1734613266
Takk for maten

Advertise on podcast: Takk for maten

Rating
★★★★★
5
from
1 reviews
Categories
Country
United States
This podcast has
140 episodes
Language
Norwegian
Explicit
No
Date created
2024/03/06
Latest episode
2026/11/10
Average duration
71 min.
Release period
8 days

Description

Vil du forstå mer om maten du spiser? Takk for maten er en prisvinnende podkast (Årets Formidler, Matprisen 2025) der jeg, Kristoffer Torheim, reiser rundt i Norge for å møte bønder, kokker, ystere, fiskere, foredlere og forskere. Sammen med drivende dyktige gjester utforsker vi norsk mat, råvarer, matproduksjon, foredling, matkultur – og hele det norske matsystemet. Annonser, samarbeid eller gjester: [email protected]

Unlock Takk for maten podcast Email contact info,
Listeners & Audience details

Email contact information

Direct podcast contact details

Listeners

Audience numbers & engagement insights

Audience details

Podcast Insights

Podcast episodes

Check latest episodes from Takk for maten podcast


#130 LIVEPOD @ Mataukfestivalen – Har vi råd til å kaste mat?
2026/11/10
Hva skjer hvis de tre store grossistene blir slått ut av et dataangrep i oktober? Butikkene i Lærdal får ingen varer, og frukthagene er fulle. Vi startet med et tenkt scenario og endte med et enkelt spørsmål: Har vi egentlig råd til å kaste mat? Dette er et opptak fra scenen i Lærdal. I panelet sitter Audun, ordfører i Lærdal og selv bonde, Harald Blaaflat Mundal, fruktprodusent og medarrangør, Mette Nygård Havre, som har jobbet med matsvinn i mange år, og Iselin fra Opplysningskontoret for frukt og grønt. Harald mener beredskap for frukt og grønt ikke handler om store lagre, men om å produsere mer norsk mens det er fred. Audun forklarer hva han mener med et sorteringssamfunn, der poteter og moreller blir dyrefôr fordi de ikke passer inn i A4. Vi snakker om gründere som ikke slipper inn i butikkhylla, om hvorfor en skjev agurk skal koste det samme som en rett, og Harald tar opp en vanskelig debatt: Kutter vi plantevernmidler, får vi mer svinn. Til slutt handler det om kunnskap. Mette vil ha matredding inn i mat og helse-faget, Iselin forteller om gulrotfrø til barnehager, og folk i salen deler erfaringer fra Lærdal. Og ordføreren må svare på hva kommunen burde gjort som den ikke har gjort ennå. God fornøyelse! 00:00:00 Mat i krisetid 00:00:44 Panelet 00:01:30 Scenarioet: grossistene er hacket 00:03:34 Fullt kjølelager og stopp i transporten 00:05:28 Hva skjer med kommunens kjøkken? 00:06:52 Har kommunen en plan? 00:08:30 Beredskapsbutikkene 00:09:44 Hva skjer med matsvinnet? 00:10:45 Opplysning som beredskap 00:12:00 Svinn når alt fungerer 00:12:35 Sorteringssamfunnet 00:14:39 Gulrøtter og poteter som kastes 00:15:47 Grønt løfte 00:18:53 Produsenten må først kaste mindre 00:19:32 Plantevernmidler og svinn 00:21:31 Er vi blitt for kresne? 00:25:34 Skal en skjev agurk koste mindre? 00:26:46 Gårdsutsalg og små foredlere 00:27:56 Er hodekålen for stor? 00:28:50 Hvem har ansvaret for kunnskapen? 00:29:48 Matredding i mat og helse 00:32:21 Gammel kunnskap: sylting og safting 00:34:04 Hva kan kommunen gjøre? 00:35:15 Folk tar den fineste agurken 00:36:33 De ensomme bananene 00:38:45 Barnehager og gulrotfrø 00:40:13 Halvere matsvinnet innen 2030 00:41:18 Spørsmål fra salen 00:44:51 Mye prat, lite gjennomføring 00:46:46 Kjøper kommunen overskuddsråvarer? 00:48:44 Bygg norsk produksjon i fredstid 00:52:04 Den mentale tollmuren 00:52:42 Hvorfor tar ikke kjedene inn mer? 00:54:29 Når maten blir dyrere 00:55:44 Én ting for mindre svinn
#129 LIVEPOD @ Renvaredagen – Ultraprosessert mat: fra ord til handling?
2026/11/03
Alle er enige om at vi bør spise mindre ultraprosessert mat. Men industrien venter på kundene, kundene handler på pris, og det offentlige kjøper inn det som er billigst. Hvem må gå først? Dette er et opptak fra scenen på Renvaredagen. I panelet har jeg med meg Guro, fagsjef for ernæring i Nortura, Tommy Østhagen, kokk og pølsemaker bak Metervare, og Marit Kolby, ernæringsbiolog og forfatter. Vi starter med hvordan vi havnet her. Marit forklarer hvordan industrimaten gikk fra å skulle ligne hjemmelaget mat til å bli noe helt annet. Tommy forteller hvorfor en pølse med mye kjøtt ikke trenger tilsetningsstoffer, og hvorfor ekte tarm koster en til to kroner per pølse. Guro tar oss med inn i Nortura, som har lansert mindre prosesserte varianter av noen av sine største produkter, og forklarer hva som er vanskelig når du lager mat til millioner av mennesker hver dag. Så snakker vi om ansvaret. Ligger det hos helsemyndighetene, dagligvarekjedene, det offentlige som kjøper mat til barnehager og sykehjem, eller hos deg og meg i butikken? Publikum spør om det finnes nok norske råvarer, om hvordan et samvirke balanserer bonden og bunnlinja, og om hvordan det er å selge inn mindre prosessert mat til kjedene. Til slutt ser vi fem år fram i tid. God fornøyelse! 