Advertise on podcast: Historier Som Endret Norge

Kitty Kielland var ikke bare en banebrytende maler, hun var også en av sin tids mest kompromissløse samfunnsdebattanter. Da teologene krevde at kvinnen skulle underkaste seg mannen, slo hun tilbake med pennen som våpen. Da hun reiste seg i et smekkfullt Studentersamfund for å snakke åpent om kvinners erotiske lengsler, rystet hun Norge. I denne episoden utforsker vi historien om kvinnesakspioneren som nektet å la seg kneble av verken kirken, bohemene eller sin egen bevegelse. Førstekonservator ved Stavanger kunstmuseum, MUST, Inger M. Lund Gudmundson tar oss med bak fasaden til den radikale intellektuelle som kjempet for ytringsfrihet, kjærlighet og retten til å være et helt menneske. Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mens 1800-tallets mannlige malere søkte mot storslåtte fjell og nasjonalromantiske fjorder, pakket borgerdatteren Kitty Kielland staffeliet og dro rakt ut i de søkkvåte, blåsende torvmyrene på Jæren. Til tross for kuling, piskende sand og trange rammer for hva en kvinne kunne gjøre, skapte hun et helt nytt uttrykk i norsk kunst og fanget et sårbart landskap i rask endring. Med oss er førstekonservator ved Stavanger kunstmuseum, MUST, Inger M. Lund Gudmundson. Hun er den eneste i Norge som har skrevet doktorgrad om Kitty Kielland. Til oss forteller hu den fascinerende historien om hvordan en uredd pioner forvandlet mørke myrer til poesi, innledet nyromantikken og ga oss et økologisk blikk på naturen før det var for sent. Kitty Kielland (1843–1914) var en banebrytende norsk landskapsmaler, spesielt kjent for sine malerier av jærlandskapet, og en aktiv kvinnesakspioner som var med på å stifte Norsk Kvinnesaksforening i 1884. Kielland var kunstneren som trosset stormen og borgerskapets trange forventninger for å løfte et helt nytt norsk kulturlandskap inn i kunsthistorien. Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da støvet la seg etter mer enn hundre år med blodige borgerkriger, trådte en ny type dronninger frem i norsk historie. Ekteskap var ikke lenger bare lokale allianser i vikingtidens ånd, men fungerte som bindende fredstraktater og internasjonale broer over Nordsjøen. I denne episoden av Historier som endret Norge tar vi steget inn i høymiddelalderens Norgesvelde for å utforske hvordan dronningrollen gjennomgikk en dramatisk transformasjon. Vi ser nærmere på hvordan rollen utviklet seg fra dynastiske forsoningsallianser til sakraliserte samlingssymboler og mektige enkedronninger med eget underhold. Til studio kommer historiker og forfatter Nora Steenberg, forfatter av boken Dronningrekka. Sammen med Nora undersøker vi hvordan disse kvinnene navigerte i et krevende politisk landskap og brukte sitt handlingsrom til å prege både rikspolitikken, lovgivningen og den internasjonale hoffkulturen. I løpet av episoden blir vi kjent med Margrete Skulesdatter, som havnet i en krevende lojalitetskleme da faren hennes gjorde opprør mot ektemannen kong Håkon Håkonsson. Vi møter Ingeborg Eriksdatter, den danske kongsdatteren som ble hentet ut av et kloster for å bli Norges aller første kronede dronning, og som senere styrte riket med fast hånd som enkedronning. Til slutt ser vi på de skottske prinsessene Margrete Alexandersdatter og Isabella Bruce, som brakte europeisk dannelse, mote og diplomatiske forbindelser til det norske hoffet i Bergen. Dette er en fascinerende fortelling om makt, diplomati og fremveksten av det norske riket. Programleder Christian Gilsvik. Teknisk produsent Christian Konglund. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De fleste kjenner historien om at Harald Hårfagre nektet å klippe seg før Norge var samlet til ett rike. Men hvorfor la han egentlig ut på det ambisiøse prosjektet? Skal vi tro sagaene, står det en modig og selvsikker kvinne bak det hele: Gyda Eriksdatter, som nektet å bli kongens frille før han hersket over hele landet. I denne episoden av Historier som endret Norge dykker vi ned i vikingtidens maktspill, forhekselser og ekteskapsallianser for å undersøke hvem kvinnene ved Harald Hårfagres side egentlig var, og hvor mye makt de besatt. I studio har vi Tiktok-stjerne, historiker og forfatter Nora Steenberg, som er aktuell med boken Dronningrekka. Hun løfter de norske dronningene ut av skyggen til kongene og gir dem plassen de fortjener i historiebøkene. Sammen med Nora skiller vi historiske fakta fra Snorres dramatiske eventyrfortellinger. I løpet av episoden utforsker vi om Gydas krav var det som skapte Norge, eller om hun var en eventyrskikkelse oppdiktet i middelalderen. Vi ser nærmere på Snøfrid Svåsedatter, den samiske kvinnen som forhekset Harald på Dovrefjell, og Ragnhild den mektige, den danske prinsessen som Harald sendte bort alle sine tidligere koner for. Til slutt følger vi linjen frem til Gunnhild Kongemor, vikingtidens mest fryktede og mektige kvinne som styrte landet gjennom sine sønner. Enten du er historieentusiast eller bare glad i en god fortelling om makt, lidenskap og politisk intrigemakeri, vil denne episoden gi deg et helt nytt blikk på hvordan Norge ble til. Programleder Christian Gilsvik. Teknisk produsent Christian Konglund. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Foto cover: Gyda snakker med kongens sendemenn. Christian Krogh var en av kunstnerne som illustrerte 1899-versjonen av Heimskringla. Harald Hårfarge og Snøfrid Svåsesdatter. Maleriet som henger på Tofte gjestegård på Dovrefjell. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fra 1990-tallet og fram til i dag har Norge opplevd en velstandsvekst uten sidestykke i historien. Oljefondet nærmer seg 20 000 milliarder kroner, og antallet norske milliardærer har gått fra null til nærmere fem hundre. Men hva gjør plutselig overflod med et lite land i utkanten av Europa? I denne episoden fortsetter vi samtalen med forfatter og DN-journalist Lars Backe Madsen om elleville finansfester, den særnorske Sveits-flukten, og hvorfor vi fikk penger som en stormakt, men mentaliteten til en lottomillionær. Programleder Christian Gilsvik. Teknisk produsent Christian Konglund. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norge var et gråmalt, nøysomt samfunn der bankene stengte tidlig, kreditt var strengt rasjonert, og ingen skulle tro at de var noe. Men så kom 80-tallet. På midten av dette sagnomsuste tiåret ble alt sluppet fritt. Lånefesten eksploderte, jappene inntok Børsen, og champagnen fløt på belånte cabincruisere. Helt frem til den svarte mandagen i oktober 1987. 19. oktober 1987 rammet krakket finansverden og skylte også inn på Oslo Børs. Hvordan endret det Norge? Med oss i studio har vi forfatter og DN-journalist Lars Backe Madsen, som har skrevet boken «Norsk hybris - fortellinger fra verdens mest nyrike land». Han reiser spørsmålet: Hvorfor vi fikk penger som en stormakt, men mentaliteten til en lottomillionær? Programleder Christian Gilsvik. Teknisk produsent Christian Konglund. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En mørk novemberkveld i 1942 ulte flyalarmen over et okkupert Oslo. I baksetet på en legebil lå små barn gjemt under en presenning. Da bilen nærmet seg politisperringen ved Majorstukrysset, nølte ikke den kvinnelige legen bak rattet: Hun tutet, pekte på legeskiltet i vinduet, ga full gass og raste tvers gjennom kontrollen. Den natten reddet Nic Waal 13 jødiske barn fra å bli deportert til utryddelsesleirene i Tyskland. Men den livsfarlige redningsaksjonen var bare én av mange kamper i et helt ekstraordinært liv. Nic Waal var Norges første godkjente psykoanalytiker, en radikal kulturbohem og en kompromissløs samfunnsopprører. I en tid da streng disiplin, ris, ørefiker og skam var normen i norske hjem og skoler, var hun blant de aller første som slo alarm. Hun mente autoritær oppdragelse påførte barn dype sjelelige sår, og kjempet utrettelig for at barn måtte få vokse i frihet, trygghet og uten skamforbelagte tabuer rundt sin egen kropp. Da hun etter krigen ble forbigått til overlegestillingen ved Rikshospitalet, lot hun seg ikke knekke. I stedet skapte hun Dr. Nic Waals Institutt fra bunnen av og la selve fundamentet for norsk barnepsykiatri. I denne episoden av Historier som endret Norge møter vi lege og forfatter Cecilie Arentz-Hansen for å fortelle den dramatiske historien om psykoanalytikeren, motstandskvinnen og barnas ubestridte beskytter. Programleder Christian Gilsvik. Teknisk produsent Christian Konglund. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Foto coverbilde: Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Midt under en krevende tvillingfødsel på Betanien fødeavdeling i Oslo i 1939, benyttet fødselslege Tove Mohr ventetiden mellom riene til å skrive hastige brev om sin store kampsak. Rundt henne hørtes spedbarnsskrik og fødselsskrik, men blikket hennes var rettet mot samfunnsnøden utenfor sykehusveggene. Som datter av kvinnesaksforkjemperen Katti Anker Møller vokste Tove Mohr opp på Thorsø herregård midt i hete politiske og kulturelle debatter. Da hun senere åpnet sin egen legepraksis og overtok ansvaret for fødeavdelingen på Betanien, møtte hun tusenvis av utslitte arbeidermødre fra Oslos østkant. Kvinnene var fanget i endeløse graviditeter, livsfarlige illegale aborter og helsemessig nød forårsaket av utbredt alkoholmisbruk i hjemmene. For sine faglige og radikale synspunkter sto Tove Mohr i tiår med voldsomme offentlige stormer. Hun ble hengt ut i store avisannonser av høyreradikale hetsere som Anders Lange, angrepet av mannlige overleger og møtt med grove anklager om å ville «drepe nyfødte». Men motstanden stanset henne ikke. Ved siden av legegjerningen og oppdraget i straffelovkomiteen ledet hun Oslo Edruelighetsnemnd, og i en alder av 64 år dro hun i gang mønsterprosjektet med celleprøver i Østfold for å forebygge livmorhalskreft. I 1978, som 87-åring, kunne en stolt Tove Mohr følge med fra Stortingsgalleriet da selvbestemt abort endelig ble vedtatt med én stemmes overvekt. I denne episoden av Historier som endret Norge møter vi lege og forfatter Cecilie Arentz-Hansen for å høre den dramatiske fortellingen om fødselslegen som utfordret makteliten og endret norske kvinners levekår og reproduktive rettigheter. Programleder Christian Gilsvik. Teknisk produsent: Christian Konglund. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Foto coverbilde: Ukjent/Oslo museum. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da freden kom i mai 1945, ble motstandsfolk og krigsfanger feiret som helter. Men krigsseilerne som hadde risikert alt, ble møtt med mistro, byråkrati og stengte dører. Mange kom hjem med ødelagte nerver og dype traumer, bare for å bli møtt på arbeidskontoret med beskjeden: «Du er jo sjømann. Dra til sjøs!». Da ektemannen Leif slet med mareritt og staten nektet å gi sjøfolkene pengene fra Nortraship-fondet, tok husmoren Else Heimstad saken i egne hender. Hun tok sveisekurs for å finansiere jakten på glemte krigsseilere, fikk med seg rikskjendiser som Erik Bye og Per Hansson, endret lover og reiste Norges første boligfellesskap for skadeskutte sjøfolk – Konvoibyen i Risør. Bli med når forfatter Asbjørn Bakke forteller den rystende historien om kampen for oppreisning og rettferdighet. Dette er andre del i vår fortelling om Else Heimstad, fortalt av Asbjørn Bakke. Programleder: Christian Gilsvik Teknisk produsent: Anton Bjarnesson Styve. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da andre verdenskrig brøt ut, ble over 30 000 norske sjøfolk kastet rett inn i historiens mest brutale maritime slag på Atlanterhavet. Uten uniformer eller militær utdannelse fraktet de flybensin, ammunisjon og mat gjennom et helvete av tysk ubåtkrig, eksplosjoner og iskaldt hav. Hjemme i marinestatsbyen Horten satt 15 år gamle Else Andersen og ventet uten å vite om forloveden Leif levde eller brant i havet. Bli med forfatter Asbjørn Bakke inn i den dramatiske opptakten til Norges største krigsinnsats. Hør hvordan Nortraship ble verdens største rederi og om skrekkscenene ute i konvoiene. Gjennom fortelling om Else og Leif Heimstad får vi høre historien om motet, tapene og kjærligheten som overlevde krigens mørkeste timer. Dette er del 1 om Else Heimstad. Asbjørn Bakke har skrevet boken "Krigsseilernes redningskvinne - en biografi om Else Heimstad". Else Heimstad var en usedvanlig varm, mangesidig og sterk kvinne. Hun brukte hele livet på å hjelpe krigsseilere som var i ferd med å bukke under på grunn av manglende oppfølging etter krigen. Hennes oppofrende innsats var helt avgjørende for at de omsider fikk krigspensjon og en unnskyldning fra norske myndigheter. Else var gift med krigsseileren Leif som selv var tungt traumatisert. Sammen reiste de rundt og fant skakkjørte mennesker myndighetene hadde ignorert. De lot dem bo i huset sitt i Horten og fikk bygget 28 boliger for havarerte krigsseilere i Risør. Else skulle jobbe der i ett år, men var bestyrer til hun døde 95 år gammel. Tunge skjebner og utagerende oppførsel preget hverdagen, men Else ble som en mor for hundrevis av krigsseilere. Takket være Else fikk de verdigheten tilbake. Programleder Christian Gilsvik. Teknisk produsent Anton Bjarnesson Styve. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Foto coverbilde: Aschehoug. Fra bokomslag til «Krigsseilernes redningskvinne - en biografi om Else Heimstad» Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vinteren 1939 blir den kaldeste i manns minne. Da Sovjetunionen angriper Finland, eksploderer krigen på Norges dørstokk. Norske soldater sendes til Finnmark og Troms for å vokte grensen under ekstrem kulde og elendige forhold, mens det i kulissene i Berlin og London foregår et kynisk politisk sjakkspill. Vidkun Quisling møter Hitler i hemmelighet, og et blodig sammenstøt i Jøssingfjorden setter tyskernes invasjonsplaner i høygir. I ukens andre episode med historiker Erik Thomassen fortsetter vi der vi slapp i forrige episode. Thomassen tar oss med helt inn i de dramatiske aprildagene i 1940. Hvordan kunne det ha seg at konkrete advarsler om tyske troppeskip ble oversett? Og hvorfor endte mobiliseringsordren natt til 9. april opp som en delvis mobilisering sendt ut per post? Avslutningsvis ser vi på lærdommene fra 1940. I denne episoden får du høre om Vinterkrigen og den frosne beredskapen: Nygaardsvolds helomvending og soldatenes brutale hverdag i nord. Quislings møter i Berlin og bordingen av fangeskipet «Altmark». Og vi hører om etterretningssvikten og den katastrofale misforståelsen rundt mobiliseringsordren 9. april 1940. Programleder Christian Gilsvik. Teknisk produsent Christian Konglund. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Våren 1939 ruller tyskernes panservogner inn i Praha. Hjemme i Norge rydder sivilbefolkningen loftene sine for titusenvis av lass med skrot for å verne seg mot brannbomber. Det råder en fredelig dugnadsånd i landet, samtidig som det militære forsvaret holdes på sultegensen med et budsjett på knappe 0,9 prosent av BNP. Hvorfor nektet statsminister Nygaardsvold å bruke en eneste krone mer på forsvar, selv da advarslene om et uvarslet lynangrep begynte å tordne? I denne første episoden har vi besøk av historiker og forfatter Erik Thomassen, aktuell med boken Før invasjonen. Vi hører om det skjebnesvangre året før katastrofen og det dype spenningsforholdet mellom politikernes tro på nøytralitet og folkerett, og de fagmilitæres desperate rop om hjelp. Denne episoden er første av to deler der Erik Thomassen forteller om året før 9.april 1945. Denne episoden tar for seg perioden fra mars til ca september 1939. Før invasjonen av Finland 30.november 1939. Programleder Christian Gilsvik. Teknisk produsent Christian Konglund. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Foto coverbilde: Kaptein Øyvind Øi. WikiCommons. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Magnus «Wolf» Larsen – fra taterbarn til norsk boksehelt i New York Denne episoden ble først publisert 22.mai 2023.  