Advertise on podcast: Pedagogisk intelligens

Denne korte episoden åpnet Konferanse for høyere utdanning 2026. Konferansen ble arrangert i fellesskap av HK-dir (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse) og NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). I eposoden snakker vi om overganger fra å være elev i videregående skole og Student i høyere utdanning.

Kunstig intelligens kan forklare vanskelige begreper, gi personlige tilbakemeldinger og hjelpe elever med skolearbeidet. Men hva skjer med læringen når KI gjør stadig mer av jobben for oss? Hvordan kan vi bruke teknologien til å fremme læring, fremfor å gjøre elevene passive? I denne episoden av Pedagogisk intelligens – kunstig intelligens i undervisning og skole har Magnus Nohr og Odin Nøsen besøk av Vidar Skogvoll, førstelektor ved Universitetet i Oslo. Sammen med førsteamanuensis Andreas D. Haraldsrud har han skrevet den nye boka Lære med KI, utgitt på Universitetsforlaget. Med utgangspunkt i kognitiv læringspsykologi diskuterer vi hvordan KI kan bli et verdifullt pedagogisk verktøy, og hvorfor læring fortsatt krever både tid, innsats og aktiv tenkning. Vi tar blant annet opp: Hvordan KI kan støtte elevenes læring uten å gjøre arbeidet for dem. Mulighetene og utfordringene ved KI-genererte tilbakemeldinger og underveisvurdering. Betydningen av tillit, åpenhet og lærerens rolle når KI tas i bruk. Lesing, skriving og skjermdebatten i en tid der KI endrer forutsetningene for undervisning. Hvorfor vi må bli tydeligere på hva elevene skal lære selv, og når digitale hjelpemidler faktisk er nyttige. Det blir en engasjerende samtale med ulike perspektiver, faglig uenighet og refleksjoner om hvordan skolen bør møte KI-utviklingen. For kanskje er ikke det viktigste spørsmålet hva KI kan gjøre for elevene, men hva elevene faktisk lærer når de bruker KI. 🎧 Hør episode 134 av Pedagogisk intelligens. 📖 Les mer om boka Lære med KI: https://www.universitetsforlaget.no/laere-med-ki

Kommer kunstig intelligens til å ta over verden? Er superintelligens rett rundt hjørnet – og hvor mye av KI-frykten vi møter i medier og offentlig debatt bygger egentlig på teknologi, og hvor mye bygger på ideologi, økonomiske interesser og gamle forestillinger om maskiner som vender seg mot menneskene? I denne episoden har jeg besøk av Leonora Bergsjø, førsteamanuensis på Høgskolen i Østfold og ekspert på digital etikk. Vi snakker om hvorfor forestillingen om den farlige, selvstendige superintelligensen har fått så stor plass i KI-debatten, og trekker linjer helt tilbake til gamle myter, Frankenstein og nyere teknologiske miljøer i Silicon Valley. Leonora utfordrer oss til å skille mellom de reelle problemene kunstig intelligens skaper her og nå, og mer spekulative framtidsscenarioer. Vi diskuterer også kommersielle interesser, risikovilje i KI-selskapene, regulering, overvåkning, KI-agenter og medienes rolle i å forsterke frykt. Og ikke minst: Hva skal vi si til elever, studenter og lærere som oppriktig er redde for at KI skal ta over? En episode om KI-etikk, superintelligens, makt, penger, frykt og kritisk teknologiforståelse – og om hvorfor vi kanskje trenger litt mindre dommedag og litt mer kunnskap. 🎧 Hør den nye episoden av Pedagogisk intelligens – kunstig intelligens i undervisning og skole.

