Advertise on podcast: Litteraturhusets podkast

Spanske Alana Porteros første roman gjorde henne raskt til et navn internasjonalt, godt hjulpet av fans som stjerneregissøren Pedro Almodóvar og den lesende popstjernen Dua Lipa. Nå er boka ute på norsk, oversatt av Ingrid Melfald Hafredal. Dårlig vane er en mørk og poetisk oppvekstroman, som har fått kritikere til å sammenligne Portero med forfattere som James Baldwin og Édouard Louis. I Madrids fattige og religiøst konservative forstad San Blas, der heroinforbruket er høyt og volden aldri langt unna, vokser transjenta Álex opp i en kropp som kjennes feil, uten å kunne innfri omgivelsenes forventninger til maskulinitet. Portero skildrer plastposer med kvinneklær som må gjemmes på barnerommet, og nattlige vandringer hjem fra Madrids storbyliv, der alle spor etter kvinnen Álex er, må viskes bort før hun kommer hjem. Redningen i et fastlåst liv blir en håndfull uforglemmelige kvinner hun møter underveis, som viser henne mulige framtider, tilbyr vennskap og gir henne trygghet til å finne ut av hvem hun er og vil være. Dårlig vane er en fortelling om frigjøring, men også et portrett av en arbeiderklasseoppvekst i kjølvannet av Francos diktatur. Her er streng katolisisme og desperasjon over ikke-eksisterende framtidsutsikter. Til tross for harde livsvilkår, inneholder oppveksten også kjærlighet, fellesskap og omsorg. Alana Portero er forfatter, poet, dramatiker og regissør. Hun er grunnlegger av teaterkompaniet STRIGA, og forfatter av fire diktsamlinger. Dårlig vane er oversatt til 17 språk. På Litteraturhuset møtte Portero forfatterkollega Priya Bains til samtale om arbeiderklasse, kjønn, identitet og søsterskap. Samtalen er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kan en filmatisering endre vår opprinnelige forståelse av boka? Og hvordan oppleves disse historiene i dagens SoMe-landskap hvor litteratur i stor grad domineres av BookTok? Dette er bare noen av spørsmålene som BookToker Rikke Neverdal, kulturprofil Marte Bakke, og bokjournalist for Aftenposten Emilie Teige Skrattegård tar for seg i samtale om Wuthering Heights av Emily Brontë og den mye omdiskuterte filmatiseringen til Emerald Fennell. Cathy Earnshaw og Heathcliff finner trøst i hverandre mens de vokser opp sammen under tøffe kår på Wuthering Heights. Etter hvert som de blir voksne og vennskapet utvikles til noe mer, påvirkes forholdet deres av klasseskille og familietraumer. Det som derimot aldri forsvinner er den sterke og desperate kjærligheten mellom dem, som reflekteres i den ville naturen på de stormfulle høydene. Historien ender til slutt i død og fordervelse, der den ene hjemsøkes av den andre resten av livet. Da Wuthering Heights først ble publisert i 1847 ble lesere både forvirret og sjokkert av den emosjonelle berg-og-dal-banen som skildres i boken. Brontë serverte en mørk kjærlighetshistorie full av både hat og begjær, uten noe tydelig budskap eller moralsk kompass. I dag er romanen blant de mest leste klassikerne i engelskspråklig litteratur, og har blitt filmatisert flere ganger gjennom årene. Emerald Fennell serverer en visuell cocktail der begjæret mellom Cathy og Heathcliff, satt til musikk av Charli XCX, står særlig i fokus. Hva tilføres historien i overføring fra bok til skjerm, og hva forsvinner? Og kan det argumenteres for at romanen har gått gjennom en sjangerendring i denne filmatiseringen? Møt Rikke, Marte og Emilie i samtale om dette og mer! BookTok POV er en ny samtaleserie som tar for seg populære og omdiskuterte filmatiseringer av klassiskere og tidsaktuelle bøker. Her vil du møte en BookToker i samtale med en litteraturviter og en filmekspert, som sammen dykker ned i transformasjonen fra bok til skjerm. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ordføraren og investorane vil gjere Odda Great Again i Frode Grytten sin nye roman Vinter, vinter, vinter, vår. Politikarane pressar på for å bygge hotell og gondolbane i den naturskjøne bygdebyen innerst i Hardangerfjorden, noko som splittar dei som bur der. Ikkje minst ekteparet Olga og Martin, som driv restauranten Buarheim like ved isbreen. Martin er kompromisslaus og nektar å servere politikarane, mens Olga er pragmatisk og på gli. Den kvelden kommunestyret kjem for å ha julebordet sitt på Buarheim går Martin ut i vinternatta, vekk frå deira felles heim, og forsvinn i alt det kvite. Det er siste gongen Olga ser han. Etter å ha vunne Brageprisen for romanen Den dagen Nils Vik døde er Frode Grytten tilbake med ein ny roman som loddar djupnene i livet og sorga, samtidig som den glimrar av eigenarta, underspelt gryttensk humor. Eit elegant portrett av ein familie og eit bygdesamfunn, samt ei spennande forteljing om kampen mot kreftene som vil øydelegge alt som gjer det verdt å leve. Frode Grytten er forfattar og litterær altmoglegmann, med både noveller, fotballpoesi, kåseri, konsertar og prisvinnande romanar på repertoaret. Han skriv stramt, nøkternt og underspelt humoristisk om sosiale tematikkar og kvardagen i ei industribygd, om kjærleik og mannsrolla, om fellesskap og om undertrykte kjensler. På Litteraturhuset møtte Grytten forfattar Erlend Loe til samtale om vrange menn og kvinner, breturisme og bygder som vil på kartet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Jente eller gutt – det driter jeg en lang marsj i, jeg elsker ungen like høyt uansett.» Fra sykesenga på eldrehjemmet i Warszawa forteller Stasia om sitt nesten nitti år lange fargerike liv. Usjenert forteller hun barnebarnet Magda saftige anekdoter om forelskelse, kåtskap, drikking, politikk og sin evige kamp mot patriarkalske holdninger. Begge kvinnene står utenfor resten av familien – Stasia fordi hun er for mye, Magda fordi hun er trans. Men de har hverandre. Når polske Sylvia Chutnik for første gang oversettes til norsk, ved Julia Wiedlocha, er det for å skildre et fellesskap mellom to vidt forskjellige kvinner fra hver sin generasjon. Romanen Mot kjøreretningen setter en tydelig kontrast mellom de to hovedpersonene: Der Stasia er kamplysten, skamløs og fandenivoldsk, er Magda utslitt og desillusjonert. Inni seg drømmer hun om å være festens midtpunkt, men i hverdagen forsøker hun å unngå for mye oppmerksomhet og samtidig navigere forholdet til resten av familien, dating og sex, og alle de daglige utfordringene som kommer med å leve som transkvinne i dagens Polen. Sylwia Magdalena Chutnik er en polsk kulturviter, aktivist og forfatter. Hun har utgitt et tyvetalls bøker på polsk, både barnebøker, sakprosa, romaner, noveller og poesi, og vunnet en rekke priser både som forfatter og som aktivist. Litteraturen hennes sirkler rundt temaer som feminisme, skeive perspektiver, frihet og kamp. Chutnik møtte sin norske forfatterkollega Amalie Kasin Lerstang til samtale om frihet, feminisme og skeive liv i Polen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Få bøker har møtt så mye motstand som Genderqueer: En selvbiografi av Maia Kobabe (til norsk ved Sonja Helene Dalseth og Madsen Sparler). The American Library Association oppgir at Genderqueer er boka de fikk flest forespørsler om å fjerne fra bibliotekene i både 2021, 2022 og 2023, og den ligger fortsatt på tredjeplass for 2025. Også i Norge har boka blitt møtt med