Advertise on podcast: Takle Livet Bedre

Ser du et ansikt i speilet du er glad i, eller ser du bare en "feil" du panisk prøver å skjule? I denne episoden dykker vi ned i temaet kroppsmorfofobi / Body Dysmorphic Disorder (BDD) en lidelse som ofte kalles "speilsykdommen", men som i realiteten handler om alt annet enn forfengelighet. Ca. 2 % av befolkningen har dette, men blant dem som allerede står i en annen psykisk lidelse, er tallet helt oppe i 25 %. Dødeligheten og selvmordsrisikoen er svært høy – og det er derfor så enormt viktig at vi snakker om dette. Har du noen gang lurt på hvorfor råd som «du ser jo kjempefin ut!» sjelden hjelper? Å kjenne på misnøye med utseendet har vi alle opplevd – men BDD er noe helt annet. Det handler ikke om forfengelighet, men om en dyp, lammende angst og tvang. Når du har BDD, prøver du i praksis å fikse en programvarefeil i hjernen ved å endre på maskinvaren i ansiktet eller på kroppen. Det er derfor kirurgi og kosmetiske inngrep nesten aldri hjelper. Det blir aldri bra nok. I dag forklarer vi hva som faktisk skjer på innsiden når hjernens visuelle synssenter låser seg i maksimal zoom, og alarmsentralen (amygdala) slår ut i full alarm over et helt vanlig speilbilde. I denne episoden får du vite: Nevrovitenskapen bak BDD: Hvorfor hjernen kobler ut det helhetlige bildet og overaktiverer de lokale kretsene (digitalkameraet som er låst på maksimal zoom). Fellene og sikkerhetsatferden: Hvorfor speilsjekking 50 ganger om dagen, og kamuflering med store klær, luer eller sminke, bare gjør vondt verre på sikt. Plastikkirurgi-fella: Hvorfor over 90 % som tar kosmetiske inngrep for BDD enten blir mer misfornøyde eller flytter fikseringen over på en ny kroppsdel. Forskning og håp: Hvordan kognitiv atferdsterapi (KAT), spesifikk eksponering (ERP) og speileksponering faktisk kan koble om hjernens visuelle nettverk. Uansett om du selv har stått fast i et skjevt syn på deg selv, har en pårørende som strever, eller jobber med mennesker: Denne episoden gir deg innsikt til å forstå hvorfor dette føles så stormende ekte, og hvordan man steg for steg kan trene hjernen opp til å se hele bildet igjen. Det er mulig å bli frisk – selv om det ofte krever god, langvarig og spisset behandling. Det som sjelden fungerer, er å leve seg helt inn i følelsen og tro at den er hele sannheten om hvem du er. Følelser kommer og går. Alt starter med å anerkjenne det som ER akkurat nå, slik at du kan gi utløp for det og få plass til noe nytt.

