Advertise on podcast: Når ulven kommer

Ditt nabolag - din psykiske helse Hvis man har det vanskelig psykisk kan man fort tenke at det er noe galt med meg, og at jeg må fikses. Gjerne av helsepersonell. Men hva om vanskene egentlig er normale reaksjoner, og det er livssituasjonen eller omgivelsene dine som er unormale? Bor man et sted hvor man føler seg utrygg, isolert, og man ikke trives, vil hvem som helst kjenne på vanskelige følelser. Trondheim kommune og en rekke andre kommuner har tatt dette på alvor gjennom "områdeløftsatsinger". Det vil si at de går inn i de bydelene vi vet har utfordringer og jobber for at alle som bor der skal oppleve økt trivsel og trygghet, føle på mindre isolasjon og ensomhet, og få mulighet til å delta mer i nabolaget. På den måten kan dette være helsefremmende og for noen det som var nødvendig for å leve et godt liv. Vi har invitert Siri Bjaarstad som er veldig dedikert til dette arbeidet i Trondheim og som vil fortelle om sine erfaringer med hva som fungerer.

Man kan være verdens beste terapeut innen sin metode, men likevel oppleve at pasienten ikke får noen bedring. Man kan bruke forstørrelsesglasset og virkelig sette pasienten under lupen, men likevel ikke se hva som gjør at man ikke kommer noen vei. Det kan være akkurat det som er problemet. Man må se hele mennesket på alle dens livsarenaer for å se sammenhengen. Det kan være veldig vanskelig å ha fokus på terapien hvis man vet at regningene ikke er betalt og at man mister strømmen når som helst. Eller det kan være at systemet som skal hjelpe sparker ben på deg ved at både NAV, barnevernstjenesten og psykiatrien krever at du følger opp avtaler som de legger samtidig. Vi har invitert psykolog Ingvild Stjernen Tisløv, som kritiserer hvordan vi har lagt opp hjelpetjenestene våre og hvordan organiseringen går spesielt utover de med dårlig økonomi og levekårsutfordringer. Ingvild Tisløv Stjernen er psykologspesialist. Hun er opptatt av hvordan dårlige levekår og sosial ulikhet påvirker foreldres omsorgskapasitet og barns utviklingsmuligheter.

Skilsmisse-ABC Skilsmissestatistikken har gått nedover de siste årene, men er likevel høy. Hvert år er det mange par som har vært sammen som går fra hverandre. En god del av disse har også barn. Stemningen er ofte vesentlig forskjellig når man går inn i et forhold enn når man går ut av det, og årsaken til bruddet kan også prege det. Når man er nyforelsket er det lett å hoppe bukk over lure forhåndsregler og å lage gode avtaler ved et mulig brudd. Hvert forhold, og brudd, er forskjellig og mange vet ikke hva de skal forvente seg av bruddet. Hvilke praktiske, emosjonelle, juridiske og økonomiske hensyn man må ta. Vi ønsker å ta en full gjennomgang av skilsmisseprosessen og har invitert psykologspesialist og spesialist i familieterapi Elin Bjøru, som er fra familievernkontoret med god kompetanse på høy konflikt mellom par. Vi har også invitert Kyrre Osmundsen som er advokat med lang erfaring med å arbeide med parter i en skilsmisseprosess. Vi vil se på hva man må tenke på og ta hensyn til både før, under og etter en skilsmisseprosess. Her er det mye å hente for dere som aldri vil skilles, men gjerne er på den sikre siden. Dere som står i et brudd. Og dere som nå trenger å finne tilbake til dere selv etter et brudd.

Skilsmisse-ABC Skilsmissestatistikken har gått nedover de siste årene, men er likevel høy. Hvert år er det mange par som har vært sammen som går fra hverandre. En god del av disse har også barn. Stemningen er ofte vesentlig forskjellig når man går inn i et forhold enn når man går ut av det, og årsaken til bruddet kan også prege det. Når man er nyforelsket er det lett å hoppe bukk over lure forhåndsregler og å lage gode avtaler ved et mulig brudd. Hvert forhold, og brudd, er forskjellig og mange vet ikke hva de skal forvente seg av bruddet. Hvilke praktiske, emosjonelle, juridiske og økonomiske hensyn man må ta. Vi ønsker å ta en full gjennomgang av skilsmisseprosessen og har invitert psykologspesialist og spesialist i familieterapi Elin Bjøru, som er fra familievernkontoret med god kompetanse på høy konflikt mellom par. Vi har også invitert Kyrre Osmundsen som er advokat med lang erfaring med å arbeide med parter i en skilsmisseprosess. Vi vil se på hva man må tenke på og ta hensyn til både før, under og etter en skilsmisseprosess. Her er det mye å hente for dere som aldri vil skilles, men gjerne er på den sikre siden. Dere som står i et brudd. Og dere som nå trenger å finne tilbake til dere selv etter et brudd.

Tor Burmo er i dag en pensjonert politietterforsker på vold og sedelighetssaker, og tidligere familievoldskoordinator i Nord-Trøndelag. I dag er han veileder for nok. som er et lavterskel hjelpetilbud og fagressurs om seksuelle overgrep. Det er mange filmer og serier hvor en ensom etterforsker med frakk og matchende hatt, og en revolver på innelomma, løser saken ved å samle spor for spor. Det er sjeldent man ser slike filmer med en eldre kar fra Levanger i hovedrollen. Tor har lang erfaring med å samle bevis og metodisk jobbe frem til en dom. Han har stått ovenfor forbrytere som har gjort utenkelige ting, og har hatt tilrettelagte avhør av barn som har satt spor. Alle har en formening om hva en politietterforsker gjør, men svært få vet hvordan de arbeider og gjør sine analyser. Vi tar praten med Tor om hans tidligere jobb og psykologien i den.

De pedofile, altså de med en seksuell tiltrekning mot barn, har vært en gruppe mennesker som har opplevd et stort stigma. Det er ikke uvanlig med heftige utbrudd mot dem i forskjellige kommentarfelt hvor man kan lese at de bør skytes eller settes i fengsel og kaste nøkkelen. Mange opplever at dette handler om tryggheten til ens barn og da ser man det vegger sterke følelser. Konsekvensen er at dette forblir en mystisk gruppe som forsvinner inn i mengden. Det oppstår myter og det blir noe som folk opplever som farlig og skjult. Mange med seksuell tiltrekning mot barn har aldri misbrukt barn, og mange synes det er veldig vanskelig at de har det som de har og vil gjerne ha hjelp for det. Det finnes hjelp og tilbudet heter passende nok “Det finnes hjelp”. Tar man kontakt kan man møte Hanne som behandler. Hun har møtt utallige personer med denne problematikken og er godt kjent med hvem de er, hvordan de tenker, og hva som hjelper. Vi får en unik mulighet til å få et bilde av den pedofile og hvordan vi best kan forstå og hjelpe for det beste for oss alle. Dette blir en svært spennende samtale.

Skal man som terapeut være til hjelp må man være lyttende til pasientens opplevelse av egne vansker. Vi må tilrettelegge hjelpen på en måte slik at pasienten faktisk kan nyttiggjøre seg hjelpen, og vi må sikre oss etter vi har hjulpet at vi faktisk har vært til hjelp. Hvis vi ser på dagens hjelpetjenester, hvordan ligger vi an ut fra disse tre prinsippene? Mange opplever å ikke bli møtt på en eller flere av disse. Hvordan kan vi hjelpe andre med psykiske vansker på en bedre måte og hvordan kan vi skape helsefremmende miljøer slik at man i mindre grad blir psykisk syke i utgangspunktet? Birgit Valla er dagens gjest og er godt kjent i psykologmiljøet, blant annet for å stå på barrikadene og utfordre. Hun er sjefredaktør for nettstedet Mad in Norway og driver podcasten Birgit inviterer. Vi tar en prat om hvordan god psykisk helse skapes og opprettholdes.

I motsetning til hva mange tenker er sinne en nyttig følelse. Den har hjulpet med å beskytte oss, og stå opp for oss selv. Samtidig kan sinne være en utfordrende følelse hvis den blir for sterk, kommer for ofte, eller fører til uheldig atferd. For barn kan eksempler på slik atferd være raserianfall, utagering eller opposisjon. Men - er det alltid sinne som ligger bak slik atferd? Hvordan kan vi forstå og hjelpe barn som strever med å regulere sinne, hjemme og på skolen? Vi har invitert Karoline Storjord Hanssen jobber som psykolog på Familietiltak i Barne- og familietjenesten i Trondheim. Innspilt med publikum på Litteraturhuset i Trondheim 17 nov 2021.

Det kan være flere grunner til at man må flykte fra sitt nærmiljø. Det kan være på grunn av krig og uroligheter, personlig forfølgelse (på grunn av legning eller religion), naturkatastrofer eller miljømessige forhold, eller andre grunner. En flyktning er ikke nødvendigvis en flyktning heller. Mange unge afghanere og somaliere kjenner ikke til annet enn krig, mens en del syrere og ukrainere har levd i et relativt velfungerende samfunn, men plutselig opplevd at alt har blitt revet vekk under dem. Hvilke konsekvenser kan det ha for den psykiske helsen og måtte flykte fra det som er kjent? Hvordan er det å bli møtt av systemet vi har bygget opp med asylmottak og venting på oppholdstillatelse. Og hvordan man man være til hjelp for de som søker tilflukt hos oss? Vi har invitert Anette Hassel, psykologspesialist i Trondheim kommunes flyktningehelsetjeneste, for å ta en prat om hva hun opplever i møte med flyktninger.

Til tross for at vi sover en tredjedel av livet så vet vi overraskende lite om søvn. Noen trenger lite søvn, og noen trenger veldig mye. Noen snorker, går og snakker i søvne. Vi har alle hatt en merkelig drøm eller mareritt. Hva skjer egentlig når vi sover? Konsekvensene av lite eller dårlig søvn er mange og det florerer med tips og triks for hvordan sove godt. Hva vet vi faktisk er virkningsfullt, og hva er ikke det? Hans Andreas og Svein har invitert psykologspesialist Nikolaj Kahn, som har lang erfaring med å jobbe med utredning og behandling av søvnforstyrrelser, til en samtale om temaet. (Episoden ble tatt opp og filmet 27 mai 2021).

Å få barn sies å være et eventyr, en vakker tid, med mye nærhet og kos. Disse rosenrøde beskrivelsene kan stå i kontrast til det mange opplever. Tiden etter fødsel kan være preget av mye bekymringer og uro. Noen mødre og fedre opplever også depresjoner. Psykiske utfordringer i spedbarnstida kan være vanskelig å snakke om hvis det man opplever ikke samsvarer med egne og andres forventninger til denne tida i livet. Psykologspesialist Ingvill Øvsthus har jobbet mye med de psykologiske sidene ved å være nybakt forelder og vi har invitert henne til oss for å snakke om det.

De som jobber med psykisk og fysisk helse har lenge visst at det er et kunstig skille. Har man det utfordrende fysisk vil dette påvirke den psykiske helsa. Bare tenk hvordan man påvirkes av å gå med fysiske smerter over tid. På samme måte kan psykiske vansker ”sette seg i kroppen”. Har man angst eller har opplevd traumatiske hendelser, kan man bli anspent i musklene og få betennelser, eller at nervesystemet påvirker funksjonene i magen. I fremtiden vil vi tro at man blir møtt mer helhetlig når man søker hjelp til forskjellige vansker. En gruppe som jobber mye med fysisk og psykisk helse sammen er psykomotoriske fysioterapeuter. De er opptatte av sammenhengen mellom muskelspenninger, pust og følelser, og ser på hvordan våre opplevelser setter sine spor i kroppen. Vi har invitert Snorre Vikdal som gjest. Han er videreutdannet seg til psykomotorisk fysioterapeut i 2004 og har hatt mange møter med forskjellige pasienter med varierte utfordringer. Sammen tar vi en prat om hvordan man kan forstå psykisk og fysisk helse sammen, heller enn hver for seg.

Vårt forhold til døden er komplekst. For noen kan tanken på døden være angstfull og paralyserende, mens for andre kan døden være noe som er langt ute av bevisstheten. Uansett hvilket forhold man har til døden så berører det veldig mange aspekter ved det å være menneske. Meningen med livet, hvordan leve et godt liv, og relasjonene til de rundt deg. Hvordan vi blir konfrontert med døden gjennom livet er forskjellig. Det kan være plutselige dødsfall blant de nær oss, eller som en lengre prosess hvor det er ventet. Alternativt at vi selv ser at livet kommer til en ende gjennom en kamp mot sykdom. Vi har invitert begravelsesbyrået Svanholm & Vigdal som møter mennesker i møte med døden og har samlet seg noen refleksjoner på temaet.

Kjønnsinkongruens er en tilstand hvor man opplever at man er et annet kjønn enn det man er født med. Personer som har denne opplevelsen blir ofte kalt “Transpersoner”. Følelsen av å være et annet kjønn enn man er tildelt ved fødsel kan være veldig uforståelig for de som ikke kjenner på dette, og veldig selvfølgelig for de som gjør det. Kjønnsinkongruens er noe vi snakker mer om i dag enn tidligere og det er en generell større forståelse, men vi er langt fra der vi ønsker å være. Utfordringene transpersoner møter gjør at de opplever mer depresjon, angst, skam, rusproblemer, selvskading og selvmordstanker. Diskusjonene vi har sett i media i det siste har handlet om hvorvidt transpersoner skal få utøve idrett med samme kjønn som de identifiserer seg som, eller hvilke toaletter eller garderober transpersoner skal bruke. Vi har invitert transkvinnen Miriam Hardarson for en interessant og lun prat om hvordan det er å være en transkvinne. Hvordan forstå fenomenet. Og hvordan sammen støtte hverandre til å være den beste versjonen av oss selv, uansett hvem vi ønsker å være.

Viktige fokus i yoga er stressregulering, kroppsbevissthet og oppmerksomt nærvær. Det argumenteres for at yoga kan være med på å minske engstelighet og nedstemthet, og bedre søvnen. Dette sammenfaller med terapeutiske mål i psykologien. Yoga har røtter 5000 år tilbake fra Nord-India, mens dagens psykologi er knapt 150 år gammel. Ser vi her at filosofiene fra øst og vest med hvert sitt utgangspunkt møtes på midten? På hvilke andre måter vil vi være tjent med å se til yoga for å bedre vår psykiske helse? Vi har invitert Lea Loncar, som er utdannet i psykologi og har 30 år erfaring som utøver og lærer i yoga, for en spennende samtale om temaet.