Advertise on podcast: JungelTelegraf1

Hva er en spiseforstyrrelse? Og hvor går grensen mellom et «problematisk forhold til mat og kropp» og en spiseforstyrrelse? For mange starter det med å bli opptatt av mat, trening og kropp. Men et sted på veien tar tankene så mye plass at det blir lite rom til noe annet. At det var noe jeg styrte, til å miste kontroll. Fra å styre til å bli styrt. Psykologspesialist, forsker og forfatter Bente Sommerfeldt har jobbet med spiseforstyrrelser i over 25 år. Hvem er mest utsatt for spiseforstyrrelser? Hvordan kan hverdagen til en med spiseforstyrrelser se ut? Og hva er de sosiale konsekvensene av å ha en spiseforstyrrelse for vennskap, familieliv, kjærlighetsrelasjoner? Mat er overalt der folk møtes, og når maten blir vanskelig, blir det fort ensomt. «Vi glemmer ofte at det kanskje er noe av det som er det største tapet, det sosiale livet.» Hvor alvorlig kan det bli; fysisk, psykisk og sosialt? Hvilken hjelp kan man få? Og hvis en venn har spiseforstyrrelser, hvordan kan jeg hjelpe? Kanskje trenger du ikke å ha de gode rådene. Det kan være nok å vise at du ser vennen din, at du stiller opp og viser at du er der og gjerne vil at dere skal være sammen. Og kanskje det viktigste av alt: Det går an å bli frisk, og veldig mange får det bedre. Bente Sommerfeldt har skrevet boken «Spiseforstyrrelser – om angsten for maten, kroppen og vekten» (2026). Ikke reklame. Trenger du noen å snakke med? Chat og informasjon: https://nettros.no/ Ta kontakt med fastlegen din. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan få seg nye venner når man starter på studie og ikke kjenner noen? Eller du har friår og ting ikke har like mye struktur som er bestemt av andre og du må finne mer ut av hvem du er og hva du vil drive med. «Du må gjøre det som er veldig ukomfortabelt og det er jo på en måte å gå frem til folk og si hei selv om man er redd for det eller merker at det er litt angst der. Som regel setter folk pris på deg, for alle sitter og er usikre selv”. Hva er det viktigste i vennskap? Hvordan blir du tryggere på hvem du er når du ikke aner hva du vil bli? Mariama har tatt praten med Magan Gallery som er stand up komiker og programleder på Vennejakten. Begge har opplevd rasisme, fra fordommer når Magan jobbet som dørselger eller når noen ropte n-ordet. Hva gjør du med hatet? «Bruk det som bensin! og la det føre veien deg videre hvor enn du skal”. “Jeg følte nesten at jeg hadde en plikt for å si ifra, at sånn hvis jeg ikke sier ifra, hvem f**n skal si ifra da? Jeg har småsøsken som ser ut som meg”. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvem blir vi når IQen synker og din personlige utvikling skjer med KI som sparringspartner og den som har svaret på alt? Hva skjer egentlig med hjernen, selvfølelsen og fellesskapet når løsningene kanskje blir kortere og enklere? Og hvordan kan vi ha tillit til hverandre når alt kan fakes? Når vi outsourser tenkningen påvirker det samfunnet og fremtiden, men er det egentlig så farlig å bli dummere? Hva skjer når KI blir som en venn, psykolog og samtalepartner? Vår gjest Marita Bjaaland Skjuve er forsker ved SINTEF og har en doktorgrad i hvordan mennesker utvikler relasjoner til chatboter. Denne episoden ble spilt inn LIVE på Torvscenen under Arendalsuka 14.08.26.