Når dagslyset svinner, kjenner mange på en «mørketid i hodet». Kapasiteten daler, bekymringer tar over, og vi trekker ofte på oss en maske overfor verden for å skjule hvor slitne vi egentlig er. Men når vi bare viser frem fasaden, blir vi også stående igjen med en dyp og ubehagelig ensomhet.  VI er innom mange flere temaer og ikke alltid enig - men  I anledning Verdensdagen for psykisk helse 10. oktober dykker vi etterhvert ned i årets tema: Tillit som beredskap. For det holder ikke bare med vann og havregryn i kjelleren - hvis du ikkke også har et liten nettverk.  Og for å få det må du ut av ditt eget mørke.   Ensomhet handler sjeldent om å være alene i et rom. Ensomhet handler om å gjemme seg bak en maske og håpe at ingen ser gjennom den. I år, rundt Verdensdagen for psykisk helse, skal vi øve på det motsatte: Å legge ned masken, møte andre med raushet, og tørre å tro på at vi er gode nok akkurat slik vi er når vi er helt genuine. Det er der gleden og tilhørigheten bor. I denne episoden snakker vi om hvordan vil kan bygge tillit, og tross at vi tilsynelatende mener forskjellige ting - lander vi på samme svar.  Vi ser på hordan maskefall og det å tørre å være ufullstendig og sårbar er selve nøkkelen til ekte tilhørighet - og viktigheten av å være genuin. Hvor vanskelig det kan være å være ærlig med deg selv og særlig om du ikke kjenne hele historien din,  og viktigheten av å anta positiv intensjon hos menneskene rundt deg i stedet for å overtenke i verste mening.   I episoden inviterer vi deg til å stille deg selv disse spørsmålene: Hvor kommer din tillit – eller mistillit – fra? (Hva lærte du om trygghet og ærlighet da du var yngre? Er mistilliten din en beskyttelse fra en gammel urett som du ikke lenger trenger å bære på?) Vil du videreføre denne historien, eller vil du velge annerledes nå? (Du kan ikke endre det som har vært, men du har et valg i dag: Hvilke tanker og antakelser ønsker du å mate videre?) Hvordan liker du selv å bli møtt når du har det vanskelig?    Og hva med å gi det ønsker å få? Legg ned masken, møte andre med raushet, og tørre å tro på at vi er gode nok akkurat slik vi er når vi er helt genuine. Det er der gleden og tilhørigheten bor.   PS. Episoden ble spilt inn før ca 1 måned før den ble lagt ut, da Sigurd skulle reise bort.  Han er når tilbake og vi fortsetter å levere hver 10 dag :)

Hvorfor kan sorgen føles så lammende i kroppen, og hvorfor gråter vi over mennesker vi aldri har møtt?   Kanskje handler det om at du er full av uforløst sorg - for andre enn den offentlige personen? I denne soloepisoden tar Rita deg med på et dypdykk i sorgens fysiologi og psykologi. Du får vite hva som egentlig skjer i hjertet og nervesystemet når vi sørger, hvorfor den klassiske teorien om «sorgens faser» ofte misforstås, og hvordan en nasjonal krise kan utløse dine egne, ubearbeidede tap. Rita deler også en personlig historie fra sitt eget liv - og boken hun snakker om, kan du finne her. Hun utforsker blant annet: Nevrobiologien bak sorgen: Fra «Broken Heart Syndrome» (Takotsubo-kardiomyopati) til hvorfor sorg kan føles identisk med en klinisk depresjon. Oppgjør med myten om linjær sorg: Hvorfor To-prosess-modellen gir en langt mer treffsikker og trygg forståelse av følelsene våre. Nervesystemet og berøring: Hvorfor samhold, klemmer og fysisk nærhet utløser oksytocin som roer kroppen. Tidens rolle: Hvordan «tiden er vår venn» – dersom vi bruker den godt. Gjør deg klar for en varm, lærerik og trøstende episode om å forstå kroppens reaksjoner, ta vare på nervesystemet og la de gode sporene leve videre.

Opplever du at folk sjelden tar initiativ lenger, eller at sosiale møter føles som et maratonløp for nervesystemet? Du er ikke alene. Mange kjenner på en dyp ambivalens: Vi lengter etter fellesskap, men opplever at kapasiteten er på bunn. I denne episoden rydder vi opp i spørsmålet: Er det å isolere seg løsningen på det moderne livet, eller lurer vi oss selv?  I denne episoden utforsker vi blant annet: Hvorfor vi kan bli slitne av folk vi er glade i? Hvorfor det ikke handler om at du er sosialt udugelig, men at nervesystemet ditt kjører på høygir og rollen du tar i rommet tapper deg. Sosial muskelatrofi: Har folk sluttet å bry seg, eller er vi bare overveldet? Hvorfor vi isolerer oss fordi vi er slitne, men blir mer ensomme av isolasjonen. SoMe-fellen og romantiseringen av isolasjon: En reality check på TikTok-trendene om «solo dates» og kamillete. Forskjellen på sunn egenomsorg (self-care) og skadelig selvopptatthet. 3 konkrete verktøy for hverdagen: Hvordan gjøre sosiale møter lavterskel (mikro-møter). Hvordan skifte rolle fra «vertskap» til tilskuer når du er ute. Hvordan bryte mønsteret og sende pressfrie meldinger som åpner døren. Vi trenger ro og egenomsorg, ja – men biologien vår er bygget for flokken. Lær hvordan du finner balansen der du er åpen og sosial, uten å bli utslitt og ubeskyttet.

