Advertise on podcast: Barnløs på godt og vondt

Tina Bru, nestleder i Høyre, strevde lenge med å få barn. Her forteller hun åpent om oppturer og nedturer. Om hvor belastende det faktisk er. Hun følte at behandlingen hun fikk i det offentlige var som et samlebånd. Tina er en god forteller og det er lett å bli rørt underveis.

Det er lett å forsøke å løse problemet til den som strever. Vi kommer med forslag og kanskje forsøker å fortelle at det går over. Men hvordan er det vi helst vil bli møtt? Hvorfor fles noen samtaler gode og andre mer utfordrende? Aksel Inge Sinding er psykolog har skrevet flere bøker, blant annet "Sa jeg noe feil?".

Jeg husker at jeg måtte holde tilbake gråten under middagen med venner, forteller Silje Pedersen. Hun strevde i mange år med å få barn og nedturene tæret på henne. Her forteller hun sin historie og bidrar gjerne med åpenhet. Hva skulle hun ønske at omgivelsene rundt hadde gjort mer av?

Kristian Opheim deler sin egen historie om utallige ivf-forsøk, om å miste et barn en uke etter fødselen og om det å være mann i dette. Han jobber nå som terapeut på Rikshospitalet. Her har han snakket med par som strever i fertilitetsbehandlingen og de som får beskjed om at barnet ikke kan reddes, For selv om han i dag har to barn, har han ikke glemt hvor stor belastningen var. 

Frank Rossavik er journalist i Aftenposten og forfatter. En gang i tiden forsøkte han å få barn, som homofil med en lesbisk kvinne. Rossavik er mannen som gir oss gode kommentarer i Aftenposten. Det er mye som ikke er rett fram i livet, heller ikke et ønske om barn. Derfor tittelen Den tvisynte

Når vi definerer noe som normalt, blir andre ting noe uønsket og et avvik. Denne episoden skulle egentlig vært med i en ny podkastserie, men fordi den ble lagt på is og jeg synes innholdet her er så viktig, tar jeg den med i denne podkasten. I tidligere episoder har også Thomas Hylland Eriksen snakket om vårt syn på kjernefamilien som det normale. Her snakker Lars Grue, sosiolog om normalitet generelt. Han har en sønn, Jan Grue, som er funksjonshemmet og av den grunn har han dykket ned i vår oppslukthet over det normale. - Vi løser ikke problemet med å prøve å bli mer perfekt eller ligne det bilde som er et uttrykk for det Ideelle.

Har vi alt for høye forventninger om kjærligheten? Hvordan er det med deg, tenker du at en kjæreste skal gjøre deg hel? Filosof Monica Roland har Dr. grad på kjærlighet. Hun mener vi har et urealistisk o for romantisk syn på kjærligheten. Noe som gjør at det kan være vanskelig å finne den rette.

Hvorfor holder vi på med denne sammenligningen med andre? Hva godt kommer ut av det? Line Marie Warholm er psykolog og spaltist i Aftenposten. Hun mener det handler mye om å vurdere sin egen verdi, finne sin plass. Klarer vi å droppe sammenligningen?

Hvor kommer forventningene våre til livet fra? Skaper de en fastlåst identitet eller er vi i stand til å endre på forventningene? For tar vi egentlig selvstendige valg? Filosofen Sunniva Gylver, teologen Monica Roland og psykologen Sondre Liverød i panelsamtale med biologen Cecilie Hoxmark. Hvilke forventninger til livet hadde de selv? Selv hadde jeg en forventning om å få min egen familie og barn. Det skjedde ikke. Når forventningene ikke innfris, er risikoen for å mislykkes stor.

Tenkte du at vi kan velge fritt og stort sett gjøre som vi ønsker? Det kan vi dessverre ikke. Vi er kjent for å ha liten grad av mangfold og strenge sosiale normer. Det betyr at vi gjerne vil at andre skal gjøre som oss selv. Thomas Hylland Eriksen mener at han selv også følger  normene, til tross for at han som sosialantropolog har studert dette fra utsiden. Vi skiller oss også fra andre land som Danmark og Storbritania for å nevne noen.

Selv har han aldri hatt et ønske om barn og mener han kommer lettere fra det som homofil mann enn om han hadde vært kvinne. Knut Olav Åmås, direktør Fritt Ord, har skrevet kronikker om barnfrihet. Samfunnet er i en stor grad rettet inn mot barnefamilier og selv har han kjent på et snev av utenforskap. 

Har du tenkt over hvor forventningene til livet ditt kommer ifra? Hva er det som gjør at jeg og mange andre bruker mange år på å forsøke å få barn? Her snakker jeg med Sondre Liverød, psykologen med podkasten Sinnsyn. Han har tre barn og føler at tiden hans allerede er slukt av aktiviteter rundt barna. Min tid må jeg fylle selv. Uten barn, foreldre og en stor slekt jobber jeg hardt for å skape meg sosiale arenaer og et fellesskap. Sondre tenker at jeg er god på dette og at han selv ville ha strevd med å ha klart seg bra hvis han ikke hadde hatt kjernefamilien. Etter at episoden var ferdig tenkte jeg at jeg ikke har noe annet valg.