00:00:00 Fra ord til handling 00:01:03 Panelet 00:01:52 Da maten tok feil sving 00:04:30 Mer penger på bil enn på mat 00:06:33 Hva gikk galt i matindustrien? 00:08:16 Hvorfor Metervare startet 00:09:47 Svor, vann og ekte tarm 00:11:19 Krever kjedene lang holdbarhet? 00:12:18 Å være stor eller liten 00:14:15 Ett år med mindre prosessert 00:15:40 Hvordan får vi med resten av bransjen? 00:17:27 Vi har lært å handle på pris 00:20:22 Helsemyndighetene må med 00:21:52 Er ultraprosessert bare en hype? 00:24:51 Retning fra toppen 00:26:32 Hvem bryter ringen først? 00:27:29 Spørsmål fra salen 00:28:12 Den offentlige debatten 00:32:24 Finnes det nok norske råvarer? 00:33:57 Samvirke og lønnsomhet 00:36:37 Å selge inn til kjedene 00:38:38 Neste produkt fra Nortura 00:39:18 Om fem år
#128 Bedre økonomi i gårdsbutikken enn i fjøset – Lindesnes gård
2026/10/27
Regjeringen sier at vilkårene for norske bønder har blitt mye bedre. Jannike på Lindesnes kjenner det ikke sånn i fjøset. Hun sier det er bedre økonomi i gårdsbutikken enn i melka. Hvordan ble det sånn? Jannike og mannen hennes tok over gården da han var 20 og hun 22. I dag driver de et av de sørligste melkebrukene i landet, med robotfjøs og nesten 150 dyr med stort og smått. For å få økonomien til å gå rundt, startet de gårdsbutikk. Vi snakker om tørkesommeren og fôret, om styringsverktøyet fra TINE som forsvant og gjorde at de leverte altfor mye melk, og om avstanden mellom fjøsgulvet og samvirkene. Jannike forklarer hvorfor unge bønder med tung gjeld ser jordbruksoppgjøret helt annerledes enn de som er ferdige med å investere. Og hvorfor hun mener det er hinsides feil at bønder må hente inntekt utenfra for å få lov til å produsere mat. Så går vi inn i gårdsbutikken. Der står varer fra opp mot 40 produsenter i hylla, folk kjører fra Kristiansand og Flekkefjord for å handle, og det lukter fjøs når du parkerer. Vi snakker om drømmen om å selge egen melk, om bønder som snakker hverandre ned, og om at vi i dag bruker 10–12 prosent av lønna på mat. Til slutt får landbruksministeren en tydelig beskjed. God fornøyelse! PS! Innlegget Jannike viser til i Nationen heter 'Bommen om inntekta til bønder er den største på lenge'. 00:00:00 Intro 00:00:45 Velkommen til verdens navle 00:01:45 Byjenta som traff en bonde 00:02:47 Overtok gården som 20- og 22-åring 00:04:00 Nytt fjøs med melkerobot 00:05:26 Et av de sørligste melkebrukene 00:06:20 Tørkesommeren og fôret 00:10:18 Da TINEs styringsverktøy forsvant 00:13:27 Hva er samvirkene blitt? 00:17:58 Hvem har ansvaret? 00:18:58 Jordbruksoppgjøret og jamstilling 00:23:47 Penger utenfra inn i driften 00:26:48 Bonde og psykisk helse 00:28:56 Telefonselgeren som sa takk for maten 00:29:30 Gårdsbutikken 00:33:59 Hvem handler på gården? 00:35:26 Bedre økonomi i butikken enn i fjøset 00:38:07 Drømmen om å selge egen melk 00:40:03 Melk rett fra tanken 00:42:18 Når bønder snakker hverandre ned 00:47:57 Naboen som driver økologisk 00:51:16 Sosiale medier og polarisering 00:55:30 Hva vi bruker på mat 00:59:03 Brus, energidrikk og banan 01:00:11 Matvaner hjemme 01:04:16 Skolemat og offentlige innkjøp 01:06:01 Melkekyr om ti år? 01:07:10 Beskjed til landbruksministeren 01:10:00 Folk som heier på bonden
#127 Bob van Oort – Hvorfor kommer quinoa bedre ut enn lammet?
2026/10/20
Kjøtt har blitt den store stygge ulven i klimadebatten. Men Bob van Oort mener vi ser på feil ting. Det er ikke dyret som er problemet. Det er mengden. Bob forsker på klima og mat ved CICERO. Han er biolog i bunn og begynte karrieren med reinsdyr, men har de siste ti årene gravd seg ned i hvordan maten vi produserer og spiser henger sammen med klimaet. Hele veien fra jorda til søpla. Vi tar klimaregnskapet bit for bit. Hvorfor transport bare står for rundt ti prosent av utslippene, hvorfor kua havnet øverst på lista, og hvorfor quinoa fra Sør-Amerika kommer bedre ut enn lammet fra en gård fire mil utenfor Oslo. Vi snakker om kraftfôr, om gresset som dyrkes på jord som kunne gitt matkorn, og om at bare fire prosent av pattedyrene på jorda er ville dyr. Så går vi inn i boksen i midten: hvorfor prislappen i butikken ikke er den ekte prisen på maten, og hvorfor kjøttdeigen er billig mens brokkolien er dyr. Til slutt snakker vi om det som mangler. Departementer som trekker i hver sin retning, kostråd der Norge tok ut klima og miljø, og de tre grepene Bob ville gjort hvis Jonas ringte i morgen. God fornøyelse! 00:00:00 Intro 00:00:45 Hvorfor høre på en klimaforsker om mat? 00:01:27 Fra reinsdyrbiolog til matforsker 00:07:42 Hvorfor man må se på hele systemet 00:09:59 De største problemene i matsystemet 00:12:38 Mat er en tredjedel av utslippene 00:13:08 10 000 år med stabilt klima 00:14:35 Gjødsel, sprøytemidler og avrenning 00:17:39 Hvor mange pattedyr er ville? 