Hva skjer når lærere plutselig kan lage sine egne apper, spill og digitale læringsverktøy – uten å kunne programmere? I denne episoden av Pedagogisk intelligens – kunstig intelligens i undervisning og skole har vi igjen besøk av Ine Jørvum og Jan Eirik «JP» Paulsen fra Glemmen videregående skole og Botlab.no. Denne gangen dykker vi ned i vibe coding – og ikke minst hva det kan brukes til i en helt vanlig lærerhverdag. Vi deler en rekke konkrete eksempler på ting som allerede er utviklet: interaktive læringsspill, scenariospill, retorikkoppgaver, språktrening, et verktøy for å øve på musikalske intervaller og løsninger som kan støtte læreren i vurderingsarbeidet. Vi snakker også om hvordan vibe coding kan brukes til å automatisere tidkrevende arbeidsoppgaver og skape verktøy som tidligere ville krevd både programmeringskompetanse og betydelige utviklingsressurser. Men vi beveger oss også videre fra enkel vibe coding. Hva skjer når vi begynner å bruke KI-agenter, Claude Code og API-er – og lar flere agenter teste, forbedre og videreutvikle løsningene våre? Og hvordan håndterer vi utfordringer knyttet til GDPR, personvern, kostnader og manglende tilgang til gode KI-verktøy i utdanningssektoren? Magnus deler også et ferskt eksempel fra Høgskolen i Østfold: På under ett døgn ble det utviklet en arbeidsflyt som henter læringsinnhold fra Canvas, gjør pensum om til lyd med en KI-klonet stemme, legger lydfilene tilbake i Canvas og publiserer dem via SoundCloud – med mål om at studentene også skal kunne høre pensum gjennom Spotify. Episoden handler derfor ikke bare om koding. Den handler om et nytt mulighetsrom for lærere: å kunne gå fra «Jeg skulle ønske jeg hadde et verktøy som kunne …» til faktisk å bygge det selv. Og kanskje er det nettopp dette som er det mest spennende med vibe coding: Du trenger ikke starte med å kunne programmere. Du kan starte med et problem, en idé – eller noe du alltid har hatt lyst til å lage.

I denne episoden har vi besøk av Espen Volden, gründer og daglig leder i Skolebot. Det som startet som et lite KI-prosjekt for å hjelpe kona hans i lærerhverdagen, har på få år utviklet seg til en KI-tjeneste som brukes av kommuner, skoler og lærere både i Norge og internasjonalt. Vi tar en skikkelig titt under panseret på Skolebot Hubs – en løsning der læreren kan legge inn egne kilder og bruke dem som utgangspunkt for å utvikle læringsressurser med KI. Espen demonstrerer blant annet hvordan man kan lage podkaster, illustrerte podkaster, korte tavle- og forklaringsvideoer, kryssord, arbeidshefter, presentasjoner og andre undervisningsressurser. Vi ser også på en av de aller nyeste funksjonene: interaktive apper, der læreren ved hjelp av det som i praksis er vibekoding kan beskrive en pedagogisk idé og få Schoolbot til å lage en liten interaktiv læringsaktivitet i form av en App. Underveis diskuterer vi kildebruk, kvalitetssikring, alderstilpasning, universell utforming og personvern – og ikke minst hvor grensen bør gå mellom det KI lager automatisk og lærerens egen faglige og pedagogiske vurdering. Episoden gir både en praktisk demonstrasjon av hva Schoolbot kan gjøre i dag og et interessant innblikk i hvordan KI-verktøy utviklet spesielt for skolen kan gjøre det enklere for lærere å produsere og tilpasse eget læringsinnhold.

Hvordan kan pedagogiske chatboter støtte læring uten å gjøre arbeidet for elevene? I denne episoden av Pedagogisk intelligens møter vi Ine Jørvum og Jan Eirik «JP» Paulsen. De er lærere og prosjektledere for pedagogisk KI-utvikling ved Glemmen videregående skole og står bak BOTLAB.no – et åpent laboratorium for pedagogiske chatboter, undervisningsressurser og KI-verktøy. Ine og JP forteller hvordan arbeidet startet med Språkhjelperen, utviklet for å gi flerspråklige elever språklig støtte tilpasset deres morsmål. Siden har prosjektet vokst til å omfatte faglige veiledere, caseboter, muntlige sensorer og andre læringsressurser for både fellesfag og yrkesfag. Vi snakker om forskjellen mellom å bruke KI som en snarvei til raske svar og å utvikle chatboter som skaper kognitiv friksjon, stiller oppfølgingsspørsmål og hjelper elevene med å tenke selv. Ine og JP deler også erfaringer med å involvere elevene i utviklingen, bygge en god delingskultur og gå fra en pedagogisk idé til et verktøy som faktisk fungerer i klasserommet. Episoden passer både for deg som allerede bruker KI i undervisningen, og for deg som fortsatt sitter litt på gjerdet. Det viktigste rådet er enkelt: Begynn i det små, prøv deg fram og involver elevene i prosessen. #PedagogiskIntelligens #KunstigIntelligens #Skole #Undervisning #Chatbot #BOTLAB

