
Advertise on podcast: Takk for maten
Rating
5from
This podcast has
140 episodes
Language
NorwegianPublisher
Kristoffer Torheim / muld.ioExplicit
No
Date created
2024/03/06
Latest episode
2026/11/10
Average duration
71 min.
Release period
8 days
Description
Vil du forstå mer om maten du spiser? Takk for maten er en prisvinnende podkast (Årets Formidler, Matprisen 2025) der jeg, Kristoffer Torheim, reiser rundt i Norge for å møte bønder, kokker, ystere, fiskere, foredlere og forskere. Sammen med drivende dyktige gjester utforsker vi norsk mat, råvarer, matproduksjon, foredling, matkultur – og hele det norske matsystemet. Annonser, samarbeid eller gjester: [email protected]
Unlock Takk for maten podcast Email contact info,
Listeners & Audience details
Email contact information
Direct podcast contact details

Listeners
Audience numbers & engagement insights

Audience details
Podcast Insights

Podcast episodes
Check latest episodes from Takk for maten podcast
#130 LIVEPOD @ Mataukfestivalen – Har vi råd til å kaste mat?
2026/11/10
Hva skjer hvis de tre store grossistene blir slått ut av et dataangrep i oktober? Butikkene i Lærdal får ingen varer, og frukthagene er fulle. Vi startet med et tenkt scenario og endte med et enkelt spørsmål: Har vi egentlig råd til å kaste mat?
Dette er et opptak fra scenen i Lærdal. I panelet sitter Audun, ordfører i Lærdal og selv bonde, Harald Blaaflat Mundal, fruktprodusent og medarrangør, Mette Nygård Havre, som har jobbet med matsvinn i mange år, og Iselin fra Opplysningskontoret for frukt og grønt.
Harald mener beredskap for frukt og grønt ikke handler om store lagre, men om å produsere mer norsk mens det er fred. Audun forklarer hva han mener med et sorteringssamfunn, der poteter og moreller blir dyrefôr fordi de ikke passer inn i A4. Vi snakker om gründere som ikke slipper inn i butikkhylla, om hvorfor en skjev agurk skal koste det samme som en rett, og Harald tar opp en vanskelig debatt: Kutter vi plantevernmidler, får vi mer svinn.
Til slutt handler det om kunnskap. Mette vil ha matredding inn i mat og helse-faget, Iselin forteller om gulrotfrø til barnehager, og folk i salen deler erfaringer fra Lærdal. Og ordføreren må svare på hva kommunen burde gjort som den ikke har gjort ennå.
God fornøyelse!
00:00:00 Mat i krisetid
00:00:44 Panelet
00:01:30 Scenarioet: grossistene er hacket
00:03:34 Fullt kjølelager og stopp i transporten
00:05:28 Hva skjer med kommunens kjøkken?
00:06:52 Har kommunen en plan?
00:08:30 Beredskapsbutikkene
00:09:44 Hva skjer med matsvinnet?
00:10:45 Opplysning som beredskap
00:12:00 Svinn når alt fungerer
00:12:35 Sorteringssamfunnet
00:14:39 Gulrøtter og poteter som kastes
00:15:47 Grønt løfte
00:18:53 Produsenten må først kaste mindre
00:19:32 Plantevernmidler og svinn
00:21:31 Er vi blitt for kresne?
00:25:34 Skal en skjev agurk koste mindre?
00:26:46 Gårdsutsalg og små foredlere
00:27:56 Er hodekålen for stor?
00:28:50 Hvem har ansvaret for kunnskapen?
00:29:48 Matredding i mat og helse
00:32:21 Gammel kunnskap: sylting og safting
00:34:04 Hva kan kommunen gjøre?
00:35:15 Folk tar den fineste agurken
00:36:33 De ensomme bananene
00:38:45 Barnehager og gulrotfrø
00:40:13 Halvere matsvinnet innen 2030
00:41:18 Spørsmål fra salen
00:44:51 Mye prat, lite gjennomføring
00:46:46 Kjøper kommunen overskuddsråvarer?
00:48:44 Bygg norsk produksjon i fredstid
00:52:04 Den mentale tollmuren
00:52:42 Hvorfor tar ikke kjedene inn mer?
00:54:29 Når maten blir dyrere
00:55:44 Én ting for mindre svinn
#129 LIVEPOD @ Renvaredagen – Ultraprosessert mat: fra ord til handling?
2026/11/03
Alle er enige om at vi bør spise mindre ultraprosessert mat. Men industrien venter på kundene, kundene handler på pris, og det offentlige kjøper inn det som er billigst. Hvem må gå først?
Dette er et opptak fra scenen på Renvaredagen. I panelet har jeg med meg Guro, fagsjef for ernæring i Nortura, Tommy Østhagen, kokk og pølsemaker bak Metervare, og Marit Kolby, ernæringsbiolog og forfatter.
Vi starter med hvordan vi havnet her. Marit forklarer hvordan industrimaten gikk fra å skulle ligne hjemmelaget mat til å bli noe helt annet. Tommy forteller hvorfor en pølse med mye kjøtt ikke trenger tilsetningsstoffer, og hvorfor ekte tarm koster en til to kroner per pølse. Guro tar oss med inn i Nortura, som har lansert mindre prosesserte varianter av noen av sine største produkter, og forklarer hva som er vanskelig når du lager mat til millioner av mennesker hver dag.
Så snakker vi om ansvaret. Ligger det hos helsemyndighetene, dagligvarekjedene, det offentlige som kjøper mat til barnehager og sykehjem, eller hos deg og meg i butikken? Publikum spør om det finnes nok norske råvarer, om hvordan et samvirke balanserer bonden og bunnlinja, og om hvordan det er å selge inn mindre prosessert mat til kjedene. Til slutt ser vi fem år fram i tid.
God fornøyelse!
00:00:00 Fra ord til handling
00:01:03 Panelet
00:01:52 Da maten tok feil sving
00:04:30 Mer penger på bil enn på mat
00:06:33 Hva gikk galt i matindustrien?