00:19:16 Verden spiser for mye og for lite 00:21:35 Overvekt og fedme i Norge 00:23:10 Havet, shifting baseline og oppdrett 00:25:34 Vi importerer mesteparten av mat og fôr 00:27:10 Alle målene for norsk matproduksjon 00:29:29 Departementene som ikke snakker sammen 00:31:00 Drøvtyggere, enmagede og metan 00:32:46 Kraftfôr og jakten på produktivitet 00:34:48 Beitegresset er også dyrka 00:35:45 Gress på jord som kunne gitt matkorn 00:37:16 Vi kan dyrke mye mer enn vi tror 00:38:19 Kostrådene og hva vi faktisk spiser 00:40:25 Matkorn eller fôrkorn: samme for bonden 00:41:11 Quinoa fra Sør-Amerika mot Jevnaker-lam 00:42:46 Transport er bare ti prosent 00:43:31 Metan: kortlevd, men kraftig 00:47:22 Kjøttbransjens vanligste motargumenter 00:48:25 Kan beitedyr binde nok karbon? 00:49:39 Er metan bare et naturlig kretsløp? 00:51:53 Hele livssyklusen til en quinoa 00:55:54 Hva burde du egentlig velge? 00:56:20 Hvorfor kjøtt ble den store stygge ulven 00:57:51 Det er mengden, ikke dyret 01:00:28 De nordiske kostrådene 01:01:36 Norge tok ut klima- og miljødelen 01:02:10 Boksen i midten: dagligvarekjedene 01:05:13 Prislappen som ikke er komplett 01:05:50 Kryssfinansiering i butikkhylla 01:07:07 Forbrukeren er ikke passiv 01:09:04 Norge mangler en plan 01:11:18 NOU-en om bærekraftige matsystemer 01:12:56 Vaner tar generasjoner å endre 01:14:31 Bonden som investerer for 40 år 01:15:16 Den ekte prisen på mat 01:20:34 Butikkene som har testet ekte pris 01:24:36 Kan vi overlate dette til forbrukeren? 01:26:10 Snakker forskerne og næringa sammen? 01:30:42 Hva betyr egentlig klimanøytralt? 01:33:50 Mer plantebasert, mer areal til skog 01:35:07 Slik så norsk landbruk ut etter krigen 01:37:07 Selvforsyning uten gjødsel og diesel 01:37:33 Store gårder eller flere små? 01:39:55 Hvorfor litt avhengighet er sunt 01:41:53 Tre grep Bob ville gjort i morgen 01:43:47 Takk for praten
#126 LIVEPOD – Agrisjå – Hvem har ansvaret for maten i en krise?
2026/10/13
Strømmen går. GPS-en faller ut. Kraftfôret kommer ikke. Hvem har da ansvaret for at det fortsatt er mat i butikken? Alle snakker om beredskap. Få sier hva det betyr. Episoden er spilt inn live på Agrisjå utenfor Stjørdal i august. Med meg på scenen hadde jeg Anette Stegegjerdet Norberg, statssekretær i Landbruks- og matdepartementet. Marit Haugen, melkebonde fra Steinkjer og leder for fagteam beredskap i Norges Bondelag. Og Petter Røstad, gris- og kornbonde fra Trøndelag. Petter forteller hvordan han har rigget gården med solceller, aggregat og såkorn til neste år, og hvorfor han fortsatt kan kjøre uten GPS. Marit forklarer at mye av vitaminene i kraftfôret kommer fra Kina, og hvorfor Bondelaget vil ha et beredskapsråd for hele verdikjeden. Vi følger melka fra gården til butikken og teller hvor mange ledd som kan ryke underveis. Og vi spør statssekretæren rett ut hvem som har ansvaret, og hva vi kan forvente det neste året. God fornøyelse! 00:00:00 Intro 00:00:57 Er vi beredt? 00:02:13 Beredskap, et ord alle bruker 00:03:21 Fra tørkesommeren 2018 til krig 00:04:32 Risiko, respons og motstandsdyktighet 00:05:05 Lager, aggregat og traktor uten GPS 00:08:18 En uke uten kraftfôr på gården 00:09:31 Hvem har ansvaret for maten i en krise? 00:11:04 Har departementet en plan? 00:12:02 Beredskapsspill på bondelagsmøtene 00:13:50 Vitaminene i kraftfôret kommer fra Kina 00:15:38 Hull i verdikjeden og et beredskapsråd 00:16:33 Bondelaget og departementet 00:17:27 Få lagre, alt digitalt og «just in time» 00:18:49 Er verdikjeden robust eller effektiv? 00:20:27 FFI-rapporten og de røde feltene 00:22:06 Statssekretæren svarer 00:23:21 Hvem går først når transporten svikter? 00:24:52 Kommunene uten beredskapsplan 00:27:28 Slakterier og meierier i hele landet 00:28:28 Hva skjer med kornet etter gården? 00:30:36 Melka i krise: strøm, transport og cyber 00:33:22 Hva kan vi forvente det neste året? 00:34:16 Kampsaker: beredskapsråd og kjøp norsk 00:35:41 Offentlige kjøkken og norsk hverdagsmat
#125 LIVEPOD – Agrisjå – Nortura i skvis mellom bonden og kjedene
2026/10/06
