Advertise on podcast: Hos Ole Robert

Tungrodd byråkrati, ventelister i helsevesenet og gründerbedrifter som forsvinner til utlandet. Dette er temaer som politikerne stadig blir konfrontert med. Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre er enig i at vi har utfordringer som må løses, men at det i stort går veldig bra med Norge. Han har selv erfaring fra næringslivet. Som 25-åring mistet han faren sin, og forlot en lysende politikerkarriere for å overta og lede familiens møbelbedrift. 9 år senere ble han næringsminister i Støre-regjeringen. Nå skal Jan Christian selv bli far for første gang, og planlegger for et liv som topp-politiker og småbarnspappa.

Jan Egeland har jobbet for mennesker i nød i 50 år. I dag leder han Flyktninghjelpen, som er mottaker av midlene som samles inn i årets TV-aksjon søndag 18. oktober.   Jans livslange engasjement startet med en reise til Colombia som 19-åring. Siden har han vært Amnesty-leder som 22-åring, statssekretær da samtalene som førte til Oslo-avtalen startet, og FNs nødhjelpssjef under tsunamien og krisen i Darfur.   Nå er arbeidet for mennesker i nød under press. Bistandsmidlene ble kraftig kuttet i 2025, blant annet fordi USAID ble lagt ned. Noe Jan beskriver som traumatisk. Samtidig er gapet mellom behov og penger større enn noensinne, ifølge Egeland selv. Hvordan ser han på veien fremover for nær 120 millioner mennesker som er drevet på flukt? Hvordan opplever han folks vilje til å bidra i 2026? Og hvordan sikrer han at pengene faktisk kommer frem?

Kjerstin Braathen er toppsjef i DNB med 11 000 ansatte og 2,5 millioner kunder. Men veien dit var en serie tilfeldigheter. Hun kom ikke inn på NHH, dro til Frankrike for å lære fransk og endte opp med å studere økonomi på et språk hun ikke forsto. Da tidligere DNB-sjef Rune Bjerke plutselig ga henne ansvaret for 850 mennesker, elsket hun jobben, men hjernen gikk på høygir døgnet rundt. Etter et halvt år sluttet hun å sove, og til slutt gikk hun til sjefen og ba ham finne noen andre. Ole Robert og Kjerstin snakker om hvorfor også positivt stress kan tappe deg, og hva hun gjør når hun må «ligge på lading». De snakker også om hva hun lærte av å vokse opp i foreldrenes klesbutikk, gutteklubben grei i finansbransjen, ensomheten på toppen og hvorfor hun ikke tror på femårsplaner.

Renate Reinsve er en av de største skuespillerne Norge har hatt. Det store gjennombruddet kom med filmen «Verdens verste menneske», som ga henne prisen for beste kvinnelige skuespiller i Cannes. I fjor ble hun Oscar-nominert for beste kvinnelige hovedrolle i «Affeksjonsverdi».  Men veien dit har ikke vært lett. Renate hadde en turbulent oppvekst, og ble sparka ut av speideren, skolen og hjemmefra. På fjerde forsøk kom hun inn på Teaterhøgskolen, det eneste stedet hun følte hun virkelig passet inn.   Ole Robert og Renate snakker om hvor langt hun går inn i rollene sine, til hun selv ikke kjenner forskjell på seg og karakteren. De snakker om en norsk filmbransje i krise, hvorfor god film krever mer av publikum, og hvorfor hun sier nei til store produksjoner og pengene som følger med.

Kaveh Rashidi er kjent som hele Norges fastlege, men selv hadde han aldri noen legedrøm. Han var skoleflink, og kommer fra en familie der karakterer og statusyrker sto over alt annet.   Nå har Kaveh bestemt seg for å forlate legeyrket, og blir generalsekretær i alkovettorganisasjonen Av-og-til. I denne episoden forteller Rashidi om oppveksten mellom Iran og Norge, følelsen av utenforskap som flyktningbarn, og hvorfor legeyrket, etter 15 år på legevakt, sykehjem og fastlegekontor, føles mettet. Kaveh deler også sine tanker om Norges høye sykefravær, arbeidsgiveres ansvar og hvorfor jobben for mange, han selv inkludert, har vært det som holdt dem oppe i de tyngste periodene i livet.

Matias Faldbakken er en av Norges mest anerkjente kunstnere og forfattere. De siste årene har et helt spesielt prosjekt preget hans liv. Det nasjonale minnestedet etter 22. juli i regjeringskvartalet, "En opprettholdelse". Hvordan gikk Matias frem da han skulle skape et verk som skal bære en av de tyngste historiene vi har? Og nå som prosjektet er ferdigstilt - hvilke planer har Matias?

Hun var 11 år da Taliban stengte skolen hennes. 15 da de skjøt henne. 17 da hun fikk Nobels fredspris – beskjeden kom i kjemitimen, og hun fullførte skoledagen først. Ole Robert møter Malala til en live-episode fra Arendalsuka. Fem år etter at Taliban tok makten, har afghanske jenter ikke sett et klasserom etter sjette klasse, og barneekteskap er nå lovlig. Samtidig opplever Malala at Vesten ruller ut den røde løperen for Taliban. Om Talibans mye omdiskuterte besøk i Oslo er hun krystallklar: hundre prosent feil metode. Hun forteller også om da FN-representanter godtok Talibans krav om at afghanske kvinner ikke skulle være i rommet. Dette er også en samtale om et helt vanlig ungt menneske: om å slite med å få venner, om nesten å stryke til eksamen, og om hvorfor hun insisterer på at historien hennes ikke er spesiell.

Hva skjer med demokratiet når verden blir mer urolig – og hvem er det egentlig som trekker i trådene? Anne Applebaum er en av verdens mest anerkjente historikere og kommentatorer på autoritære regimer og demokratiets utvikling. Hun har vunnet Pulitzer-pris for sitt arbeid og brukt store deler av karrieren på å forklare hvordan makt, propaganda og nettverk av autoritære ledere former verden vi lever i. I denne live-episoden av Hos Ole Robert, spilt inn under Arendalsuka, får vi Anne sitt syn på hva som står på spill i dag? Hvor går grensene mellom demokrati og autoritære tendenser? Og hva bør vi i Norge gjøre for å vokte demokratiet vårt?

Leder for Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, har lenge vært en tydelig stemme for norsk matproduksjon, selvforsyning og verdiskaping i hele landet. Med det som bakteppe – hvordan ser han på Norge fremover? I denne live-episoden av Hos Ole Robert, spilt inn under Arendalsuka, blir vi bedre kjent med Trygve. Hva driver han? Hvordan balanserer han livet som bonde og toppolitiker?

I 2023 var Emilie Åsberg med å grunnlegge deeptech-selskapet Havguard, som utvikler undervanns- og multi-domeneteknologi for det internasjonale forsvarsmarkedet. I dag er hun CEO, og leder NATO-initiativet «High North Wargaming and Analysis». Men veien startet med et alarmsystem mot østerstyver. Ole Robert og Emilie snakker om gründerreisen fra Steinkjer til NATO, hvorfor Norge henger etter på kommersialisering av forskning, og hva som skal til for at vi går fra å tro vi er best til å faktisk være det.

Hun har doktorgrad i matematikk fra Universitetet i Oxford, MBA fra INSEAD, bakgrunn fra Silicon Valley og sitter i styrene i noen av Nordens største selskaper. AI-eksperten Silvija Seres har mange års erfaring med å gjøre avansert teknologi forståelig og relevant for folk som ikke jobber med det til daglig. Hun har lenge snakket om, og forsøkt å forberede næringslivet, på hvordan kunstig intelligens vil endre spillereglene i samfunnet fullstendig. Nå opplever hun at folk har begynt å ta det innover seg, men hun er redd Norge og nordmenns tilnærming til AI er for forsiktig.

Anne B. Ragde er en av Norges mest leste og folkekjære forfattere, men det måtte flere bøker til før hun turte å kalle seg forfatter. 40 år er gått siden hun skrev sin første bok, og Anne kan glede leserne sine med at hun ikke har tenkt til å gi seg. Hun bobler fremdeles over av nye ideer, og har flere bokprosjekter klare. I 2019 glemte hun hele forfatterskapet sitt, da et hjerneslag slettet hukommelsen hennes i seks uker. Anne omtaler hukommelsestapet som ganske deilig. En slags ferie fra alt. Hvordan er det bli kjent med seg selv på nytt? Hvordan foregår skriveprosessen til en så suksessrik forfatter?

Aftenposten-journalist og forfatter Ingeborg Senneset har blitt en av landets tydeligste stemmer i helsedebatten. Ingeborg er utdannet sykepleier, men alvorlig anoreksi gjorde at hun måtte bli innlagt i stedet for å ta fatt på en karriere i helsevesenet. Innleggelsen skulle vare i tre år, og ble også der hun startet å skrive om sine lidelser. Siden har hun brukt stemmen og pennen til å dele egne erfaringer, og til å engasjere seg i temaer som spiseforstyrrelser, ytringsfrihet og hva som påvirker unge i dag.

Ingen har vunnet så mange gullmedaljer som Johannes Høsflot Klæbo. Et strengt trenings- og kostholdsregime og tett oppfølging av sin nærmeste familie har bidratt til gjøre Johannes historisk i skisporet. Nå har han endret strukturen rundt seg, søndagsmiddagene med familien handler ikke lenger bare om Johannes - og han har innsett at det går an å leve litt også. Samtidig er han i gang med å legge planer for et liv etter skikarrieren.

I 2007 ble Jenny Skavlan for alvor kjent da hun figurerte i en Grandiosa-reklame. Siden har hun kombinert kreativitet og entreprenørskap til å skape et gjenbruksunivers innenfor klær og mote. Med gjenbruksappen Tise og den kreative bevegelsen Fæbrik har hun inspirert tusenvis av nordmenn til å sy, selge, reparere og tenke nytt om klær. Hva er planen nå som hun har solgt Tise til giganten Ebay? Hvordan mener Jenny at vi skal forholde oss til ultra-fast fashion?