forsøk på sensur. I seg selv er ikke Genderqueer et kontroversielt prosjekt: Boka er en grafisk roman med utgangspunkt i Kobabes oppvekst i California, fra barndom til tidlig voksen. Maia, som ikke har et tydelig konsept om eget kjønn, blir tvunget inn i stadig mer kjønnede mønstre: i starten klær og leker, så pubertet, forelskelse og seksuell praksis. Fortellingen følger Maia i den lange jakten på å finne seg selv, i forhold til kjønnsuttrykk og seksualitet, men også som voksent menneske og som kunstner. Genderqueer ble umiddelbart en klassiker innenfor skeiv litteratur da den ble utgitt i 2019. Kobabe skriver ærlig og sårbart om veien til å forstå sin egen identitet som ikke-binær og aseksuell, og har bidratt til at en hel generasjon unge mennesker som er usikre på eget kjønn og seksualitet har følt seg mindre alene. Maia Kobabe er en amerikansk illustratør, tegneserieskaper og forfatter, og tidligere bibliotekar. Hovedverket Genderqueer har vunnet en lang rekke priser og er så langt oversatt til 16 språk. Boka har blitt forsøkt fjernet, og faktisk fjernet, fra biblioteker i hele USA, noe Kobabe har møtt med et enkelt svar: skeive unge trenger skeive bøker. Hva slags rolle spiller kunsten og litteraturen for unge menneskers jakt etter egen identitet? Nora Dåsnes er også forfatter, illustratør og tegneserieskaper. Hun har selv utforsket skeiv identitet og kjærlighet, blant annet i tegneseriedagboken Ti kniver i hjertet, som i likhet med Genderqueer har blitt tildelt den amerikanske prisen Stonewall Book Award. Nå møter Kobabe og Dåsnes til samtale om identitet, sensur og å tegne sitt eget liv. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Alt ligg til rette for humor, vidd og overraskande innsikter når to av skandinavias mest leikne og stilsikre forteljarar, Ia Genberg og Gunnhild Øyehaug, møtest til samtale. Svenske Ia Genberg traff verkeleg ein streng i samtida med suksessromanen Detaljene i 2023, som blei utgjeven i meir enn 30 land. Denne elegante forteljinga om tinga, menneska og kjærleiksrelasjonane som utgjer eit liv, er samtidig eit snedig portrett av tidsånda på nittitalet. No er Genberg aktuell igjen på norsk med novellesamlinga Mager trøst & fire andre fortellinger om penger, oversatt av Bodil Engen. Boka var nominert til årets internasjonale Bookerpris. På ulikt vis undersøker forteljingane verdien av pengar, og korleis pengar påverkar verdsetjinga av menneske, i en prosa kjenneteikna av Genbergs karakteristiske intelligens og underfundige humor. Gunnhild Øyehaug har i årevis sjarmert og forundra både norske og internasjonale lesarar med dei uføreseielege forteljingane sine. Ho har ei rekke prisløna diktsamlingar, essay, novellesamlingar og romanar bak seg. Enten det er ein bit av hjernen som dett i do, eller kona til Eirik Blodøks som vaknar opp på ein sjukeheim, skriv Øyehaug konkret og jordnært mens ho sprenger rammene for det realistiske på ein måte få gjer henne etter. No gir ho ut novellesamlinga Elskarane mine, der lesaren blant anna blir kjend med to fengselsutbrytarar som må konfrontere skrekken sin for kyr og ei kvinne som har elleve elskarar. På Litteraturhuset møter Øyehaug og Genberg kritikar og forfattar Ellen Sofie Lauritzen til samtale om kjærleik og kapital, humor og forteljekunst. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan forlater man det unge livet? Mange store spørsmål utforskes i Den siste valsen, den frittstående avslutningen på Pedro Carmona-Alvarez’ trilogi om tre søkende ungdommer. Gjennom et omfattende kunstnerskap som forfatter, poet og musiker har Carmona-Alvarez allerede satt tydelige spor etter seg i norsk litteratur. Med sin siste roman har han skrevet en saabyesk Beatles med internasjonal vri - en litterær murstein om rotløshet, kulturarv og kunsten å leve. Vi befinner oss på nittitallet. I et krigsherjet Irak smugler arkeologen Andreas ut gjenstander på oppdrag fra private samlere, mens han reflekterer over størrelser som tid, religion og vold. I Los Angeles er fotografen Marita skadet etter å ha dokumentert opptøyene etter politivolden mot Rodney King, og jobber seg tilbake til livet. Johannes i Bergen går fra teater til en juskarriere spesialisert på kunsthandel, og blir ikke kvitt spøkelset etter ekskjæresten Marita. Den siste valsen handler om de store tingene, som hukommelse og kjærlighet, makt og økonomi, men også om vanlig hverdag og gode samtaler, og veier som blir til mens man går. Romanens dialoger er vittige og smarte, språket er presist og effektivt og fortellingen full av driv. Med denne brede fortellerveven, full av referanser til musikk, film, kunst og filosofi, befester Pedro Carmona-Alvarez posisjonen som en av våre største romanforfattere. Den norsk-chilenske forfatteren har et langt kunstnerskap bak seg. Han har gitt ut poesi, essays, dramatikk og romaner, som han har blitt tildelt en rekke priser for. Første roman i trilogien om Marita, Johannes og Andreas, Og været skiftet, og det ble sommer og så videre, ble nominert til den prestisjefylte Dublin Literary Award, og den engelske oversettelsen av hans forrige roman, Chiquitita, har også fått positiv internasjonal oppmerksomhet. På Litteraturhuset møtte Carmona-Alvarez forfatter og forlagsredaktør John Erik Riley til samtale om rotløshet og kulturarv, gravplyndring og de store fortellingene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Jeg visste at jeg var forfatter, men jeg måtte slutte å skrive som andre forfattere. Jeg måtte skrive som meg» Elizabeth Strout debuterte som romanforfatter da hun var 43 år gammel, etter år med skriving, omskriving og leting etter en stemme som var hennes egen. I dag er hun en av de fremste forfatterne i amerikansk samtidslitteratur, kjent for sine empatiske, dyptloddende portretter av mennesker og småbyuniverser som setter seg i leseren og ikke slipper taket. Olive Kitteridge og Lucy Barton er skikkelser lesere og kritikere verden over har tatt til seg. I år er Strout aktuell med romanen Det vi aldri sier, oversatt av Hilde Rød-Larsen, om nok en hverdagshelt: den middelaldrende historielæreren Artie Dam. «Hvert enkelt ord er viktig», sa Strout sist hun gjestet Litteraturhuset. Hvordan finner hun frem til de riktige ordene, til stemmen som har blitt så utpreget hennes egen? Hvilke forfattere har formet henne på veien, og hvor henter hun inspirasjon fra?  Nå gjester Strout Litteraturhuset for å fortelle mer om hvordan hun skaper sine minneverdige karakterer, hvorfor det er viktig å observere, og hvordan hun jobber med å skrive frem det ekstraordinære i vanlige menneskers liv. Elizabeth Strout møtte forfatter, oversetter og litteraturviter Kristina Leganger Iversen til samtale om skrivearbeidet, om lesing og skriving og litterært mot. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Amerikanske Elizabeth Strouts litterære karakterer har sjarmert lesere og kritikere over hele verden siden debuten i 1998. Den sta, uforutsigbare Olive Kitteridge ga Strout Pulitzerprisen og ble en prisbelønnet HBO-serie, og romanserien om forfatteren Lucy Barton, som vokser opp i fattige og dysfunksjonelle omgivelser på landsbygda i Illinois, har blitt folkelesning. Alle bøkene er oversatt til norsk av Hilde Rød-Larsen. I Strouts nye roman, Det vi aldri sier, møter vi Artie Dam – en godt voksen og respektert historielærer i Massachusetts, et ganske alminnelig menneske. Han er den typen som holder lokalsamfunnet sammen, og alltid har et vennlig ord til elevene som trenger det mest. Men Artie kjenner på en gryende ensomhet og fremmedgjøring, og en avslørt hemmelighet får ham til å stille spørsmål ved sine nærmeste relasjoner, og hvor lite han egentlig vet om menneskene rundt seg. Dette er en roman som handler både om evnen vår til å snakke sant til hverandre, og om alt det vi aldri får oss til å snakke om. Fortellingen er lagt til 2024, da Donald Trump igjen vinner presidentvalget, og Strout viser hvordan polariseringen i landet setter seg i lokalsamfunnet og i kroppene til folk, i klasserom, i ekteskap, i familier, i vennskap, i samtaler der så mye ikke lenger kan sies. Det er i det stillferdige, hverdagslige livet de store dramaene utspiller seg i Strouts univers. Med varme, presisjon og dybde skildrer hun det indre landskapet i vanlige menneskeliv, samtidig som hun har et skarpt blikk for hvordan klassemotsetninger og politisk uro siver inn og forplanter seg i dem. Strout møtte forfatter Marie Aubert til samtale på Det Norske Teatret om de store dramaene i hverdagslivet, om sannhet, solidaritet, og alt vi ikke sier høyt. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sladder har et dårlig rykte, men er det egentlig fortjent? Bli med på en skikkelig sladderkveld der vi møter fenomenet med åpent sinn og ser på hvilken rolle sladderen faktisk spiller i livet og litteraturen. Er det bare dårlig dømmekraft som gjør at vi lener oss fram når noen demper stemmen og sier «har du hørt …?» Både Inger Merete Hobbelstad, kulturkommentator i NRK og Ulf André Andersen, nylig avgått sjefsredaktør i Se & Hør, har stått for rapporter om smått og stort i kjendiser og kongeliges liv. Hva har det lært dem om appetitten vår på private og intime detaljer? Folkesnakk, rykter og røverhistorier er stoff litteraturen alltid har næret seg av. Forfatter Frode Grytten skal snakke om sladder som inspirasjon, og sneie innom det utskjelte bygdedyret. Sladder går også igjen i litteraturhistorien. Hva kan vi lære om sladder og ryktespredning fra størrelser som Homer og Shakespeare? Som litteraturviter og forfatter har Inger Merete Hobbelstad gjort seg noen tanker. Andersen, Hobbelstad og Grytten møter forfatter Marie Aubert til sladring om kjendiser og bygdedyr, ryktebørs og bøker. Noen sladderhistorier blir det også! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er et nederlag når Cal må reise hjem fra storbyen Edinburgh til den lille øya Isle of Harris. Ikke nok med at han ikke har noen jobb å vise til tross den dyre utdannelsen, verre er det at han må forlate storbylivets frihet der han endelig kunne leve ut sin tiltrekning til menn. Det er utenkelig hjemme, der alle kjenner alle, og faren leder allsangen i den strengt puritanske menigheten. I skotske Douglas Stuarts nye roman John av John (til norsk ved Hilde Stubhaug) følger vi en far og en sønn, og et forblåst og fraflytningstruet øysamfunn. Her er det mennene som har kontrollen på saueholdet og i menigheten, og som holder den gamle tradisjonen med tweed-veving i hevd. Cal passer ikke inn i de trange rammene, men snart blir det klart at også faren har sine hemmeligheter, både om hvorfor kona forlot ham da Cal var liten, og om hvem som egentlig eier gård og grunn. Stuarts fortelling skildrer øybeboernes fellesskap og trangsynthet, og øyas albuerom og begrensninger. Douglas Stuart har på få år blitt en av vår tids mest sentrale kronikører av fattigdom, utenforskap og skeive erfaringer. For debutromanen Shuggie Bain vant han blant annet den prestisjetunge Bookerprisen, og både debuten og andreboka Unge Mungo ble omfavnet av både kritikere og lesere. På Litteraturhuset møtte Stuart forfatter og litteraturprofessor Janne Stigen Drangsholt til samtale om moral og skam, bygdedyr, kjærlighet og ensomhet. Arrangementet inngikk i Litteraturhusets pride-program og er støttet av Bufdir. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Gerd Minde har vært glad på andres vegne lenge nok». På Oslos vestkant, i Munkedamsveien 21, bor husmoren Gerd Minde i en leilighet som bare har navnet til ektemannen Gerhard på dørskiltet. Den dagen vi møter henne skal den giddeløse sønnen Kai omsider flytte ut og bo for seg selv i Sogn Studentby. Dette er Gerd Minde både lei for og lettet over. Som andre kvinner i sin generasjon er hun opplært til å leve for andre, så hva skal hun fylle dagene med nå? En foraktelig bemerkning fra ektemannen Gerhard, om at det å vinne i lotto er umoralsk, setter i gang noe i henne. Snart blir loddene fra Norsk Pengelotteri en altfor stor fristelse til at Gerd greier å stå imot. I romanen Kjøkken får vi et fornøyelig og innsiktsfullt portrett av en type kvinneliv og kvinnefellesskap som knapt finnes lenger, ført i pennen av en av Norges fremste nålevende forfattere, Lars Saabye Christensen. Kløktig og stilsikkert skrives syttitallshverdagen med sine vaner og tankesett fram, fra sladder om friserdamen og firmafest «med fruer» til møte i husmorlaget og hverdager med lungemos på middagsbordet. Saabye greier både å få frem monotonien og ensomheten i dagene som ligner hverandre, og alle gledene de tross alt også rommer. Siden han debuterte som forfatter i 1976 har Lars Saabye Christensen etablert seg som en av landets mest allsidige og folkekjære. Romanen Beatles (1984) er en av de største lesersuksessene i Norge noensinne, og har blitt utropt til etterkrigstidens beste Oslo-roman. Det nære forholdet til Oslo vest spiller en sentral rolle i forfatterskapet til Saabye, også i årets roman, der det også dukker opp saabyeske typer som den tafatte studenten. På Litteraturhuset møtte han forfatter Tove Nilsen til samtale om 70-tallets husmødre, ensomhet og lotto. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fra Epstein-avsløringer til USA og Israels krig mot Iran: Vårens begivenheter har satt søkelyset på betydningen av og begrensningene til internasjonalt diplomati og samarbeid. Utenriksminister Espen Barth Eide er en av mange som nå må navigere i ukjent farvann. Gjennom mange års innsats i norsk utenrikspolitikk har han arbeidet for dialog og brobygging mellom ulike land og folk. Nå kan det synes som de etablerte spillereglene er kastet ut vinduet, og små stater som Norge er ekstra sårbare i møte med stormakter som tar seg til rette. Det var ikke vår samtid den nederlandske stjernehistorikeren Geert Mak hadde i tankene da han bestemte seg for å skrive om betydningen av Franklin D. Roosevelts i dag relativt ukjente høyre hånd. Men underveis i skrivingen ble parallellene mellom tiden han beskrev – opptakten til andre verdenskrig, den spanske borgerkrigen og fascismens framvekst – og dagens situasjon stadig tydeligere. I Mellommannen (til norsk ved Guro Dimmen), viser Mak hvordan sosialarbeideren Harry Hopkins, som ble Roosevelts høyre hånd, la grunnlaget for den moderne velferdsstaten, og var sentral i å knytte diplomatiske bånd mellom Europa og USA i en tid preget av fascismens fremvekst. Hva kan historien om Hopkins fortelle oss om betydningen av brobyggere, mellommenn og diplomati – i en tid der den transatlantiske alliansen svekkes av både indre og ytre krefter, og mange av oss har mistet tillit diplomatiets verden? Med bøker som Jan Six og hans mange liv og storverket Europa. En reise gjennom det 20. århundre, har Geert Mak etablert seg som en sentral kronikør innen nyere europeisk og amerikansk historie. Barth Eide har bakgrunn som forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, og fra sentrale stillinger i FN og Verdens økonomiske forum, så vel som de mange årene i norsk politikk. I juni møtes Mak og Barth Eide til samtale om Hopkins og diplomatiets rolle i dag. Samtalen ledes av journalist og forfatter Tove Gravdal. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Foredrag ved Hege Duckert For drøyt hundre år siden kunne ikke europeiske kvinner stemme, de var ikke myndige og de hadde ikke råderett over egne penger og eiendom. De første feministene kjempet rundt forrige århundreskifte for grunnleggende sosiale og politiske rettigheter, for kvinners rett til å ta del i samfunnet på like fot med menn. I Storbritannia var frontene i debatten steile, og stemmerettsforkjemperne, eller «suffragettene», som de ble kalt, så seg nødt til å ta i bruk kontroversielle metoder, som å knuse ruter, sprenge postkasser og storme parlamentet, for å bryte gjennom lydmuren og sette saken på den offentlige agendaen. I Norge gikk ikke kampen like dramatisk for seg, men også her var det splittelser og uthenging av kvinnesakskvinnene. Hvordan var de første feministenes kamp for rettigheter, og hva kan vi lære av dem – og motstanden de møtte – i dag? Hege Duckert er journalist og forfatter, blant annet av Norsk kvinnehistorie på 200 sider og en biografi om Katti Anker Møller. Nå gir hun oss en innføring i de første feministenes kamp for stemmerett og myndighet over eget liv. I denne foredragsserien ser Litteraturhuset nærmere på noen av de viktigste protestbevegelsene i det forrige århundret, og hvilken betydning disse kampene har for vår tid. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Foredrag ved Tore Linné Eriksen Helt fra europeerne først koloniserte Sør-Afrika, fratok de svarte sør-afrikanere deres jord, rettigheter og verdighet, en prosess som ble intensivert fra raseskillepolitikken apartheid ble formelt innført i 1948. Kampen for like rettigheter, jordreform og mot rasisme ble hovedsakelig ført av bevegelsen African National Congress (ANC), og var både politisk og militær. I dag har bevegelsen og frontfigurene heltestatus, men det er ikke mange tiår siden de var langt mer omstridte, og Nelson Mandela sto på USAs terrorliste. Ungdomsopprøret som startet i Soweto i 1976 ble både et symbol og et startskudd på den internasjonale motstanden mot apartheid, der også Norge deltok aktivt, særlig fra Fellesrådet for det sørlige Afrika, Den Norske Kirke og deler av fagbevegelsen. Mot slutten av apartheidsystemet gikk Gro Harlem Brundtlands regjering med i den globale boikott-kampanjen. Men har vi nordmenn lett for å se vel rosenrødt på vårt eget bidrag? Tore Linné Eriksen er professor emeritus ved OsloMet, og har arbeidet med Afrikas historie gjennom et langt liv. Han var sentral i solidaritetsarbeidet, og har blant annet gitt ut bøker om Sør-Afrikas historie og en biografi om Nelson Mandela. Nå vil han utvide og nyansere det vi lærte på skolen om kampen mot apartheid. I denne foredragsserien ser Litteraturhuset nærmere på noen av de viktigste protestbevegelsene i det forrige århundret, og hvilken betydning disse kampene har for vår tid. Arrangementet er støttet av NORAD. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.