Bøndene som eier Nortura vil ha bedre betalt for dyrene. Kjedene blir stadig sterkere og fyller hylla med egne merkevarer. Midt i skvisen står Morten Henriksen. Episoden er spilt inn live på Agrisjå utenfor Stjørdal i august 2026. Morten ble konsernsjef i Nortura 1. mars 2026. Han kommer fra industri, finans og energi, og kunne lite om norsk landbruk før han startet. Nortura eies av rundt 15 000 bønder og står bak Gilde og Prior. Morten forklarer hvorfor han ikke vil sammenligne seg med Tine, og hva det betydde at Nortura ga fra seg distribusjonen. Vi tar slakteriene, de nye reglene for nisjeslakt og om kjøtt kan få sin egen osterevolusjon. Og kan samvirkene utfordre dagligvarekjedene? Til slutt snakker vi beredskap. Hva skjer hvis strømmen går i en uke? Og hvem skal velge mellom klima, kosthold og mat fra hele landet? God fornøyelse! 00:00:00 Livepod fra Agrisjå 00:00:45 Hvem er Morten Henriksen? 00:01:34 Seks måneder i Nortura 00:03:06 Hvorfor ingen vet hva Nortura er 00:03:51 Fra metaller og energi til kjøtt 00:05:23 Arbeidskapital forklart enkelt 00:07:22 Myten om de første 100 dagene 00:08:29 Fabrikkbesøk og ærlige bønder 00:10:02 Unge bønder trenger trygghet 00:11:33 Skvisen mellom eierne og kjedene 00:13:50 Knallhard konkurranse på kjøtt 00:17:20 Hva gjør Tine som Nortura ikke gjør? 00:18:26 Når Gilde forsvinner fra hylla 00:20:00 Distribusjonen Nortura ga fra seg 00:21:31 Færre slakterier og lange transporter 00:24:33 Mobile slakterier og lammetoppen 00:26:59 Nye regler for nisjeslakt 00:29:15 Hvorfor er utvalget i butikken så smalt? 00:31:16 En osterevolusjon for kjøtt? 00:33:45 Kan samvirkene utfordre kjedene? 00:37:03 Beredskap er å produsere, ikke å lagre 00:37:58 Selvforsyningen går feil vei 00:39:06 Klima, kosthold og drøvtyggere 00:43:55 Hva skjer hvis strømmen går i en uke? 00:46:16 Ras, cyberangrep og sårbare storanlegg 00:49:24 Mulighetene Nortura ikke har tatt 00:50:59 Vi spiser fortsatt brødskiver til lunsj 00:51:44 Mindre ultraprosessert, ekte kjøttkaker 00:54:59 Nortura om tre år
#124 Gartnerhallen – Hvem bestemmer hvilke frukt og grønnsaker som blir dyrket?
2026/09/29
Du plukker opp en pose gulrøtter i butikken uten å tenke over det. Bak den posen ligger 50 000 ukeplaner og en bonde som sådde i mai uten å vite om noen kom til å kjøpe avlinga. Noen sitter og bestemmer hvem som skal dyrke hva, hvor, og hvor mye. Gunn Jorun Sørum er organisasjonssjef i Gartnerhallen, samvirket som eies av rundt 1000 grøntprodusenter. Omtrent 65 prosent av all norsk frukt og grønt går gjennom dem på vei til butikken. Vi starter med planleggingen, det hun kaller tinder for grøntproduksjon. Grøntbonden får over 90 prosent av inntekta fra markedet og lever med en helt annen risiko enn melke- og kjøttbonden. Vi tar krisa på nittitallet, da Gartnerhallen mistet både Rema og Hakon-gruppen. Jeg tar opp kritikken jeg har hørt fra produsenter: at de sitter i Bamas lokaler, at leveringsavtalene er uklare, og at noen ikke tør å si hva de mener høyt. Og så er det den andre siden. Norskandelen har økt 10 prosent på ti år. Det testes aprikos og fersken i Lærdal, det dyrkes hvitløk på Stange, og norsk bakepotet er på vei. Gunn Jorun kaller grøntprodusentene ei framtidsnæring, og etter halvannen time skjønner jeg hvorfor. God fornøyelse! 00:00:00 Intro 00:00:45 Fra Hamar til studio 00:01:31 Hvorfor frukt og grønt angår alle 00:03:05 Fra 4H til Gartnerhallen 00:07:03 Hva en organisasjonssjef gjør 00:07:37 Landbrukets underkommuniserte del 00:09:44 Risikoen grøntbonden lever med 00:11:01 Da fotball-VM stoppet potetsalget 00:12:12 Hva er egentlig Gartnerhallen 00:14:09 Hvorfor bøndene ikke gjør dette selv 00:15:26 Hvem bestemmer hvem som dyrker hva 00:16:22 Tinder for grøntproduksjon 00:19:19 50 000 ukeplaner i Excel 00:19:50 Regelverket for fordeling av produksjon 00:22:23 Fra 1930 til eksistensiell krise 00:25:32 Avtalen som endret alt 00:26:34 Mottaksplikt og markedsregulering 00:28:36 Når butikken ikke har norske epler 00:29:38 Tollvern bygd på priser fra 80-tallet 00:34:18 Kartet over norsk frukt og grønt 00:37:55 Norskandelen opp og målene framover 00:39:41 Er Gartnerhallen for tett på Bama 00:43:44 Kritikken om leveringsavtaler 00:45:45 Priser, planer og ingen mottaksplikt 00:49:59 Dispensasjoner og gardsutsalg 00:53:30 Er det vanskelig å komme inn 00:56:40 Flere små produsenter enn du tror 00:58:13 Produsentene som ikke tør å snakke 01:01:48 Matsvinn fra jordet til pakkeriet 01:04:01 Estetiske krav og krokete grønnsaker 01:06:45 Lager, teknologi og halvert støtte 01:09:56 Matsvinntallene går riktig vei 01:11:51 Ketchup, rotmiks og slapp sylteagurk 01:16:07 Økologisk frukt og grønt i knestående 01:17:56 Hvorfor økoblomkålen koster det dobbelte 01:20:31 Offentlig innkjøp og norskandelen 01:26:03 Nederlandsk løk mandag morgen 01:29:11 Kommunene som går foran 01:30:51 Mot 2035: risiko og investeringer 01:34:33 Beredskap og Grofondet 01:36:03 Bærekraft som konkurransefortrinn 01:37:38 Vi spiser for lite frukt og grønt 01:40:18 Aprikos, hvitløk og norsk bakepotet 01:42:14 Mas på butikksjefen
#123 Fredrik Myhre – Hvor ble det av torsken i Oslofjorden?
2026/09/22