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva gjør du når følelsene dukker opp til feil tid? Midt i en dritlættis kveld med gutta kan en tanke plutselig skyte inn og ødelegge stemningen, et minne om dama som dumpet deg, en lukt, et sted. «Det er jo ikke noe galt at det kommer noen kjipe tanker», men spørsmålet er om man skal la det ødelegge kvelden eller skal man la tanken passere? Jonas og vår huspsykolog Anders Gravir Imenes snakker om følelser. «Det er liksom kroppen som skaper følelsene». Kroppen «snakker til hjernen» hele tiden. Den trekker deg tilbake når du er trist, mobiliserer kampviljen når du er sint, gjør deg totalt ufokusert og opptatt av én ting når du er forelsket. Følelsene har fulgt oss siden steinalderen, og selv om verden har endret seg, er reaksjonene fortsatt de samme som da følelsene holdt oss i live og pekte oss i riktig retning. Hvordan kan jeg håndtere egne følelser på en måte som ikke går utover andre? Det hjelper ikke nødvendigvis å snakke om det som er vondt, noen ganger er det nok at noen bare er der. Gaming og alkohol kan føles som lettvinte og gode måter å slippe unna følelsene på, men det er sjelden noen løsning i lengden. Hvor mye rom man skal gi venner som sliter? Er det greit at noen oppfører seg dårlig fordi de har det tøft og hvor lenge skal man i så fall akseptere det?  Til slutt: hvilken følelse ville du kuttet ut, hvis du kunne velge? Trenger du noen å snakke med? Mental helse hjelpetelefon 116123 (gratis, hele døgnet) Fra utlandet +47 911 16 123 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er egentlig en god karriere? Mange tror kanskje svaret handler om lønn og titler, og bommer på det som faktisk teller. Heng med folk som er helt annerledes enn deg – relasjoner og nettverk er viktige i arbeidslivet. «Ikke vær redd for å ta kontakt med folk som sitter i posisjoner og be om en kaffe. 30 minutter digitalt: Kan du være så snill å bruke 20–30 minutter og gi meg råd? Hva gjør jeg? Hva er det jeg ikke ser? Hva er det jeg gjør feil? Hva kan jeg gjøre bedre? Og min erfaring er at folk flest sier ja, hvis du ber dem om råd.» Vær flink med folk. Det er det som åpner de interessante dørene. Karriere høres kanskje ut som noe du skal tenke på om ti år, når studiene er unnagjort og «voksenlivet» har begynt. Men hva om det som avgjør karrieren din skjer mye tidligere, og at det finnes grep du kan ta akkurat nå? Claudia Antwi-Adjei Hedegaard har skrevet boken «Gjør karriere! – 10 strategier som tar deg til neste nivå». «Du tar aktivt eierskap til din egen karriere. Du venter ikke på at det skal skje deg. Din utvikling er ditt ansvar.» Over 120 000 unge står utenfor arbeidslivet. Hva gjør det med et menneske å søke hundrevis av jobber og fortsatt få avslag etter avslag? Og hva er verdt å gjøre når de vanlige rådene begynner å kjennes som fattig trøst? Hva skal til for å skille seg ut – og hvorfor er «styggen på ryggen» det som kan stoppe deg lenge før noen arbeidsgiver rekker å si nei? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvor ofte endrer du mening? Og hva skal egentlig til for at vi endrer mening? “Det må kanskje være at du får nye venner, eller at du får en følelse av at dette er noe du ønsker å knytte deg til, eller at du lærer noe nytt ved hjelp av praktisk erfaring. Det som fungerer veldig dårlig, er at noen kommer og forteller deg at du tar feil.” Bjørn Stærk er forfatter og samfunnsdebattant og har skrevet boka Ingen tenker alene. Han har selv endret mening radikalt og gått fra konservativ kristen til ateist som 16-åring og fra høyrepopulistisk blogger til å være en MDG-pappa med transportsykkel. Jo flere ganger man skifter mening, jo lettere blir det. Det gjør ikke så vondt lenger når du har gjort det noen ganger. "Det er egentlig ingen som går og tenker selv. Du gjør alltid bruk av ideer du har fått fra andre mennesker,  ting du har lest i bøker, hørt på skolen og sett på TV. Den selvstendige fritenkeren som sitter i lenestolen sin og finner ut av verden er i stor grad bare en fantasi." Hva gjør du selv når du møter noen med helt andre meninger enn deg? Og i motsatt fall; hva gjør du når alle rundt deg alltid mener det samme som deg? "Da prøver jeg å mene noe helt annet, for jeg liker ikke at alle rundt meg går i flokk." Boken Ingen tenker alene (2025) er en undersøkelse av hva som egentlig skjer når vi endrer mening. Den er basert på egne erfaringer, forskning og samtaler med  andre. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Føler du at pengene bare forsvinner, eller at det ikke er så lett å spare? Du er aldri for sent ute. Det handler om å danne seg gode vaner, og når du ser pengene vokse, blir du gjerne mer motivert til å fortsette. Endringer skjer ikke over natta, de skjer over år. Kornelia Minsaas er spare- og forbruksøkonom og en tydelig stemme på personlig økonomi. "Jeg begynte med faste sparetrekk på 100 kroner i et fond og 100 kroner til BSU hver måned, og så kjente jeg at jeg ville spare mer, for det var gøy å se at pengene mine vokste." Sparing er litt som trening. Du blir ikke dritsterk over natta, og du klarer ikke tunge intervaller klokka seks om morgenen og styrke på kvelden i to timer, hver dag. Da gir du opp etter en uke. Gå i stedet for tre realistiske økter og en gulrot som faktisk frister. Hvordan setter du opp et budsjett som faktisk funker? "Det lureste er å gå gjennom nettbanken din og se hvor pengene går." Og så må man ærlig spørre seg: "Hvor mye betyr den bacon-følelsen for meg klokka tre på natta? Måtte jeg ha den i det hele tatt? Var det bare fordi det var digg?" Kartlegg pengeslukene, kutt i de faste kostnadene som mobilabonnement og forsikring, og gjør en abonnement-detox — totalen av alle de små abonnementene man for lengst har glemt at man har, utgjør fort mange hundrelapper i måneden. Wolt på Klarna blir takeaway på faktura. "Du har handlet takeaway mat for 5000 kroner på faktura — det betyr forbruksgjeld. Renten der, hvis du ikke betaler i tide, er sånn 22 prosent. Det betyr at beløpet bare blir høyere og høyere." Vi lærer nok best om økonomi ved å gå på noen pengesmeller, eller lærepenger. "Det viktigste, i hvert fall som har hjelpet meg i min egen økonomi, det er å bli litt mer true to yourself. Hva er viktig for meg?" Det største kjøpepresset er sjelden en bedrift som vil selge deg noe, men det er venneflokken som skal noe og du som ikke vil være den som sier nei. "Jeg vil egentlig bare gå en tur på Grefsenkollen, i stedet for å sitte på restaurant og drikke masse øl. Så gjør vi det i stedet, og så blir jeg rik. Det er fantastisk." Det diggeste er å føle at man har kontroll på forbruket sitt. Det er det som er det viktigste. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Å si ja ble et løfte til meg selv. “Det der med å si ja til ting underveis og tørre å ta litt mer plass enn det man i utgangspunktet synes er komfortabelt er viktig. Jeg tror man har godt av litt flere unge som tør å stole på egne impulser”.  Frøya Skjold Sjursæther ga seg selv et nyttårsforsett; å si ja og finne ut av det underveis. “Jeg har hatt et nyttårsforsett hvert år om å si ja til ting, og heller bare prøve å finne ut av det underveis heller enn å gjøre det motsatt vei. Det har gitt mye uttelling i livet mitt å tørre å hoppe inn i ting før man helt vet at man har det som skal til”. Det er typisk å si nei til spennende muligheter fordi man tenker at man ikke er flink nok, ikke kan nok, eller at noen andre kan gjøre jobben bedre. Enten det er å stille til Stortinget, bli elevrådsrepresentant, skrive et leserinnlegg eller søke på en jobb, så er det typisk at man sier nei til ting fordi man ikke tørr å ta den plassen. Så hvordan er det å ta plass med meningene dine? Hvordan kan unge