrag har tittelen: "Status og utfordringer i Forsvaret" ved forsvarssjef, general Eirik Kristoffersen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hilde Eliassen Restad tar i boken "USA: En nekrolog?" pulsen på USA under det andre Trump-regimet. I sitt foredrag i Oslo Militære Samfund rettet hun søkelyset mot USAs demokratiske tilbakegang, utviklingen i det republikanske partiet, hva det demokratiske partiet kan gjøre, og hva dette betyr for USAs rolle som «lederen av den frie verden». Og: hvordan skal Norge forholde seg til dette? Mandag 12. januar 2026 besøkte førsteamanuensis Hilde Eliassen Restad Oslo Militære Samfund for å dele innsikt fra sin ferske bok og diskutere utviklingen i amerikansk politikk. Med 250-årsjubileet for USAs uavhengighet i sikte (juli 2026), tegnet Restad et bilde av en nasjon som ikke bare er i endring, men som har gjennomgått et regimeskifte. De fire republikkeneRestad introduserte en modell for å forstå amerikansk historie gjennom "fire republikker", snarere enn som en lineær demokratisk progresjon. Fra den første slavebaserte republikken, via segregeringssamfunnet etter borgerkrigen, til den "tredje republikken" (1965–2016) som varte fra borgerrettighetsbevegelsens seier til Donald Trumps inntreden. Det er denne tredje, liberale republikken – preget av demokrati hjemme og liberalt hegemoni ute – som nå er historie. Ifølge Restad lever vi nå i konsekvensene av en kontrarevolusjon som startet med nominasjonen av Donald Trump i 2016. "America First" som illiberalt hegemoniEt sentralt poeng i foredraget var at Trumps "America First"-politikk ikke må misforstås som klassisk isolasjonisme. Tvert imot beskrev Restad det som et "illiberalt hegemoni". Inspirert av Andrew Jackson og 1800-tallets aggressive nasjonalisme, søker dagens USA makt og kontroll i sin sfære (jf. nylige hendelser i Venezuela), men uten bindinger til folkerett, menneskerettigheter eller liberale allianser. – Vannskillet var ikke da Zelenskyj ble kjeftet på i Det ovale kontor i fjor. Vannskillet var juli 2016, understreket Restad. Implikasjoner for Norge og EuropaFor Norge, som la "alle sine sikkerhetspolitiske egg i USA-kurven i 1949", er situasjonen alvorlig. Det tverrpolitiske konsensuset i amerikansk utenrikspolitikk er borte. USA er blitt en upålitelig alliert fordi det ene av landets to partier har beveget seg fra å være konservativt til høyreradikalt. Restad påpekte at uansett hvilken fløy man ser på i dagens USA – enten det er MAGA-høyresiden eller den progressive venstresiden – så er interessen for å bruke ressurser på Europa sterkt dalende. Den transatlantiske lenken, slik vi har kjent den, er i ferd med å forvitre. Foredraget ble avsluttet med en påminnelse om at selv om situasjonen virker mørk, finnes det lysglimt i form av intern dissens i det republikanske partiet, spesielt knyttet til den nylige retorikken rundt Grønland. Boken, USA: En nekrolog?, den kjøper du ved å følge denne lenken Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det var 25 år siden sist Harald Høiback gjestet talerstolen i Oslo Militære Samfund for et mandagsforedrag. Den 5. januar 2026 returnerte han for å åpne vårsemesteret med et foredrag basert på sin nye bok, som tar for seg Napoleon og hans tre viktigste motstandere: Blücher, Scharnhorst og Wellington. Svaret på om vi kan lære av historien, er et ubetinget ja. – Hva kan være mer lønnsomt enn å lære visdom gjennom andres dårskap, få erfaring gjennom andres kostnader og arbeid, og være trygg gjennom andres farer? spurte Høiback, og siterte Alexander Ross fra 1600-tallet. Dette premisset ligger til grunn for Høibacks nye bok, som ser på fire vidt forskjellige ledertyper som alle opererte under det enorme presset Napoleonskrigene utgjorde. Foredraget tegnet et levende bilde av krigens brutalitet, som ofte forsvinner i museumsutstillinger og bøker. Høiback minnet forsamlingen om at krig er «helvete», både da og nå, og at det ikke finnes noen nostalgi i skyttergravene mens krigen pågår. Likevel er det nettopp i disse ekstreme situasjonene at lederskap settes på sin ypperste prøve. Fire ledertyperHøiback presenterte et fascinerende galleri av personligheter: Gebhard von Blücher: Den karismatiske, men tidvis mentalt ustabile prøysseren (han trodde i en periode han var gravid med en elefant) som hatet Napoleon intenst. Hans styrke var mot, handlekraft og en unik evne til å innrømme egen uvitenhet. Han våget å stille «dumme spørsmål» og støttet seg fullt ut på sin stabssjef.Gerhard von Scharnhorst: Den introverte intellektuelle som hatet krigens blodige realitet, men mestret den gjennom studier. Han var reformator og hjernen bak den prøyssiske gjenoppbyggingen etter katastrofen i 1806, og et bevis på at kompetanse og substans kan trumfe manglende karisma.Hertugen av Wellington: Den profesjonelle, arrogante og pliktoppfyllende briten som omtalte sine egne soldater som «the scum of the earth», men som likevel aldri tapte et slag. For ham var krig en jobb som måtte gjøres, blottet for romantikk.Napoleon Bonaparte: Det militære geniet som manglet strategisk og politisk gangsyn, og som til slutt gamblet bort alt.Relevans i dagHøiback trakk linjer fra 1800-tallet til dagens forsvars- og ledelsesutfordringer. Han pekte på viktigheten av ledere som tør å skjære gjennom siloer, slik Blücher gjorde, og verdien av grundig utdannelse og refleksjon, representert ved Scharnhorst. – Vår generasjon savner folk som tør å stille dumme spørsmål til folk utenfor eget fagfelt, og som insisterer på å få et skikkelig svar, sa Høiback. Avslutningsvis understreket han at tilliten mellom Blücher og Wellington ble avgjørende for utfallet ved Waterloo. Til tross for politisk mistro og ulike personligheter, valgte de å stole på hverandre da det gjaldt som mest – en lærdom like relevant for dagens allianser. BokenBoken kan du kjøpe ved å følge lenken: Veien til Waterloo - fire generaler og ett slag av Harald Høiback Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mandag 13. oktober 2025. Vi ønsker velkommen til medlemsforedrag i Oslo Militære Samfunds lokaler i Myntgata 3. Kveldens foredrag har tittelen: "Norge i NATO" ved Generalløytnant Rolf Folland, sjef Militærmisjonen i Brüssel. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mandag 29. september 2025. Foredrag med tittelen "Iran og Israel: Gamle venner - og nye fiender". Av dr Eirik Kvindesland, University of Oxford. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.