En gang var det torsk på nesten 30 kilo i Oslofjorden. I dag ser ikke Fredrik Myhre torsk på hvert dykk. Når matjord bygges ned, reagerer folk. Når havbunnen ødelegges, skjer nesten ingenting. Fredrik er marinbiolog, seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond og en drivende dyktig formidler. Han har tatt med seg politikere fra alle partier på Stortinget ned under vann i Oslofjorden, for å vise dem hvordan det faktisk ser ut der nede. Vi snakker om hva som tok knekken på fjorden, og hvorfor bonden, fiskeren og kommunen alle har en del av regningen. Norge har sluttet seg til målet om at 30 prosent av havet skal vernes innen 2030. Ifølge WWF er bare rundt én prosent vernet i dag. Vi snakker om makrellen, som ifølge Fredrik er i så dårlig forfatning at WWF råder oss til å la være å spise den. Også i makrell i tomat. Og om makrellstørja, som kom tilbake da politikerne endelig lyttet til forskerne. Fredrik lærer oss å bruke sjømatguiden og lese fangstområdet på pakken, og forklarer hva MSC-merket faktisk betyr. Og han forteller hvorfor fiskerne, som lenge var imot vern, nå er blant dem som presser hardest på. God fornøyelse! 00:00:00 Intro 00:01:31 Velkommen, Fredrik 00:02:29 Vafler i matpakka og torsk til frokost 00:05:41 Haisommer og veien til marinbiolog 00:10:55 Hjelp havets haier og jobben i WWF 00:15:40 Oslofjorden før og nå 00:20:00 Politikere under vann 00:23:52 De første nullfiskeområdene 00:25:19 Hva som tok knekken på fjorden 00:36:27 En generasjon uten fiskestang 00:39:12 Resten av kysten 00:42:25 Makrellstørja som kom tilbake 00:44:57 Mindre makrell i makrell i tomat 00:45:38 Fiskerne mot forskerne 00:49:59 Tareskogen og kråkebollene 00:53:03 Den sjette masseutryddelsen 00:55:40 Spis lenger ned i næringskjeden 00:56:47 Sjømatguiden og fangstområdet på pakken 00:59:52 Hva MSC-merket betyr 01:01:20 Dette spiser Fredrik selv 01:03:32 For mye vann i veien 01:11:13 Er vi enige om problemet? 01:14:46 Dressen fra dødsboet og stemmeseddelen 01:15:54 Hvordan snur vi utviklingen? 01:17:10 Forvaltningsplaner uten kart 01:21:41 Én prosent vernet 01:28:05 Hva kritikerne sier 01:29:54 Vikingbanken 01:34:17 Penger til havforskningen 01:35:42 Hvor ligger håpet? 01:39:28 Lærdommen fra røykeloven 01:41:19 Takk for praten
#122 Et kjøkken uten sitrus og avokado – Holmen Lofoten
2026/09/15
Ingen sitrus. Ingen avokado. Ytterst i Lofoten finnes det knapt et landbruk å snakke om. Da må kjøkkenet finne maten et annet sted. I havet, i fjæra og oppe i lyngen. Ingunn Rasmussen vokste opp som ett av 13 søsken på kaia i Sørvågen. Hun dro sørover som 17-åring, ble borte i 30 år og endte som eneste kvinne i et oljeselskap med 50 ansatte, før hun ledet det. Så kjøpte hun tilbake det nedlagte familiebruket og bygde Holmen Lofoten. I dag er det et av Skandinavias mest omtalte matsteder, og hjem for Kitchen On The Edge Of The World. Vi snakker om hvordan en e-post sendt fra et hotellrom i Sør-Korea ble starten på det hele. Om hvorfor de sier nei til kokker som vil fly inn gåselever og russisk kaviar. Om sanketurer som skulle ta to timer og tar fire, om et besøksbidrag som treffer hotellene mens bobilene slipper unna, og om hvorfor Ingunn taper penger på boliger til sine egne ansatte. Og om lysfestivalen som samler ei hel bygd rundt et vann i september. God fornøyelse! 00:00:00 Intro 00:01:34 Ytterst i Lofoten 00:04:20 13 søsken på kaia i Sørvågen 00:05:28 Hun kjøpte Holmen i 2001 00:06:15 Restaureringen og de første gjestene 00:09:20 Fra oljebransjen til Lofoten 00:10:47 Sør-Korea, TV-en og en e-post 00:13:21 Første besøk: fersk fisk, lever og rogn 00:14:58 Navnet Kitchen On The Edge Of The World 00:16:33 Slik er et matopphold på Holmen 00:19:09 Hvem gjestene er 00:20:37 Hvorfor det funker 00:21:57 Kan det gjøres andre steder? 00:22:59 Slik velger de kokker 00:24:29 Ingen gåselever, ingen russisk kaviar 00:28:13 Turisme når gjestene flyr langt 00:32:38 Fjellene de ikke legger ut bilder av 00:34:45 Ut av oljebransjen 00:37:14 Kjøkkenet som hjertet i huset 00:39:40 Muggent brød og mat fra naturen 00:40:40 Bær, telt og somre på yttersida 00:42:12 Sanketurene som aldri holder tiden 00:46:06 Råvarene: hva er lokalt her? 00:49:57 Menyen og leverandørene 00:53:50 Et kjøkken uten sitrus og avokado 00:54:38 Eplekassen til jul 00:56:13 Er det overturisme i Lofoten? 00:59:26 Boligmangel og uregulert reiseliv 01:02:35 Besøksbidraget og de som slipper unna 01:06:15 Nord-Norge som matregion 01:08:25 Hva et bærekraftig lokalsamfunn krever 01:09:39 Når strømmen går og døra blåser av 01:12:01 Naboskap som beredskap 01:14:17 Blilyst i Moskenes 01:17:18 Lysfestivalen som samler bygda 01:23:40 Favorittretten 01:26:45 Været som produkt og planer videre 01:31:00 Avslutning
#121 LIVEPOD – Framtidsfredag – Hvor lenge klarer en by seg uten mat?
2026/09/08
