Advertise on podcast: Kulturkrigen

Regjeringen foreslår å kutte engangsstønaden med over 25 000 kroner. Samtidig vil Oslo Ap at kommunen automatisk skal søke barnehageplass for ettåringer i deler av byen. Vi mener forslagene avslører et tydelig mønster: Familien skal tilpasses arbeidslinja, og staten skal dytte foreldrene i ønsket retning. Men i en kristen virkelighetsforståelse er det familien som kommer først. Det er staten som skal tjene familien, ikke omvendt. På treårsdagen for Hamas' terrorangrep demonstreres det mot Israel på Jernbanetorget i Oslo. Vi mener det er en grov legitimering av terroren å velge akkurat denne datoen. Samtidig må de enorme sivile lidelsene på Gaza tas på alvor, og Israels krigføring må kunne kritiseres. Vi mener Israel måtte reagere etter 7. oktober, men ikke at ethvert svar dermed var riktig. Så hva skulle Israel ha gjort? Kontakt oss på [email protected]

FRI vil fjerne trossamfunnenes adgang til å forskjellsbehandle skeive ved ansettelser. Samtidig mener vi selvfølgelig at FRI selv må få ansette mennesker som faktisk vil fremme FRIs verdier. Hvorfor skal ikke den samme friheten gjelde en menighet? For oss handler dette ikke om hvilken seksuell tiltrekning noen kjenner, men om retten til å la tro få konsekvenser for liv og praksis. Prinsippet må tåle å snus: Hva om flertallet trodde noe annet enn oss og brukte loven til å regulere hvordan vi fikk leve ut troen vår? Kontakt oss på [email protected]

En kvinne har drept sine tre barn. Likevel hylles Lindsay Clancy i sosiale medier som helt, feministisk ikon, gudinne og inspirasjon. Psykisk sykdom og manglende hjelp er reelt, men du kan ikke hylle en person som har drept sine egne barn. Hva er det som gjør dette mulig? Vi snakker om hva som skjer når offerstatus blir et moralsk frikort, og når systemet får skylden for det mennesket selv gjør. Abort, dødshjelp og støttemarkeringer 7. oktober peker inn i det samme alvoret. Dette går dypere enn ideologi. Vi mener det handler om en dødens ånd. Gud er livets giver. Jesus ga sitt liv for at vi skulle leve. Vi kan ikke slippe inn en kultur av død. Kontakt oss på [email protected]

Saken om en mor som står tiltalt for å ha drept sine tre barn, har utløst en bølge av sympati og debatt om psykisk helse, kvinnehelse og systemsvikt. Alt dette kan være reelle og viktige spørsmål. Men hva skjer når forklaringen begynner å flytte sympatien fra barna som ble drept, til moren i sentrum av saken? Vi prøver å holde fast på to ting samtidig: Mennesker må holdes ansvarlige for det de gjør, og selv den som har gjort noe grusomt, mister ikke menneskeverdet sitt. Vi snakker om hvorfor straff og hjelp ikke er motsetninger, og om den større kulturkrigen mellom personlig ansvar og forklaringer som legger stadig mer av skylden på systemer. Kontakt oss på [email protected]

Under kongens begravelse synger Norge kristne salmer, preses nevner Jesus og Johannes 3,16 blir brukt foran hele folket. Vi er oppriktig takknemlige – og samtidig urolige. For hva skjer når ordene om «den som tror» blir borte, liturgien settes til side og evangeliet etter vår vurdering får en universalistisk dreining? Vi snakker om hvorfor Kristus fortsatt kan forkynnes midt i det vi mener er alvorlig vranglære, og om grensen mellom å glede seg over kristne rester og å godta et fortynnet evangelium. Samtidig spør vi hva monarkiet, ritualene og den nasjonale samlingen avslører om autoritet, hierarki og norsk kultur. Kontakt oss på [email protected]

Kong Haralds død og tronskiftet til kong Håkon åpner en samtale om hva monarkiet egentlig betyr i et moderne, sekulært demokrati. Vi spør hvorfor kongen fortsatt samler landet så sterkt, og hva det betyr at Gud fortsatt nevnes i kongens løfter, taler og de nasjonale ritualene rundt ham. Samtalen beveger seg fra Bibelens syn på konger og myndigheter til demokrati, moral, familie og nasjonal identitet. Vi argumenterer for at kristne ikke må være monarkister, men at det norske konstitusjonelle monarkiet bærer symboler og ordninger som kan minne om noe større enn politikken selv. Kontakt oss på [email protected]

KI gir oss raske svar, større kapasitet og hjelp til stadig flere oppgaver. Men hva skjer når verktøyet også begynner å forme tålmodigheten, bibellesningen og selve måten vi søker Gud på? Spørsmålet er ikke bare hva kunstig intelligens kan gjøre, men hva bruken gjør med oss. Vi går fra evangeliespredning og skaperforvaltning til Babel, eksistensiell risiko og den nære kampen om oppmerksomheten. Samtalen avviser både teknologisk panikk og naiv begeistring, men ender med en ubehagelig, foreløpig erkjennelse: Teologien må få forme bruken før KI rekker å forme teologien vår. Ingen enkel konklusjon presses frem. Dette krever mer fakta og ærlig selvransakelse. Kontakt oss på [email protected]