Kan du utvikle et program uten å kunne programmere? Og hva skjer når kunstig intelligens ikke bare svarer på spørsmål, men får lov til å arbeide på dine vegne og får tilgang til datamaskinen din? I denne episoden av «Pedagogisk intelligens – kunstig intelligens i undervisning og skole» ser Magnus Nohr og Odin Nøsen nærmere på tre av de viktigste KI-begrepene akkurat nå: Vibe Coding, KI-agenter og Cowork/Work. Vi følger utviklingen fra de første chatbotene, via systemledetekster, RAG, internettsøk og resonnering, fram til dagens KI-verktøy som kan programmere, bruke andre agenter og gjennomføre oppgaver på egen hånd. Magnus deler erfaringer med agenter som overvåker flypriser og konsertslipp, og forteller om forsøket på å lage bedre spillelister enn Spotify. Odin forteller hvordan han ved hjelp av vibbekoding har utviklet en Feide-utvidelse til WordPress og en virtuell nettbank for matematikkundervisning. Men hva skjer når agentene arbeider for raskt, bruker for mye data eller får tilgang til filer, e-post og andre tjenester? Episoden tar også opp personvern, datasikkerhet og behovet for menneskelig kontroll. Hva betyr egentlig Vibe Coding, agenter og Cowork, og hvilke muligheter og utfordringer gir dette for lærere og skolen?

Vil du styrke KI-kompetansen din – og samtidig få studiepoeng? Høgskolen i Østfold tilbyr tre praksisnære studier i kunstig intelligens, utviklet spesielt for lærere og andre som arbeider i skolen. Hvert studium gir 5 studiepoeng, er 100 prosent nettbasert og kan gjennomføres fleksibelt når det passer deg. Du trenger verken å møte på campus eller reise til Halden for å ta eksamen. Du kan ta ett av studiene, kombinere flere eller gjennomføre alle tre. Studiene har ingen studieavgift, men ordinær semesteravgift må betales. 📅 Søknadsfrist: 15. september I denne episoden møter Magnus Nohr tre av fagpersonene bak studiene: • Marianne Hagelia presenterer Grunnleggende innføring i kunstig intelligens i skolen. Her lærer du blant annet om KI-forståelse, digital dømmekraft, etikk og ledetekstkompetanse. • Eva Bratvold presenterer Kunstig intelligens i lærerens undervisningsplanlegging. Her får du praktisk erfaring med å bruke KI som støtte og sparringspartner i planlegging og produksjon av undervisningsressurser. • Stine Brynhildsen presenterer Kunstig intelligens i elevens læringsarbeid. Her står elevenes KI-bruk, tilrettelagt undervisning, vurderingspraksis og læring i sentrum. Alt innholdet finnes også i åpne nettversjoner. Dermed kan du bruke ressursene til egen kompetanseheving, sammen med kollegaene dine eller som inspirasjon i undervisningen – også uten å være student. 1. Grunnleggende innføring i kunstig intelligens i skolen – 5 studiepoeng Studieinformasjon og søknad: https://bit.ly/kimooc-1 Åpen nettversjon: https://bit.ly/kimooc1 2. Kunstig intelligens i lærerens undervisningsplanlegging – 5 studiepoeng Studieinformasjon og søknad: https://bit.ly/kimooc-2 Åpen nettversjon: https://bit.ly/kimooc2 3. Kunstig intelligens i elevens læringsarbeid – 5 studiepoeng Studieinformasjon og søknad: https://bit.ly/kimooc-3 Åpen nettversjon: https://bit.ly/kimooc3 🎧 Lytt til episoden og bli bedre kjent med studiene. Kanskje dette er høsten du løfter KI-kompetansen din – alene eller sammen med kollegaene dine? #kunstigintelligens #lærer #skole #kompetanseheving #videreutdanning

Sommeren er over – men KI-utviklingen tok ikke ferie. ☀️🤖 I høstens første episode oppsummerer Magnus Nohr og Odin Nøsen noe av det viktigste som har skjedd på KI-fronten: nye og bedre språkmodeller, agenter, Gemini Notebook, KI som skriver masteroppgaver, vibekoding – og hva alt dette betyr for skole og høyere utdanning. Vi diskuterer også KI-forbudet på 1.–7. trinn, KI-forordningen, personvern og vurdering i en tid der KI kan produsere stadig bedre akademiske tekster. 🎧 Velkommen til en ny sesong av Pedagogisk intelligens – kunstig intelligens i undervisning og skole!

