Advertise on podcast: Prosjektkontoret

Norconsults podcast Prosjektkontoret slipper i dag den siste podcasten i serien om byutvikling før sommerferien. Denne gang handler det om sentrumsutvikling, og vi har med oss både næringslivet, akademia og politikken. For det handler om samarbeid.   Gjester i denne episoden er ordfører i Fredrikstad for Arbeiderpartiet, Siri Martinsen; daglig leder av Fredrikstad Næringsforening Kjell Arne Græsdal; byplanlegger i CityPlan Ina Tangen, og samfunnsplanlegger Synne Dækko Næss i Norconsult.   Mange mellomstore norske byer har de siste årene, som Fredrikstad, slitt med døende bysentrum, etablering av store handelssentre i utkantene av byene og en by som i stadig større grad tilpasses bilister. Fredrikstad hadde i tillegg betydelig lekkasje av handel og opplevelser til Sverige og Oslo. Bevæpnet med en god arealplan, og et unikt samarbeid mellom kommunens politiske ledelse, lokalt næringsliv og eiendomseiere, og gode byplansressurser, klarte Fredrikstad på få år å snu sentrumsdød til sentrumsglød.   – Uten å spoile for mye av podden, er det klart at et godt samarbeidsklima og et felles ønske om å gjøre noe godt for byen er mye av hemmeligheten kan du si bak de gode resultatene vi har fått til i Fredrikstad. Gode, gjennomtenkte løsninger og et godt planverk har vært helt essensielt for at Fredrikstad nå har sett en eventyrlig vekst de siste årene. Dette er godt for kommunen, godt for det lokale næringslivet og for innbyggerne, sier ordfører Siri Martinsen i Fredrikstad kommune.   Lederen for Fredrikstad Næringsforening, Kjell Arne Græsdal, bekrefter at samarbeidet med kommunen har vært godt i Fredrikstad.   – Fredrikstad Næringsforening er resultat av sammenslåing av de fem næringsforeningene i Fredrikstad. At vi gikk fra fem til én næringsforening har helt klart gjort samarbeidet mindre komplisert. På sin side har kommunen vært mindre opptatt av regulering, og mer opptatt av å finne gode løsninger og teste ny ting. Selv om forskning og teori sier én ting, er det ikke alltid sikkert at det blir slik i praksis. Derfor har det vært befriende at både kommunen og næringslivet har turt å ta sjanser og teste forskjellige løsninger ut i praksis for å se effektene, sier Græsdal.   Tiltak som gratis byferge, pendlerbuss og redusert parkering i bykjernen er noen av de grepene kommunen har gjort. Med hjelp av Cityplan, videreutviklet Fredrikstad Nygaardsplassen. Plassen gikk fra et lite brukt område, til et spennende byrom som også fikk Arnstein Arneberg-prisen​ i 2020.   – Nygaardplassen er bare et eksempel på steder i byen som har fått nytt liv. Vi må tørre å også lage intime og spennende byrom med mye aktivitet. Nygaardsplassen har blitt Fredrikstads egen piazza, hvor man har bygd vakre omgivelser og et sted folk ønsker å være, sier Ina Tangen i Cityplan.   Prosjektkontoret er Norconsults podcastserie som går i dybden på fagfelt og prosjekter Norconsult jobber med. Alle episodene finnes på norconsult.no/podcast See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Tidlig på 60-tallet skrev journalist Jane Jacobs boken byplanleggere og arkitekter leser med lupe. – Boken er mer aktuell enn noensinne, sier Rine Brunsell Harsvik, urbanist og senior prosjektleder i Norconsult.  I episoden “Hvordan skape et godt bymiljø”, som slippes 9. juni, snakker Anja Standal, Byplanarkitekt i Norconsult og Phd i Bymorfologi ved NMBU By- og regionsplanlegging, og Rina Brunsell Harsvik, urbanist og senior prosjektleder i Norconsult, om hvilken betydning Jane Jacobs har hatt på arkitekter og byplanleggere som en motvekt til modernismen de seneste tiårene.   Journalist og forfatter  Jacobs er først og fremst kjent for boken “Death and Life of Great American Cities” utgitt i 1961, en bok som hyppig siteres av byplanleggere, politikere og arkitekter. Hun var ikke arkitekt selv, men journalist og forfatter, og etter hvert også aktivist som bidro sterkt til at motorveiplanene som kunne ødelagt Greenwich Village i New York ble skrotet.  – Det er egentlig litt rart at Jane Jacobs er blitt så viktig, i hvert fall innenfor byplanlegging og arkitektur, sier Brunsell Harsvik.  Jane Jacobs var en sterk kritiker av modernismen, et regime som har vært fremtredende i byplanlegging og arkitektur fra 20-tallet og frem til i dag og som har satt sterke fotspor i vår del av verden. Hun hadde en egen evne til å få folk til å relatere seg til det hun skrev om, ting som skjedde i det virkelige livet – ikke på byplanleggernes kontorer, forklarer Brunsell Harsvik. – Jacobs er mer aktuell enn noensinne, særlig hennes kritikk av hvordan man tok bilene inn i byene på bekostning av fotgjengere og menneskene som bodde der, legger Brunsell Harsvik til.  – Jacobs er særlig kjent for tilnærmingen mot hva som kjennetegner den trygge byen. Trygghet dreier seg om en gate der det alltid er folk. I den gaten er det folk på dagen fordi de har forretninger der, de har kontor, restaurant, frisør eller annet og de kan følge med på hva som skjer ute på gaten. Om kvelden og natten er folk hjemme i boligene sine sånn at det fortsatt er folk som kan følge, sier hun.  