Advertise on podcast: Jusspodden

Det har blitt oppdaget tekstlikheter i to statsråders masteroppgaver, og mange mener at studenter straffes strengere enn forskere for fusk. Hvorfor er det fusk å glemme hermetegn? Er gjenbruk av eget materiale like alvorlig som å plagiere andre, siden det kan gi like strenge sanksjoner? Og hva er egentlig fusk? Er reglene for uklare eller for strenge? Og blir det noen endringer med den nye universitets- og høyskoleloven som snart skal vedtas i Stortinget? Ukens gjest er jussprofessor Ole-Andreas Rognstad. Han er ekspert på opphavsrett og har jobbet med ulike plagiatsaker.

To saker om klima og miljø ble nylig avgjort i Oslo Tingrett. I Førdefjordsaken mener miljøorganisasjonene at tillatelsen til deponering av gruveavfall i fjorden var ugyldig. I «Det lille klimasøksmålet» mente miljøorganisasjonene at tre vedtak om godkjenning av utbygging av tre petroleumsfelt var ugyldig.   Marius Gulbranson er ekspert på klima – og miljøjuss. I denne episoden forteller han om det lille klimasøksmålet, det store klimasøksmålet og hvorfor vernet av klima i rettssalene handler om saksbehandlingsregler. Vi får også vite mer om hva som vil skje i menneskerettsdomstolen EMD fremover.

I 2023 ble kunstig intelligens for alvor satt på dagsordenen, da språkmodellene ble allemannseie. Plutselig ble det stor interesse for koblingen juss og teknologi, og mange lurer på om jussen er bra nok og klarer å håndtere disse nye spørsmålene som oppstår med ny teknologi – for eksempel når det gjelder opphavsrett.   Kan språkmodeller skrape internett og trene modellene på materiale som er beskyttet av opphavsretten? Et KI-generert bilde vant en prestisjetung pris på en fotokonkurranse – men hvem får da opphavsretten til bildet? Og hva hvis ChatGPT skriver et dikt for deg som er veldig inspirert av verket til en annen poet?   Advokat Mikkel Lassen Ellingsen jobber med immatrialrett hos CMS Kluge. Han forteller hvordan reglene vi har i dag funker i møte med teknologien, nye regler som kommer fra EU og hva som bør skje fremover.   Åndsverklovens regler finner du her Digitalmarkedsdirektivet kan du lese mer om her   Etter at episoden ble spilt inn har forslaget til AI Act / KI-forordningen blitt offentliggjort og kan leses her   Jusspodden sponses av stiftelsen Lovdata. Lenker over leder til Lovdatas sider. Jusspodden er uavhengig og Lovdata legger ikke føringer på produksjonen.

I fjor kom Sannhets- og forsoningskommisjonen med en knusende rapport om fornorskingspolitikken vi hadde i Norge frem til midten av 1900-tallet. Fortsatt utsettes samer for hets og diskriminering. En undersøkelse fra Amnesty viser for eksempel at hver fjerde kommentar på Facebook om samer og samiske temaer er negative. Hva slags hets er det samene utsettes for, hvilke konsekvenser har det og hva kan vi gjøre med det? Bjørn Erik Thon er Likestillings- og diskrimineringsombud. Denne uken er han på besøk i Jusspodden for å svare på disse spørsmålene og hvordan ombudet jobber med dette.

Merete Smith og Sindre Granly Meldalen forteller oss om de viktigste sakene fra januar! Partnerdrap og omvendt voldsalarm: Hva går de nye lovreglene ut på - og vil det være tilstrekkelig når flere rapporter har vist manglende oppfølging av tiltak og virkemidler politi og andre instanser allerede har til rådighet? Mer om vold i nære relasjoner i episode 42. Månedens dom: Dom har kommet i både Førdefjord-saken og Det lille klimasøksmålet. Hvorfor ble det fullt tap i den ene og full seier i den andre saken - og hvilke konsekvenser vil resultatene ha? Utenrikshjørnet: Hva går Sør-Afrikas klage til den internajsonale domstolen ICJ ut på og hvilke konsekvenser kan det få?  Vi sankker også om den sensasjonelle rettssaken mot tidligere president i Det Internasjonale Skiskytterforbundet og Breiviks søksmål mot staten om soningsforhold. Det blir heller ikke en månedsoppsummering uten litt fuske-prat, selv om vi prøver å være tydelige i våre kildehenvisninger. Du kan høre mer om klimajuss og rettssaker i episode 47, 48 og 50. I episode 74, 88, 151, 172 handler det om krigens folkerett, folkemord og forbrytelser mot menneskeheten.