Dette er siste episode før sommerferien, så her blir det løst og fast - og så nokså tydelig tale om regjeringens KI-forbud for barneskolen som trer i kraft allerede fra skolestart i høst. De som er mest interessert i dagens tema om KI-forbudet i barneskolen, og ikke så interessert i småprat om forskjellige ting, kan spole frem til 19 minutter. Før uffing og oi-ing om regjeringens misforståtte handlekraft snakker vi om at Odin nå konkurrerer mot seg med å starte podcasten "Tobias og Odin prater om...", at agenter (eller "loops") blir den nye snakkisen innenfor KI fremover og hva det var som skjedde med Fabel til Anthropic. Og så ønsker vi alle lyttere en god sommerferie, og så er vi igang igjen til høsten med å oppsummere hva som har skjedd siden sist Her er regjeringens kunngjøring: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/kunstig-intelligens-skal-i-all-hovedsak-ikke-brukes-i-barneskolen/id3166807/

I denne episoden av Pedagogisk intelligens snakker jeg med Karina Rose Mahan, førsteamanuensis i utdanningsvitenskap ved Institutt for lærerutdanning (ILU), NTNU. Temaet er et KI-samarbeid mellom NTNU, UiO og SINTEF om kunstig intelligens i utdanning. Vi snakker om lærerutdanning, vurdering, KI-kompetanse, skepsis og muligheter, og hvordan forskere og praksisfeltet kan samarbeide tettere om god og kritisk bruk av KI i skolen. Forskningssenteret AIducation har også et månedlig nyhetsbrev med mange nyttige tips og triks for KI-bruk blant lærere. Du kan melde deg på nyhetsbrevet her: https://nettskjema.no/a/nyhetsbrevaiducation Transkribering: https://hiof-my.sharepoint.com/:w:/g/personal/magnusn_hiof_no/IQCYpH1HQOr-Tr2Ga3yyV6pUAY5CSrZwbKvbEYm2Z2TuGy4?e=EtdnKB

Odin har lenge skrytt av Anthropic Claude, og nå har Magnus endelig fått seg et abonnement. Men Magnus er ikke imponert, og synes Claude er nokså annerledes. Så da får Odin lov til å komme med en innføring i hva Claude kan gjøre, og hvorfor han synes Claude er den beste språkmodellen og prateroboten for skriftspråk. Så får vi se om Magnus liker det han får se.

Dagen episode er spilt inn foran «a live auditorium audience» under NKUL 2026! Under åpen mikrofon svarer Odin Nøsen og Magnus Nohr på spørsmål fra salen og diskuterer aktuelle problemstillinger knyttet til bruk av KI i norsk skole. Odin er skoleleder i Randaberg kommune, og Magnus er lærerutdanner ved Høgskolen i Østfold. Blant de som stiller spørsmål er Udir direktør Morten Rosenkvist.

I denne episoden av Pedagogisk intelligens får Odin og Magnus besøk av Natalia Latini og Ivar Bråten fra Universitetet i Oslo. De presenterer studien Mind over model?, der 267 elever i videregående skole leste de samme tekstene, men fikk dem presentert enten som ChatGPT-genererte tekster eller som artikler fra Aftenposten. Funnene er både overraskende og viktige for skolen: Elevene stolte mindre på tekstene når de trodde de var laget av ChatGPT. Samtidig viste de faktisk bedre tekstforståelse når de leste KI-genererte tekster. En mulig forklaring er at KI-merkelappen trigget en mer kritisk og aktiv lesemåte. Episoden handler om kildekritikk, troverdighet, leseforståelse og det kognitive arbeidet som kreves for å bruke kunstig intelligens på en læringsfremmende måte. Samtalen løfter også et viktig pedagogisk spørsmål: Hvordan kan vi designe oppgaver der elever ikke bare bruker KI som snarvei, men som utgangspunkt for refleksjon, vurdering og dypere forståelse? En episode for alle som er opptatt av KI i skolen, kritisk lesing og hvordan elever kan lære å tenke bedre med – og mot – kunstig intelligens.

I denne episoden presenterer Henning Fjørtoft (NTNU) og Øystein Gilje (UiO/NTNU) Digit. Henning er prosjektleder for dette spennende forskningsprosjektet som består av 5 arbeidspakker som belyser ulike sider av digitalisering – fra kunnskapsgrunnlag via begynneropplæring og vurdering til anskaffelse og kommuneøkonomi. Hele prosjektet skal gi et bedre kunnskapsgrunnlag basert på tidligere forskning, men skal også drive egen forskning i perioden fram til 2029. Under finner du lenke til prosjektets websider: https://skrivesenteret.no/prosjekt/digit-digitalisering-laering-og-vurdering-i-skolen/