Advertise on podcast: Noen har snakket sammen

Kan et murpåbud fra 1600-tallet tegne kartet for klasseskiller i Oslo? Og har kartet endret seg siden den gang? Jørn Ljunggren er forsker ved NOVA på OsloMet og redaktør for den nye boka «Oslo – samme by, ulike livssjanser». Der har en rekke forskere skrevet om hvordan ulikheten i hovedstaden ser ut nå. Han forteller Axel Fjeldavli hvorfor arbeiderklassen i byen har krympet fra omtrent halvparten til 17 prosent siden 1970, og hvorfor kulturfolket har flyttet fra vestkantens østkant til Torshov og Sagene. Han forklarer også hvorfor planene om sosial miks i nye boligprosjekter som regel blir borte før de første boligene står ferdige, og hvorfor han heller ville byttet foreldre enn nabolag. Nevnt i episoden: «Oslo – samme by, ulike livssjanser», redigert av Jørn Ljunggren (Cappelen Damm, gratis å lese) https://doi.org/10.23865/cdf.304«Oslo – ulikhetenes by», redigert av Jørn Ljunggren (Cappelen Damm Akademisk, 2017)Programleder: Axel Fjeldavli Produsert av Steinar Jung-Lian «Noen har snakket sammen» er laget av Tankesmien Agenda Følg oss på Instagram, TikTok og Facebook

Geert Wilders brukte to tiår på å foreslå at Koranen skulle forbys og moskeene stenges, og han har levd med politibeskyttelse siden 2004. Da han startet Frihetspartiet i 2006, sto han på ytterste kant av nederlandsk politikk. I dag regnes han som den moderate, uten at han har flyttet seg noe særlig. Det har vokst fram partier til høyre for ham, og resten av det politiske landskapet har kommet ham i møte. Rosan Smits er statsviter, har forsket på borgerkrig og flyktningkriser for FN, EU og det nederlandske utenriksdepartementet, og var nestleder for konfliktforskningsenheten ved Clingendael-instituttet før hun i 2017 gikk inn som assisterende sjefredaktør i De Correspondent. Nylig ga hun fra seg redaktørjobben for å skrive på heltid. Boka «Dit is fascisme» har utløst kraftig debatt i Nederland, blant annet fra historikere som mener hun reduserer fascismen til ren strategi og skriver ideologien ut av bildet. Nevnt i episoden: «Dette er fascisme» av Rosan Smits (De Correspondent, 2025)«The Anatomy of Fascism» av Robert O. Paxton — modellen med fem faser«On Tyranny» av Timothy Snyder Project 2025, utarbeidet av Heritage FoundationZanny Minton Beddoes' intervju med Elon Musk i The Economist (juli 2026)BBCs sensur av Rutger Bregmans Reith-forelesning om Donald TrumpProgramleder: Axel Fjeldavli Produsert av Steinar Jung-Lian «Noen har snakket sammen» er laget av Tankesmien Agenda Følg oss på Instagram, TikTok og Facebook

Høsten 2015 kom det 163 000 asylsøkere til Sverige, over 9 000 i uka på det meste. Mottakssystemet brøt sammen, folk ble innkvartert i telt og sovesaler, og statsministeren som i september hadde sagt «Mitt Europa bygger inte murar», innførte grensekontroll i november.  Ti år seinere har landet som knapt turte å si ordet «svensk kultur» høyt, fått sin egen kulturkanon. Grete Brochmann er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo og har ledet to offentlige utredninger om innvandring og velferdsstat. Hun har fulgt den svenske kanonprosessen tett: hundre punkter der Strindberg og Bellman deler plass med Nobelprisen, Ikea, Saltsjøbadsavtalen og pappapermisjonen (Abba kom ikke med!). Axel Fjeldavli spør hvorfor Sverige snudde så brått, hva som skjer med et land som slutter å snakke om sin egen kultur, og om Norge burde lage sin egen kanon. Underveis: hvorfor annengenerasjons innvandrere som har gjort alt riktig fortsatt ikke føler seg norske nok, hvorfor Brochmann mener det handler om noe annet enn rasisme, hva bosegregering gjør med den norske modellen, og hva det betyr at ingen lenger har hørt låta som ligger øverst på hitlista. Nevnt i episoden: «En kulturkanon för Sverige» (SOU 2025:92), utredning ledet av historiker Lars Trägårdh regeringen.seNOU 2017:2 «Integrasjon og tillit» — Brochmann II regjeringen.no«Velkommen statsborger i Norge» — gaveboka nye norske statsborgere får under seremonien regjeringen.noGrete Brochmanns om svensk kulturkanon «Kultur kan læres, og kultur kan forandres», Morgenbladet morgenbladet.noProgramleder: Axel Fjeldavli  Produsert av Steinar Jung-Lian «Noen har snakket sammen» er laget av Tankesmien Agenda Følg oss på Instagram, TikTok og Facebook

