Advertise on podcast: Takk for maten

Kjøtt har blitt den store stygge ulven i klimadebatten. Men hva er det vi egentlig måler når vi sier at ett måltid er verre enn et annet? Og hvorfor kommer quinoa fra Sør-Amerika bedre ut enn lammet fra en gård fire mil utenfor Oslo? Bob van Oort forsker på klima og mat ved CICERO. Han er biolog i bunn og begynte karrieren med reinsdyr, men har de siste ti årene gravd seg ned i hvordan maten vi produserer og spiser henger sammen med klimaet. Ikke bare på gården, men hele veien fra jorda til søpla. Vi tar klimaregnskapet bit for bit. Hvorfor transport bare står for rundt ti prosent av utslippene, hvorfor kua havnet øverst på lista, og hvorfor Bob mener det er mengden som er problemet og ikke dyret. Vi snakker om kraftfôr, om gresset som dyrkes på jord som kunne gitt matkorn, og om at bare fire prosent av pattedyrene på jorda er ville dyr. Så går vi inn i boksen i midten: hvorfor prislappen i butikken ikke er den ekte prisen på maten, og hvorfor kjøttdeigen er billig mens brokkolien er dyr. Til slutt snakker vi om det som mangler. Departementer som trekker i hver sin retning, kostråd der Norge tok ut klima og miljø, og de tre grepene Bob ville gjort hvis Jonas ringte i morgen. God fornøyelse! 00:00:00 Intro 00:00:45 Hvorfor skal du høre på en klimaforsker om mat? 00:01:27 Fra reinsdyrbiolog til matforsker 00:07:42 Hvorfor man må se på hele systemet 00:09:59 De største problemene i matsystemet 00:12:38 Maten står for en tredjedel av utslippene 00:13:08 10 000 år med stabilt klima 00:14:35 Gjødsel, sprøytemidler og avrenning 00:17:39 Hvor mange pattedyr er ville? 00:19:16 Verden spiser for mye og for lite samtidig 00:21:35 Overvekt og fedme i Norge 00:23:10 Havet, shifting baseline og oppdrett 00:25:34 Vi importerer mesteparten av mat og fôr 00:27:10 Alle målene vi har for norsk matproduksjon 00:29:29 Departementene som ikke snakker sammen 00:31:00 Drøvtyggere, enmagede og metan 00:32:46 Kraftfôr og jakten på produktivitet 00:34:48 Beitegresset er også dyrka 00:35:45 Gress på jord som kunne gitt matkorn 00:37:16 Vi kan dyrke mye mer enn vi tror 00:38:19 Kostrådene og hva vi faktisk spiser 00:40:25 Matkorn eller fôrkorn: bonden tjener det samme 00:41:11 Quinoa fra Sør-Amerika mot lam fra Jevnaker 00:42:46 Transport er bare ti prosent 00:43:31 Metan: kortlevd, men kraftig 00:47:22 Kjøttbransjens vanligste motargumenter 00:48:25 Kan beitedyr binde nok karbon? 00:49:39 Er metan bare et naturlig kretsløp? 00:51:53 Hele livssyklusen til en quinoa 00:55:54 Hva burde du egentlig velge? 00:56:20 Hvorfor kjøtt ble den store stygge ulven 00:57:51 Det er mengden, ikke dyret 01:00:28 De nordiske kostrådene 01:01:36 Norge tok ut klima- og miljødelen 01:02:10 Boksen i midten: dagligvarekjedene 01:05:13 Prislappen som ikke er komplett 01:05:50 Kryssfinansiering i butikkhylla 01:07:07 Forbrukeren er ikke passiv 01:09:04 Norge mangler en plan 01:11:18 NOU-en om bærekraftige matsystemer 01:12:56 Vaner tar generasjoner å endre 01:14:31 Bonden som investerer for 40 år 01:15:16 Den ekte prisen på mat 01:20:34 Butikkene som har testet ekte pris 01:24:36 Kan vi overlate dette til forbrukeren? 01:26:10 Snakker forskerne og næringa sammen? 01:30:42 Hva betyr egentlig klimanøytralt? 01:33:50 Mer plantebasert, mer areal til skog 01:35:07 Slik så norsk landbruk ut etter krigen 01:37:07 Selvforsyning uten kunstgjødsel og diesel 01:37:33 Store gårder eller flere små? 01:39:55 Hvorfor litt avhengighet er sunt 01:41:53 Tre grep Bob ville gjort i morgen 01:43:47 Takk for praten

Alle snakker om beredskap. Få sier hva det betyr. Hva skjer egentlig med grisen, melka og kornet hvis strømmen går, GPS-en faller ut eller kraftfôret ikke kommer? Denne episoden er spilt inn live på Agrisjå utenfor Stjørdal i august. Med meg på scenen hadde jeg Anette Stegegjerdet Norberg, statssekretær i Landbruks- og matdepartementet. Marit Haugen, melkebonde fra Steinkjer og leder for fagteam beredskap i Norges Bondelag. Og Petter Røstad, gris- og kornbonde fra Trøndelag. Petter forteller hvordan han har rigget gården med solceller, aggregat og såkorn til neste år, og hvorfor han fortsatt kan kjøre uten GPS. Marit forklarer at mye av vitaminene i kraftfôret kommer fra Kina, og hvorfor Bondelaget vil ha et beredskapsråd for hele verdikjeden. Vi følger melka fra gården til butikken og teller hvor mange ledd som kan ryke underveis. Og vi spør statssekretæren hvem som faktisk har ansvaret, og hva vi kan forvente det neste året. God fornøyelse! 00:00 Intro 00:57 Er vi beredt? 02:13 Beredskap, et ord alle bruker 03:21 Fra tørkesommeren 2018 til krig 04:32 Risiko, respons og motstandsdyktighet 05:05 Lager i kjelleren, aggregat og traktor uten GPS 08:18 En uke uten kraftfôr på gården 09:31 Hvem har ansvaret for maten i en krise? 11:04 Har departementet en plan? 12:02 Beredskapsspill på bondelagsmøtene 13:50 Vitaminene i kraftfôret kommer fra Kina 15:38 Hullene i verdikjeden og et beredskapsråd for mat 16:33 Samarbeidet mellom Bondelaget og departementet 17:27 Få lagre, alt digitalt og «just in time» 18:49 Er verdikjeden robust eller effektiv? 20:27 FFI-rapporten og de røde feltene 22:06 Statssekretæren svarer 23:21 Hvem prioriteres når transporten ikke strekker til? 24:52 Kommunene uten beredskapsplan 27:28 Slakterier og meierier i hele landet 28:28 Hva skjer med kornet etter at det forlater gården? 30:36 Melka i en krise: strøm, transport, emballasje og cyber 33:22 Hva kan vi forvente det neste året? 34:16 Kampsaker: beredskapsråd og kjøp norsk 35:41 Offentlige kjøkken og norsk hverdagsmat

Episoden er spilt inn live på Agrisjå utenfor Stjørdal i august 2026. Morten Henriksen ble konsernsjef i Nortura 1. mars 2026. Han kommer fra industri, finans og energi, og kunne lite om norsk landbruk før han startet. Nortura eies av rundt 15 000 bønder og står bak Gilde og Prior. Vi snakker om skvisen Nortura står i. Eierne vil ha bedre betalt for dyrene. Kjedene blir stadig sterkere og tar fram egne merkevarer i hylla. Morten forklarer hvorfor han ikke vil sammenligne seg med Tine, og hva det betydde at Nortura ga fra seg distribusjonen. Vi tar slakteriene, de nye reglene for nisjeslakt og om kjøtt kan få sin egen osterevolusjon. Og kan samvirkene utfordre dagligvarekjedene? Til slutt snakker vi beredskap. Hva skjer hvis strømmen går i en uke? Og hvem skal velge mellom klima, kosthold og mat fra hele landet? God fornøyelse! 00:00 Livepod fra Agrisjå 00:45 Hvem er Morten Henriksen? 01:34 Seks måneder i Nortura 03:06 Hvorfor ingen vet hva Nortura er 03:51 Fra metaller og energi til kjøtt 05:23 Arbeidskapital forklart enkelt 07:22 Myten om de første 100 dagene 08:29 Fabrikkbesøk og ærlige bønder 10:02 Unge bønder trenger trygghet for å investere 11:33 Skvisen mellom eierne og kjedene 13:50 Knallhard konkurranse på kjøtt 17:20 Hva gjør Tine som Nortura ikke gjør? 18:26 Når Gilde forsvinner fra hylla 20:00 Distribusjonen Nortura ga fra seg 21:31 Færre slakterier og lange transporter 24:33 Mobile slakterier og lammetoppen om høsten 26:59 Nye regler for nisjeslakt 29:15 Hvorfor er utvalget i butikken så smalt? 31:16 En osterevolusjon for kjøtt? 33:45 Kan samvirkene utfordre dagligvarekjedene? 37:03 Beredskap er å produsere, ikke å lagre 37:58 Selvforsyningen går feil vei 39:06 Målkonflikter: klima, kosthold og drøvtyggere 43:55 Hva skjer hvis strømmen går i en uke? 46:16 Ras, cyberangrep og sårbare storanlegg 49:24 Mulighetene Nortura ikke har tatt 50:59 Vi spiser fortsatt brødskiver til lunsj 51:44 Mindre ultraprosessert og ekte kjøttkaker 54:59 Nortura om tre år

Du plukker opp en pose gulrøtter i butikken uten å tenke over det. Bak den posen ligger 50 000 ukeplaner, tre dagligvarekjeder, et tollvern bygd på priser fra åttitallet og en bonde som sådde i mai uten å vite om noen kom til å kjøpe avlinga. Noen sitter og planlegger hvem som skal dyrke hva, hvor, og hvor mye. Gunn Jorun Sørum er organisasjonssjef i Gartnerhallen, samvirket som eies av rundt 1000 grøntprodusenter. Omtrent 65 prosent av all norsk frukt og grønt går gjennom dem på vei til butikken. Hun vokste opp med en far som er bonde, har vært styreleder i Norges Bygdeungdomslag og bygget opp nettstedet norsktradisjonsmat.no før hun kom til Gartnerhallen i 2020. Vi starter med selve planleggingen, det hun kaller tinder for grøntproduksjon, og hvorfor grøntbonden lever med en helt annen risiko enn melke- og kjøttbonden, med over 90 prosent av inntekta fra markedet og nesten ingenting i tilskudd. Vi tar historien om krisa på nittitallet, da Gartnerhallen mistet både Rema og Hakon-gruppen og måtte finne opp seg selv på nytt. Jeg tar opp kritikken jeg har hørt fra andre gjester og fra produsenter: at de sitter i Bamas lokaler, at leveringsavtalene er uklare, og at noen rett og slett ikke tør å si hva de mener høyt. Vi snakker om matsvinn, om økologisk grønt som nesten har forsvunnet, og om offentlige kjøkken som kjøper halvparten så mye norsk som butikken gjør. Og så er det den andre siden av dette. Norskandelen har økt 10 prosent på ti år. Agurken er over 80 prosent norsk, og tomatsesongen strekkes lenger inn i vinteren. Det testes aprikos og fersken i Lærdal, det dyrkes hvitløk på Stange, og norsk bakepotet er på vei. Gunn Jorun kaller grøntprodusentene ei framtidsnæring, og etter halvannen time skjønner jeg hvorfor. God fornøyelse! 00:00:00 Intro 00:00:45 Fra Hamar til studio 00:01:31 Hvorfor frukt og grønt angår alle 00:03:05 Fra 4H til Gartnerhallen 00:07:03 Hva en organisasjonssjef gjør 00:07:37 Den underkommuniserte delen av landbruket 00:09:44 Risikoen grøntbonden lever med 00:11:01 Da fotball-VM stoppet potetsalget 00:12:12 Hva er egentlig Gartnerhallen 00:14:09 Hvorfor bøndene ikke gjør dette selv 00:15:26 Hvem bestemmer hvem som dyrker hva 00:16:22 Tinder for grøntproduksjon 00:19:19 50 000 ukeplaner i Excel 00:19:50 Regelverket for fordeling av produksjon 00:22:23 Fra 1930 til eksistensiell krise 00:25:32 Avtalen som endret alt 00:26:34 Mottaksplikt og markedsregulering 00:28:36 Når butikken ikke har norske epler 00:29:38 Tollvern bygd på priser fra 80-tallet 00:34:18 Kartet over norsk frukt og grønt 00:37:55 Norskandelen opp og målene framover 00:39:41 Er Gartnerhallen for tett på Bama 00:43:44 Kritikken om leveringsavtaler 00:45:45 Priser, planer og ingen mottaksplikt 00:49:59 Dispensasjoner og gardsutsalg 00:53:30 Er det vanskelig å komme inn 00:56:40 Flere små produsenter enn du tror 00:58:13 Produsentene som ikke tør å snakke 01:01:48 Matsvinn fra jordet til pakkeriet 01:04:01 Estetiske krav og krokete grønnsaker 01:06:45 Lager, teknologi og halvert støtte 01:09:56 Matsvinntallene går riktig vei 01:11:51 Ketchup, rotmiks og slapp sylteagurk 01:16:07 Økologisk frukt og grønt i knestående 01:17:56 Hvorfor økoblomkålen koster det dobbelte 01:20:31 Offentlig innkjøp og norskandelen 01:26:03 Nederlandsk løk mandag morgen 01:29:11 Kommunene som går foran 01:30:51 Mot 2035: risiko og investeringer 01:34:33 Beredskap og Grofondet 01:36:03 Bærekraft som konkurransefortrinn 01:37:38 Vi spiser for lite frukt og grønt 01:40:18 Aprikos, hvitløk og norsk bakepotet 01:42:14 Mas på butikksjefen

Når matjord bygges ned, reagerer folk. Men når havbunnen ødelegges eller økosystemer i havet forsvinner, skjer nesten ingenting. Gjennom FNs naturavtale har Norge sluttet seg til målet om at 30 prosent av havet skal vernes innen 2030. Ifølge WWF er bare rundt én prosent av norske havområder vernet i dag. Hvorfor tar vi ikke bedre vare på havet, som er grunnlaget for så mye av maten vår? Fredrik Myhre er marinbiolog, seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond og en drivende dyktig formidler. Han har tatt med seg politikere fra alle partier på Stortinget ned under vann i Oslofjorden, for å vise dem hvordan det faktisk ser ut der nede. Vi snakker om fjorden der det en gang var torsk på nesten 30 kilo, og hvorfor Fredrik ikke ser torsk på hvert dykk i dag. Om hva som tok knekken på den, og hvorfor bonden, fiskeren og kommunen alle har en del av regningen. Om makrellen, som ifølge Fredrik er i så dårlig forfatning at WWF råder oss til å la være å spise den. Også i makrell i tomat. Om makrellstørja, som kom tilbake da politikerne endelig lyttet til forskerne. Fredrik lærer oss å bruke sjømatguiden og lese fangstområdet på pakken, og forklarer hva MSC-merket faktisk betyr. Og han forteller hvorfor fiskerne, som lenge var imot vern, nå er blant dem som presser hardest på. God fornøyelse! 00:00:00 Intro 00:01:31 Velkommen, Fredrik 00:02:29 Vafler i matpakka og torsk til frokost 00:05:41 Haisommer og veien til marinbiolog 00:10:55 Hjelp havets haier og jobben i WWF 00:15:40 Oslofjorden før og nå 00:20:00 Politikere under vann 00:23:52 De første nullfiskeområdene 00:25:19 Hva som tok knekken på fjorden 00:36:27 En generasjon uten fiskestang 00:39:12 Resten av kysten 00:42:25 Makrellstørja som kom tilbake 00:44:57 Mindre makrell i makrell i tomat 00:45:38 Fiskerne mot forskerne 00:49:59 Tareskogen og kråkebollene 00:53:03 Den sjette masseutryddelsen 00:55:40 Spis lenger ned i næringskjeden 00:56:47 Sjømatguiden og fangstområdet på pakken 00:59:52 Hva MSC-merket betyr 01:01:20 Dette spiser Fredrik selv 01:03:32 For mye vann i veien 01:11:13 Er vi enige om problemet? 01:14:46 Dressen fra dødsboet og stemmeseddelen 01:15:54 Hvordan snur vi utviklingen? 01:17:10 Forvaltningsplaner uten kart 01:21:41 Én prosent vernet 01:28:05 Hva kritikerne sier 01:29:54 Vikingbanken 01:34:17 Penger til havforskningen 01:35:42 Hvor ligger håpet? 01:39:28 Lærdommen fra røykeloven 01:41:19 Takk for praten

I sør betyr «kortreist» grønnsaker fra nabogården. Ytterst i Lofoten finnes det knapt et landbruk å snakke om. Da må du finne maten et annet sted – i havet, i fjæra og oppe i lyngen. Ingunn Rasmussen vokste opp som ett av 13 søsken på kaia i Sørvågen. Hun dro sørover som 17-åring, ble borte i 30 år og endte som eneste kvinne i et oljeselskap med 50 ansatte, før hun ledet det. Så kjøpte hun tilbake det nedlagte familiebruket og bygde Holmen Lofoten – i dag et av Skandinavias mest omtalte matsteder, og hjem for Kitchen On The Edge Of The World. Vi snakker om hvordan en e-post sendt fra et hotellrom i Sør-Korea ble starten på det hele. Om hvorfor de sier nei til kokker som vil fly inn gåselever og russisk kaviar. Om et kjøkken uten sitrus og avokado, og hva du gjør i stedet. Vi snakker om sanketurer som skulle ta to timer og tar fire, om et besøksbidrag som treffer hotellene mens bobilene slipper unna, og om hvorfor Ingunn taper penger på boliger til sine egne ansatte. Og om lysfestivalen som samler ei hel bygd rundt et vann i september. God fornøyelse! 00:00:00 Intro 00:01:34 Ytterst i Lofoten 00:04:20 13 søsken på kaia i Sørvågen 00:05:28 Hun kjøpte Holmen i 2001 00:06:15 Restaureringen og de første gjestene 00:09:20 Fra oljebransjen til Lofoten 00:10:47 Sør-Korea, TV-en og en e-post 00:13:21 Første besøk: fersk fisk, lever og rogn 00:14:58 Navnet Kitchen On The Edge Of The World 00:16:33 Slik er et matopphold på Holmen 00:19:09 Hvem gjestene er 00:20:37 Hvorfor det funker 00:21:57 Kan det gjøres andre steder? 00:22:59 Slik velger de kokker 00:24:29 Ingen gåselever, ingen russisk kaviar 00:28:13 Bærekraftig turisme når gjestene flyr langt 00:32:38 Fjellene de ikke legger ut bilder av 00:34:45 Ut av oljebransjen 00:37:14 Kjøkkenet som hjertet i huset 00:39:40 Muggent brød og mat fra naturen 00:40:40 Bær, telt og somre på yttersida 00:42:12 Sanketurene som aldri holder tiden 00:46:06 Råvarene: hva er lokalt her? 00:49:57 Menyen og leverandørene 00:53:50 Et kjøkken uten sitrus og avokado 00:54:38 Eplekassen til jul 00:56:13 Er det overturisme i Lofoten? 00:59:26 Boligmangel og uregulert reiseliv 01:02:35 Besøksbidraget og de som slipper unna 01:06:15 Nord-Norge som matregion 01:08:25 Hva et bærekraftig lokalsamfunn krever 01:09:39 Når strømmen går og døra blåser av 01:12:01 Naboskap som beredskap 01:14:17 Blilyst i Moskenes 01:17:18 Lysfestivalen som samler bygda 01:23:40 Favorittretten 01:26:45 Været som produkt og planer videre 01:31:00 Avslutning

Episoden er spilt inn live på Framtidsfredag i Steinkjer i juni 2026, i samarbeid med Grønt kompetansesenter Mære og Skjetlein. En mann i gravemaskin kutter en fiberkabel. To tusen husstander mister strøm og nett. Ett av byggene er et sykehjem som skal servere middag om noen timer. Det er ikke krig. Det er en helt vanlig ulykke, og det er det norske kommuner er mest nervøse for. Camilla Storseth Moe er sikkerhets- og beredskapssjef i Trondheim kommune. Hun har ansvaret for at Norges tredje største by fungerer i fred, krise og krig. Det betyr risikoanalyser, øvelser, nettverksbygging – og en god del ærlige samtaler med innbyggere som tror at kommunen kommer og banker på døra med vann hvis vannet forsvinner. Vi snakker om hvem som faktisk har ansvaret for maten din når systemene svikter: staten, kommunen, dagligvarekjedene eller deg selv. Camilla sier rett ut at hun ikke mener vi er godt nok forberedt, og forklarer hvorfor et sektorisert Norge sliter med å svare på hvem som eier matberedskapen. Vi går inn i produksjonskjøkkenene som lager tusenvis av måltider til sykehjem og hjemmeboende hver dag, og hvor robuste de egentlig er. Hun forteller om Trondheims arbeid med å bruke innkjøpsmakt til å handle mer lokalt, om kommunen som avtalte at folk kunne hente mat i butikken hvis betalingsløsningene falt ut, og om hvorfor nye leiligheter uten pipe er et beredskapsproblem. Og vi snakker om arbeidsplikten du sannsynligvis ikke vet at du har. God fornøyelse! 00:00 Intro 00:53 Hva gjør egentlig en beredskapssjef? 02:25 Hva vi tenker når vi hører ordet beredskap 03:28 «Er vi godt nok forberedt? Nei» 05:31 Hvem har ansvaret, og hvorfor ingen helt vet 07:15 Kommunens jobb i fred, krise og krig 09:36 Ditt eget ansvar som frisk voksen 10:49 Norge øver og informasjonspunktene 12:22 Scenarioene de planlegger for 13:38 Mannen i gravemaskinen 14:01 Raset på Levanger og maten som stopper 15:27 Beredskap i medvind 16:06 Her kommer maten inn i bildet 16:43 Innkjøpsmakt og lokale leverandører 17:39 Hvor robust er et produksjonskjøkken? 19:33 Skal vi ta strømmen for 220 000 innbyggere? 21:13 Vann er kommunens ansvar, strøm er det ikke 23:38 Totalforsvarsåret og gapet på sivil side 24:39 Hullene hun er bekymret for 26:32 Dagligvarekjedene og grossistene 28:12 Kongsberg-modellen: mat uten betalingsløsning 28:34 Hvor lenge klarer en by seg uten mat? 29:46 Naboen du aldri snakker med 31:33 Blokker uten pipe og vedlager i kommunen 33:25 Ni liter vann per person 33:53 Hva Camilla har hjemme 34:55 Arbeidsplikten du ikke vet du har 35:28 De neste tre årene i Trondheim 37:36 Det du bør ta med deg 39:07 Å kunne lage maten, ikke bare ha den

Denne episoden er spilt inn live på Framtidsfredag i Steinkjer i juni 2026, i samarbeid med Grønt kompetansesenter Mære–Skjetlein. Bjørn Arild Gram driver en gård rett ovenfor Steinkjer sentrum. Han har vært ordfører i byen, landets forsvarsminister og sitter nå i finanskomiteen på Stortinget. Få har sett og forstår matberedskap på den måten han gjør. Vi snakker om hvorfor beredskap ikke handler om det sannsynlige, men om det utenkelige. Om diesel, reservedeler og kretskortet i melkemaskinen – avhengighetene ingen snakker om når vi diskuterer selvforsyning. Om at Norge nå har tre måneders beredskapslager av matkorn, mens Finland vurderer et helt år. Om dieseltankene som sto på norske gårder til de ble avviklet i 1995, fordi muren hadde falt og alle skulle bli venner. Og om militærleirene som ligger midt i potetlandet og serverer potet fra Kypros. God fornøyelse! 00:00 Intro 01:02 Framtidsfredag og Steinkjer i festmodus 02:01 Bondens rolle i krise og krig 02:27 Korngården rett ovenfor sentrum 03:23 Svin på skogen 04:20 Bonde og stortingsrepresentant på samme tid 06:21 Den mest grunnleggende beredskapen av alle 06:47 Terje Vigen, rasjonering og norsk hungersnød 07:45 Hvorfor vi tar maten for gitt 08:30 Fra forsvarsminister til bonde 09:24 De hybride truslene vi står i akkurat nå 10:43 Selvforsyningsgraden og målet om 50 prosent 11:59 Diesel, reservedeler og kretskortet i melkemaskinen 13:12 Da Hormuzstredet stengte 15:32 Just in time er et dårlig beredskapsprinsipp 16:04 Tre måneders korn på lager 17:33 Dieseltankene på gårdene som forsvant 18:35 Kan vi klare oss med mindre kunstgjødsel? 21:46 Er 50 prosent ambisiøst nok? 22:55 Klimadebatten som sporet av 24:27 Importvernet bør bli sterkere 25:26 Hvem har egentlig matmakta? 28:39 Brannfakkel om sentralisering av foredling 29:59 Nord-Norge uten slakteri 32:31 Frukt og grønt uten markedsregulator 34:02 Det offentlige som kunde 35:41 Kravet om 80 prosent norsk mat i Forsvaret 36:51 Finlands beredskapsbutikker 37:52 De to tingene som må på plass 39:04 Det går ikke over 40:09 Avrunding

For to år siden var jeg innom Halvar for å snakke om kokkereisen og Kvitnes gård. Siden da har mye skjedd, og jeg drar endelig innom Halvar og Kvitnes gård for å få 'Kvitnes opplevelsen'. Og for en opplevelse det var! Vi er innom livet etter Michelin-stjerna, og hvorfor den er så viktig. Også snakker vi om planene videre. God fornøyelse!

Ingrid Kleiva Møller er fagansvarlig for bærekraftige matsystemer i Framtiden i våre hender, Norges største miljø- og solidaritetsorganisasjon med 50 000 medlemmer. Vi snakker om hvorfor grøntsektoren er den minst regulerte delen av norsk landbruk, og hva det betyr når en bonde inngår intensjonsavtale om 100 tonn gulrøtter uten å ha rett til å levere dem noen andre sted. Vi går inn i matkasteloven som Framtiden har jobbet for siden 2016, og hvorfor deres eget ferdige lovforslag fikk to timer i utvalget. Vi snakker om Konkurransetilsynets begrep «superprofitt», om 17 lettbrus og 14 ketchuptyper som selges som mangfold, og om hvorfor Vinmonopolet ble tvunget til å selge grossistleddet mens dagligvarekjedene får eie hele verdikjeden. Vi er også innom kostrådene, beitedyr mot avokado fra Mexico, den norske sprøytemiddeldebatten som knapt finnes, og den millionen offentlige måltider som serveres i Norge hver dag uten at noen måler om de er sunne. Og vi lander på hvorfor Ingrid, tross alt, er optimist. God fornøyelse! 00:00:00 Intro 00:01:38 Miniserien som ble én episode 00:03:13 Framtiden i våre hender: 50 000 medlemmer siden 1974 00:05:07 Fagansvarlig for bærekraftige matsystemer 00:06:27 Pekeleken: ditt ansvar eller politikernes? 00:09:16 Fra litteraturviter og Øyafestivalen til matpolitikk 00:11:39 En vanlig uke: rapporter, Stortinget og høringer 00:13:50 Mat er ikke ett fagfelt 00:14:39 Matjournalistikken forsvant, sosiale medier tok over 00:18:41 Lykkeforskning, måltidet og skjermer ved bordet 00:21:16 36 000 bønder mot tre kjeder 00:23:12 Nye bønder, markedshager og smak som drivkraft 00:24:47 Klima, omstilling og sprøytemiddeldebatten 00:26:19 Bondens inntekt og kjøtt som lokkevare 00:29:56 Vi snakker om kua mens kornet drukner 00:33:18 Kostrådene, mindre kjøtt og mer grønt 00:34:48 Beitedyr, kylling og hvorfor FIVH har snudd 00:36:43 Avokado fra Mexico eller sau fra Jevnaker 00:38:23 Belgvekster: hva Sverige har fått til 00:40:12 700 grønnsaksbønder og norsk beredskap 00:41:59 Grøntsektoren som ville vesten 00:45:23 Intensjonsavtalen: 100 tonn gulrøtter uten garanti 00:46:32 Rått parti: bøndene som ikke tør snakke 00:48:40 Hvorfor Stortinget ikke kjenner detaljene 00:50:15 Grepene: bondeeide pakkerier og oppsplitting 00:52:02 Priser ingen klarer å forklare 00:54:48 Superprofitt i dagligvarebransjen 00:56:21 Kvasimangfold og Vinmonopol-parallellen 00:57:40 Kjedene som lobbyister 00:58:21 Reklameforbudet som ble tynnet ut 01:00:21 Matkasteloven: ti år med motstand 01:01:30 Én matsvinnforsker, og hvem som betaler 01:04:50 12 milliarder på maten vi kaster 01:05:40 Inne i matsvinnutvalget 01:09:01 Lovforslaget som fikk to timer 01:10:17 Frivillige bransjeavtaler som forsvarsverk 01:13:24 Dissensen 01:14:23 Loven vi fikk: nedprising og donasjonskrav 01:16:22 Frankrike, Italia og Catalonia 01:17:57 Aktsomhetskravet 01:20:20 Krokete agurker og skjønnhetskrav 01:22:51 En million offentlige måltider hver dag 01:26:56 Sunn mat er sosialt skjevfordelt 01:28:52 Er du optimist? 01:29:58 Beredskap, solidaritet og norsk matjord

FRA ARKIVET, og en av de mest populære episodene mine fra 2024. God sommerlytt! I ukens episode har jeg vært i Trollheimen, i Sør-Trøndelag å besøkt Grindal Ysteri si seter. Den er ei av få seter som verken har vei eller strøm, slik at det meste gjøres for hånd, og må foredles på setra. Og - de får fortsatt til å yste rundt 500-600 kilo ost på de 7 ukene de er på setra, med rundt 25 geit, og 5 kyr. Det blir dessverre mindre og mindre av seterdrift. Hoveddriften til Grindal Ysteri er likevel ysteriet som ligg - nettopp i Grindal. Der lage de nydeligste oster basert på melk fra gårdene til søstrene Turid og Ragnhild. Etter 10 år, har de et veletablert renommé, og har og vært aktive bidragsytere til interesseorganisasjonen Norsk Gardsost. God fornøyelse!

FRA ARKIVET, og en av de mest populære episodene mine fra 2024. God sommerlytt! De siste 20 årene har det vært 8 nordmenn som har ledet en av de tre store dagligvarekjedene - og Geir Inge Stokke er en av de. Selv om Geir Inge ikke lengre er i Coop, kjenner han bransjen ut og inn - og jeg har lenge vært nysgjerrig på å snakke med noen fra “den siden” av matsystemet. Vi snakker om karrieren til Geir Inge, oppkjøpet av ICA, de største endringene i dagligvaremarkedet de siste årene, EMV, priser, hvordan dagligvarekjedene kan bidra til en sunnere folkehelse, sentralisering, lokalbutikker, supermarked og utvalg, og mye mye mer. God fornøyelse!

FRA ARKIVET er en av de mest populære episodene mine fra 2024. Denne episoden er fra praten min med kokk Astrid Regine Nässlander ute på Engeløya i Steigen. God sommerlytt! Vel over polarsirkelen ligg en av Norges finaste øyer, nemlig Engeløya. Vi e i Steigen kommune, og Nordland fylke. Og på vei nordover har jeg kjørt de ca. 1.5 timene ut fra E6, til Engeløya, hvor jeg skal møte Astrid Nässlander. Du kjenner henne kanskje fra serien Kokkeliv som gikk på NRK, eller fra tiden hun var kjøkkensjef og vert på Manshausen - denne kjente destinasjonen i havgapet utenfor Steigen. Astrid er brennende opptatt av norsk mat, matkultur, mathistorie og lokale verdikjeder - og hun har fått flere priser og utmerkelser for hennes engasjement. Nå har hun og familien kjøpt et småbruk og et viltslakteri på Engeløya. Hun er kokk, mor, slakter, foredler, småbruker - og snart forfatter og med boka si Elg som kommer ut til høsten. Så - det er ei dama med en voldsom drivkraft og ikkje minst kunnskap om mat jeg møter. Og det er jo så gøy og inspirerende! God fornøyelse!

FRA ARKIVET er gjenhør fra noen av de mest populære episodene mine. Eivind Haalien er vokst opp på en fjellgard i Valdres, kokk, og har jobbet med norsk lokalmat og mangfold i over 25 år. Han har jobbet mange år på landbrukssiden, vært med å starte en av Norges største matfestivaler - Matstreif i Oslo, og er brennende opptatt av norsk lokalmat. I dag er han kategorisjef for lokalmat i Meny, og jobber for å øke utvalget og kunnskap om lokalmat. God fornøyelse!

FRA ARKIVET er en av de mest populære episodene mine fra 2024. Denne episoden er min første med Camilla og Raymund fra Delås gård. God sommerlytt! I ukens episode har jeg dratt østover til Delås gård. Der driver Camilla og Raymund en gård hvor de jobber for egen matproduksjon, med frukttrær, bærbusker, grønnsaker, beitehøns, og noen sauer. I tillegg til å være drivende gode bønder, er de også svært samfunnsengasjerte og kan mye om norsk mat og det norske matsystemet. God fornøyelse!