Hva gjør man når en klient eksploderer midt i timen? I dagens solo-episode deler Rita en ufiltrert historie hun aldri har fortalt på podkasten før — om feilen hun gjorde, den rasende nordlendingen med et nytt og ukjent vokabular, og den dype lærdommen som endret måten hun jobber på. Dette er en av mange historier hun deler i sin helt ferske bok som kommer ut i oktober. Så mye kjærlighet — fortellinger fra terapirommet. Du får bli med bak de lukkede dørene, og får et inntrykk av hva som kan skje — hvordan også terapeuter gjør feil, og hvordan det er noe å lære av alt. I denne episoden leser Rita hele det første kapittelet fra sin nye bok, som etter hvert også kommer som lydbok. Du trenger ikke ha vært i terapi for å kjenne deg igjen. Dette er historier om skam, sorg, kjærlighet og de øyeblikkene der livet butter imot — fortalt slik at du ikke bare leser om andres liv, men får et speil for ditt eget. Kanskje gjenkjenner du deg selv i noen av dem. Kanskje gir de deg språk for noe du ikke helt har klart å sette ord på selv. FORHÅNDSBESTILLINGEN ER NÅ ÅPEN! Boken er i trykken nå! Bestiller du i dag, får du den til forhåndsbestillingspris, med levering i oktober. De 50 første får i tillegg et signert eksemplar sendt rett hjem i postkassen første uken i oktober. 👉 Sikre deg ditt signerte eksemplar til en bra pris her! Sitter du igjen med noen tanker etter å ha hørt kapittelet? Send gjerne en melding :) Og takk for at du deler dette videre — til andre som er opptatt av selvutvikling, og som tror vi kan lære like mye av hverandres feil som av suksesshistoriene. Om du vil vite mer om Rita: Link til hjemmeside

Må man egentlig tilgi for å finne fred? Dette spørsmålet åpner for mange tanker hos oss, og vi er innom flere temaer.  Vi svarer på for oss et lytterspørsmål fra en som føler på skam, raseri og et svik - etter å ha fått høre at hun «må tilgi for å gå videre».  Hun sitter med en følelse av at det er noe galt med henne - som ikke klarer å tilgi ennå. Sannheten er at reaksjonen ikke betyr at det er noe galt med deg – det betyr at nervesystemet ditt og din egen verdighet passer på deg. I denne episoden utforsker vi: Fred versus tilgivelse: Hvorfor du ikke trenger å si at en urett var «greit» for å finne indre ro. Det indre rettsmøtet: Hvordan uforløst bitterhet fører til kronisk kamp/flukt-modus i kroppen, mental utmattelse og «brain fog». 4 ting vi må slutte å blande sammen: Forskjellen på å høre en unnskyldning, tro på den, tilgi, og det å velge å fortsette relasjonen. Når unnskyldningen endelig kommer: Hvorfor en god beklagelse ofte utløser dyp sorg heller enn umiddelbar glede. Fra tilgivelse til forsoning: Psykologiske og eksistensielle perspektiver (fra Bessel van der Kolk og Marsha Linehan) på radikal aksept og hvordan kroppen husker urett. Du har ingen moralsk plikt til å tilgi! Men du har en mulighet til å forsone deg med det som har skjedd, legge vekk kassen med beviser, sette sunne grenser fremover, og gå ut i solen igjen. Leve livet og legge ifra deg smerten - uten at du glemmer...