I 1978 gikk viseadministrerende direktør i Statoil tilbake til sin gamle arbeidsplass, Institutt for atomenergi, med et problem: Norge satt på olje og gass som lå for dypt til at det lønte seg å hente den opp. To forskere sa de hadde en litt vill idé. Det tok flere tiår før den var i drift, og teknologien har siden spart oljeindustrien for milliarder. De to er det ingen som har hørt om. Slik ser innovasjon som regel ut, mener Pål Nygaard, professor ved Handelshøyskolen BI. Han har skrevet kapittelet «Innovasjon i den virkelige verden» i den nye antologien «For rikt for hvem?», som er et svar på Martin Bech Holtes «Landet som ble for rikt». Nygaard mener Bech Holte går rett i det han kaller store mann-fortellingen: at innovasjon kommer fra noen få geniale menn som bare må slippes løs, med lavest mulig skatt og minst mulig regulering. Aksel Fjelldavli spør ham om Norge faktisk har et innovasjonsproblem, hvorfor 90-tallet ikke ble en gullalder av deregulering alene, og hva mytene rundt Sam Eyde, Elon Musk og Peter Thiel gjør med politikken. Nevnt i episoden: «For rikt for hvem? Fakta, myter og framtidsvisjoner i norsk økonomisk politikk», redigert av Ali Esbati (Res Publica) https://respublica.no/produkter/for-rikt-for-hvem/«Landet som ble for rikt» av Martin Bech Holte (Kagge Forlag)Mariana Mazzucatos arbeid om statens rolle i innovasjonJoseph Schumpeter, og hans definisjon av innovasjonProgramleder: Axel Fjeldavli  Produsent: Steinar Jung-Lian «Noen har snakket sammen» er laget av Tankesmien Agenda Følg oss på Instagram, TikTok og Facebook

Har mindretallsregjeringen endelig funnet formen? Revidert budsjett gikk lettere enn de bitre forhandlingene før jul, men spørsmålet er om roen holder. EU-spørsmålet ligger og ulmer som den store jokeren – en sak som kan sprenge de vante skillelinjene i norsk politikk. Ringvirkningene av Epstein-saken merkes fortsatt. Debatten om asylmottak i såkalte trygge tredjeland strammer til. Og over det hele: er det blitt den nye normalen at Frp, ikke Høyre, er størst på høyresiden? Axel Fjeldavli oppsummerer det politiske halvåret med Kristian Skard, politisk redaktør i Dagsavisen. Nevnt i episoden: Norsk Monitor (Ipsos) –  «landet som ble innadvendt» Programleder: Axel Fjeldavli Produsert av Steinar Jung-Lian «Noen har snakket sammen» er laget av Tankesmien Agenda Følg oss på Instagram, TikTok og Facebook

