Advertise on podcast: Ren Mat

Miniepisode! – Vi må slutte å late som; grønn vekst er keiserens nye klær. Det vi trenger er «nedvekst»; reduksjon i forbruk, mer gjenbruk, og fremfor alt må vi gjenopprette koblingen mellom landbruk og tekstil. Hvordan kan vi igjen få en rød tråd fra gård til garderobe, spør redaktør Kjersti Skar Staarvik. Denne kronikken sto på trykk i Ren Mat nr. 42.

Miniepisode! Det er noe romantisk over å bekjenne seg til tradisjonsmat eller husmannskost. Vi shopper begreper og soler oss i glansen av å sverge til en tenkt fortid hvor velduftende mat fra fancy kremmerhus i «food trucken» på torget skal reflektere det oldemor serverte fra vedkomfyren for hundre år siden. Men når spiste du sist sild som nattmat? Og har du smakt svartrot? Denne kronikken sto på trykk i Ren Mat nr. 35.

Miniepisode! På bare ti år er antallet norske grisefarmer halvert, mens produksjonen har økt. Kyllingbransjen produserer over 70 millioner kyllinger i året, og melkekyra må stå inne for å produsere mer. Kan det være mulig å gi verdige liv til enkeltindividene i industripreget landbruk, spør redaktør Kjersti Skar Staarvik. Kronikken sto på trykk i Ren Mat nr. 46.

Miniepisode! Å gjøre oss avhengige av utenlandsk jord for å produsere maten vi trenger, er både misforstått solidaritet og risikabel praksis i en verdenssituasjon preget av kriser, krig og pandemi. Solidaritet som begrep kan gis nytt innhold gjennom nye kontekster. Og vi har mye å lære av brødet som symbol, sier redaktør Kjersti Skar Staarvik. Kronikken sto på trykk i Ren Mat nr. 44.

Miniepisode! Spis pultost til middag og tjukkmjølk til frokost. Eller begge til lunsj. I dagligvarebutikken er disse to produktene blant de siste levningene fra en ekte matkultur du bør unne deg – for helsa di og for smakens skyld, mener Ragna Kronstad. I denne episoden får du høre historien til disse urnorske matvarene, og lære grunnteknikkene til hvordan de lages. Denne kronikken sto på trykk i Ren Mat nr. 48.

Miniepisode! Landbruksstudenter uten familiegård ser at småbruk selges som hytter til folk i byen, eller nabobonden får leie jorda. Fraflytningstruede bygder med jordflekker som kunne vært utmerket dyrkeareal for entusiastiske nye bønder, gror igjen med kratt. Om vi kunne se på landbruksarealet mer som en felles ressurs vi skal forvalte, enn som eiendom noen få skal besitte, ville vi kunne ta et kvantesprang mot mer mangfold, mer kunnskap og bedre selvforsyning i Norge, sier redaktør Kjersti Skar Staarvik. Denne kronikken sto på trykk i Ren Mat nr. 47.

Miniepisode! Husdyra gir deg og meg stabil tilgang på proteiner og dyrefett. Et av de mest betydningsfulle valgene menneskeheten har gjort – en av grunnforutsetningene for utviklingen av moderne sivilisasjoner – er husdyrholdet. I dette finnes paradokser vi alle er berørt av, mener Erik Røed. I denne episoden tas vi tilbake til husdyrholdet ved de norrøne bosetningene på Grønland, som etter 500 år rett og slett ble borte i polartåka. Hvorfor? Og var det vi som opprinnelig domestiserte dyrene, eller var det de som domestiserte oss? Denne artikkelen sto på trykk i Ren Mat nr. 46.

Miniepisode! Mens vi har vært opptatt av å diskutere om poteter har for høy glykemisk indeks og om vegetabilsk olje er bedre enn smør, så har matvareindustrien i det stille forandret maten vi kjøper i butikken. – Skal vi gjøre noe med overfloden av ultraprosessert mat i kostholdet vårt, må vi endre måten vi produserer mat og forholder oss til jorda på, mener Kjersti Skar Staarvik. Den kronikken sto på trykk i Ren Mat nr. 45.

Miniepisode! Matsikkerhet handler om mer enn kornlagre og frøbanker. Vi trenger også bevaring i åkeren og på tallerkenen. På verdensbasis stammer nå 75 prosent av all matproduksjon fra bare syv kulturvekster, deriblant hvete, ris og mais. Når vi gjør matproduksjonen snever og sårbar, påvirker det både matsikkerheten og beredskapen lokalt, og det gjør jobben vanskeligere for bønder og andre matprodusenter. − Spis en utrydningstruet matvare i sommer, oppfordrer redaktør Kjersti Skar Staarvik. Kronikken står også på trykk i Ren Mat nr. 48.

Med sine velformulerte og skarpe utspill om matsystemet, dagligvarebransjen, matjuks og viktigheten av en ny jordbrukspolitikk har Anders Nordstad etablert seg som en sentral stemme i samfunnsdebatten. Anders har jobbet med internasjonal kornhandel i 25 år og vært generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, og kjenner både verdikjeden og matvarebransjen fra flere sider. Han er utdannet siviløkonom og har også en bakgrunn som fotballproff. I denne episoden spiller vi ball med Anders om de største utfordringene i matvarebransjen og jordbrukspolitikken i Norge; fra hvordan prisen på «sukkervann» kan være 100 kr literen, til hvorfor dagens insentivordninger ikke funker.

Cornelia Øiestad og Vanessa Krogh startet Villbrygg i 2018, som en respons på et marked uten sunne og smakfulle alkoholfrie drikker. Det er lettere å ta de gode valgene om alternativene smaker bedre, mener de. Nå produserer de drikke av ville vekster, urter og bær på sjette året – alt med en forankring i norsk natur. For Villbrygg betyr gode valg mer enn god smak. Valgene må være gode også for miljøet og menneskene. De bruker lokale økologiske eller ville råvarer så mye som mulig, planlegger avlinger med bøndene, organiserer sankegrupper, samarbeider med urbane hager og etablerer lokale matnettverk. Villbrygg driver rett og slett litt annerledes, og ganske fremtidsrettet mener vi – og det snakker vi om i denne episoden.

Thomas Horne er både selvlært balkongbonde og selvlært sidermaker. Ikke nok med det, han har skrevet bøker om det også, hele 12 stykker. Kanskje kjenner du til boka Kunsten å ikke kaste mat, Den store klimaguiden, eller boken Om sider. Vi snakker med Thomas om norsk sider og hvordan vi kan lage sider selv, får hans beste tips mot matsvinn og hvordan man kan gjøre sommerferien klimavennlig.