En mann i gravemaskin kutter en fiberkabel. To tusen husstander mister strøm og nett. Ett av byggene er et sykehjem som skal servere middag om noen timer. Det er ikke krig. Det er en helt vanlig ulykke, og det er det norske kommuner er mest nervøse for. Hvor lenge klarer en by seg uten mat da? Episoden er spilt inn live på Framtidsfredag i Steinkjer i juni 2026, i samarbeid med Grønt kompetansesenter Mære og Skjetlein. Camilla Storseth Moe er sikkerhets- og beredskapssjef i Trondheim kommune. Hun har ansvaret for at Norges tredje største by fungerer i fred, krise og krig. Og hun sier rett ut at hun ikke mener vi er godt nok forberedt. Vi snakker om hvem som faktisk har ansvaret for maten din når systemene svikter: staten, kommunen, dagligvarekjedene eller deg selv. Vi går inn i produksjonskjøkkenene som lager tusenvis av måltider til sykehjem og hjemmeboende hver dag, og hvor robuste de egentlig er. Camilla forteller om Trondheims arbeid med å bruke innkjøpsmakt til å handle mer lokalt, om kommunen som avtalte at folk kunne hente mat i butikken hvis betalingsløsningene falt ut, og om hvorfor nye leiligheter uten pipe er et beredskapsproblem. Og om arbeidsplikten du sannsynligvis ikke vet at du har. God fornøyelse! 00:00:00 Intro 00:00:53 Hva gjør egentlig en beredskapssjef? 00:02:25 Hva vi tenker når vi hører «beredskap» 00:03:28 «Er vi godt nok forberedt? Nei» 00:05:31 Hvem har ansvaret? Ingen vet helt 00:07:15 Kommunens jobb i fred, krise og krig 00:09:36 Ditt eget ansvar som frisk voksen 00:10:49 Norge øver og informasjonspunktene 00:12:22 Scenarioene de planlegger for 00:13:38 Mannen i gravemaskinen 00:14:01 Raset på Levanger og maten som stopper 00:15:27 Beredskap i medvind 00:16:06 Her kommer maten inn i bildet 00:16:43 Innkjøpsmakt og lokale leverandører 00:17:39 Hvor robust er et produksjonskjøkken? 00:19:33 Skal vi ta strømmen for 220 000? 00:21:13 Vann er kommunens ansvar, strøm er ikke 00:23:38 Totalforsvarsåret og gapet på sivil side 00:24:39 Hullene hun er bekymret for 00:26:32 Dagligvarekjedene og grossistene 00:28:12 Kongsberg-modellen: mat uten betaling 00:28:34 Hvor lenge klarer en by seg uten mat? 00:29:46 Naboen du aldri snakker med 00:31:33 Blokker uten pipe og vedlager i kommunen 00:33:25 Ni liter vann per person 00:33:53 Hva Camilla har hjemme 00:34:55 Arbeidsplikten du ikke vet du har 00:35:28 De neste tre årene i Trondheim 00:37:36 Det du bør ta med deg 00:39:07 Å kunne lage maten, ikke bare ha den
#120 LIVEPOD – Framtidsfredag – Holder tre måneder med korn på lager?
2026/09/01
Norge har tre måneders beredskapslager av matkorn. Finland vurderer et helt år. Og fram til 1995 sto det dieseltanker på norske gårder. Så ble de avviklet, fordi muren hadde falt og alle skulle bli venner. Episoden er spilt inn live på Framtidsfredag i Steinkjer i juni 2026, i samarbeid med Grønt kompetansesenter Mære–Skjetlein. Bjørn Arild Gram driver en gård rett ovenfor Steinkjer sentrum. Han har vært ordfører i byen, landets forsvarsminister og sitter nå i finanskomiteen på Stortinget. Få har sett matberedskapen fra så mange sider. Vi snakker om hvorfor beredskap ikke handler om det sannsynlige, men om det utenkelige. Om diesel, reservedeler og kretskortet i melkemaskinen, avhengighetene ingen snakker om når vi diskuterer selvforsyning. Om målet om 50 prosent selvforsyning, og om det er ambisiøst nok. Om hvem som egentlig har matmakta, og om Nord-Norge uten slakteri. Og om militærleirene som ligger midt i potetlandet og serverer potet fra Kypros. God fornøyelse! 00:00:00 Intro 00:01:02 Framtidsfredag og Steinkjer i festmodus 00:02:01 Bondens rolle i krise og krig 00:02:27 Korngården rett ovenfor sentrum 00:03:23 Svin på skogen 00:04:20 Bonde og stortingsrepresentant 00:06:21 Den mest grunnleggende beredskapen 00:06:47 Terje Vigen, rasjonering og hungersnød 00:07:45 Hvorfor vi tar maten for gitt 00:08:30 Fra forsvarsminister til bonde 00:09:24 De hybride truslene vi står i akkurat nå 00:10:43 Selvforsyning og målet om 50 prosent 00:11:59 Diesel og kretskortet i melkemaskinen 00:13:12 Da Hormuzstredet stengte 00:15:32 Just in time er dårlig beredskap 00:16:04 Tre måneders korn på lager 00:17:33 Dieseltankene på gårdene som forsvant 00:18:35 Klarer vi oss med mindre kunstgjødsel? 00:21:46 Er 50 prosent ambisiøst nok? 00:22:55 Klimadebatten som sporet av 00:24:27 Importvernet bør bli sterkere 00:25:26 Hvem har egentlig matmakta? 00:28:39 Brannfakkel om sentralisert foredling 00:29:59 Nord-Norge uten slakteri 00:32:31 Frukt og grønt uten markedsregulator 00:34:02 Det offentlige som kunde 00:35:41 80 prosent norsk mat i Forsvaret 00:36:51 Finlands beredskapsbutikker 00:37:52 De to tingene som må på plass 00:39:04 Det går ikke over 00:40:09 Avrunding
#119 Halvar Ellingsen, del 2 – Stjerna var slutten på Kvitnes 1.0
2026/08/25