Noen av de aller, aller rikeste i Norge betaler en langt mindre andel i skatt enn en vanlig helsefagarbeider eller drosjesjåfør. Pengene blir stående i selskapet, urørt av skattemyndighetene, helt til du selv bestemmer deg for å ta dem ut. For de aller rikeste kan skatt være noe man utsetter (gjerne til man har flyttet til Sveits). Axel Fjeldavli har fått besøk av skatteforsker Andreas Økland, som har skrevet etterordet til den norske utgaven av Gabriel Zucmans «Milliardærer må også betale skatt», og Agenda-rådgiver Morgan Alangeh, som har skrevet en artikkelserie om skattekommisjonen. De går gjennom Zucmans forslag om en minimumsskatt på 2 prosent for formuer over 100 millioner euro og hva exit-skatten har å si når de rikeste lett kan pakke sakene og styre selskapet videre fra en Teams-skjerm i Luzern. Nevnt i episoden: «Milliardærer må også betale skatt» av Gabriel Zucman Agenda Magasins artikkelserie om skattekommisjonen og formuesskatten, av Morgan Alangeh Thomas Pikettys «Kapitalen i det 21. århundre» (2012) — nevnt som forløperen til Zucmans arbeid med å beskrive ulikhetProgramleder: Axel Fjeldavli  Produsert av Steinar Jung-Lian «Noen har snakket sammen» er laget av Tankesmien Agenda Følg oss på Instagram

Et oliventre på Kreta har gitt frukt i over 3000 år. Det sto der da minoerne bygde palasser, da romerne erobret øya og da ottomanene opprettet det kretiske emirat. Hver høst bærer det fortsatt frukt, men kan klimaendringer bety den siste olje for Middelhavet?  Stian Bromark er ansvarlig redaktør i Agenda Magasin, eier to olivenlunder på Kreta og er aktuell med boka «Min greske olivenlund» (Res Publica). For selv om oliventrærne hans er 400 år gamle og gir olje av ypperste kvalitet, har de siste fem årene bydd på en god del trøbbel: tørke som tar avlinger, svømmebasseng som stjeler vannet, og en olivenflue som trives stadig bedre i de milde vintrene. Noen bønder har allerede gitt opp — og om ikke den lukrative turistbransjen frister, passer klimaet nå bedre til å plante mango og avokado (!) enn de tradisjonsrike oliventrærne. Dette er siste episode i serien vår om landbruk. Nevnt i episoden: «Min greske olivenlund» av Stian Bromark Rapporten «Klimaendring utfordrer det norske matsystemet» (Vista Analyse, Ruralis og NIBIO, på oppdrag fra Miljødirektoratet, 2022) Rapporten «Klima i Norge 2100»Programleder: Astrid Dypvik  Produsent: Steinar Jung-Lian Noen har snakket sammen er laget av Tankesmien Agenda:   Følg oss på: Instagram Facebook LinkedIn TikTok

På papiret er inntektsgapet tettet. Årets jordbruksavtale gir bøndene en ramme på 3,71 milliarder og et løft på 91 000 kroner per familieårsverk. Akkurat nok til å lande på nivå med andre grupper i 2027, slik Stortinget har krevd. Men Nationen-kommentator Hans Bårdsgård er ikke overbevist. Han peker på at nesten hele doblingen i budsjettoverføringer har gått rett til å dekke kostnadseksplosjonen, at normeringen trekker fra inntekt bonden aldri ser, og at egenkapitalen i fjøset ikke gir avkastning slik den ville gjort andre steder. Resultatet er at den reelle inntekten ligger langt under det offisielle tallet. Han har dekket norsk landbrukspolitikk i årevis og selv drevet kornproduksjon i Trøndelag. Her forklarer han årets jordbruksoppgjør, med innsendte spørsmål fra blant andre Geir Pollestad og matskribent Siri Helle. Nevnt i episoden: Riksrevisjonens undersøkelse av norsk landbrukspolitikk og matsikkerhet (2023)Bondeopprøret (2021)Opptrappingsvedtaket for jordbruk (1975) Programleder: Astrid Dypvik  Produsent: Steinar Jung-Lian Noen har snakket sammen er laget av Tankesmien Agenda:   Følg oss på: Instagram Facebook LinkedIn TikTok