Skatt, avgifter, byråkrati og detaljregulering kan gjøre frustrasjonen både personlig og politisk. Vi snakker om alt fra biinntekt, moms og takvinduer til fiskesalg og strømpriser, men spør samtidig hva som skjer når følelsen av urettferdighet får rangere sakene før argumentene er prøvd. Hvor lett påvirkes vi av egeninteresse når billigere barnehage kan gjøre Arbeiderpartiet mer attraktivt, mens ønsket om en slankere stat trekker mot FrP? Frihetstrangen møter sikkerhetsnett, menneskeverd og samfunnsansvar, og vi prøver å komme tilbake til spørsmålet som må ligge under resten: Hva vil det si å følge Jesus også når politikken treffer oss personlig? Kontakt oss på [email protected]

Da et lite barn får noe i øyet og må holdes fast mens det skylles, kan det mest kjærlige i øyeblikket oppleves brutalt. Vi bruker dette hverdagsbildet til å spørre hva kjærlighet krever når omsorg, beskyttelse og grensesetting trekker i ulike retninger. Samtalen går fra foreldreskap og forskjeller mellom maskuline og feminine instinkter til fosterhjem og innvandring. Hvor mye skal kjærligheten koste, hvem har vi et særlig ansvar for, og hvordan holder kristen tenkning sammen nåde og sannhet når noen spørsmål krever avveining mens andre grenser oppfattes som bibelsk tydelige? Kontakt oss på [email protected]

Hvor går grensen mellom menneskeskapte hindringer og grenser som faktisk hører til evangeliet? Vi tar utgangspunkt i tanken om «bounded set» og «centered set» og spør hva som skjer når menigheten vil gjøre veien til Jesus så åpen som mulig. Vi er enige i at kristne kan bygge kulturelle og religiøse barrierer som Jesus aldri satte opp. Samtidig argumenterer vi for at nåde, omvendelse og etterfølgelse ikke kan skilles fra hverandre, og at korset selv setter grenser for hva evangeliet er og ikke er. Kontakt oss på [email protected]

Fotballfeberen rundt Norge blir utgangspunkt for en samtale om hvorfor nasjonen kan samle mennesker på tvers av politiske og kulturelle skillelinjer. Flagget, tilhørigheten og kjærligheten til hjemstedet viser samtidig at all samling også innebærer et sentrum og noen grenser. Hvordan kan kristne tenke om nasjonalisme og globalisme uten å havne i hver sin grøft? Samtalen beveger seg mellom menneskers like verdi og enhet i Kristus på den ene siden, og det konkrete ansvaret for familie, nærmiljø og eget land på den andre. Kontakt oss på [email protected]

Truls Olufsen-Mehus er tilbake etter en Pride-måned der Kristent Ressurssenter har brukt advokater for foreldre som ber om fritak fra Pride-relaterte aktiviteter og samtidig utfordret kommunal flagging. Han vil prøve om foreldrerett, trosfrihet og reglene om fritak faktisk beskytter dem som reserverer seg når Pride blir en del av skole- og kommunehverdagen. Konflikten skjerpes når Pride omtales som skolens og samfunnets felles verdigrunnlag. Truls og vi mener presset ikke bare kommer fra aktivister, men også fra læremidler, direktorater og kommunal praksis, og spør hvilket ansvar kristne har når de opplever at uenighet behandles som et problem som skal overvinnes. Kontakt oss på [email protected]

Hva skjer når kristen tro i praksis blir avhengig av hva som oppleves sterkt, virker godt eller skaper resultater? Samtalen tar utgangspunkt i forholdet mellom folkekirken, frikirkeligheten og det moderne storsamfunnet, men dreier raskt inn mot en skarpere teologisk utfordring: om liberal teologi og karismatisk vekkelseskristendom på ulike måter kan ha gitt den personlige erfaringen for stor autoritet. Gjesten utfordrer den karismatiske tradisjonen til å hente mer tyngde fra Skriften, sakramentene og kirkens historiske erfaring. Vi anerkjenner mye av kritikken, men avviser at karismatikk derfor må ende i liberal teologi. Vi forsvarer erfaring som en bibelsk del av kristenlivet, samtidig som vi understreker at erfaringen må prøves og underordnes Guds ord. Kontakt oss på [email protected]

Da kristendommen vokste i Romerriket, la den seksuelle grenser også på mennesker med makt. Sammen med prest og kirkehistoriker William Grosås spør vi hvorfor en streng kristen seksualetikk kunne fungere som vern for kvinner, slaver, barn og andre som lettere ble brukt av dem som sto sterkere sosialt. Grosås bruker denne historien til å utfordre vår egen tids forestilling om at færre grenser alltid gir mer frihet. Samtalen handler om hvordan ekteskap og ugift liv begge kan være kristne kall, hvorfor begjær formes av menneskene vi etterligner, og hvordan kyskhet kan forstås som å lære å elske den andre uten å gjøre vedkommende til et middel for egen identitet, nytelse eller status. Kontakt oss på [email protected]

Psykiater Øyvind Hasting gjester Kulturkrigen til en samtale om seksualitet, psykiatri og kristent menneskesyn. Han forteller hvordan møtet med transspørsmålet gjorde ham engasjert i Til Helhet, og drøfter hvorfor han mener seksualitet behandles annerledes enn andre sider av menneskelivet i dagens terapi og samfunnsdebatt. Samtalen går fra konverteringsterapiloven, Freud og tilknytning til spørsmål om hva som former seksuell identitet, hva reell frivillighet innebærer, og hvordan kirken kan møte mennesker uten tvang, skam eller enkle løsninger. Mot slutten lander samtalen i helhet, sårbarhet, helliggjørelse og evangeliet: at kristne fellesskap må våge å snakke sant om seksualitet og samtidig gi rom for nåde, hjelp og forandring. Kontakt oss på [email protected]