En e-post dagen etter bursdagen. Halvar sitter i bilen og roper til han ikke har stemme igjen. Noen uker senere blir Kvitnes gård den eneste restauranten med Michelin-stjerne nord for polarsirkelen. Selv kaller han stjerna slutten på Kvitnes 1.0. For to år siden snakket jeg med Halvar Ellingsen om kokkereisen og Kvitnes gård i Vesterålen. Den praten finner du i #25. Nå var jeg endelig der for å få hele Kvitnes-opplevelsen. Vi satt i restauranten mens kokker og servitører gjorde klart til kveldens gjester, så du hører litt robotstøvsuger i bakgrunnen. Vi snakker om hvordan man skjønner at inspektøren har vært på besøk, om flyturen hjem over Sigerfjorden og brannbilene på Stokmarknes, og om hvorfor Halvar synes det er kleint at all oppmerksomheten havner på ham og ikke på teamet. Han forklarer hvorfor stjerna betyr så mye, og hvorfor kjøkkenet ikke lager maten etter hva gjesten vil ha. Derfor får en rett som smaker litt som østers bli på menyen, selv om ikke alle liker den. Vi tar også kritikken hans etter Grüne Woche i Berlin, der han var med som næringslivsdelegat, men måtte betale reise og opphold selv. Halvar mener matnasjonen Norge mangler penger og satsing, og vil ha lavere moms på matservering og en pott til rekruttering og kompetanse. Til slutt får jeg høre om planene for Kvitnes 2.0, med ny restaurant i en gammel kjeller på gården, og om en kniv fra jernalderen som kom i veien. God fornøyelse! 00:00:00 Intro 00:00:51 Tilbake på Kvitnes gård 00:03:35 To år siden sist 00:04:53 1900 på venteliste 00:06:19 Hvordan vet man at inspektøren var der? 00:08:26 Invitasjonen som kom i mai 00:11:31 Hvem skal ha æren for stjerna? 00:13:44 Oppmerksomheten han ikke liker 00:16:06 Hvorfor er stjerna så viktig? 00:19:29 Retten som ikke alle liker 00:22:39 Stolthet i Nord-Norge 00:26:06 Hva er Grüne Woche? 00:28:40 Matnasjonen Norge er bare fjas 00:32:52 Momsen alle er enige om 00:35:54 Hva skjer de neste årene? 00:38:20 Kniven fra jernalderen 00:39:50 Slutten på Kvitnes 1.0 00:40:27 Hva kan jeg forvente i kveld?
#118 Matsvinn, grønnsaker og forholdene til norsk grøntprodusenter – Ingrid Kleiva Møller
2026/08/18
En bonde inngår intensjonsavtale om 100 tonn gulrøtter. Det er ingen garanti for at de blir kjøpt. Og bonden har ikke rett til å levere dem noen andre steder. Velkommen til den minst regulerte delen av norsk landbruk. Ingrid Kleiva Møller er fagansvarlig for bærekraftige matsystemer i Framtiden i våre hender, Norges største miljø- og solidaritetsorganisasjon med 50 000 medlemmer. Vi snakker om hvorfor grøntsektoren har blitt et ville vesten, og om bøndene som ikke tør å si hva de mener. Vi går inn i matkasteloven som Framtiden har jobbet for siden 2016, og hvorfor deres eget ferdige lovforslag fikk to timer i utvalget. Vi snakker om Konkurransetilsynets begrep «superprofitt», om 17 lettbrus og 14 ketchuptyper som selges som mangfold, og om hvorfor Vinmonopolet ble tvunget til å selge grossistleddet mens dagligvarekjedene får eie hele verdikjeden. Vi er også innom kostrådene, beitedyr mot avokado fra Mexico, sprøytemiddeldebatten som knapt finnes i Norge, og den millionen offentlige måltider som serveres hver dag uten at noen måler om de er sunne. Og vi lander på hvorfor Ingrid, tross alt, er optimist. God fornøyelse! 00:00:00 Intro 00:01:38 Miniserien som ble én episode 00:03:13 Framtiden i våre hender siden 1974 00:05:07 Fagansvarlig for matsystemer 00:06:27 Ditt ansvar eller politikernes? 00:09:16 Fra litteraturviter til matpolitikk 00:11:39 En vanlig uke: rapporter og Stortinget 00:13:50 Mat er ikke ett fagfelt 00:14:39 Matjournalistikken som forsvant 00:18:41 Lykkeforskning og skjermer ved bordet 00:21:16 36 000 bønder mot tre kjeder 00:23:12 Nye bønder, markedshager og smak 00:24:47 Klima, omstilling og sprøytemidler 00:26:19 Bondens inntekt og kjøtt som lokkevare 00:29:56 Vi snakker om kua mens kornet drukner 00:33:18 Kostrådene, mindre kjøtt og mer grønt 00:34:48 Beitedyr, kylling og hvorfor FIVH snudde 00:36:43 Avokado fra Mexico mot sau fra Jevnaker 00:38:23 Belgvekster: hva Sverige har fått til 00:40:12 700 grønnsaksbønder og norsk beredskap 00:41:59 Grøntsektoren som ville vesten 00:45:23 100 tonn gulrøtter uten garanti 00:46:32 Rått parti: bøndene som ikke tør snakke 00:48:40 Hvorfor Stortinget ikke kan detaljene 00:50:15 Bondeeide pakkerier og oppsplitting 00:52:02 Priser ingen klarer å forklare 00:54:48 Superprofitt i dagligvarebransjen 00:56:21 Kvasimangfold og Vinmonopol-parallellen 00:57:40 Kjedene som lobbyister 00:58:21 Reklameforbudet som ble tynnet ut 01:00:21 Matkasteloven: ti år med motstand 01:01:30 Én matsvinnforsker, og hvem som betaler 01:04:50 12 milliarder på maten vi kaster 01:05:40 Inne i matsvinnutvalget 01:09:01 Lovforslaget som fikk to timer 01:10:17 Bransjeavtaler som forsvarsverk 01:13:24 Dissensen 01:14:23 Loven vi fikk: nedprising og donasjon 01:16:22 Frankrike, Italia og Catalonia 01:17:57 Aktsomhetskravet 01:20:20 Krokete agurker og skjønnhetskrav 01:22:51 En million offentlige måltider hver dag 01:26:56 Sunn mat er sosialt skjevfordelt 01:28:52 Er du optimist? 01:29:58 Beredskap, solidaritet og norsk matjord