Nabolagsfølelsen  Ifølge Anja Standal er relasjonene i byene et viktig tema Jacobs belyser.  – Byer består av det man kaller organisert kompleksitet, det vil si utallige relasjoner som er knyttet sammen på forskjellig vis, og det er akkurat relasjonene mellom de ulike funksjonene som danner forutsetningene for et godt byliv. Det handler om et blandet arealforhold, men samtidig nok folk og konsentrasjonen av mennesker samt om demografisk og funksjonell tetthet og at det er lett tilgjengelig, sier Standal.   –  Det interessante er at dette samsvarer spot on med dagens arealpolitikk, det vil si kompakte byer med alle disse egenskapene.  Denne nabolagsfølelsen er også tatt opp som et eget tema på Oslo arkitekturtriennale i år.   – Nærhet er viktig. Du får alt du trenger i nabolaget eller i din nære kontekst, dermed kan du også ta bærekraftige valg siden du kan gå, sykle eller ta kollektivtransport, sier Standal.  –  Gode bymiljø handler om hvordan bygg er satt sammen, hvilke funksjoner de har og hvor mennesker kan møtes. Jane Jacobs er tydelig på at byutvikling er komplekst, det er mange aktører som skal være med å bestemme, sier Standal.  I podcasten diskuteres også hvordan aktive fasader påvirker bymiljøet, mobilitet i byene og om byer rett og slett kan dø.  See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Bypakker og byvekstavtaler har vært en suksess for å løfte miljøvennlige transportløsninger, og OECD rangerer ordningen som ett av de viktigste miljøtiltakene internasjonalt. Norconsult satser stort på strategisk byutvikling, byplanlegging og mobilitet. Som en del av dette arbeidet inviterer podcasten Prosjektkontoret denne våren til samtaler med sentrale fagpersoner innen by, byutvikling og bærekraft. I episoden “Bypakker” snakker Alberte Ruud og Tor Atle Odberg, seniorrådgivere innen Samfunn og byutvikling i Norconsult, blant annet om hvordan bypakkene kan bidra til fremtidsrettet mobilitet og gode byområder. En bypakke er en pakke av transporttiltak i et byområde. Historisk sett er disse transporttiltakene blitt finansiert med bomringer rundt byene. Den første norske bypakken så dagens lys i Bergen i 1986, da hadde politikerne innsett at de hadde et finansielt behov for å løse noen omfattende trafikkutfordringer. Fra bypakker til byvekstavtaler Bypakkene har etter hvert blitt mer og mer helhetlige, med en miks av gang-, sykkel- og kollektivtiltak og veiprosjekter. Det såkalte nullvekstmålet, som ble lansert i Nasjonal transportplan 2014-2023, er en viktig milepæl i så måte. Nullvekstmålet innebærer at veksten i persontransport i de største byområdene skal tas med miljøvennlige alternativer som kollektivtransport, sykkel og gange. – Byvekstavtaler er et verktøy for å nå dette målet. Forskjellen mellom bypakker og byvekstavtaler er at det nasjonale målet skal ligge til grunn og at man blir enig om mer helhetlige virkemiddelbruk, men bypakkene inngår som en del av byvekstavtalene, sier Alberte Ruud, seniorrådgiver i Norconsult. – Det betyr at man må sørge for en arealbruk som bygger opp under nullvekstmålet, en byutvikling som tilrettelegger for mer miljøvennlig transport og parkeringstiltak som tilrettelegger for overgang fra bil til kollektivtransport, gang eller sykkel, legger Ruud til. Internasjonal anerkjennelse Byvekstavtalene og samarbeidet mellom staten og lokale myndigheter er også blitt lagt merke til internasjonalt. – Staten stimulerer til at byene blir mest mulig attraktive og miljøvennlige og OECD har plassert byvekstavtaler som ett av ti anbefalte klimatiltak internasjonalt. Det må Norge ta som en anerkjennelse, sier Tor Atle Odberg. I denne podcast-episoden deler også Hedda Foss Five, Arbeiderparti-ordfører i Skien, kommunens erfaringer med Bypakke Grenland.  See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hva er egentlig en by?Norconsult satser stort på strategisk byutvikling, byplanlegging og mobilitet, og som en del av dette arebeidet inviterer podcasten Prosjektkontoret til samtaler med sentrale personer innen fagmiljøet til samtaler om by, byutvikling og bærekraft. Først ut er Halvor Weider Ellefsen fra Arkitekt- og designhøgskolen (AHO) og Vigleik Winje fra Karmøy kommune som vi spør – Hva er en by?   I episoden «Hva er en by?» møter vi også Rina Brunsell Harsvik, senior prosjektleder for bærekraftig byutvikling i Norconsult og tidligere lokalpolitiker i Oslo. I podden belyses både de utfordringene byene har, hvordan de kan løses gjennom samarbeide mellom offentlig forvaltning og private utbyggere, og om det virkelig er sant at folk flytter ut av byene i større grad. Mennesker har levd i byer i mer enn 6000 år, og det er lite som tyder på at veksten i byene avtar. Store og viktige spørsmål som hvordan byene våre skal håndtere de store utfordringene rundt urbanisering, klimaendringer og nå mål om bærekraftig utvikling er noe av det som blir belyst i podden. - Podcastformatet gir oss en mulighet til å ha samtaler med politikere og sentrale fagpersoner, både i bransjen og akademia, som jeg tror vil være interessante også utenfor den kretsen som vanligvis hører på Prosjektokontoret. De aller fleste av oss bor i byer eller bynære strøk, og vi merker en stadig økende interesse for nettopp hvordan byer og tettsteder formes med bærekraftig løsninger for fremtiden. Dette er noe jeg mener alle, både vi som bor i byene og de som besøker byer, burde ha interesse av, sier Janne Walker Ørka, markedssjef for Bærekraftig byer i Norconsult.   