Han ble født inn i en taterslekt i 1901, mistet faren i et knivdrap som treåring og vokste opp bortsatt hos fremmede gårdbrukere. Men den unge Magnus Larsen hadde krefter «som vedkubber» og et temperament som skulle bære ham helt til boksering i New York. I denne episoden av Historier som endret Norge møter Christian Gilsvik Thor Gotaas, forfatteren bak boken «Magnus «Wolf» Larsen – sjømann og bokser», for å nøste opp livshistorien til en av de mest fargerike norsk-amerikanske skikkelsene fra mellomkrigstiden. Vi hører om flukten til sjøs som fjortenåring, hvordan han slo ned en profesjonell bokser i Rotterdam nesten ved en tilfeldighet, og veien videre til Brooklyns beryktede bokseklubber – der han ble kjent som en fryktløs «crowd pleaser» og møtte selveste Gene Tunney i ringen. Vi får høre at suksessen hadde en pris. Alkohol, kvinner, mafiakontakter og et hardt liv i storbyen tok gradvis knekken på ham. Vi følger Larsen ned i hjemløshet i slummen Ørkenen Sur, korte lyspunkter som vaktmester på misjonshjemmet Bethesda, og den brutale overfallet fra mafiaen som til slutt ble hans bane – bare 30 år gammel. En historie om drømmer, utvandring, boksesport og en norsk skjebne som fortjener å bli husket. Programleder Christian Gilsvik. Har du innspill eller gjesteforslag? Send Christian en melding på Instagram, søk opp Historier som endret Norge. Følg og abonner så får du beskjed når det kommer nye episoder.  Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norges glemte huleboere: Fra fredløse røvere til eksentriske genier Trodde du huleboere tilhørte steinalderen? Tro om igjen. Helt opp til vår egen tid har nordmenn søkt tilflukt under granittblokker, i mørke bergsprekker og i selvgravde jordhull. I denne episoden tar forfatter og folkeminnegransker Thor Gotaas oss med på en utrolig og overraskende rørende reise gjennom 400 år med norske utbrytere, eneboere og samfunnsutstøtte. En del av norgeshistorien fylt med desperasjon, rå overlevelsesevne og en kompromissløs tørst etter frihet. I denne episoden får du høre om de lovløse og utbryterkongene. Om de fredløse som gjemte seg for øvrigheten i fjellet. Fritenkerne og originaler som Børre Feier, som bygde en «jordvilla» og anla en hengende Edens hage med eksotisk tobakk i en stupbratt fjellskrent på Toten, og Lesar-Jens, den lærde vagabond i tjæredress som satte biskopen på plass. Vi får høre om dramatisk del av vår krigshistorie og urbane originaler. Hør om de 35 menneskene som klamret seg fast i iskalde Kvithellhula under tvangsevakueringen i Finnmark, og astrofysikeren «Blinderntrollet» som bodde i et hull i bakken ved Blindern T-banestasjon helt frem til 2006. Hvorfor velger noen å heve seg over samfunnets lover og leve under tonn med hard stein? Og hva kan disse menneskene lære oss om det å stå helt på siden av fellesskapet? Episoden byr på Thor Gotaas' utømmelige fortellerglede og skarpe blikk for historiens mest fargerike skikkelser. Programleder er Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Desember 1944: Milorg på Hedemarken ligger i ruiner. Lederen er skutt på åpen gate, og de gjenværende mennene i ledelsen flykter over grensen. Tilbake står 23 år gamle Eva Jørgensen. Hun nekter å rømme. I stedet tar hun en ladd fransk pistol i klesskapet og bestemmer seg for å gjenreise motstandskampen. I andre og siste del av vår prat om Eva Jørgensen, senere Kløvstad, fortsetter vi samtalen med forfatter Hege Duckert. Hun tar oss med på innsiden av det nervepirrende og utmattende katt-og-mus-spillet mot Gestapo vinteren 1945. Du får høre om det hemmelige partnerskapet med den traumatiserte Oslo-agenten «Jan», de iskalde nettene med skytetrening i mørke jordkjellere, og de nervepirrende sekundene da tyske soldater omringet kontoret hennes med maskingevær. Vi skal også oppleve den enorme triumfen 9. mai 1945, da Eva bar revolver i beltet og marsjerte i spissen for de 1200 motstandsmennene hun hadde ledet inn på et jublende Stortorget på Hamar. Hege Duckert forteller også om det bitre og uforståelige sviket som møtte henne så fort freden var et faktum. Hvorfor ble landets kanskje mest handlekraftige kvinne nektet å marsjere sammen med soldatene sine under den store seiersparaden foran kongen i Oslo? Og hvorfor skulle det ta over førti år før hun i det hele tatt ble takket? Programleder Christian Gilsvik. Teknisk produsent Simon Lynau. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Foto coverbilde: Carl Normann. Anno Domkirkeodden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.