Norge mister ett gårdsbruk om dagen. Hormuzstredet er stengt, forsyningskjedene knirker, og fra NATO kommer det verken melkekuer eller kunstgjødsel. Likevel krangler Stortinget om en milliard kroner i jordbruksoppgjøret. I andre episode av jordbruksoppgjør-serien møter Espen Thygesen to av Stortingets landbrukspolitiske talspersoner: Geir Jørgensen fra Rødt og Ingrid Fiskaa fra SV. De tar for seg gapet mellom bondeorganisasjonenes krav og statens tilbud, bondeopprøret fra 2021, matberedskap som sikkerhetspolitikk, og spørsmålet som både Rødt og SV er enige om: Kan god klimapolitikk og god distriktspolitikk være samme sak? Nevnt i episoden: Bondeopprøret 2021Mercosur-handelsavtalen og import av kyllingkjøtt fra ArgentinaStortingsmelding 11 (2023–2024): Strategi for økt selvforsyning og plan for opptrapping av inntektsmuligheter i jordbruketOslofjordens miljøproblemer og nitrogenavrenningRevidert nasjonalbudsjett 2026Programleder: Espen Thygesen. Produsert av Steinar Jung-Lian. Noen har snakket sammen er laget av Tankesmien Agenda Følg oss på Instagram: https://www.instagram.com/tankesmien_agenda/

Fly over Norge, og du ser skog. Fjell. Fjord. Men knapt en åker. Bare tre prosent av landarealet er dyrkbar jord, mot 60 prosent i Danmark. Likevel har vi bygget verdens nordligste fungerende landbruk, og en næringsmiddelindustri som omsetter for 200 milliarder i året. Og nei: vi kan ikke bare leve av fisk hvis det smeller. Historien viser at fisken dekker maks ti prosent av energibehovet, uansett hvor hardt vi prøver. Chr. Anton Smedshaug er daglig leder i AgriAnalyse, forfatter av en rekke bøker om landbruk og samfunnsøkonomi, og tidligere fungerende statssekretær i Klima- og miljødepartementet. I samtale med Agenda-rådgiver Espen Thygesen tar han oss fra kornmangel under napoleonskrigene til årets jordbruksoppgjør, der bøndene krever 4,2 milliarder kroner. Hva er kanaliseringspolitikken? Hvorfor ble bondeopprøret mildere i Norge enn i resten av Europa? Og hvorfor ligger bøndene fortsatt over 60 000 kroner bak i inntekt? Dette er del én av en serie om landbruksforhandlingene i 2026. Vi går igjennom tallgrunnlag og historikk til hva som faktisk står på spill i år. Nevnt i episoden: — Meld. St. 11 (2023–2024): «Strategi for økt selvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmulighetene i jordbruket» https://www.regjeringen.no/contentassets/6fda1102aed84e64850950404752e7e7/nn-no/pdfs/stm202320240011000dddpdfs.pdf — NOU 2022:14 «Inntektsmåling i jordbruket» (Grytten-utvalget)  https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ekspertutvalg-for-inntektsmaling-i-jordbruket/id2867523/ — AgriAnalyse  https://www.agrianalyse.no Programledere: Astrid Dypvik og Espen Thygesen Produsert av Steinar Jung-Lian Noen har snakket sammen er laget av Tankesmien Agenda: https://www.tankesmienagenda.no Følg oss på Instagram: https://www.instagram.com/tankesmien_agenda/

Skal alle norske elever ta standardiserte prøver og synge lys og varme? Eller bør læreren få droppe testene og heller sette på fire pils og en pizza? Rødts Hege Bae Nyholt mener svaret er ganske opplagt. Nyholt er stortingsrepresentant og sitter i utdannings- og forskningskomiteen. I samtale med Axel Fjeldavli går hun gjennom Rødts skolepolitikk: mer tillit til lærerne, færre standardiserte tester, praktisk undervisning i alle f*g og en fellesskole som skal tåle både kompetansekrise, kulturkrig og TikTok-radikalisering. Nevnt i episoden: «Flere skoletimer, svakere resultater?» med Elise Farstad Djupedal — tidligere episode av Noen har snakket sammen https://open.spotify.com/episode/3WM1LTZKWIK92FEIYvcg4tGrunnskolen som kunnskapspolitikk: Politisk styring av skolens innhold, omfang og organisering 1954-2024  https://nva.sikt.no/registration/019a103f8078-42be3ed6-58a7-4e49-85f5-bac2f7012ab4Raufoss-modellen: samarbeid mellom fagskole og videregående om felles industripark https://www.oa.no/raufoss-modellen-na-kan-du-studere-i-industriparken/s/5-35-945883Programleder: Axel Fjeldavli.  Produsert av Steinar Jung-Lian. Noen har snakket sammen er laget av Tankesmien Agenda: https://www.tankesmienagenda.no  Følg oss på Instagram: https://www.instagram.com/tankesmien_agenda/

Glem NUSSE, norges første hjemmelagde (transistorbaserte) datamaskin het Lydia og jobben hennes var å lytte etter russiske ubåter. Mannen som bygde henne het Yngvar Lundh, var utdannet på NTH, og ville egentlig bare drive med radio — inntil han leste om noe som ble kalt «elektroniske hjerner». Hilde Wisløff Nagell er rådgiver i Tankesmien Agenda, for tida utlånt til miljøstiftelsen Zero, og aktuell med boka «Helt på nett». I samtale med Astrid Dypvik forteller hun om de norske datapionerene som skapte internasjonal datahistorie — forskningsmiljøet på Kjeller og Forsvarets forskningsinstitutt, oppturen og nedturen til Norsk Data og Kristen Nygaards samarbeid med LO om arbeidstakeres rettigheter i møte med ny teknologi. Og hun spør: Kan vi gjøre det igjen? Nevnt i episoden: «Helt på nett» av Hilde Wisløff Nagell (Res Publica) https://respublica.no/produkter/helt-pa-nett/«Digital revolusjon» av Hilde Wisløff Nagell https://respublica.no/produkter/digitalrevolusjon/Biografi om Finn Lied av Tore Li https://www.akademika.no/pedagogikk-og-samfunnsvitenskap/statsvitenskap/finn-lied/9788203397332?srsltid=AfmBOoo-B0DUnxtL7BTl-H_DWOUQ2zXR3uT3WIP16Jze8zoP_H3yiR5XProgramleder: Astrid Dypvik Produsert av Steinar Jung-Lian Noen har snakket sammen er laget av Tankesmien Agenda: https://www.tankesmienagenda.no Følg oss på Instagram: https://www.instagram.com/tankesmien_agenda/

Hva skjer når konflikter ute i verden flytter inn i norsk politikk?  I denne episoden snakker vi om diasporagrupper i Norge. Om eksil-iranere, kurdere, ukrainere og andre som både er en del av det norske samfunnet og samtidig har sterke bånd til hjemlandet.  Prio-forsker Marta Bivand Erdal og Agenda-rådgiver Sylo Taraku diskuterer hvordan diaspora kan være en ressurs for norsk utenrikspolitikk, men også skape dilemmaer knyttet til sikkerhet, påvirkning og tillit.  Hvordan unngår man å mistenkeliggjøre mennesker med internasjonale bånd? Og kan Norge bli flinkere til å bruke kompetansen og perspektivene som finnes i diasporamiljøene?

6,6 prosent. Høyt, lavt, eller bare misforstått? Vi dykker ned i det som skjuler seg bak statistikken: psykisk uhelse, slitasje, smitte og systemer som ikke alltid passer menneskene i dem. Finnes det egentlig en enkel løsning på sykefravær, eller er jakten på quick fixes en del av problemet? Og hvor mye handler dette om helse, og hvor mye om arbeidshverdag, ledelse og fellesskap? Axel Fjeldavli snakker med Elise Bjørnebekk-Waagen, fraksjonsleder for arbeiderpartiet i arbeids- og sosialkomiteen på stortinget og Maren Oddvang, leder for fagforbundet Barn og Oppvekst Oslo.

I flere tiår var frihandel nærmest uangripelig. Nå øker stormaktene tollsatsene, tilliten mellom land svekkes, og spillereglene endres. Hva betyr det for Norge, EU og verdensøkonomien? Espen Thygesen tar oss gjennom Trump, WTO, Most-favoured-nation-prinsippet og logikken bak proteksjonisme.