påvirke samfunnet? Frøya er tidenes yngste stortingsrepresentant og droppet ut av videregående for å satse på politikk. Da lå MDG på 2 prosent. «Jeg følte litt sånn, jaja, droppet ut av videregående og her har jeg ofret alt for noe som ikke ser ut til å gå, men selv da føltes det som at det var verdt det». Engasjementet startet tidlig rundt middagsbordet hjemme med lettbeint politikkdiskusjon om dyrevelferd og klima. Som 12-åring stilte hun i sin første skoledebatt. Hva er annerledes nå som du faktisk har reell makt og ansvar ved at du sitter på Stortinget?  I episoden kommer vi inn på musikk og Klikk9, en rapgruppe som Jonas og Pedram i Jungeltelegraf1 er en del av. De spiller konsert på Parkteateret i Oslo 30.04.26 og selv om vi synes det er skikkelig stas, så er dette ikke en reklame — og det kan godt være at du hører episoden lenge etter at konserten har vært. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Han prater litt mye, har litt kort lunte og er litt sint rett og slett. Hva er det han er så forbanna for? “Det som gjør meg forbanna, er de voksnes spilleregler, jeg kremta og rensa halsen, ikke sant det jeg mener er liksom, alle kikket spent på meg, så de sier jeg skal ikke banne, men så banner de selv, vi skal stå opp tidlig om morgenen, men ingen liker å stå opp tidlig på morgenen. Verden er A-menneskets diktatur. Liker du ikke å stå opp tidlig er du en taper, og visst du er trøtt på grunn av det, er du lat” (Noh/Forbanna ungdom).   Aon Raza Naqvi er forfatter og nominert til Brageprisen og Kritikerprisen for romanen Forbanna ungdom, som utdraget over er fra. «Det er ikke en selvbiografi som inkriminerer meg og andre, men det er basert på ting jeg har opplevd og karakteren min (Noh) går på samme ungdomsskole som meg og går på et sinnemestringskurs, som jeg også har gått på». Som ungdom var jeg nok en blanding av forvirra, litt usikker, litt ensom, har jeg innsett i etterkant og veldig direkte. Vi hadde liksom to typer kids på skolen som hadde flere kulturer og som ble pressa fordi de var muslimer eller innvandrere; det var de som gjemte seg litt og som gjorde seg litt mindre, også var det oss som gjorde oss større, som gikk med hodet først og var litt sånn ‘hva så’ og var mer konfronterende. Generasjon konfrontasjon. Jeg var nok en konfronterende og en vanskelig elev.   Gjennom boken forstår vi hvordan Noh tenker og hva han føler på. Han er veldig mye sint og føler mye på skam. Skam er en følelse som sitter dypere og som det ikke er så lett å sette ord på. Hvordan vil du forklare skam? «Jeg har følt meg veldig alien veldig ofte, i vennegjenger og med folk og følte meg aldri hjemme. Overraskende sosial og ekstrovert, men overraskende alene i forhold til det. Har aldri noe å gjøre. Kjedsomhet. En skam på å ha gått igjennom telefonboka og ringt folk og spurt hei, hva gjør du? uten at jeg tør å spørre om å bli med.   Litteratur gir deg følelsen av å være et annet menneske enn deg selv og det skaper empati for andre, empati for hvorfor de tenker som de gjør og ender opp med å ta avgjørelser som de gjør. Du finner Aon Raza Naqvi’s bok Forbanna ungdom på bibliotekene rundt om i landet. Han er også redaktør for boken “Third culture kid” en bok om å vokse opp mellom kulturer, hvor målet er å fjerne fordommer med kunnskap.