FRA ARKIVET #18 – Grindal Ysteri – Ingen vei, ingen strøm, 600 kilo ost
2026/08/11
Fra arkivet: en av de mest populære episodene mine fra 2024. Der grusveien slutter, må du gå fem kilometer. Setra til Grindal Ysteri i Trollheimen har verken vei eller strøm. Likevel ystes det 500 til 600 kilo ost her på sju uker, med rundt 25 geiter og fem kyr. Det er mye logistikk for en kilo ost. Jeg gikk opp med lydutstyret i sekken og møtte Turid og foreldrene hennes, som nettopp hadde flyttet til setra for sommeren. Dette må være Norges første podkast spilt inn på ei seter. Hoveddriften til Grindal Ysteri er likevel ysteriet nede i Grindal. Der lager de ost av melk fra gårdene til søstrene Turid og Ragnhild. De har holdt på i ti år og har vært aktive i Norsk Gardsost, som har betydd mye for mangfoldet i norsk ost. Vi snakker om hverdagen på setra, med melking, ysting og alt som må gjøres for hånd. Om hva som gjør norsk melk og ost spesiell. Vi rydder opp i begrepene råmelk, upasteurisert, pasteurisert og ultrapasteurisert, og Turid forklarer hvorfor det er lov å selge ost av upasteurisert melk, men i praksis ikke selve melka. Vi snakker om kulturlandskap som gror igjen, om biologisk mangfold, og om hvorfor det blir mindre og mindre seterdrift. God fornøyelse! 00:00:00 Intro 00:01:03 Fem kilometer til setra 00:04:00 Fem kyr og 25 geiter på 700 meter 00:05:41 Seterlandskapet som gror igjen 00:06:31 Hvor vanlig er seterdrift i dag? 00:08:46 Hvorfor de fortsetter tradisjonen 00:12:11 Hvorfor trønderfe på setra? 00:14:59 En vanlig dag på setra 00:16:50 Geitene som stakk av 00:21:01 Strøm fra aggregat og sol 00:22:42 Vasshuset med bekk gjennom 00:24:29 Halvfast hvitost av ku og geit 00:26:12 Bjørkeløv i osten 00:26:59 Hvorfor setermelka er gulere 00:29:03 Samme oppskrift, to ulike oster 00:30:17 Da salget av råmelk ble stoppet 00:31:53 Råmjølk, rå melk og pasteurisert 00:35:39 Ost av upasteurisert melk er lov 00:38:32 Kan rå melk forebygge allergi? 00:43:15 Hvorfor de yster på rå melk 00:44:44 Har vi verdens fineste melk? 00:46:59 Hva er framtida for norsk melk? 00:49:48 Utenfor Tine, med egen pris 00:52:56 Gjelda i landbruket 00:57:33 Norsk Gardsost og mangfoldet 01:00:30 Hvorfor Sverige ikke fikk det til 01:02:43 Jordbiologi og mikrober 01:07:13 Norsk melk er bygd på gras 01:09:06 Råblå bærer hele driften 01:10:40 Myrull, den vanskelige osten 01:12:06 Kulturlandskapet rundt setra 01:15:12 Gjengroing og albedo 01:17:52 Marinøkkel og bitte små planter
FRA ARKIVET #37 – Geir Inge Stokke – Får dagligvarekjedene for mye kjeft?
2026/08/04
Fra arkivet: en av de mest populære episodene mine fra 2024. Alle dagligvareaktørene i Norge tjener til sammen omtrent det DNB tjener på et kvartal. Det mener i hvert fall Geir Inge Stokke. Han synes kjedene får litt ufortjent mye kjeft. Har han rett? De siste 20 årene har bare åtte personer ledet en av de tre store dagligvarekjedene. Geir Inge er en av dem. Han startet i ferskvaredisken, var med på å bygge Mega-kjeden fra 35 til over 130 butikker, og var konsernsjef i Coop Norge i sju og et halvt år. Jeg har lenge vært nysgjerrig på å snakke med noen fra «den siden» av matsystemet. Vi snakker om oppkjøpet av ICA, en kjede som tapte 600 millioner i året og kostet 2,5 milliarder. Om hvordan innkjøpsprisene settes, og om egne merkevarer som sakte tar over hyllene uten at vi merker det. Vi er innom de helautomatiserte lagrene på Gardermoen, lokalmat og sentralisering, og hvorfor Geir Inge skulle ønske det var mer supermarked i Norge. Vi tar også folkehelsa. Saltpartnerskapet mellom kjedene og myndighetene, ultraprosessert mat, og hvorfor det er så vanskelig å finne fisk i lavpriskjedene. Til slutt snakker vi om nærbutikken, som Geir Inge mener er noe av det viktigste vi har. Når bygda mister butikken, dør bygda fort. God fornøyelse! 00:00:00 Introduksjon 00:00:55 Om Geir Inge 00:03:52 Coop-ansvar og strukturelle endringer 00:08:11 Fra ferskvaredisken til konsernsjef 00:13:43 Oppkjøpet av ICA 00:20:47 Innkjøpspriser: Hvordan prisene settes 00:25:33 Egne merkevarer (EMV) 00:30:57 Teknologi og helautomatiserte lager 00:34:36 Lokalmat og sentralisering 00:42:14 Hvordan pris og image påvirker oss 00:48:34 Supermarked kontra lavpris 01:03:42 Vertikal integrasjon og kjedenes rolle 01:09:42 Forbrukermakt: Hvem bestemmer? 01:12:57 Folkehelse og ultraprosessert mat 01:16:37 Hvorfor spiser vi mindre fisk? 01:22:53 Hva bringer fremtiden for dagligvare?

Podcast reviews

Read Takk for maten podcast reviews


5 out of 5
1 reviews

Podcast sponsorship advertising

Start advertising on Takk for maten relevant audience podcasts


What do you want to promote?