Har du opplevd å få ti hyggelige tilbakemeldinger, men det eneste du ligger våken og kverner på klokken to om natten er den én kjipe kommentaren? Du er ikke alene, og det er ingenting galt med deg. I dagens solo-episode (Sigurd er tilbake neste uke!) tar Rita utgangspunkt i et lytterspørsmål om hvorfor vi så lett glemmer det gode og henger oss opp i det negative. I denne episoden lærer du: Hvorfor hjernen din elsker drama: Hvorfor vi evolusjonsmessig er programmert til å være som «borrelås for det negative og teflon for det positive». Røykalarmen i hodet: Hva som egentlig skjer i amygdala når noen sier noe skjevt til deg. Et lite stue-eksperiment: En kort øvelse du kan gjøre underveis i episoden for å kjenne på mønsteret i din egen kropp. Metaforen om glasset med vann: Hvorfor panisk «positiv tenkning» ofte gjør vondt verre – og hva du bør gjøre i stedet. Tre spørsmål til kveldstankene: Et mentalt filter for å skille fakta fra hjernens egne «Netflix-dramaer»    Hva skjedde faktisk – og hva er historien jeg dikter opp? Hvorfor traff dette så hardt akkurat nå? Trenger jeg å gjøre noe med dette – eller skal jeg la det synke? 15-sekunders-hacket: Hvordan du lurer hjernen til å faktisk ta imot komplimenter og gode øyeblikk.   Bli med på en varm, tankevekkende og praktisk episode om hvordan du slutter å røre rundt i grumset og tar kontrollen over tankekjøret tilbake. Sitter du inne med spørsmål eller tanker etter episoden? Send oss gjerne en melding! Og husker du noen du tror har godt av å høre dette i dag, må du gjerne dele episoden videre :)

Har du alltid har følt deg litt annerledes? Blir du totalt utmattet av sosiale sammenkomster, elsker særinteressene dine, og lurer på om du egentlig har autistiske trekk? Kanskje kjenner du deg litt igjen i denne lytteren som lurer på "hva som er feil"... I denne episoden dykker vi ned i et spørsmål som stadig flere voksne stiller seg: Hva er egentlig forskjellen på å være en introvert med sære hobbier, og det å være på autismespekteret? Mange tror at autisme handler om en skala fra 1 til 10. I denne episoden knuser vi de vanlige mytene og ser på vitenskapen bak nevrodivergens. Ved hjelp av lettfattelige metaforer forklarer vi hvorfor introversjon handler om hvilke «apper» du bruker, mens autisme handler om et helt annet operativsystem (Linux vs. Windows) i hjernen. Fargesirkelen og blandebordet: Hvorfor «alle er litt på spekteret» er en feilslutning, og hvordan symptomer slår ulikt ut.  Maskering: Hvorfor så mange voksne oppdages sent i livet fordi de har lært seg sosiale koder intellektuelt. Autistisk utbrenthet (Autistic Burnout): Forskjellen på vanlig utbrenthet fra jobb og den dype kollapsen som skjer når man har overstyrt sitt eget nervesystem i tiår. Hvorfor eksponeringsterapi kan gjøre vondt verre: Hvorfor tilnærmingen som hjelper mot sosial angst kan re-traumatisere en autistisk hjerne med sensorisk overbelastning. CAT-Q (skjult autisme/maskeringstest) for å forstå ditt eget operativsystem bedre - finnes flere sider for selvtest - bl.a denne https://neurodirect.co.uk/screening-tests/online-autism-tests/cat-q-test/#form_main   Uansett om du har et nevrotypisk system som bare trenger mye alenetid (introvert), eller en hjerne som filtrerer verden på en helt unik måte - så kan denne episoden gir deg kunnskap du trenger for å passe inn i en norm som kanskje ikke er laget for deg. I denne episoden lærer du om:

Sommeren står for døren, og vi runder av sesongen i et fullstendig overopphetet lydstudio! Rita sitter klar med sprayflasken for å holde temperaturen nede, og i denne siste episoden før ferien tar vi tak i et av psykiatriens mest mystifiserte og misforståtte temaer: Psykoser. Hva skjer egentlig når stresset overtar og hjernen trekker i nødbremsen? Er en psykose en livstidsdom, eller er det en tilstand du kan bli helt frisk av? I denne episoden rydder vi bort skammen og knuser mytene. Du vil lære om sårbarhets-stress-modellen, hvorfor barndomstraumer gjør hjernens alarmsystem overfølsomt, og hvordan ekstremt eksamenspress eller kjærlighetssorg kan utløse en psykotisk episode – helt uten rusmidler inne i bildet. Vi deler også oppsiktsvekkende tall: Visste du at så mange som 10–15 % av oss har hatt forbigående psykotiske tendenser i løpet av livet? Det er en glidende overgang fra normalpsykologi til psykose, og i dag lærer du hvor grensen går.   Viktig beskjed til deg som lytter: Hvis du, eller noen du er glad i, opplever at verden begynner å endre seg, eller at stresset blir så lammende at kontakten med hverdagen svinner hen – søk hjelp tidlig. En psykose er ikke en svakhet. Det er bare en hjerne som roper desperat på avlastning.   Tusen takk for at du har fulgt oss denne sesongen!   Husk å fortsette å sende inn spørsmål til oss gjennom sommeren, så høres vi plutselig på den andre siden av ferien. God sommer, ta vare på flokken din – og husk å puste!  Og vil du ha ned stresset i sommer   finner du veien ut av det HER

Vi har fått et utrolig artig spørsmål fra en av lytterne våre, som lurer på hvordan hun kan få det samme mindsett som oss. Hun spør rett og slett: Hvordan ble vi som vi ble – og hvilke bøker har vært med på å forme oss? Dette syntes vi var et så spennende utgangspunkt at det ble en hel episode av det! Dette er en skikkelig "bli litt bedre kjent"-episode, hvor vi snakker løst og ledig om oppveksten vår, hva vi leste, og hvorfor akkurat disse bøkene traff oss. Hvordan blir vi egentlig formet av det vi leser? Det sies at vi blir et produkt av de menneskene vi omgås, og bøkene vi leser. Enten det er snakk om skjønnlitteratur som trigger fantasien, eller bøker om personlig utvikling, mental trening og psykologi, så gjør gode bøker noe med hjernen vår. De utvider perspektivet, gir oss nye verktøy til å takle motgang, og legger selve grunnlaget for tankesettet vårt. I episoden dykker vi ned i nettopp dette: hvordan spesifikke forfattere og bøker har fungert som mental dannelse og formet verdiene våre opp gjennom årene. Enten du er på jakt etter gode boktips til samlingen din, inspirasjon til egen selvutvikling, eller du bare vil bli litt bedre kjent med hodene bak mikrofonen, så håper vi du vil lytte!