00:08:16 Hvorfor Metervare startet
00:09:47 Svor, vann og ekte tarm
00:11:19 Krever kjedene lang holdbarhet?
00:12:18 Å være stor eller liten
00:14:15 Ett år med mindre prosessert
00:15:40 Hvordan får vi med resten av bransjen?
00:17:27 Vi har lært å handle på pris
00:20:22 Helsemyndighetene må med
00:21:52 Er ultraprosessert bare en hype?
00:24:51 Retning fra toppen
00:26:32 Hvem bryter ringen først?
00:27:29 Spørsmål fra salen
00:28:12 Den offentlige debatten
00:32:24 Finnes det nok norske råvarer?
00:33:57 Samvirke og lønnsomhet
00:36:37 Å selge inn til kjedene
00:38:38 Neste produkt fra Nortura
00:39:18 Om fem år
#128 Bedre økonomi i gårdsbutikken enn i fjøset – Lindesnes gård
2026/10/27
Regjeringen sier at vilkårene for norske bønder har blitt mye bedre. Jannike på Lindesnes kjenner det ikke sånn i fjøset. Hun sier det er bedre økonomi i gårdsbutikken enn i melka. Hvordan ble det sånn?
Jannike og mannen hennes tok over gården da han var 20 og hun 22. I dag driver de et av de sørligste melkebrukene i landet, med robotfjøs og nesten 150 dyr med stort og smått. For å få økonomien til å gå rundt, startet de gårdsbutikk.
Vi snakker om tørkesommeren og fôret, om styringsverktøyet fra TINE som forsvant og gjorde at de leverte altfor mye melk, og om avstanden mellom fjøsgulvet og samvirkene. Jannike forklarer hvorfor unge bønder med tung gjeld ser jordbruksoppgjøret helt annerledes enn de som er ferdige med å investere. Og hvorfor hun mener det er hinsides feil at bønder må hente inntekt utenfra for å få lov til å produsere mat.
Så går vi inn i gårdsbutikken. Der står varer fra opp mot 40 produsenter i hylla, folk kjører fra Kristiansand og Flekkefjord for å handle, og det lukter fjøs når du parkerer. Vi snakker om drømmen om å selge egen melk, om bønder som snakker hverandre ned, og om at vi i dag bruker 10–12 prosent av lønna på mat. Til slutt får landbruksministeren en tydelig beskjed.
God fornøyelse!
PS! Innlegget Jannike viser til i Nationen heter 'Bommen om inntekta til bønder er den største på lenge'.
00:00:00 Intro
00:00:45 Velkommen til verdens navle
00:01:45 Byjenta som traff en bonde
00:02:47 Overtok gården som 20- og 22-åring
00:04:00 Nytt fjøs med melkerobot
00:05:26 Et av de sørligste melkebrukene
00:06:20 Tørkesommeren og fôret
00:10:18 Da TINEs styringsverktøy forsvant
00:13:27 Hva er samvirkene blitt?
00:17:58 Hvem har ansvaret?
00:18:58 Jordbruksoppgjøret og jamstilling
00:23:47 Penger utenfra inn i driften
00:26:48 Bonde og psykisk helse
00:28:56 Telefonselgeren som sa takk for maten
00:29:30 Gårdsbutikken
00:33:59 Hvem handler på gården?
00:35:26 Bedre økonomi i butikken enn i fjøset
00:38:07 Drømmen om å selge egen melk
00:40:03 Melk rett fra tanken
00:42:18 Når bønder snakker hverandre ned
00:47:57 Naboen som driver økologisk
00:51:16 Sosiale medier og polarisering
00:55:30 Hva vi bruker på mat
00:59:03 Brus, energidrikk og banan
01:00:11 Matvaner hjemme
01:04:16 Skolemat og offentlige innkjøp
01:06:01 Melkekyr om ti år?
01:07:10 Beskjed til landbruksministeren
01:10:00 Folk som heier på bonden
#127 Bob van Oort – Hvorfor kommer quinoa bedre ut enn lammet?
2026/10/20
Kjøtt har blitt den store stygge ulven i klimadebatten. Men Bob van Oort mener vi ser på feil ting. Det er ikke dyret som er problemet. Det er mengden.
Bob forsker på klima og mat ved CICERO. Han er biolog i bunn og begynte karrieren med reinsdyr, men har de siste ti årene gravd seg ned i hvordan maten vi produserer og spiser henger sammen med klimaet. Hele veien fra jorda til søpla.
Vi tar klimaregnskapet bit for bit. Hvorfor transport bare står for rundt ti prosent av utslippene, hvorfor kua havnet øverst på lista, og hvorfor quinoa fra Sør-Amerika kommer bedre ut enn lammet fra en gård fire mil utenfor Oslo. Vi snakker om kraftfôr, om gresset som dyrkes på jord som kunne gitt matkorn, og om at bare fire prosent av pattedyrene på jorda er ville dyr.
Så går vi inn i boksen i midten: hvorfor prislappen i butikken ikke er den ekte prisen på maten, og hvorfor kjøttdeigen er billig mens brokkolien er dyr. Til slutt snakker vi om det som mangler. Departementer som trekker i hver sin retning, kostråd der Norge tok ut klima og miljø, og de tre grepene Bob ville gjort hvis Jonas ringte i morgen.
God fornøyelse!
00:00:00 Intro
00:00:45 Hvorfor høre på en klimaforsker om mat?
00:01:27 Fra reinsdyrbiolog til matforsker
00:07:42 Hvorfor man må se på hele systemet
00:09:59 De største problemene i matsystemet
00:12:38 Mat er en tredjedel av utslippene
00:13:08 10 000 år med stabilt klima
00:14:35 Gjødsel, sprøytemidler og avrenning
00:17:39 Hvor mange pattedyr er ville?
00:19:16 Verden spiser for mye og for lite
00:21:35 Overvekt og fedme i Norge
00:23:10 Havet, shifting baseline og oppdrett
00:25:34 Vi importerer mesteparten av mat og fôr
00:27:10 Alle målene for norsk matproduksjon
00:29:29 Departementene som ikke snakker sammen
00:31:00 Drøvtyggere, enmagede og metan
00:32:46 Kraftfôr og jakten på produktivitet
00:34:48 Beitegresset er også dyrka
00:35:45 Gress på jord som kunne gitt matkorn
00:37:16 Vi kan dyrke mye mer enn vi tror
00:38:19 Kostrådene og hva vi faktisk spiser
00:40:25 Matkorn eller fôrkorn: samme for bonden
00:41:11 Quinoa fra Sør-Amerika mot Jevnaker-lam
00:42:46 Transport er bare ti prosent
00:43:31 Metan: kortlevd, men kraftig
00:47:22 Kjøttbransjens vanligste motargumenter
00:48:25 Kan beitedyr binde nok karbon?
00:49:39 Er metan bare et naturlig kretsløp?
00:51:53 Hele livssyklusen til en quinoa
00:55:54 Hva burde du egentlig velge?
00:56:20 Hvorfor kjøtt ble den store stygge ulven
00:57:51 Det er mengden, ikke dyret
01:00:28 De nordiske kostrådene
01:01:36 Norge tok ut klima- og miljødelen
01:02:10 Boksen i midten: dagligvarekjedene
01:05:13 Prislappen som ikke er komplett
01:05:50 Kryssfinansiering i butikkhylla
01:07:07 Forbrukeren er ikke passiv
01:09:04 Norge mangler en plan
01:11:18 NOU-en om bærekraftige matsystemer
01:12:56 Vaner tar generasjoner å endre
01:14:31 Bonden som investerer for 40 år
01:15:16 Den ekte prisen på mat
01:20:34 Butikkene som har testet ekte pris
01:24:36 Kan vi overlate dette til forbrukeren?
01:26:10 Snakker forskerne og næringa sammen?
01:30:42 Hva betyr egentlig klimanøytralt?
01:33:50 Mer plantebasert, mer areal til skog
01:35:07 Slik så norsk landbruk ut etter krigen
01:37:07 Selvforsyning uten gjødsel og diesel
01:37:33 Store gårder eller flere små?
01:39:55 Hvorfor litt avhengighet er sunt
01:41:53 Tre grep Bob ville gjort i morgen
01:43:47 Takk for praten
#126 LIVEPOD – Agrisjå – Hvem har ansvaret for maten i en krise?
2026/10/13
Strømmen går. GPS-en faller ut. Kraftfôret kommer ikke. Hvem har da ansvaret for at det fortsatt er mat i butikken? Alle snakker om beredskap. Få sier hva det betyr.
Episoden er spilt inn live på Agrisjå utenfor Stjørdal i august. Med meg på scenen hadde jeg Anette Stegegjerdet Norberg, statssekretær i Landbruks- og matdepartementet. Marit Haugen, melkebonde fra Steinkjer og leder for fagteam beredskap i Norges Bondelag. Og Petter Røstad, gris- og kornbonde fra Trøndelag.
Petter forteller hvordan han har rigget gården med solceller, aggregat og såkorn til neste år, og hvorfor han fortsatt kan kjøre uten GPS. Marit forklarer at mye av vitaminene i kraftfôret kommer fra Kina, og hvorfor Bondelaget vil ha et beredskapsråd for hele verdikjeden. Vi følger melka fra gården til butikken og teller hvor mange ledd som kan ryke underveis. Og vi spør statssekretæren rett ut hvem som har ansvaret, og hva vi kan forvente det neste året.
God fornøyelse!
00:00:00 Intro
00:00:57 Er vi beredt?
00:02:13 Beredskap, et ord alle bruker
00:03:21 Fra tørkesommeren 2018 til krig
00:04:32 Risiko, respons og motstandsdyktighet
00:05:05 Lager, aggregat og traktor uten GPS
00:08:18 En uke uten kraftfôr på gården
00:09:31 Hvem har ansvaret for maten i en krise?
00:11:04 Har departementet en plan?
00:12:02 Beredskapsspill på bondelagsmøtene
00:13:50 Vitaminene i kraftfôret kommer fra Kina
00:15:38 Hull i verdikjeden og et beredskapsråd
00:16:33 Bondelaget og departementet
00:17:27 Få lagre, alt digitalt og «just in time»
00:18:49 Er verdikjeden robust eller effektiv?
00:20:27 FFI-rapporten og de røde feltene
00:22:06 Statssekretæren svarer
00:23:21 Hvem går først når transporten svikter?
00:24:52 Kommunene uten beredskapsplan
00:27:28 Slakterier og meierier i hele landet
00:28:28 Hva skjer med kornet etter gården?
00:30:36 Melka i krise: strøm, transport og cyber
00:33:22 Hva kan vi forvente det neste året?
00:34:16 Kampsaker: beredskapsråd og kjøp norsk
00:35:41 Offentlige kjøkken og norsk hverdagsmat
#125 LIVEPOD – Agrisjå – Nortura i skvis mellom bonden og kjedene
2026/10/06
Bøndene som eier Nortura vil ha bedre betalt for dyrene. Kjedene blir stadig sterkere og fyller hylla med egne merkevarer. Midt i skvisen står Morten Henriksen.
Episoden er spilt inn live på Agrisjå utenfor Stjørdal i august 2026.
Morten ble konsernsjef i Nortura 1. mars 2026. Han kommer fra industri, finans og energi, og kunne lite om norsk landbruk før han startet. Nortura eies av rundt 15 000 bønder og står bak Gilde og Prior.
Morten forklarer hvorfor han ikke vil sammenligne seg med Tine, og hva det betydde at Nortura ga fra seg distribusjonen. Vi tar slakteriene, de nye reglene for nisjeslakt og om kjøtt kan få sin egen osterevolusjon. Og kan samvirkene utfordre dagligvarekjedene?
Til slutt snakker vi beredskap. Hva skjer hvis strømmen går i en uke? Og hvem skal velge mellom klima, kosthold og mat fra hele landet?
God fornøyelse!
00:00:00 Livepod fra Agrisjå
00:00:45 Hvem er Morten Henriksen?
00:01:34 Seks måneder i Nortura
00:03:06 Hvorfor ingen vet hva Nortura er
00:03:51 Fra metaller og energi til kjøtt
00:05:23 Arbeidskapital forklart enkelt
00:07:22 Myten om de første 100 dagene
00:08:29 Fabrikkbesøk og ærlige bønder
00:10:02 Unge bønder trenger trygghet
00:11:33 Skvisen mellom eierne og kjedene
00:13:50 Knallhard konkurranse på kjøtt
00:17:20 Hva gjør Tine som Nortura ikke gjør?
00:18:26 Når Gilde forsvinner fra hylla
00:20:00 Distribusjonen Nortura ga fra seg
00:21:31 Færre slakterier og lange transporter
00:24:33 Mobile slakterier og lammetoppen
00:26:59 Nye regler for nisjeslakt
00:29:15 Hvorfor er utvalget i butikken så smalt?
00:31:16 En osterevolusjon for kjøtt?
00:33:45 Kan samvirkene utfordre kjedene?
00:37:03 Beredskap er å produsere, ikke å lagre
00:37:58 Selvforsyningen går feil vei
00:39:06 Klima, kosthold og drøvtyggere
00:43:55 Hva skjer hvis strømmen går i en uke?
00:46:16 Ras, cyberangrep og sårbare storanlegg
00:49:24 Mulighetene Nortura ikke har tatt
00:50:59 Vi spiser fortsatt brødskiver til lunsj
00:51:44 Mindre ultraprosessert, ekte kjøttkaker
00:54:59 Nortura om tre år
#124 Gartnerhallen – Hvem bestemmer hvilke frukt og grønnsaker som blir dyrket?
2026/09/29
Du plukker opp en pose gulrøtter i butikken uten å tenke over det. Bak den posen ligger 50 000 ukeplaner og en bonde som sådde i mai uten å vite om noen kom til å kjøpe avlinga. Noen sitter og bestemmer hvem som skal dyrke hva, hvor, og hvor mye.
Gunn Jorun Sørum er organisasjonssjef i Gartnerhallen, samvirket som eies av rundt 1000 grøntprodusenter. Omtrent 65 prosent av all norsk frukt og grønt går gjennom dem på vei til butikken.
Vi starter med planleggingen, det hun kaller tinder for grøntproduksjon. Grøntbonden får over 90 prosent av inntekta fra markedet og lever med en helt annen risiko enn melke- og kjøttbonden. Vi tar krisa på nittitallet, da Gartnerhallen mistet både Rema og Hakon-gruppen. Jeg tar opp kritikken jeg har hørt fra produsenter: at de sitter i Bamas lokaler, at leveringsavtalene er uklare, og at noen ikke tør å si hva de mener høyt.
Og så er det den andre siden. Norskandelen har økt 10 prosent på ti år. Det testes aprikos og fersken i Lærdal, det dyrkes hvitløk på Stange, og norsk bakepotet er på vei. Gunn Jorun kaller grøntprodusentene ei framtidsnæring, og etter halvannen time skjønner jeg hvorfor.
God fornøyelse!
00:00:00 Intro
00:00:45 Fra Hamar til studio
00:01:31 Hvorfor frukt og grønt angår alle
00:03:05 Fra 4H til Gartnerhallen
00:07:03 Hva en organisasjonssjef gjør
00:07:37 Landbrukets underkommuniserte del
00:09:44 Risikoen grøntbonden lever med
00:11:01 Da fotball-VM stoppet potetsalget
00:12:12 Hva er egentlig Gartnerhallen
00:14:09 Hvorfor bøndene ikke gjør dette selv
00:15:26 Hvem bestemmer hvem som dyrker hva
00:16:22 Tinder for grøntproduksjon
00:19:19 50 000 ukeplaner i Excel
00:19:50 Regelverket for fordeling av produksjon
00:22:23 Fra 1930 til eksistensiell krise
00:25:32 Avtalen som endret alt
00:26:34 Mottaksplikt og markedsregulering
00:28:36 Når butikken ikke har norske epler
00:29:38 Tollvern bygd på priser fra 80-tallet
00:34:18 Kartet over norsk frukt og grønt
00:37:55 Norskandelen opp og målene framover
00:39:41 Er Gartnerhallen for tett på Bama
00:43:44 Kritikken om leveringsavtaler
00:45:45 Priser, planer og ingen mottaksplikt
00:49:59 Dispensasjoner og gardsutsalg
00:53:30 Er det vanskelig å komme inn
00:56:40 Flere små produsenter enn du tror
00:58:13 Produsentene som ikke tør å snakke
01:01:48 Matsvinn fra jordet til pakkeriet
01:04:01 Estetiske krav og krokete grønnsaker
01:06:45 Lager, teknologi og halvert støtte
01:09:56 Matsvinntallene går riktig vei
01:11:51 Ketchup, rotmiks og slapp sylteagurk
01:16:07 Økologisk frukt og grønt i knestående
01:17:56 Hvorfor økoblomkålen koster det dobbelte
01:20:31 Offentlig innkjøp og norskandelen
01:26:03 Nederlandsk løk mandag morgen
01:29:11 Kommunene som går foran
01:30:51 Mot 2035: risiko og investeringer
01:34:33 Beredskap og Grofondet
01:36:03 Bærekraft som konkurransefortrinn
01:37:38 Vi spiser for lite frukt og grønt
01:40:18 Aprikos, hvitløk og norsk bakepotet
01:42:14 Mas på butikksjefen
#123 Fredrik Myhre – Hvor ble det av torsken i Oslofjorden?
2026/09/22
En gang var det torsk på nesten 30 kilo i Oslofjorden. I dag ser ikke Fredrik Myhre torsk på hvert dykk. Når matjord bygges ned, reagerer folk. Når havbunnen ødelegges, skjer nesten ingenting.
Fredrik er marinbiolog, seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond og en drivende dyktig formidler. Han har tatt med seg politikere fra alle partier på Stortinget ned under vann i Oslofjorden, for å vise dem hvordan det faktisk ser ut der nede.
Vi snakker om hva som tok knekken på fjorden, og hvorfor bonden, fiskeren og kommunen alle har en del av regningen. Norge har sluttet seg til målet om at 30 prosent av havet skal vernes innen 2030. Ifølge WWF er bare rundt én prosent vernet i dag. Vi snakker om makrellen, som ifølge Fredrik er i så dårlig forfatning at WWF råder oss til å la være å spise den. Også i makrell i tomat. Og om makrellstørja, som kom tilbake da politikerne endelig lyttet til forskerne.
Fredrik lærer oss å bruke sjømatguiden og lese fangstområdet på pakken, og forklarer hva MSC-merket faktisk betyr. Og han forteller hvorfor fiskerne, som lenge var imot vern, nå er blant dem som presser hardest på.
God fornøyelse!
00:00:00 Intro
00:01:31 Velkommen, Fredrik
00:02:29 Vafler i matpakka og torsk til frokost
00:05:41 Haisommer og veien til marinbiolog
00:10:55 Hjelp havets haier og jobben i WWF
00:15:40 Oslofjorden før og nå
00:20:00 Politikere under vann
00:23:52 De første nullfiskeområdene
00:25:19 Hva som tok knekken på fjorden
00:36:27 En generasjon uten fiskestang
00:39:12 Resten av kysten
00:42:25 Makrellstørja som kom tilbake
00:44:57 Mindre makrell i makrell i tomat
00:45:38 Fiskerne mot forskerne
00:49:59 Tareskogen og kråkebollene
00:53:03 Den sjette masseutryddelsen
00:55:40 Spis lenger ned i næringskjeden
00:56:47 Sjømatguiden og fangstområdet på pakken
00:59:52 Hva MSC-merket betyr
01:01:20 Dette spiser Fredrik selv
01:03:32 For mye vann i veien
01:11:13 Er vi enige om problemet?
01:14:46 Dressen fra dødsboet og stemmeseddelen
01:15:54 Hvordan snur vi utviklingen?
01:17:10 Forvaltningsplaner uten kart
01:21:41 Én prosent vernet
01:28:05 Hva kritikerne sier
01:29:54 Vikingbanken
01:34:17 Penger til havforskningen
01:35:42 Hvor ligger håpet?
01:39:28 Lærdommen fra røykeloven
01:41:19 Takk for praten
#122 Et kjøkken uten sitrus og avokado – Holmen Lofoten
2026/09/15
Ingen sitrus. Ingen avokado. Ytterst i Lofoten finnes det knapt et landbruk å snakke om. Da må kjøkkenet finne maten et annet sted. I havet, i fjæra og oppe i lyngen.
Ingunn Rasmussen vokste opp som ett av 13 søsken på kaia i Sørvågen. Hun dro sørover som 17-åring, ble borte i 30 år og endte som eneste kvinne i et oljeselskap med 50 ansatte, før hun ledet det. Så kjøpte hun tilbake det nedlagte familiebruket og bygde Holmen Lofoten. I dag er det et av Skandinavias mest omtalte matsteder, og hjem for Kitchen On The Edge Of The World.
Vi snakker om hvordan en e-post sendt fra et hotellrom i Sør-Korea ble starten på det hele. Om hvorfor de sier nei til kokker som vil fly inn gåselever og russisk kaviar. Om sanketurer som skulle ta to timer og tar fire, om et besøksbidrag som treffer hotellene mens bobilene slipper unna, og om hvorfor Ingunn taper penger på boliger til sine egne ansatte. Og om lysfestivalen som samler ei hel bygd rundt et vann i september.
God fornøyelse!
00:00:00 Intro
00:01:34 Ytterst i Lofoten
00:04:20 13 søsken på kaia i Sørvågen
00:05:28 Hun kjøpte Holmen i 2001
00:06:15 Restaureringen og de første gjestene
00:09:20 Fra oljebransjen til Lofoten
00:10:47 Sør-Korea, TV-en og en e-post
00:13:21 Første besøk: fersk fisk, lever og rogn
00:14:58 Navnet Kitchen On The Edge Of The World
00:16:33 Slik er et matopphold på Holmen
00:19:09 Hvem gjestene er
00:20:37 Hvorfor det funker
00:21:57 Kan det gjøres andre steder?
00:22:59 Slik velger de kokker
00:24:29 Ingen gåselever, ingen russisk kaviar
00:28:13 Turisme når gjestene flyr langt
00:32:38 Fjellene de ikke legger ut bilder av
00:34:45 Ut av oljebransjen
00:37:14 Kjøkkenet som hjertet i huset
00:39:40 Muggent brød og mat fra naturen
00:40:40 Bær, telt og somre på yttersida
00:42:12 Sanketurene som aldri holder tiden
00:46:06 Råvarene: hva er lokalt her?
00:49:57 Menyen og leverandørene
00:53:50 Et kjøkken uten sitrus og avokado
00:54:38 Eplekassen til jul
00:56:13 Er det overturisme i Lofoten?
00:59:26 Boligmangel og uregulert reiseliv
01:02:35 Besøksbidraget og de som slipper unna
01:06:15 Nord-Norge som matregion
01:08:25 Hva et bærekraftig lokalsamfunn krever
01:09:39 Når strømmen går og døra blåser av
01:12:01 Naboskap som beredskap
01:14:17 Blilyst i Moskenes
01:17:18 Lysfestivalen som samler bygda
01:23:40 Favorittretten
01:26:45 Været som produkt og planer videre
01:31:00 Avslutning
#121 LIVEPOD – Framtidsfredag – Hvor lenge klarer en by seg uten mat?
2026/09/08
En mann i gravemaskin kutter en fiberkabel. To tusen husstander mister strøm og nett. Ett av byggene er et sykehjem som skal servere middag om noen timer. Det er ikke krig. Det er en helt vanlig ulykke, og det er det norske kommuner er mest nervøse for. Hvor lenge klarer en by seg uten mat da?
Episoden er spilt inn live på Framtidsfredag i Steinkjer i juni 2026, i samarbeid med Grønt kompetansesenter Mære og Skjetlein.
Camilla Storseth Moe er sikkerhets- og beredskapssjef i Trondheim kommune. Hun har ansvaret for at Norges tredje største by fungerer i fred, krise og krig. Og hun sier rett ut at hun ikke mener vi er godt nok forberedt.
Vi snakker om hvem som faktisk har ansvaret for maten din når systemene svikter: staten, kommunen, dagligvarekjedene eller deg selv. Vi går inn i produksjonskjøkkenene som lager tusenvis av måltider til sykehjem og hjemmeboende hver dag, og hvor robuste de egentlig er. Camilla forteller om Trondheims arbeid med å bruke innkjøpsmakt til å handle mer lokalt, om kommunen som avtalte at folk kunne hente mat i butikken hvis betalingsløsningene falt ut, og om hvorfor nye leiligheter uten pipe er et beredskapsproblem. Og om arbeidsplikten du sannsynligvis ikke vet at du har.
God fornøyelse!
00:00:00 Intro
00:00:53 Hva gjør egentlig en beredskapssjef?
00:02:25 Hva vi tenker når vi hører «beredskap»
00:03:28 «Er vi godt nok forberedt? Nei»
00:05:31 Hvem har ansvaret? Ingen vet helt
00:07:15 Kommunens jobb i fred, krise og krig
00:09:36 Ditt eget ansvar som frisk voksen
00:10:49 Norge øver og informasjonspunktene
00:12:22 Scenarioene de planlegger for
00:13:38 Mannen i gravemaskinen
00:14:01 Raset på Levanger og maten som stopper
00:15:27 Beredskap i medvind
00:16:06 Her kommer maten inn i bildet
00:16:43 Innkjøpsmakt og lokale leverandører
00:17:39 Hvor robust er et produksjonskjøkken?
00:19:33 Skal vi ta strømmen for 220 000?
00:21:13 Vann er kommunens ansvar, strøm er ikke
00:23:38 Totalforsvarsåret og gapet på sivil side
00:24:39 Hullene hun er bekymret for
00:26:32 Dagligvarekjedene og grossistene
00:28:12 Kongsberg-modellen: mat uten betaling
00:28:34 Hvor lenge klarer en by seg uten mat?
00:29:46 Naboen du aldri snakker med
00:31:33 Blokker uten pipe og vedlager i kommunen
00:33:25 Ni liter vann per person
00:33:53 Hva Camilla har hjemme
00:34:55 Arbeidsplikten du ikke vet du har
00:35:28 De neste tre årene i Trondheim
00:37:36 Det du bør ta med deg
00:39:07 Å kunne lage maten, ikke bare ha den
#120 LIVEPOD – Framtidsfredag – Holder tre måneder med korn på lager?
2026/09/01
Norge har tre måneders beredskapslager av matkorn. Finland vurderer et helt år. Og fram til 1995 sto det dieseltanker på norske gårder. Så ble de avviklet, fordi muren hadde falt og alle skulle bli venner.
Episoden er spilt inn live på Framtidsfredag i Steinkjer i juni 2026, i samarbeid med Grønt kompetansesenter Mære–Skjetlein.
Bjørn Arild Gram driver en gård rett ovenfor Steinkjer sentrum. Han har vært ordfører i byen, landets forsvarsminister og sitter nå i finanskomiteen på Stortinget. Få har sett matberedskapen fra så mange sider.
Vi snakker om hvorfor beredskap ikke handler om det sannsynlige, men om det utenkelige. Om diesel, reservedeler og kretskortet i melkemaskinen, avhengighetene ingen snakker om når vi diskuterer selvforsyning. Om målet om 50 prosent selvforsyning, og om det er ambisiøst nok. Om hvem som egentlig har matmakta, og om Nord-Norge uten slakteri. Og om militærleirene som ligger midt i potetlandet og serverer potet fra Kypros.
God fornøyelse!
00:00:00 Intro
00:01:02 Framtidsfredag og Steinkjer i festmodus
00:02:01 Bondens rolle i krise og krig
00:02:27 Korngården rett ovenfor sentrum
00:03:23 Svin på skogen
00:04:20 Bonde og stortingsrepresentant
00:06:21 Den mest grunnleggende beredskapen
00:06:47 Terje Vigen, rasjonering og hungersnød
00:07:45 Hvorfor vi tar maten for gitt
00:08:30 Fra forsvarsminister til bonde
00:09:24 De hybride truslene vi står i akkurat nå
00:10:43 Selvforsyning og målet om 50 prosent
00:11:59 Diesel og kretskortet i melkemaskinen
00:13:12 Da Hormuzstredet stengte
00:15:32 Just in time er dårlig beredskap
00:16:04 Tre måneders korn på lager
00:17:33 Dieseltankene på gårdene som forsvant
00:18:35 Klarer vi oss med mindre kunstgjødsel?
00:21:46 Er 50 prosent ambisiøst nok?
00:22:55 Klimadebatten som sporet av
00:24:27 Importvernet bør bli sterkere
00:25:26 Hvem har egentlig matmakta?
00:28:39 Brannfakkel om sentralisert foredling
00:29:59 Nord-Norge uten slakteri
00:32:31 Frukt og grønt uten markedsregulator
00:34:02 Det offentlige som kunde
00:35:41 80 prosent norsk mat i Forsvaret
00:36:51 Finlands beredskapsbutikker
00:37:52 De to tingene som må på plass
00:39:04 Det går ikke over
00:40:09 Avrunding
#119 Halvar Ellingsen, del 2 – Stjerna var slutten på Kvitnes 1.0
2026/08/25
En e-post dagen etter bursdagen. Halvar sitter i bilen og roper til han ikke har stemme igjen. Noen uker senere blir Kvitnes gård den eneste restauranten med Michelin-stjerne nord for polarsirkelen. Selv kaller han stjerna slutten på Kvitnes 1.0.
For to år siden snakket jeg med Halvar Ellingsen om kokkereisen og Kvitnes gård i Vesterålen. Den praten finner du i #25. Nå var jeg endelig der for å få hele Kvitnes-opplevelsen. Vi satt i restauranten mens kokker og servitører gjorde klart til kveldens gjester, så du hører litt robotstøvsuger i bakgrunnen.
Vi snakker om hvordan man skjønner at inspektøren har vært på besøk, om flyturen hjem over Sigerfjorden og brannbilene på Stokmarknes, og om hvorfor Halvar synes det er kleint at all oppmerksomheten havner på ham og ikke på teamet. Han forklarer hvorfor stjerna betyr så mye, og hvorfor kjøkkenet ikke lager maten etter hva gjesten vil ha. Derfor får en rett som smaker litt som østers bli på menyen, selv om ikke alle liker den.
Vi tar også kritikken hans etter Grüne Woche i Berlin, der han var med som næringslivsdelegat, men måtte betale reise og opphold selv. Halvar mener matnasjonen Norge mangler penger og satsing, og vil ha lavere moms på matservering og en pott til rekruttering og kompetanse. Til slutt får jeg høre om planene for Kvitnes 2.0, med ny restaurant i en gammel kjeller på gården, og om en kniv fra jernalderen som kom i veien.
God fornøyelse!
00:00:00 Intro
00:00:51 Tilbake på Kvitnes gård
00:03:35 To år siden sist
00:04:53 1900 på venteliste
00:06:19 Hvordan vet man at inspektøren var der?
00:08:26 Invitasjonen som kom i mai
00:11:31 Hvem skal ha æren for stjerna?
00:13:44 Oppmerksomheten han ikke liker
00:16:06 Hvorfor er stjerna så viktig?
00:19:29 Retten som ikke alle liker
00:22:39 Stolthet i Nord-Norge
00:26:06 Hva er Grüne Woche?
00:28:40 Matnasjonen Norge er bare fjas
00:32:52 Momsen alle er enige om
00:35:54 Hva skjer de neste årene?
00:38:20 Kniven fra jernalderen
00:39:50 Slutten på Kvitnes 1.0
00:40:27 Hva kan jeg forvente i kveld?
#118 Matsvinn, grønnsaker og forholdene til norsk grøntprodusenter – Ingrid Kleiva Møller
2026/08/18
En bonde inngår intensjonsavtale om 100 tonn gulrøtter. Det er ingen garanti for at de blir kjøpt. Og bonden har ikke rett til å levere dem noen andre steder. Velkommen til den minst regulerte delen av norsk landbruk.
Ingrid Kleiva Møller er fagansvarlig for bærekraftige matsystemer i Framtiden i våre hender, Norges største miljø- og solidaritetsorganisasjon med 50 000 medlemmer.
Vi snakker om hvorfor grøntsektoren har blitt et ville vesten, og om bøndene som ikke tør å si hva de mener. Vi går inn i matkasteloven som Framtiden har jobbet for siden 2016, og hvorfor deres eget ferdige lovforslag fikk to timer i utvalget. Vi snakker om Konkurransetilsynets begrep «superprofitt», om 17 lettbrus og 14 ketchuptyper som selges som mangfold, og om hvorfor Vinmonopolet ble tvunget til å selge grossistleddet mens dagligvarekjedene får eie hele verdikjeden.
Vi er også innom kostrådene, beitedyr mot avokado fra Mexico, sprøytemiddeldebatten som knapt finnes i Norge, og den millionen offentlige måltider som serveres hver dag uten at noen måler om de er sunne. Og vi lander på hvorfor Ingrid, tross alt, er optimist.
God fornøyelse!
00:00:00 Intro
00:01:38 Miniserien som ble én episode
00:03:13 Framtiden i våre hender siden 1974
00:05:07 Fagansvarlig for matsystemer
00:06:27 Ditt ansvar eller politikernes?
00:09:16 Fra litteraturviter til matpolitikk
00:11:39 En vanlig uke: rapporter og Stortinget
00:13:50 Mat er ikke ett fagfelt
00:14:39 Matjournalistikken som forsvant
00:18:41 Lykkeforskning og skjermer ved bordet
00:21:16 36 000 bønder mot tre kjeder
00:23:12 Nye bønder, markedshager og smak
00:24:47 Klima, omstilling og sprøytemidler
00:26:19 Bondens inntekt og kjøtt som lokkevare
00:29:56 Vi snakker om kua mens kornet drukner
00:33:18 Kostrådene, mindre kjøtt og mer grønt
00:34:48 Beitedyr, kylling og hvorfor FIVH snudde
00:36:43 Avokado fra Mexico mot sau fra Jevnaker
00:38:23 Belgvekster: hva Sverige har fått til
00:40:12 700 grønnsaksbønder og norsk beredskap
00:41:59 Grøntsektoren som ville vesten
00:45:23 100 tonn gulrøtter uten garanti
00:46:32 Rått parti: bøndene som ikke tør snakke
00:48:40 Hvorfor Stortinget ikke kan detaljene
00:50:15 Bondeeide pakkerier og oppsplitting
00:52:02 Priser ingen klarer å forklare
00:54:48 Superprofitt i dagligvarebransjen
00:56:21 Kvasimangfold og Vinmonopol-parallellen
00:57:40 Kjedene som lobbyister
00:58:21 Reklameforbudet som ble tynnet ut
01:00:21 Matkasteloven: ti år med motstand
01:01:30 Én matsvinnforsker, og hvem som betaler
01:04:50 12 milliarder på maten vi kaster
01:05:40 Inne i matsvinnutvalget
01:09:01 Lovforslaget som fikk to timer
01:10:17 Bransjeavtaler som forsvarsverk
01:13:24 Dissensen
01:14:23 Loven vi fikk: nedprising og donasjon
01:16:22 Frankrike, Italia og Catalonia
01:17:57 Aktsomhetskravet
01:20:20 Krokete agurker og skjønnhetskrav
01:22:51 En million offentlige måltider hver dag
01:26:56 Sunn mat er sosialt skjevfordelt
01:28:52 Er du optimist?
01:29:58 Beredskap, solidaritet og norsk matjord
FRA ARKIVET #18 – Grindal Ysteri – Ingen vei, ingen strøm, 600 kilo ost
2026/08/11
Fra arkivet: en av de mest populære episodene mine fra 2024.
Der grusveien slutter, må du gå fem kilometer. Setra til Grindal Ysteri i Trollheimen har verken vei eller strøm. Likevel ystes det 500 til 600 kilo ost her på sju uker, med rundt 25 geiter og fem kyr. Det er mye logistikk for en kilo ost.
Jeg gikk opp med lydutstyret i sekken og møtte Turid og foreldrene hennes, som nettopp hadde flyttet til setra for sommeren. Dette må være Norges første podkast spilt inn på ei seter. Hoveddriften til Grindal Ysteri er likevel ysteriet nede i Grindal. Der lager de ost av melk fra gårdene til søstrene Turid og Ragnhild. De har holdt på i ti år og har vært aktive i Norsk Gardsost, som har betydd mye for mangfoldet i norsk ost.
Vi snakker om hverdagen på setra, med melking, ysting og alt som må gjøres for hånd. Om hva som gjør norsk melk og ost spesiell. Vi rydder opp i begrepene råmelk, upasteurisert, pasteurisert og ultrapasteurisert, og Turid forklarer hvorfor det er lov å selge ost av upasteurisert melk, men i praksis ikke selve melka. Vi snakker om kulturlandskap som gror igjen, om biologisk mangfold, og om hvorfor det blir mindre og mindre seterdrift.
God fornøyelse!
00:00:00 Intro
00:01:03 Fem kilometer til setra
00:04:00 Fem kyr og 25 geiter på 700 meter
00:05:41 Seterlandskapet som gror igjen
00:06:31 Hvor vanlig er seterdrift i dag?
00:08:46 Hvorfor de fortsetter tradisjonen
00:12:11 Hvorfor trønderfe på setra?
00:14:59 En vanlig dag på setra
00:16:50 Geitene som stakk av
00:21:01 Strøm fra aggregat og sol
00:22:42 Vasshuset med bekk gjennom
00:24:29 Halvfast hvitost av ku og geit
00:26:12 Bjørkeløv i osten
00:26:59 Hvorfor setermelka er gulere
00:29:03 Samme oppskrift, to ulike oster
00:30:17 Da salget av råmelk ble stoppet
00:31:53 Råmjølk, rå melk og pasteurisert
00:35:39 Ost av upasteurisert melk er lov
00:38:32 Kan rå melk forebygge allergi?
00:43:15 Hvorfor de yster på rå melk
00:44:44 Har vi verdens fineste melk?
00:46:59 Hva er framtida for norsk melk?
00:49:48 Utenfor Tine, med egen pris
00:52:56 Gjelda i landbruket
00:57:33 Norsk Gardsost og mangfoldet
01:00:30 Hvorfor Sverige ikke fikk det til
01:02:43 Jordbiologi og mikrober
01:07:13 Norsk melk er bygd på gras
01:09:06 Råblå bærer hele driften
01:10:40 Myrull, den vanskelige osten
01:12:06 Kulturlandskapet rundt setra
01:15:12 Gjengroing og albedo
01:17:52 Marinøkkel og bitte små planter
FRA ARKIVET #37 – Geir Inge Stokke – Får dagligvarekjedene for mye kjeft?
2026/08/04
Fra arkivet: en av de mest populære episodene mine fra 2024.
Alle dagligvareaktørene i Norge tjener til sammen omtrent det DNB tjener på et kvartal. Det mener i hvert fall Geir Inge Stokke. Han synes kjedene får litt ufortjent mye kjeft. Har han rett?
De siste 20 årene har bare åtte personer ledet en av de tre store dagligvarekjedene. Geir Inge er en av dem. Han startet i ferskvaredisken, var med på å bygge Mega-kjeden fra 35 til over 130 butikker, og var konsernsjef i Coop Norge i sju og et halvt år. Jeg har lenge vært nysgjerrig på å snakke med noen fra «den siden» av matsystemet.
Vi snakker om oppkjøpet av ICA, en kjede som tapte 600 millioner i året og kostet 2,5 milliarder. Om hvordan innkjøpsprisene settes, og om egne merkevarer som sakte tar over hyllene uten at vi merker det. Vi er innom de helautomatiserte lagrene på Gardermoen, lokalmat og sentralisering, og hvorfor Geir Inge skulle ønske det var mer supermarked i Norge.
Vi tar også folkehelsa. Saltpartnerskapet mellom kjedene og myndighetene, ultraprosessert mat, og hvorfor det er så vanskelig å finne fisk i lavpriskjedene. Til slutt snakker vi om nærbutikken, som Geir Inge mener er noe av det viktigste vi har. Når bygda mister butikken, dør bygda fort.
God fornøyelse!
00:00:00 Introduksjon
00:00:55 Om Geir Inge
00:03:52 Coop-ansvar og strukturelle endringer
00:08:11 Fra ferskvaredisken til konsernsjef
00:13:43 Oppkjøpet av ICA
00:20:47 Innkjøpspriser: Hvordan prisene settes
00:25:33 Egne merkevarer (EMV)
00:30:57 Teknologi og helautomatiserte lager
00:34:36 Lokalmat og sentralisering
00:42:14 Hvordan pris og image påvirker oss
00:48:34 Supermarked kontra lavpris
01:03:42 Vertikal integrasjon og kjedenes rolle
01:09:42 Forbrukermakt: Hvem bestemmer?
01:12:57 Folkehelse og ultraprosessert mat
01:16:37 Hvorfor spiser vi mindre fisk?
01:22:53 Hva bringer fremtiden for dagligvare?
Podcast sponsorship advertising
Start advertising on Takk for maten relevant audience podcasts
You may also like to advertise on these Podcasts

4.689511232
Get Sleepy: Sleep meditation and stories
Slumber Studios

4.79026375
Life is Short with Justin Long
Audible

4.714149352
Bad Friends
Bobby Lee & Andrew Santino

4.7132874
10 to Life
Annie Elise

4.76762467
Criminology
Emash Digital & Mike Ferguson, Mike Morford

4.87554989
The Dr. John Delony Show
Ramsey Network

4.512663675
RedHanded
RedHanded

4.7292862000
The Michael Knowles Show
The Daily Wire

4.7278962000
The Matt Walsh Show
The Daily Wire

4.959962000
Legal AF by MeidasTouch
MeidasTouch Network