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan kan jeg være meg når jeg ikke føler meg norsk nok eller utlending nok? Det er helt vanlig å komme til et punkt i livet hvor man stiller seg selv spørsmålene: Hvem er jeg og hvem vil jeg være? I tillegg spør Mariama; Hvordan kan jeg finne en balanse mellom mine to kulturer? og hvordan kan min flerkulturelle bakgrunn være en styrke? Warsame Abdullahi Ali er daglig leder for stiftelsen Flexid, en stiftelse som jobber med å styrke identitetsutviklingen og utnytte ressursene hos krysskulturelle barn, unge og deres foreldre. De ruster ungdom til å eie sin egen historie gjennom å bevisstgjøre barn og unge på fordelene ved å vokse opp krysskulturelt. Det gir unge muligheten til å tenke annerledes om seg selv, men også samfunnet de tilhører. “Å ikke føle seg god nok verken som utenlandsk eller norsk, handler ikke noe om deg som menneske, men at kategoriene utenfor deg er for trange”. Det kan være viktig å forstå hvor foreldrene dine kommer fra, for hva gjør det med kroppen og hodet å flytte fra et land til et annet og hvilke tap det innebærer. Kanskje ønsker foreldrene at barna deres skal oppnå det de selv har mistet og dette kan ofte være med på å stille urealistiske forventninger til barna deres. En identitetskrise kan gjøre at du prøver å bli enten eller. Enten helt norsk, eller helt utenlandsk. “Vi ser jo ut som noen som er utenfra, og blir det påpekt nok ganger så sier man; greit, jeg er jo det”. Etterhvert vil du finne ut hvem du er og at det ikke handler om å være enten eller, men at du er begge deler og selv kan definere hva det betyr. Flere kulturer er en styrke som gir deg muligheter. Du finner mer informasjon om Flexid på https://flexid.no/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan være modig og tøff, men også sårbar og åpen? “Jeg tror jeg er født sånn, og så har jeg nok mye andre faktorer som har spilt inn sånn at jeg har blitt sånn ganger 10 på en måte, men jeg tror alle har det i seg å være sånn, men kanskje det kommer frem litt ulikt”.  Clara Brox er både åpen om sårbare ting og temaer og sier ting offentlig, gjerne med et punktum eller utropstegn bak. Som influenser og programleder har hun blant annet snakket om overgrep hun ble utsatt for som barn, om brudd og det å være lei seg. “Mye av engasjementet mitt kommer fra oppveksten min og det jeg har opplevd; det å være en kvinne og å være en kvinne med minoritetsbakgrunn, og fra Oslo øst. Jeg er så heldig som har en mor som er en skikkelig jernkvinne som sier ting høyt og har en familie full av kvinner som sier ting høyt. Da tror jeg automatisk at jeg bryr meg om det jeg syns er interessant, så ja, det kommer kanskje fra det”. Mariama, Amalie og Clara reflekterer rundt hva feminisme betyr for dem, og er man meningene sine? Hvordan er det å ta plass med meningene sine? “Jeg bryr meg ikke om folk er uenig i det jeg sier, det har jeg ikke noe i mot, det må vi jo kunne være, men jeg bryr meg jo når folk sier noe om meg, det er jo litt kjipt”.  Gjennom å utfordre seg selv, kaste seg selv inn i ubehagelige situasjoner og å teste nye ting finner man stemmen sin. “Når jeg har gjort ting som har vært utrygt og gjort ting som suger, som å ha vært gjennom brudd og sånne ting, så vokser man jo enda mer”. I en serie episoder om ‘jenter som tar plass’ snakker vi i Jungeltelegraf1 om hvordan vi unge kan påvirke samfunnet og fremtiden gjennom å si det vi mener og ta plass i den offentlige samtalen. “Vi er veldig flinke til å bruke stemmen vår, men vi må bruke den enda mer, ikke sant, ikke vær flau for å si det du mener eller poste det du vil. Herregud, det er ikke så deep! Har du sett den Tiktok trenden som er sånn; hva tror du folk tenker om meg eller meningen min, også zoomer de ut også ser du jordkloden, også ser du hvor små og ubetydelige vi egentlig er. Si det du vil! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er tegnene på at det har gått for langt? Og at du er i faresonen for å utvikle en avhengighet? Hvorfor blir noen avhengige av rus og andre ikke? Og hvordan henger gener sammen med avhengighet? “Det kan si noe om at det er litt lettere eller litt vanskeligere, men det er mer opp til hva folk gjør, hva folk rundt dem gjør, hva du lærer, hva du tenker og hvilke muligheter du har som påvirker det her mye mer, vil jeg si”. Ulf Rogde er psykologspesialist innen rus og avhengighet og jobber i Uteteam Ung ved OUS.  “Rus fikser på følelsene våre med en gang. Det er kanskje noe av det som gjør det “genialt” å bruke rusmidler på en måte, fordi det er ingenting som er mer effektivt nesten til å fikse om på følelsene på et sekund. Også gjør det jo det ved å fikse om på hele følelsesapparatet vårt. Hvis hjernen vår var et tre eller en skog, så får det alle fruktene og løvebladene til å dette ned på en gang, så det blir en superdig fruktfest – og så er det ingenting der rett på. Sånn at følelsene blir ødelagt på en måte, de funker ikke sånn som de skal”. Når det går ut over livet ditt, når det går ut over de viktige relasjonene dine, når det går ut over de tingene som du ellers har vært interessert i eller likt å gjøre, så er det et tegn på at det er for mye allerede. Uteteam Ung møter unge mellom 16-26 år med problematisk rusbruk, på steder og måter unge er komfortable med selv. De vil gjøre terskelen for å komme i behandling lavere og de har gjerne samtaler med personer som er usikre på om de ønsker behandling. Du kan ta kontakt med Uteteam Ung hvis du lurer på om tilbudet deres kan være noe for deg eller dine. https://www.oslo-universitetssykehus.no/avdelinger/klinikk-psykisk-helse-og-avhengighet/avdeling-rus-og-avhengighetsbehandling/seksjon-rus-og-avhengighetsbehandling-ung/poliklinisk-enhet-rus-og-avhengighetsbehandling-ung/uteteam-rus-og-avhengighetsbehandling-ung/#les-mer-om-uteteam-ung Lurer du på noe om rus? Ringe RUStelefonen på 915 08 588 eller chat på hverdager kl 11-18. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

“Historien gjentar seg ikke, men den rimer”. Det er viktig med historie for da kan vi se paralleller og når vi klarer å se paralleller til tidligere tider så kan vi skjønne mer av den tiden vi lever i og så kan vi skjønne hvor ting kan være på vei. Ofte så rimer ting og da kan vi lære oss mønstergjenkjenning, for hvis vi lærer oss mønstergjenkjenning så blir vi mindre redde.  Jonas Bals er historiker og forfatter og sier videre; Hvis du går ut av huset ditt nå, leser nyhetene og ser på hvordan verden utvikler seg så er det fort gjort å bli redd og fort gjort å tenke “hvordan i all verden kan dette skje?” og hvis man har lært litt historie og skjønner hvordan ting har utviklet seg før, så tror jeg det er lettere å forstå den tiden vi lever i, og forstå hvor ting kommer fra og dermed også klare å handle og stoppe ting før det er for sent.  Det er dessverre veldig mange ubehagelige ting som nå rimer med hvordan det var i Europa og verden for ca 100 år siden da fascismen vokste fram. Nettet er marinert i fascisme og det er der vi tilbringer veldig mye av tiden vår og de har veldig pengesterke aktører i ryggen, algoritmer som jobber til sin fordel, så vi trenger også å være på de digitale plattformene og ta til motmæle. Det viktige er å skjønne at man kan gjøre noe selv med alt dette. Det blir så fort så stort og abstrakt og skummelt; dette her er Donald Trump, Vladimir Putin og Benjamin Netanyahu, men veldig mye av dette foregår i hverdagen vår og det å kunne sette seg litt inn i det, lære litt om det og så gå ut å snakke om, ikke nødvendigvis det du har lest i en bok eller hva du har lært, men hva hjertet ditt sier. Det kommer vi ganske langt med. Jonas Bals har gitt ut boken “Sammen bekjemper vi fascismen” og har podkasten “Til barrikadene”. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan velge riktig studie? “Det handler om hvem du er, hvordan du vil leve livet ditt og hva som er viktig for deg”. Nora fikk hjelp av Monika når hun var mega stressa og begynte å tvile; “Jeg følte at jeg hadde full kontroll veldig lenge, også begynte jeg å sjekke opp i andre studier enn det jeg går og da kom alle spørsmålene, og tankene og alt stresset på en gang”.  Nora startet på studier i høst og Elias ble usikker og tok et friår til hvor han jobber og finner ut hva han skal studere. Vi går igjennom en prosess som hjelper deg å finne studiet som passer deg slik at du kan kvalitetssikre valget ditt og glede deg til studiestart. Monika Forvik er sjefen vår i Jungeltelegraf1 og studieveileder i Dinvei.no. Hun har utviklet en prosess for unge som skal velge høyere utdanning. Det handler om å jobbe systematisk og grundig, slik at du har et godt grunnlag å basere valget ditt på; 1. Selvinnsikt Hvem er du og hva passer for deg? Egenskaper, interesser og personlighet? Hva får tiden til å fly? Verdier? Hva er viktig for deg med studier? Drømmer? Hvordan vil du leve livet ditt? Skriv ned dine refleksjoner slik at du får de opp i bevisstheten, kan se sammenhenger og hva som er viktigst for deg. 2. Din personlige sjekkliste Lag en liste med dine verdier og viktigste punkter du må sjekke ut og passe på at studiet oppfyller. 3. Muligheter og informasjonsinnhenting Sjekk ut de studieområdene som passer dine interesser og undersøk ett og ett studie innen for hvert studieområde. Bruk din personlige sjekkliste: Hent informasjonen du trenger, vurder informasjonen og ranger hvor godt studiet treffer. Se studiene opp mot hverandre til slutt. 4. Valg Vær bevisst på hvordan du tar valg. Tar du helst valg basert på at det føles riktig ut eller tar du valg basert mer på fakta og det som er logisk smart? For å kvalitetssikre valget ditt trenger du å gjøre begge deler. Velg med hodet og hjertet. 5. Lag deg en plan Kommer du inn på studiet du ønsker? eller hva må til for at du kommer inn? Trenger du en plan B? Når du har kommet godt i gang med prosessen har du et godt grunnlag for å lufte tankene med andre! Lykke til med ditt studievalg!  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Aller først; hvordan er det på Gaza nå? “Ord blir fattige for å beskrive den elendigheten og de grusomhetene som har funnet sted på den lille kyststripen, som måler 14 ganger rundt 40 km, så en tynn landstripe med rundt 2 millioner mennesker som har levd under et bomberegn i over to år. Rent formelt er det jo våpenhvile der. Det har vært våpenhvile i snart 8 uker, men det betyr ikke at bombene har stilnet. For bombene har fortsatt å falle over Gaza-stripen i langt mindre omfang enn da krigen raste og det kommer inn mer nødhjelp og mat fra Israelsk side, men ifølge FN så er det halvparten av det behovet som finnes på Gaza-stripen som dekkes. Det er fortsatt ikke nok mat som slippes inn ifølge FN, så det er bittelitt tryggere på Gaza-stripen enn da krigen raste. Det er litt mer mat der nå, men det er fortsatt farlig". NRKs Midtøsten-korrespondent Yama Wolasmal deler hva som skjer på Gaza-stripen og forteller om journalistenes rolle i krig og konflikt, sin personlige historie og drivkraft. Noe av det viktigste journalister gjør er å dekke krig og konflikter for å dokumentere overgrepene som skjer fra alle parter, som øyenvitner. “Det første offeret i en krig er sannheten”.  Hvordan kan vi gi krigens ofre en stemme ut i verden? og hva kan vi gjøre for å bidra til endring og til slutt fred?  Episoden ble spilt inn 9.12.25. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.