Hvorfor føles det som om angst og depresjon alltid dukker opp samtidig? I denne episoden svarer vi på et utrolig viktig og sårt lytterspørsmål: Hvorfor henger angst og depresjon så ofte sammen, hvorfor blir noen truffet hardere enn andre, og hva er egentlig den beste behandlingen? Hvis du eller noen du er glad i kjemper mot tunge tanker eller en urolig kropp, må du høre dette: Du er ikke svak, og du er ikke ødelagt. Det du opplever er hjernen din som prøver å beskytte deg. Røykvarsleren og det utbrente batteriet: Hvorfor angst (en hyperaktiv alarm) over tid tømmer energilagrene dine og flater ut i en depresjon. Stress-sårbarhetsmodellen: Hvordan genetikk (om du er født som en sart fiolin eller en solid tromme), innholdet i ryggsekken din (livshistorien) og den berømte «utløsende dråpen» bestemmer hvordan vi takler motgang. Hva fungerer best mot angst og depresjon? Vi pakker ut ulike terapiformer som kognitiv atferdsterapi (CBT), metakognitiv terapi (ACT), positiv psykologi og traumebehandling (EMDR) – og hvorfor behandling må være skreddersøm, ikke «one-size-fits-all». Den farlige sirkelen mellom ensomhet og depresjon: Hvordan depresjonen lyver til deg, låser deg inne i «det mørke rommet», og hvordan du tar det første bittelille skrittet for å bryte isolasjonen. Dette er en episode fylt med dyp forståelse, konkrete psykologiske verktøy og varme. Du har løpt et maraton i ditt eget hode altfor lenge – nå er det på tide å senke skuldrene og lade batteriene.   PS - fimen Sigurd snakker om heter:  What about Bob?    🎧 Abonner gjerne på podcasten vår for 3 nye episoder hver måned om mental helse, psykologi og personlig utvikling!   Har du et spørsmål du vil vi skal svare på i neste episode? Send en melding til: [email protected] I denne episoden lærer du mer om:

Vi fikk et ganske frustrert leserbrev fra en mann som har en kone som spiser selvhjelpsbøker til fxokos, lunsj og middag.  Hans hjertesukk:  «Jeg er så lei av selvhjelps-tåkeprat om å tenke positivt. Er det ikke egentlig bare sånn at vi er biologiske roboter som gjentar de samme feilene helt til vi dør?» Og svaret vårt? Det er delt - men hvis du fortsetter på autopilot, så er du akkurat det: en biologisk robot. Svaret er sjelden ja/nei - men det ligger i grenselandet mellom nevrobiologi og psykologi. Du tenker ikke nye tanker, du husker egentlig bare. Valgene dine i dag er ofte bare emosjonelle ekko fra barndommen din eller ting som skjedde for ti år siden. Framtiden din er ingenting annet enn fortiden din i forkledning – helt til du tør å bryte loopen. I dag ser på noen sannhetene om menneskesinnet: Identitet som en transe: Det du kaller «meg», er ofte bare nervesystemets mest innøvde autopilot. Du er ikke sånn, du praktiserer å være sånn. Egoets nødbrems: Hvordan hjernen din lyver og bruker «sunn fornuft» som en unnskyldning for at du skal slippe å ta den praten eller risikere å drite deg ut. Skyggen du ignorerer: Hvorfor det du nekter å eie (som ditt eget sinne eller din egen kraft), til slutt blir guden du tjener i det skjulte.   Du kan ikke føle eller tenke deg frem til endring. Du må faktisk gjøre noe annerledes før følelsene i det hele tatt får lov til å flytte på seg. En ærlig, usminket og frigjørende episode om å ta herredømmet over eget nervesystem - og hvordan alt starter med å være bevisst og huske dette:  «Det du nekter å eie, vil til slutt eie deg»

I denne episoden tar vi utgangspunkt i et spennende lytterspørsmål fra en 25-åring som vurderer å studere psykologi eller filosofi.  Hva skal til for å bli psykolog, og hvorfor får vi faget til å høres så lett ut når menneskesinnet er så komplekst? Han lurer også på hva vi egentlig ser mest av på kontoret, og hvilke usynlige feller folk flest går i. Og vi forsøker å avdekke noen lag i spørsmålet.   For hjernen vår er ikke designet for at vi skal være lykkelige – den er designet for at vi skal overleve. For å spare energi tar den snarveier, lager rigide kjøreregler og hopper til konklusjoner. Vi navigerer ofte i voksenlivet etter gamle kart vi tegnet da vi var barn.    Hvorfor du aldri må tro blindt på alt du føler eller tenker. Sigurd omtaler følelser som klær vi tar på oss - og de kan skiftes... De ikke absolutte sannheter. VI er innom flere tankefeller folk lett går i og hvorfor det å endre tankemønstre er nøyaktig som å lære seg russisk voksen alder – og hvorfor to uker med «kurs» ikke er nok. Til slutt får du en konkret, praktisk 5-trinns oppgave til å «avinstallere» begrensende overbevisninger, slik at du kan skape et lite rom mellom tanken som dukker opp, og hvordan du velger å reagere. Den strengeste stemmen i hodet ditt er nemlig ikke sannheten. Det er bare en gammel regel som har fått styre altfor lenge. Det er på tide å stille spørsmål ved den. «When you're walking through hell, keep walking.»