Datatilsynet gikk i strupen på Meta og ga midlertidig forbud mot atferdsbasert reklame – med stive dagbøter. Meta var ikke blide, men Datatilsynet fikk etter hvert med seg Det Europeiske Personvernrådet på laget. Så spørsmålet er: hva skjer nå? Og hvorfor skal vi som bruker Facebook og Instagram bry oss om hvilke data Meta samler inn og hva de brukes til? Og vil de nye lovene fra EU føre til litt mer ordnede forhold når det gjelder hvordan teknologigigantene kan ture frem? Line Coll, som er direktør for Datatilsynet, er på besøk i studio! Hun forteller om Meta-saken, personvernet ditt og konsekvensene av atferdsbasert reklame. I tillegg kan du høre hvordan Siri blander seg inn i samtalen og hva Coll mener om det.

I 2023 kom utredningen «På høy tid – realisering av funksjonshindredes rettigheter». Den slo fast at folk med funksjonsnedsettelser ikke får oppfylt sine rettigheter. Hvor trykker skoen – og hva kan vi gjøre? Og skal FNs konvensjon om rettigheter til mennesker med funksjonsnedsettelser (CRPD) bli norsk lov til slutt?   I januar kommer anbefalingen fra ekspertutvalg om hvordan denne rettighetskonvensjonen for Norges største minoritet bør innføres som norsk lov. Likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon forteller om rettighetsutfordringer, hvilke konsekvenser dette har og hva som bør skje fremover.   CRPD kan du lese her   Jusspodden sponses av stiftelsen Lovdata. Lenker over leder til Lovdatas åpne sider. Jusspodden er uavhengig og Lovdata legger ikke føringer på produksjonen.

Høyesterett har kommet med avgjørelse om hva som skal skje med de hemmeligholdte lydopptakene.   For 30 år siden ble et stort parti amfetamin smuglet inn i Norge i det vi kaller flydropp-saken. Mange personer ble dømt til lange fengselsstraffer, men flere har begjært sakene sine gjenopptatt på grunn av det de mener er ulovlig politiprovokasjon.   Kan forklaringer gitt i saken mot tidligere politimann Eirik Jensen og Gjermund Cappelen kaste lys over hva som skjedde i 1993? Og skal i så fall Gjenopptagelseskommisjonen få tilgang til lydopptakene av forklaringer som ble gitt med løfte om strengt hemmelighold?   Høyesterett har kommet med sin avgjørelse i saken. Hør Sindre Granly Meldalen fra Presseforbundet og programleder Marianne Reinertsen diskutere resultatet i denne episoden!   Høyesteretts kjennelse: HR-2023-2312-A   Mer om bakgrunnen for saken, politiprovokasjon og mulige justisfeil i episode 177.   Jusspodden sponses av stiftelsen Lovdata. Lenker over leder til Lovdatas åpne sider. Jusspodden er uavhengig og Lovdata legger ikke føringer på produksjonen.

Året 2023 har kommet og gått. Merete Smith og Sindre Granly Meldalen skuer tilbake og forteller oss om årets viktigste saker før vi arkiverer året på forskriftsmessig vis.   Rettsskandaler har fortsatt å rulle i 2023. Det har vært utvikling i både Silje-saken, Baneheia-saken og Tengs-saken. Er det bra eller dårlig at vi stadig avdekker feil og mangler – og hva bør gjøres fremover for å unngå at fremtidens rettsamfunn må rydde opp i justisfeil fra vår tid? Mer om Tengs-saken i episode 179 og 70, Silje-saken i episode 127 og Baneheia-saken i episode 122 og 33   Chat GPT, teknologi og KI-regulering: 2023 ble året da alle begynte å snakke om kunstig intelligens og ble opptatt av jussen rolle i den rivende utviklingen av teknologi og bruk av KI. Hvordan skal den langsomme jussen håndtere teknologiutvikling på speed? Mer om Chat GPT og AI-act i episode 147   Samers rettigheter: Fosen-aksjoner og rapport fra Sannhets- og forsoningskommisjonen. Hva er utviklingen i Fosen-saken og hva må gjøres fremover? Mer om Fosen-saken i episode 171   Habilitetsskandaler i politikken: Hvilke konsekvenser har disse skandalene og hva er viktigst at skjer for å forhindre at regjeringsmedlemmer tråkker i salaten i fremtiden? Mer om habilitiet og politikerskandaler i episode 163 og 84   Jusspodden ønsker alle lyttere ET GODT NYTT ÅR!!

Det er tid for ny episode av «Nytt på Juss» (eller «Juss på juss»?) – i desember-utgave. Sindre Granly Meldalen (Presseforbundet) og Merete Smith (Advokatforeningen) forteller hva som har rørt seg av jussiske nyheter i denne julemåneden.   Ny abortlov: Er det på tide å modernisere abortloven (som er fra 70-tallet) og hvilke endringer foreslår abortutvalget? Forslagene i utredningen kan du lese mer om her   Månedens dom: Full frifinnelse i Tengs-saken og krass kritikk av påtalemyndigheten. Har påtalemyndigheten hatt tunnelsyn og gått i bekreftelsesfella – eller gikk dommerne for langt i sine uttalelser? Les dommen her Full gjennomgang av dommen kan du høre i episode 179   Akademisk ytringsfrihet: Rektoren på NTNU måtte gå av fordi hun kritiserte to av universitetets forskere. Hvorfor skapte det så mye rabalder? Les mer om akademisk ytringsfrihet i Kierulf-utvalgets utredning her   Fri rettshjelp: Nye regler i rettshjelpsloven ble vedtatt og Merete forteller hvorfor det er verdt å feire med ekstra mye kake.   Fuske-sakene: Er gjenbruk av eget stoff slurvete henvisningsteknikk eller selvplagiat og juks? Dom i lagmannsretten: LB-2023-83179   Jusspodden ønsker alle en god jul! Har du temaer du ønsker å høre mer om i det nye året kan du ta kontakt på jusspodden@gmail.com Jusspodden sponses av stiftelsen Lovdata. Lenker over leder til Lovdatas åpne sider. Jusspodden er uavhengig og Lovdata legger ikke føringer på produksjonen.

I 2023 har 45 stater i USA foreslått til sammen nesten 400 nye lover og regler som begrenser transpersoners rettigheter. 20 stater har forbudt kjønnsbekreftende behandling for mindreårige. Det rapporteres nå at transpersoner ser seg nødt til å flytte til andre stater i USA etter at flere og flere lover som begrenser transpersoners rettigheter blir vedtatt.   Marius Nordby forteller i denne episoden om utviklingen vi ser i USA, hvilke konsekvenser den har og om noe lignende kan skje i Europa.   I episode 106 – Abortrettigheter i USA – kan du høre mer om utviklingen i Høyesteretts syn på individuelle rettigheter etter den amerikanske grunnloven og hvilke konsekvenser det har og kan ha fremover.

Det uoppklarte drapet på Birgitte Tengs har preget Norge i 28 år. Ny etterforskning ga nye DNA-funn og med det håp om å få svar, og kunne sette sluttpunkt for denne saken – som er en av våre store rettsskandaler. Men, i ankerunden i lagmannsretten endte det på tirsdag med frifinnelse – i en overraskende dom som kom med ramsalt kritikk av påtalemyndigheten. Hvorfor frifant lagmannsretten når det er funnet DNA på strømpebuksen til Birgitte? Hva innebærer kritikken – tar rettsskandalen aldri slutt? Og hva skjer videre nå? Morten Holmboe (professor i politivitenskap ved Politihøgskolen) forklarer hvorfor lagmannsretten kommer sitt resultat, hva de vurderer annerledes enn tingretten og hva som skjer videre nå. Til info er Holmboe medfirfatter til kommentarutgaven til straffeprosessloven på Juridika. Det er også lagdommer Smørdal, som var rettens leder i denne saken.   Dommen fra lagmannsretten: LG-2023-35039 Hør mer om saken mot fetteren, manipulative avhør og bekreftelsesfeller i episode 70 Jusspodden sponses av stiftelsen Lovdata. Lenker over leder til Lovdatas åpne sider. Jusspodden er uavhengig og Lovdata legger ikke føringer på produksjonen.