Flere dypdykk i materien på vei Ørka lover flere innsiktsfulle samtaler om byutvikling, mobilitet og sosial bærekraft fremover.  - Da vi satte oss ned og så på hva vi ville snakke om når det gjelder byer og byutvikling, fant vi fort ut at det ikke holder med én episode. Vi har flere spennende samtaler i vente, blant annet skal vi innom fenomenet bypakker som mange har hørt om, men som færre vet hva er og hva de går ut på. Her vil vi blant annet snakke med ordfører i Skien kommune, Hedda Foss Five. Så det er bare å følge med på fremtidige utgivelser av Prosjektkontoret om du vil lære mer om hvordan fremtidens byer skal bygges, avslutter Ørka. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Mjøsparken er Innlandets mest populære offentlige friområde, som inviterer til aktivitet og varierte opplevelser i strandsonen. Slik har det ikke alltid vært. Den nedlagte, gjengrodde industritomten i Brumunddal har på få år gjennomgått en fullstendig og svært imponerende transformasjon. I denne utgaven av Prosjektkontoret snakket vi med to helt sentrale aktører i utviklingen av parken. Gjester er Jørn Strand, rådmann i Ringsaker kommune og Morten Quist-Hanssen, seniorrådgiver ved Norconsults kontor på Hamar. Ringsaker kommune hadde lenge hatt en drøm om å åpne området for publikum og knytte Brumunddal tettere til Mjøsa. Med byggingen av ny E6 langs Mjøsa ble det mulig å gjøre drømmen til virkelighet. Sammen med Statens vegvesen, Statsforvalteren og Direktoratet for naturforvaltning, kjøpte kommunen eiendommen fra Norske Skog, og aktørene fordelte området mellom seg. –  Da området ble omregulert til friområde, hadde vi mulighet til å lage noe som kunne bli et gode for alle – for både de som bor i kommunen og tilreisende med bil eller båt. Her er det både rom for aktivitet og ro, for alle aldersgrupper. Publikums tilbakemeldinger har vært strålende, og Mjøsparken fremstår i dag som et attraktivt turmål og rekreasjonsområde, slik vi i kommunen håpet på. Det er på mange måter Ringsakers x-faktor, sier rådmann i Ringsaker kommune Jørn Strand. Mjøsparken har i dag områder for lek og aktivitet for folk i alle aldre. Det er sparkesykkel- og skateanlegg, basketballbane, bordtennisbord og sandvolleyballbane for de aktive. Petanquebane, Mjøspromenade og sansehage med blomster og lukter for de eldre, og lekepark med mini-zipline, sand- og vannlek samt klatrestativer for barn. Det er også etablert en flott badestrand med brygge samt badebinge tilrettelagt for de med nedsatt funksjonsevne. For familier som vil tilbringe hele dagen i parken finnes det grillplasser, toalettbygg, ladestasjon for el-sykler, benker, og solsenger. De som ikke har med egen mat, finner et rikt utvalg på serveringsstedet City Mjøsparken. I tillegg er det nylig etablert en minigolfbane. Et stort og komplisert prosjekt Mjøsparken har vært komplekst og stort tverrfaglig oppdrag. Norconsult har sammen med Ringsaker kommune, gjennom en tett og god dialog, drevet idéutviklig av parken. Et av fortrinnene har vært god lokalkunnskap og smidighet med tanke på kundens ønsker. Gjennom solide 3D-illustrasjoner og modeller har det vært mulig å tidlig visualisere løsninger for kunden, som igjen har resultert i konkrete bestillinger av detaljprosjektering. –  Parkens omfang og delområder krevde mye av landskapsarkitektene. De skulle skape ulike rom for aktivitet eller ro, og opplevelser for folk i alle aldre og samtidig en helhet i tråd med konseptet. Oppdraget var å skape et trekkplaster – ikke bare for Brumunddals innbyggere, men også for å tiltrekke seg andre. I tillegg til dyktige lokale landskapsarkitekter hadde kommunen et ønske om å hente inn landskapsarkitekter fra andre områder med andre erfaringer, slik de kunne utfordre hverandre, men samtidig ivareta det historiske og lokale. Ellers har noen av landskapsarkitektene som var med på Mjøsparken senere vært viktige i utviklingen av Operastranda og Røa Torg i Oslo, hvor sistnevnte ble kåret til Årets bylivprosjekt 2021 i Oslo. Utover mer vanlige tekniske f*g som vann og avløp, elektro, VVS, bygg og vei, var det også behov for flere spesialfag som arkitektur, lysdesign, miljørådgivning, bruteknikk og havneteknikk. Her har det vært godt samarbeid mellom flere Norconsultkontorer og det er trygt å vite at vi har kompetanse på så å si alle fagfelt og at vi jobber godt sammen som team til det beste for kunden, avslutter Morten Quist-Hanssen, senior prosjektleder ved Norconsults kontor på Hamar. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Norges topografi har gitt oss verdensledende kompetanse på tunneler. Men hva er det som gjør at veiutbyggere velger tunnel fremfor bru, hva koster en tunnel, og hva kan tunnelingeniørene møte på inne i fjellet? Dette er noen av spørsmålene vi stiller to av Norconsults fremste eksperter på tunneler i denne utgaven av podcasten, Prosjektkontoret. Med oss, for å grave oss godt inn i tunnelmaterien, har vi denne gangen Elin Morgan, avdelingsleder for ingeniørgeologi, og John Olav Bjørstad, fagspesialist i avdeling for tunnel og fjellanlegg. –  Enkelt sagt har vi ingeniørgeologer jobben med å planlegge og prosjektere hullet som skal sprenges i fjellet, mens John Olav og avdelingen hans jobber med hva som skal inn i det ferdige hullet av kledning og teknikk, sier Elin Morgan. Norconsult har et stort fagmiljø innen tunnel. Det består av over 30 ansatte med spisskompetanse og bred erfaring innen prosjektering av tunnelinstallasjoner. Dette spenner fra enkle tunnelprosjekter, til verdens lengste og dypeste undersjøiske veitunneler, Ryfast og Rogfast, samt store jernbaneprosjekter som Ringeriksbanen. I tillegg har selskapet et stort fagmiljø innen ingeniørgeologi spredt utover hele landet, med de største miljøene i Sandvika og Trondheim. –  Man skulle ikke tro det – et hull i fjellet, er et hull i fjellet – men det har skjedd en enorm utvikling i kravene som settes til moderne tunneler, og til innhold i en tunnel i dag. Mens du i gamle veitunneler fremdeles kan se fjellet, er de fleste tunneler vi lager i dag fôret, og inneholder tekniske anlegg for lufting, sikring og trafikksikkerhet, sier John Olav Bjørstad. Tunnel er ikke alltid svaret Tunneler og bruer bygges primært for å redusere reisetid og gjøre reisen sikrere. Det lages også tunneler for å føre vann til kraftturbiner, legge rørledninger eller når man trenger tilgang dit det ikke går vei eller jernbane. Det er sjelden et fritt valg mellom bru eller tunnel, som oftest har topografien gjort valget for utbyggerne. – Topografien og landskapet bestemmer om det er tunnel, vei i dagen eller bru som velges, og i de aller fleste tilfellene er valget allerede tatt når oppdraget kommer til oss. I Norge er vi glade i både tunneler og bruer, og vi har både topografien, kunnskapen og økonomien som gjør at vi kan bygge tunnel.I andre land er det mer vanlig å snirkle seg rundt hindringer enn å lage tunneler under en fjord eller gjennom et fjell, sier Morgan. Ingen drager eller grevlinger Det er sjelden ingeniørgeologene møter på store overraskelser inne i fjellet når tunnelen skal drives. Som oftest har man god oversikt over hva som vil møte en der inne. –  Det er dårlig med drager, gull eller grevlinger i fjellet, men det hender vi møter på hulrom eller områder med vanntrykk, eller løsmasser som sand eller fjell av lav kvalitet. Det kan gjøre arbeidet vanskelig og i noen tilfeller innebærer det at vi må endre planer underveis. I de aller fleste tilfellene stemmer de vurderingene vi gjør oss i forkant, basert på kunnskapen vi har om fjellet og hvordan det oppfører seg når vi starter arbeidene, beroliger Morgan. Prosjektkontoret er Norconsults Podcastserie som går i dybden på fagfelt og prosjekter Norconsult jobber med. Alle episodene finnes på norconsult.no/podcast See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Operastranda – Oslos indrefilet I sommer åpnet Oslos nye bystrand, Operastranda. Stranden har blitt flittig brukt under hele sommeren, og er til stor glede for byens befolkning. I denne utgaven av Prosjektkontoret snakker vi med tre av de som på hver sin måte har sørget for at stranden ble en realitet. Gjester er Kjell Døvle Kalland, administrerende direktør i Hav Eiendom, Trond Knapstad, daglig leder i Bjørvika Infrastruktur og Kjetil Espedal, landskapsarkitekt i Norconsult. –  Hav Eiendom er opptatt av at Oslo skal åpnes mot sjøen, og at innbyggere og besøkende skal ha lett tilgang til sjøfronten. Oslo har de siste tiårene gjennomgått en formidabel transformasjon; havneområdene har mer eller mindre vært stengt for byens befolkning i flere hundre år, derfor er det veldig flott at disse områdene nå åpnes både for boliger og rekreasjon. Operastranda er en viktig del av dette arbeidet, sier Kjell Døvle Kalland, administrerende direktør i Hav Eiendom. En strand for fremtiden Norconsult har detaljprosjektert stranden og tilhørende grøntarealer på Bjørvikautstikkeren sør for Operaen i Oslo sentrum. Det er lagt stor vekt på gjenbruk av stein i prosjektet, og steindekker og kanter er i stor grad rester fra nærliggende prosjekter. – Operastranda har vært et interessant prosjekt å jobbe med. Vi har sett på bruk av ulike typer stein og fyllmasse, og analysert bølgemønstre for å se hvordan steinmassenes stabilitet ville påvirkes av vannet. Dette er ikke bare en fantastisk strand for byens befolkning, det er også en meget bærekraftig strand. Vi har brukt kortreist sand fra Østlandet, og har gjenbrukt stein fra andre byggeprosjekter i Bjørvika og nærliggende områder. Hele nitti prosent av det harde dekket er gjenbruksmaterialer, så her scorer vi både på miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft, sier Kjetil Espedal i Norconsult. Det er ikke mange år siden hele dette området var helt stengt for byens befolkning. Endringer i trafikkmønstre og flytting av havnen sørover fra sentrum, har gitt hovedstadens innbyggere tilgang til et helt unikt område. Det gir helt nye og bærekraftige muligheter for både å bo, jobbe og hygge seg midt i sentrum. – Operastranda har blitt et flott samlingspunkt for de som bor og besøker Oslo, og er i bruk hele sommeren og utover høsten. Sammen med andre rekreasjonsområder i Bjørvika, er Operastranda med på å gjøre området til et pulserende og spennende sted å oppholde seg, sier Trond Knapstad daglig leder i Bjørvika Infrastruktur. Operastranda og Sørenga er bare begynnelsen Etter å ha åpnet og tilgjengeliggjort flere kilometer med sjøfront de siste årene, har Hav Eiendom nå rettet blikket mot Grønlikaia, det neste fjordnære utviklingsprosjektet i hovedstaden. På området som i dag er containerhavn, kommer det omtrent 1 500 nye, sjønære boliger, 2 000 - 3 000 arbeidsplasser, en spennende havnepromenade og nye rekreasjonsområder for hele Oslos befolkning. –  Med Grønlikaia åpner vi ytterligere én kilometer av Oslos sjøfront til bolig- nærings- og rekreasjonsformål. Allerede nå merker vi stor interesse og entusiasme for området, og vi har fått mange gode innspill og idéer til hvordan dette området skal bli. Det er sjelden vi opplever så mye positivitet rundt et så stort prosjekt, avslutter Kalland. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Mer folkehelse for pengene med bærekraftig byutvikling Under Arendalsuka 2021 inviterer Norconsult, Ferd Eiendom og Norsk Eiendom til et seminar om bærekraftig byutvikling og effekten dette har på folkehelsen. I denne podcasten går vi litt dypere i materien sammen med to av deltagerne du kan møte på arrangementet onsdag 18. august. Gjester i denne utgaven av Prosjektkontoret er Camilla Krogh, administrerende direktør i Ferd Eiendom og Gunnar Ridderström, fagekspert by- og stedsutvikling i Norconsult og førsteamanuensis ved Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Stadig flere nordmenn bor i byer, men få «kjenner naboen». Ensomhet og utenforskap har negativ innvirkning på mental helse og er en av fremtidens største helseutfordringer. Dårlig helse medfører kostnader for både individ og samfunn. Både forskning og praksis viser at sosial bærekraft er en viktig nøkkel til bedre folkehelse. Fremtidens byutvikling må fremme mangfold og sosial bærekraft for individer og samfunn, og bidra til bedre folkehelse. Vi må utvikle byer som legger til rette for mellommenneskelig kontakt, tilhørighet og inkludering. Vi må tenke nytt rundt forholdet mellom private arealer, fellesarealer og offentlige arealer, og omgivelsene må bidra til trivsel, bevegelse og sosial kontakt. Dette stiller krav til at eiendomsutviklere og myndigheter sammen må ta kloke grep som gir mer folkehelse for pengene. Økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft må til Eiendomsutviklere er opptatt av å bidra til en positiv utvikling i de områdene de utvikler. I bransjen har det blitt en økt bevissthet alle de tre dimensjonene av bærekraft; økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft. Ferd Eiendom har et særlig fokus på det sosiale i sine prosjekter. – Som en ansvarlig og betydelig eiendomsutvikler, med prosjekter som vil sette sitt preg på byen i flere tiår fremover, har vi et stort samfunnsansvar når vi utvikler, bygger og drifter eiendommene våre. For oss i Ferd er alle de tre dimensjonene av bærekraft viktige. Sosial bærekraft er et område hele Ferd-systemet har hatt fokus på i mange år. For Ferd Eiendom handler sosial bærekraft om å levere noe mer enn de rent økonomiske gevinstene ved et prosjekt. Blant annet har vi etablert Petersborghuset på Ensjø. Der er naboer og beboere involvert for å lage en inkluderende møteplass som skaper både tilhørighet til området og en stolthet for nabolaget, slik at mennesker knyttes sammen på en positiv måte. Dette gir tettere relasjoner mellom menneskene som bor der, sier Camilla Krogh, administrerende direktør i Ferd Eiendom. Når Ferd Eiendom utvikler nye byområder, starter de med å se på nabolagets behov. Områdene skal både være tilgjengelige og interessante for de som skal bo der, for de som ferdes gjennom området og for beboerne i området rundt. Å skape gode møteplasser, og gode, lyse og grønne områder, er med på å bidra positivt til folkehelsen. – Trivsel er en veldig viktig del av folkehelsen, men den er vanskelig å måle. Trivsel er ulik fra person til person, og da er brukerinvolvering veldig viktig. Å lage gode, levelige byrom med mye grønt, og områder som oppfordrer til både å være ute, være sammen og bevege seg, vet vi bidrar til god folkehelse. I Norge har vi generelt veldig god fysisk folkehelse, derfor er det å tilrettelegge for økt trivsel der folk bor og ferdes, et viktig grep for å styrke folkehelsen, sier Gunnar Ridderström, fagekspert innen by- og stedsutvikling i Norconsult. Arrangementet finner sted i Arendal og på nett onsdag 18. august klokken 10:00 – 11:15. I tillegg til Camilla Krogh og Gunnar Ridderström, deltar også landskapsarkitekt Even Bakken fra Norconsult, og Stig Bech, styreleder i Norsk Eiendom med sine perspektiver. For mer informasjon og påmelding gå til: https://www.facebook.com/events/1750495598455348 Prosjektkontoret er Norconsults Podcastserie som går i dybden på fagfelt og pr

Under Arendalsuka i august inviterer Norconsult og samarbeidspartnere til et arrangement om bærekraftige løsninger innen anleggssektoren. I denne podcasten går vi litt dypere ned i materien sammen med to av Norges største entreprenører. Gjester i denne utgaven av Prosjektkontoret er Randi Lekanger, direktør for miljø og bærekraft i Skanska, Erik Frogner, prosjektdirektør i AF Gruppen og Ketil Søyland, prosjektdirektør for bærekraft i Norconsult. –  Både på arrangementet vårt under Arendalsuka og i podcasten, ønsker vi å belyse hvilke flaskehalser og muligheter vi ser mellom politikeres bærekraftsambisjoner, realiseringen hos de store byggherrene og ut i den «spisse enden», ledet av prosjektledere, byggeledere og andre. Vi ønsker å skape debatt om bransjens uforløste klimapotensiale, og hvordan dette kan innfris ved å implementere krav raskere, sikre større fleksibilitet og frihetsgrad i valg og forutsigbarhet, sier Ketil Søyland i Norconsult. Utslippsfrie anleggsplasser er viktig, men redder ikke verden Direkte utslipp fra anleggsmaskiner under bygging av store anlegg, står for under en fjerdedel av klimagassutslippene i bransjen. Entreprenørene er positive til å elektrifisere maskinparken, men ser flere utfordringer med denne måten å kutte klimagassutslipp på. – Vi har allerede anskaffet flere elektriske anleggsmaskiner, men de er gjerne tre ganger så dyre som tradisjonelle maskiner, og teknologien for de aller største anleggsmaskinene er ikke tilgjengelig. I dag er det nesten bare norske entreprenører som etterspør disse. Vi trenger et større marked for å kunne tilgjengeliggjøre teknologien raskere og skape konkurransedrevne priser. Her har Norge en mulighet til å være pådriver, på samme måte som vi gjorde med elektriske personbiler. Men da må myndighetene på banen, påpeker Randi Lekanger i Skanska. De store entreprenørene mener det mange andre områder innen byggeprosessen der de potensielle klimakuttene er langt større. Dette inkluderer tiltak som optimalisering for å redusere materialbruk, transport og flytting av masser og omfangsreduksjon ved å bygge enklere eller mindre. Videre kan fravik fra regelverk og det å tørre å innovere og utfordre dagens standard, samt benytte metoder og teknologi som koster noe mer for å spare klimaet, være veier å gå. – Vi ser særlig at dersom vi får komme tidlig inn i planleggingen av store prosjekter, så blir det mulig å utfordre planene og bygge mindre, men likevel oppfylle kravene. Kanskje kan vi bygge en mindre bru, en kortere tunnel eller gjenbruke deler av eksisterende veistrekning når vi oppgraderer veistrekninger. Om vi for eksempel kan halvere størrelsen på en bru, sparer vi mangfoldige tusen tonn CO2-ekvivalenter, sier Erik Frogner i AF Gruppen. Savner krav om klimagasskutt Politikere stiller ikke klare krav. I Stortingsproposisjonen for E18-utbyggingen, som gir rammer for utbygging av prosjektet, opptrer ordet «kostnader» over 40 ganger, mens «klima» er helt fraværende. Prosjektene er naturligvis kostnadsstyrt. Både rådgiverne og entreprenørene ser for seg at fremtidige kontrakter bør inneholde rammer for klimagassutslipp, på samme måte som det er rammer for de økonomiske kostnadene ved utbygginger. –  Vi må telle CO2 som vi teller kroner. Ved å synliggjøre klimagassutslippene, gir det både utbygger og entreprenører økonomiske insentiver til å finne gode, bærekraftige løsninger som gir store effekter. Dersom myndighetene virkelig ønsker en bærekraftig utvikling innen bransjen, må de også stille krav til det. Kanskje det er dette som skal til for å sette fart på utviklingen, avslutter Søyland. Prosjektkontoret er Norconsults Podcastserie som går i dybden på fagfelt og prosjekter Norconsult jobber med. Alle episodene finnes på norconsult.no/podcast Arrangementet finner sted i Arendal og på nett tirsdag 17. august klokken 14:00 – 14:45. For mer informasjon og påmel

Egil Hogna: – Vi har et stort ansvar for å utvikle bærekraftige løsninger Norconsults nye konsernsjef Egil Hogna er gjest i den nyeste utgaven av Norconsults podcast Prosjektkontoret. Der snakker han blant annet om rådgivernes ansvar for å få kundene til å velge bærekraftige løsninger, bransjens utfordringer, om å overta som toppleder under en pandemi - og om Elon Musk. Egil Hogna tok over som konsernsjef i Norconsult i desember 2020, midt under pandemien. De første dagene på jobb møtte han ytterst få medarbeidere – «alle» satt på hjemmekontor. Uten mulighet til å gjennomføre fysiske møter med kollegaer ved selskapets mer enn 120 kontorer verden rundt, måtte han – som alle andre – ty til videomøter for å bli kjent i organisasjonen og lære selskapet, medarbeidere og kunder å kjenne. I tillegg la han ut ukentlige videomeldinger til kollegaer på intranettet. –  Det var litt surrealistisk, de første dagene, med tomme kontorer, men fordelen med å møte folk digitalt er at jeg har kunnet besøke flere kontorer og snakke med mange mennesker på kort tid. I disse dager har jeg endelig kunne begynne å reise fysisk rundt, og i forrige uke besøkte jeg åtte av våre kontorer på én tur. Det er enklere å komme under overflaten og bli bedre kjent med medarbeiderne i fysiske møter, enn digitalt, sier Egil Hogna. Har et ansvar for å anbefale bærekraftige løsninger Bærekraft, digitalisering og samarbeid har vært de tre strategiske pilarene for Norconsult i selskapets inneværende strategiperiode. Hogna er sikker på at det ikke blir noe mindre fokus på bærekraft i tiden som kommer.  Siden det alltid er kunden som bestemmer hvilke løsninger som skal velges, stiller det store krav til rådgiverne. Rådgiverne må ha den kompetansen på bærekraftige løsninger som gjør dem i stand til å overbevise kunden om å ta bærekraftige valg. – Våre rådgivere er med og påvirker når store bygge- og anleggsprosjekter skal gjennomføres. Vår egen drift har ikke så stort karbonfotavtrykk, men det som virkelig betyr noe er rådene vi gir våre kunder; bærekraft må ligge i bunnen av alt vi gjør, selv om det er kunden som til syvende og sist beslutter hvilken løsning som skal velges. Vi har et særlig stort og viktig ansvar her som vi ikke skal ta lett på, påpeker Hogna. Kamp om hodene En av de store utfordringene som møter Norconsult og andre rådgivningsselskaper fremover, er evnen til å tiltrekke seg de største talentene. Og konsernsjefen vil ha talenter som representerer et mangfold av befolkningen, slik at man sammen kan finne de beste løsningene på komplekse problemstillinger. Som den mest ettertraktede arbeidsgiveren blant ingeniørstudentene i sin bransje, stiller Norconsult sterkt, men konkurransen om de kloke hodene er hard - også fra andre bransjer. Hogna har i den forbindelse noen klare oppfordringer til dagens studenter. – Rådgivningsbransjen er en helt unik mulighet for unge ingeniører og arkitekter, som får være med å tegne, beregne og konstruere det samfunnet som vi og våre barn skal leve i. Å jobbe i Norconsult gir en mulighet til å påvirke fremtiden. Jeg tror at det å engasjere seg i, og brenne for bærekraft, er et godt utgangspunkt for å bli en god rådgiver, avslutter Hogna. Prosjektkontoret er Norconsults podcast som går i dybden på fagfelt og prosjekter Norconsult jobber med. Alle episodene finnes på norconsult.no/podcast See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Mens skolebarn over hele landet går ut i sommerferie, jobber Norconsults skolemiljø med planlegging og prosjektering av skole- og undervisningsbygg over hele landet. Skoleprogrammering – som skjer helt uten koding – er tema i den nyeste utgaven av Norconsults podcast, Prosjektkontoret. Nytt eller gammelt; skole- og undervisningsbygg er svært viktig for nærmiljøene, og Norconsult er årlig involvert i flere hundre skoleprosjekter på landsbasis. Få ting vekker så stort engasjement som utredninger knyttet til nedleggelser, sammenslåinger og nyetableringer. Når skolebygningene også får flere formål, fungerer de som komplette nærmiljøanlegg, og er med på å styrke den sosiale bærekraften og være lokale samlingspunkter både for primær- og ­sekundærbrukere. Når skoleeier har bestemt seg for at en ny skole skal bygges, eller et eldre skolebygg rehabiliteres, er det gjerne Norconsults skoleprogrammerere som tar jobben. De tre skoleprogrammererne Espen Storstrand, Sigrid Hestnes og Reidunn Waag, alle fra Norconsult, er gjester i denne utgaven av Prosjektkontoret. – Skoleprogrammering handler ikke om koding, men om å sette sammen et best mulig skolebygg basert på de aktivitetene som skal foregå i bygget, og de ønskene og kravene skoleeier har til undervisningen, begrenset av budsjetter og areal. Det er skoleprogrammerernes oppgave å planlegge et mest mulig effektivt skolebygg, som dekker alle de behovene brukerne har, sier Reidunn Waag, avdelingsleder for skole- og barnehageplanlegging i Norconsult, en avdeling som primært jobber med undervisningsbygg. Pandemien har gitt nye perspektiver Veileder for miljørettet helsevern ligger alltid i bunn for programmering av barnehager og skoler, men skoleprogrammererne opplever en større forståelse og interesse for at de anbefalingene som ligger i veilederen faktisk blir fulgt. Dette har sammenheng med pandemien og økt fokus på hygiene og smittevern. – Nylig jobbet vi med en rehabilitering av et eldre skolebygg, der man først hadde tatt bort alle vaskene i klasserommene for å spare plass. Det ble imidlertid ganske raskt tydelig at å bare ha håndvasker på toalettene ikke var effektivt når elevene skulle vaske hender før og etter friminuttene, så håndvaskene kom tilbake i skolens fellesarealer, sier Espen Storstrand, seniorrådgiver i Norconsult. Suksess med tverrfaglig samarbeid Samspillet mellom skoleprogrammererne, som planlegger bygget, og arkitektene som tegner det, er ekstremt viktig. Skoleprogrammerernes beskrivelse av innholdet og flyten i skolebygget, konverteres til skisser og tegninger av arkitektene. De to fagområdene jobber tett for å komme frem til et bygg som både er tilpasset omgivelsene og den praktiske skolehverdagen. Da er det viktig med praktisk erfaring fra skolen. – Vi ser at det er en styrke at vi som jobber med skoleprogrammering har praktisk pedagogisk erfaring. Mange på avdelingen vår har vært lærere og skoleledere, og vi kan relatere oss godt til de utfordringene både lærere og elever har i hverdagen. Det er ikke alltid det som ser bra ut på papiret lar seg gjennomføre i praksis. Det at vi har jobbet i skolen, er også en fordel når vi skal jobbe med brukerne i en tidlig fase av skoleprogrammeringen. Når vi snakker med lærere, skoleledere og elever, opplever vi at de som brukere føler seg forstått, påpeker Waag. Les mer om Norconsults arbeid med skoler og undervisningsbygg her: https://norconsult.foleon.com/markedsbrosjyre/norconsult-ahead-2021/feature-skole/ See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

VR i byggebransjen – Norconsult og Ntention leder an Norconsult har i et par år samarbeidet med oppstartselskapet Ntention om innovativ bruk av Virtual Reality (VR) i byggeprosjekter. Norconsult har allerede sett de positive effektene denne typen arbeidsverktøy har hatt i prosjekteringen av store, komplekse prosjekter. De fleste kjenner til VR, og mange har også prøvd det. Det er ganske imponerende at man kan ta på seg et par VR-briller og gå inn i en helt annen verden. Men hvordan kan denne teknologien – som kanskje mest brukes i dataspill – anvendes i byggeprosjekter? Og ikke minst; hvordan har det seg at et lite oppstartselskap fra Norge er så langt fremme på dette feltet, at de kontaktes av selveste NASA? I den nyeste utgaven av Norconsults podcast, Prosjektkontoret, ser vi nærmere på hvordan ny og banebrytende teknologi innen VR gir stor kundeverdi i byggebransjen. Gjester i denne episoden er Kristoffer Bugge, BIM-strateg i Norconsult, Truls Inderberg, leder for VA-divisjonen i Norconsult og Moina Tamuly fra Ntention, som har utviklet samhandlingsplattformen NEXUS. VR hever kvaliteten på sluttproduktet Norconsult har tatt i bruk NEXUS i prosjekteringen av nytt vannbehandlingsanlegg for Asker og Bærum Vannverk (ABV). Der er 150 levende fagmodeller integrert i en 3D-modell, og både utbyggere og ikke minst sluttbrukerne, kan gå inn i modellen og se det ferdige produktet - lenge før et eneste spadetak er tatt i den virkelige verden. Gjennom NEXUS kan flere brukere være inne på én gang, og virtuelt gå rundt i modellene. Slik kan de tidlig oppdage ting som må endres på. Dette gir en unik innsikt, noe som både gjør arbeidet mer interessant og som hever kvaliteten på sluttproduktet. – Forventninger og mål fra kunden er sentralt for å definere et godt prosjekt. De som skal bruke og drifte anlegget, og de som skal bygge og montere med utgangspunkt i den digitale tvillingen, altså en virtuell kopi av et fysisk bygg, er viktige for å bidra til best mulig design. Dette har høy verdi for hele prosjektet. NEXUS gjør at resurser fra alle ledd i oppdraget; kunde, prosjekterende og leverandører, sammen kan påvirke det som skal prosjekteres, bygges og brukes. Vi bruker NEXUS i dag for at riktige ressurser kan møtes til rett tid i den siste digitale tvillingen for å diskutere, samhandle og legge planer sammen. Dette hjelper oss å nå mål som hever kvaliteten på sluttproduktet, sier Kristoffer Bugge, BIM-strateg i Norconsult. Fra tradisjonell VR til samhandling Norconsult har merket en stor interesse blant kundene for det de kaller «tradisjonell VR». Med en plattform som er både mer avansert og lettere tilgjengelig, har kundene tatt dette til seg raskere enn forventet. Ikke bare er møtene og arbeidet mer fokusert og holder høyere kvalitet, men kundene synes også at det er en morsommere måte å jobbe på. I et år preget av avstand, kan prosjektdeltagerne oppleve en virtuell nærhet i plattformen. – NEXUS hever kvaliteten på prosjektet med en engasjerende, inkluderende og effektivt digital plattform, som knytter kompetanse fra alle disipliner. NEXUS er et VDC- (Virtual Design and Construction) prosessverktøy som avdekker kunders forventninger og behov ved å levere en samarbeidsplattform som gjør alle fagdisipliner tilgjengelige. Det er en brukervennlig løsning som ikke krever teknologikompetanse for å delta i diskusjonen, og som sikrer økt prosjekt- og prosesskvalitet, sier Moina Tamuly, en av grunnleggerne av Ntention NEXUS leveres i form av en plattform med både PC og VR-løsninger, som kan brukes sammen for et mer engasjerende og inkluderende møte. Feil kan avdekkes raskere av både f*g- og driftspersonell, som får større eierskap til prosessen. Systemet kjører på allerede tilgjengelig teknologi, som kan kjøpes over disk hos den lokale elektronikkbutikken. Dette har vært et viktig premiss for nettopp å gjøre teknologien så lett tilgjengelig, og sømløs, som muli