En litt klokere 62-åring – om sorg, aksept og kunsten å finne fred I denne episoden sitter Rita alene i studio – litt sliten, litt takknemlig, og med noen tanker hun har lyst til å dele med deg. For hun har akkurat fylt år. Og tenker på siste året som har kostet. Tre gode venner er borte. Sorgen har lagt seg lag på lag. Og likevel står hun støtt - særlig fordi jeg har lært meg to ting som faktisk virker. Det første handler om å skille mellom det du kan kontrollere og det du ikke kan. Det andre handler om å velge den tanken som gir deg fred; og hvordan den valget skaper en sirkel som spinner av seg selv, selv midt i kaoset. Etter en kort refleksjon leder Rita  deg inn i en dyp avspenning på cirka 20 minutter. Du hører bølgeskvulp og får veiledning i pust og tilstedeværelse – designet for å hjelpe deg helt ned i kroppen. Ikke hør på siste delen mens du kjører bil. Finn et rolig sted. Lukk øynene. Gi deg selv en halvtime - uten krav. Du trenger ikke fortjene det. Du trenger det bare.   Du kan finne mange flere lydfiler her - test ut gratis i 14 dager:     Mittpusterom – for deg som trenger et sted å puste.

I dagens episode tar Rita plass i studio alene for å adressere det som kanskje er den største "skjulte" krisen i mange norske hjem: overgangsalderen / menopause. Og denne episoden besvarer et fortvilet brev - der en mann sier: "Jeg og konen min har alltid hatt det godt.  Vi er begge 49 år gamle, men nå kjenner jeg ikke igjen henne igjen lenger.  Hun som var så tålmodig, er nå som en tidsinnstilt bombe. Overgangsalderen har begynt. Men er hun borte for godt?" Dette er ikke bare en episode om hetetokter og hormoner; det er en dyptgående samtale om en nevrologisk ombygging som truer både selvbildet og de stødigste ekteskap. Gjennom et rystende ærlig brev fra en fortvilet ektemann, ser vi på hvordan menopausen fungerer som en relasjonell stresstest. Rita tar oss med inn i "hormonstormen" og forklarer hvorfor østrogenfall kan føles som om personligheten endres over natten. Symptomer: Hvorfor overgangsalder handler om så mye mer enn fravær av mensen – fra hjernetåke og angst til søvnløshet og tapt sexlyst. Tallenes tale: Hvorfor skilsmissehyppigheten topper seg nettopp i alderen 45–55 år. Relasjons-verktøykassen: Rita henter frem Stephen Coveys klassiske "7 vaner" og vrir dem om til overlevelsesstrategier for par i krise. Hvordan være proaktiv når alt føles reaktivt? "If you're walking through hell, keep walking": Hvordan navigere gjennom den mørkeste tunnelen uten å miste hverandre på veien. Dette er en episode for kvinnen som føler hun er i ferd med å bli gal, og for partneren som står på sidelinjen og føler seg maktesløs. Det er en samtale om å tørre å være sårbar, tørre å be om hjelp, og om å finne glørne i et bål som mange tror har sluknet. Husk: Overgangsalderen er en tunnel, ikke en blindvei.   Ritas tips til de som lever med en kvinne som er i overgangsalderen - prøv og se hva som skjer?  "'Jeg ser du har det tøft – hva kan jeg gjøre for å avlaste deg?'"   I denne episoden får du høre om: