Advertise on podcast: Litt kjent film

Humor er ofte det første tidens tann gnager bort. Når Buster Keatons filmer fortsatt er morsomme etter hundre år, så er det et sjeldent hedersmerke. Vi har sett filmen Sherlock Jr. (1924) i ukas episode av Litt kjent film, hvor den mesterlige komikeren drømmer seg inn i rollen som mesterdetektiv.

Vigdis og Olav prøver seg på en litt mer kjent film, nemlig Jeanne d'Arc (1929) av den danske regissøren Carl Theodor Dreyer. Den er basert på protokollene fra rettssaken mot henne, og har blitt husket for både for en intens skuespillerprestasjon og bruken den gjør av nærbilder. Tross dette lot vi oss heller imponere an den historiske Jeanne enn filmen. 

Vigdis og Olav er enige om at denne svenske filmen fra 1921 er den beste så langt, med en overbevisende prestasjon fra skuespiller og regissør Victor Sjöström. De er derimot ikke enige om filmmusikken, og hvor kunst-med-stor-K-aktig den burde være.

Vigdis og Olav har sett filmen Intolerance (1915) av D. W. Griffith, og er uenige om hvorvidt den er et skritt i riktig eller feil retning, filmhistorisk sett. De er derimot enige om at amerikanerne burde innføre racerbilløp som en del av sitt politiske teater, og dessuten om en del andre ting.

I denne første episoden av LITT KJENT FILM tar Vigdis og Olav for seg den italienske storproduksjonen og beryktede klassikeren CABIRIA (1914). Hva var det italienerne kokte i hop da de skulle slå på stortromma tidlig på nittenhundretallet, var Gabriele D'Annunzio en protofascist, og var italienerne faktisk før amerikanerne med å pionére spillefilmen og selve filmspråket? Dette og mer takler vi i denne første episoden!

Mesterverk, eller mesterlig selv-mytologisering? Vi er enige om at Erich von Stroheims 8-timers amerikanske tragedie ikke er tidenes mesterverk, tross dramatiske scener i Death Valley, film noir-aktig gullgalskap og en ambisjon som skulle styrte minst to liv ut i avgrunnen: ambisjonen om å bli tannlegeassistent.    

En skikkelig klassisk røverhistorie! Hollywood lar seg inspirere av Tusen og en natt i en stjernefunklende fortelling om kjærlighet og moralsk oppstramming. Lar Vigdis og Olav seg rive med, eller lar de seg heller distrahere av tekstilhistorisk undring?

Olav og Vigdis er tilbake, og dykker i denne episoden ned i vår egen filmhistorie! Hva var de norske såkalte "bunadsfilmene" på 20-tallet, hvorfor ble de laget og ikke minst: var de noe bra? Dette og mer får du svar på når vi diskuterer Rasmus Breisteins nasjonalromantiske "Brudeferden i Hardanger"!

De tidlige sovjetiske filmskaperne var optimistiske og engasjerte både når det gjaldt filmkunsten og dens revolusjonære potensiale. Men hvordan så disse filmene som skulle opplyse og oppildne massene egentlig ut? I denne episoden snakker vi om Sergei Eistensteins STREIK! Olav begynner å lure på om Eisenstein er filmhistoriens første egentlige geni, mens Vigdis blir fascinert av filmens kvaliteter som praktisk håndbok i streikgjennomføring.

Den tyske grøsseren Nosferatu (1922) presenterer en litt annerledes vampyr; den rotteaktige pestsprederen Grev Orlok. Med mange slående scener og en minneverdig skuespillerprestasjon fra Max Schreck, som spiller greven selv, har filmen mye å by på, men den har også sine svakere sider. Vigdis er spesielt skeptisk til hovedpersonen Hutter, hans behandling av bøker og hans hjembys slepphendte karantenepraksis.