Advertise on podcast: Lurås

Er ChatGPT preget av de samme ideologiske forestillingene som har dominert vestlig akademia i flere tiår? Og hvorfor åpnet Europa for masseinnvandring, mens land som Japan og Sør-Korea valgte en helt annen vei? For første gang møter iNyheter-redaktør Helge Lurås ChatGPT til en lengre podkastsamtale på norsk. Temaet er et av vår tids mest kontroversielle spørsmål: Hvorfor gikk europeiske land fra å være relativt etnisk homogene samfunn til å bli multietniske på bare noen generasjoner? Var utviklingen planlagt, eller et resultat av utilsiktede konsekvenser? Lurås utfordrer ChatGPT på hvordan erfaringene fra verdenskrigene, kolonialismen, kristne verdier og venstreorienterte ideologier har påvirket Europas innvandringspolitikk. Samtalen beveger seg videre til menneskenaturen. Er mennesker grunnleggende tilbøyelige til å danne inngruppper og utgrupper? Kan multietniske samfunn opprettholde tillit og stabilitet, eller undervurderte europeiske politikere risikoen for etniske og religiøse konflikter? Med egne erfaringer fra Bosnia og andre konfliktområder argumenterer Lurås for at omfattende kulturelle og etniske forskjeller gjør samfunn mer sårbare. ChatGPT utfordrer flere av premissene hans. Men så snus spørsmålene mot den kunstige intelligensen selv. Lurås anklager modellen for å gjenta det han omtaler som «akademisk b******t» – forklaringsmodeller som etter hans mening i flere tiår har bagatellisert problemene ved masseinnvandring. ChatGPT erkjenner at mønstrene i treningsmaterialet gjør at bestemte akademiske forklaringer lettere kommer frem, og at modellens forsøk på å balansere ulike perspektiver kan oppfattes som tildekking. I samtalen diskuterer vi blant annet: Hvorfor Europa åpnet for masseinnvandring etter andre verdenskrig. Hvorfor Japan, Sør-Korea og Kina har valgt en annen innvandringspolitikk. Om multietniske stater er mer utsatt for konflikter og autoritært styre. Om akademia har undervurdert innvandringens negative konsekvenser. Hvorfor den norske innvandringsstoppen i 1975 ikke stanset innvandringen. Frankfurterskolen, Gramsci og «den lange marsjen gjennom institusjonene». Om venstreorienterte partier kan ha hatt en velgerinteresse av innvandring. Om ChatGPT er ideologisk preget, og hvor selvstendig en KI egentlig kan resonnere. Avslutningsvis snakker vi om den raske utviklingen innen kunstig intelligens. Hvorfor snakker ChatGPT plutselig så mye bedre norsk? Og er den like god til å resonnere på norsk som på engelsk? Dette er ikke et tradisjonelt intervju, men en samtale der både mennesket og den kunstige intelligensen utfordrer hverandres argumenter. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hva skal barn egentlig lære på skolen? Og hvorfor utdanner vi dem til et arbeidsliv som kanskje ser helt annerledes ut når de blir voksne? I denne episoden møter Helge Lurås førsteamanuensis i pedagogikk Stig Roar Wigestrand ved Universitetet i Sørøst-Norge til en samtale om norsk skoles problemer – og hvordan kunstig intelligens kan revolusjonere både undervisningen og samfunnet. Lurås utfordrer dagens pensum og spør hvorfor barn skal pugge kunnskap de kanskje aldri får bruk for, i stedet for å lære mer om hvordan mennesker, hjernen og samfunnet fungerer. Han mener KI kan gi alle barn tilgang til en personlig lærer som kan forklare matematikk, undervise i språk og utfordre elevene intellektuelt på en måte som tidligere bare var tilgjengelig for de privilegerte. Men Wigestrand stiller et avgjørende spørsmål: Hva skjer med barns evne til kritisk tenkning dersom de alltid får svarene servert? Samtalen handler også om bråk og disiplin i skolen, kravstore foreldre, skjermavhengighet, lek og fysisk aktivitet – og hvorfor 50-åringer kanskje kan bli blant KI-revolusjonens største vinnere. Og hva skjer med menneskers motivasjon og livsinnhold dersom KI etter hvert overtar store deler av arbeidet? En samtale om fremtidens skole, menneskets natur og en teknologisk revolusjon vi ennå ikke fullt ut forstår. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Erik Selle, leder i Konservativt, er gjest hos Helge Lurås til en bred samtale om tre av de største konfliktlinjene i internasjonal politikk: Russland og Ukraina, Israel og Iran – og Donald Trump. Selle mener Vesten gjorde et historisk feilgrep etter den kalde krigen ved ikke å bygge Russland inn i en felles europeisk sikkerhetsarkitektur. Han mener Ukraina ikke kan vinne krigen militært og advarer mot at Norge og Europa stadig øker innsatsen mot Russland uten å være forberedt på konsekvensene dersom konflikten eskalerer. – Hvor er tilfluktsrommene? Hvor er luftvernet? spør Selle. Når samtalen går over til Midtøsten, er vurderingen hans en helt annen. Selle forsvarer Israels og USAs angrep mot Iran og mener det var nødvendig å hindre Teheran i å få atomvåpen. – Israel er førstelinjeforsvaret for vår sivilisasjon, sier han. Lurås utfordrer Selle på om han er mer realpolitisk i synet på Russland enn på Iran og Israel – og om Vesten kan bidra til å øke sin egen sikkerhetsrisiko gjennom en nær identifikasjon med israelsk politikk. Til slutt gjør Selle opp status etter nær to år med Donald Trump tilbake i Det hvite hus. Han mener Trump fortsatt har vært nødvendig både for USA og Vesten, men ser også tydelige tegn til slitasje. – Kanskje amerikanerne må komme til et punkt hvor man setter en øvre aldersgrense for å være president, sier Selle. En samtale om krig, makt, atomvåpen, religion, realpolitikk og Vestens plass i en verden i rask endring. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Thorstein Opsahl er tidligere bonde, jobber i anleggsbransjen og sitter i kommunestyret for Fremskrittspartiet i Lier. Han har også skrevet boken Når politikerne svikter folket. Denne gangen handler samtalen om dieselavgift, drivstoffpriser, transport, anleggsmaskiner og det grønne skiftet i praksis. Opsahl mener dieselprisen er langt viktigere for samfunnet enn mange politikere forstår. Når diesel blir dyrere, rammer det ikke bare lastebileiere og entreprenører, men også matpriser, boligbygging, transportkostnader og små bedrifter. Han advarer også mot krav om elektriske anleggsmaskiner og utslippsfrie byggeplasser. Ifølge Opsahl er teknologien foreløpig for dyr, ladeinfrastrukturen for dårlig og driftstiden for begrenset til at dette fungerer for mange små og mellomstore entreprenører. – Du kan ikke konkurrere med en maskin som koster dobbelt så mye, sier han. I samtalen diskuterer Lurås og Opsahl også offentlige anbud, Enova-støtte, elektriske lastebiler, ladecontainere, små marginer i transportbransjen og hvorfor Opsahl mener diesel fortsatt er avgjørende for beredskap, landbruk og anleggsdrift i mange år fremover. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Freddy Bolle har levd et liv langt utenfor det vanlige. Han dro til Libanon i 1987, tjenestegjorde senere i blant annet Somalia og Afghanistan og arbeidet med menneskebasert innhenting for Etterretningstjenesten. I podkasten forteller han Helge Lurås om livet i krigssoner, om å bo utenfor de sikre militærleirene og om vanene som fortsatt sitter i kroppen flere tiår senere. Men samtalen handler også om et helt annet frontavsnitt: 27 år i barnevernet. Bolle forteller om vold, rus og ungdommer i dype kriser – og hvorfor han til slutt fikk nok av et system der stadig mer tid gikk til rapportering og stadig mindre til ungdommene. Han tar samtidig barnevernet i forsvar mot noen av de groveste anklagene som fremmes mot det. Den mest personlige delen av samtalen handler om broren Trond Bolle, marinejegeren som ble drept av en veibombe i Afghanistan i 2010. Freddy forteller om deres siste møte, den første og eneste klemmen han fikk av broren – og øyeblikket da han fikk vite at Trond var død. Bolle og Lurås diskuterer også Afghanistan-krigen, veteranoppfølging, førstegangstjenesten og hvorfor Bolle mener langt flere unge nordmenn burde få militær opplæring. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Stig Even Lillestøl gikk fra jobben som journalist og kommentator i iNyheter til å bli stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet. Etter snart ett år på Stortinget er 29-åringen positivt overrasket over hvor mye en enkelt representant faktisk kan få til. – Du har faktisk makt, sier Lillestøl. I samtalen med Helge Lurås forteller han om hvordan politikken fungerer på innsiden: Hvem får møte stortingsrepresentantene? Hvor mye påvirker bedrifter, organisasjoner og profesjonelle lobbyister? Og nytter det for vanlige borgere å sende en e-post til en politiker? Lillestøl forteller også om store forskjeller i kunnskapsnivået blant stortingsrepresentantene. Enkelte politikere har imponert ham, mens andre etter hans syn fremstår svært skråsikre uten å ha satt seg inn i motargumentene. Samtalen berører også: – Hvordan én henvendelse kan ende i et vedtak på Stortinget– Hvorfor pengesterke interesser lettere får politikernes oppmerksomhet– Om Norge bør innføre et lobbyregister– Hvorfor Lillestøl forsvarer Stad skipstunnel– Hvordan partilederdebatter belønner skråsikkerhet– Hvorfor stortingsrepresentanter er blitt kommunikasjonsarbeidere– Hva som har skjedd med Høyre som borgerlig parti– Hvorfor politikere må være motstandsdyktige når de forsøkes påvirket Lillestøl mener mediene og sosiale plattformer har forandret politikerrollen. Representantene må ikke bare gjøre politisk arbeid, men også hele tiden være synlige og kommunisere det de gjør. – Folk lukter b******t på middels avstand, sier han. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Denne gangen er rollene snudd. Etter å ha blitt intervjuet av Helge Lurås har høyskolelektor Eirik Garnås forberedt spørsmål til podkastverten selv. Hvordan håndterer Lurås stresset ved å lede en liten mediebedrift som i praksis aldri stenger? Hvordan skjermer han seg mot den konstante informasjonsstrømmen? Og hvorfor mener han at norske og vestlige medier er blitt for konforme? Samtalen beveger seg fra personlige arbeidsvaner og behovet for «tid i sitt eget hode» til ytringsrommet i norske medier, erfaringene fra Reset, ambisjonene for iNyheter og troen på at mennesker vil søke mot ekte og autentiske stemmer i en verden preget av kunstig intelligens. Lurås forklarer også hvorfor han er bekymret for Vestens evne til å korrigere egne feil, den videre eskaleringen mellom NATO og Russland, Kinas teknologiske fremmarsj og de store endringene som kan komme de neste 15–20 årene. Til slutt spør Garnås hvorfor Lurås bryr seg så sterkt om samfunn, ideologier og storpolitikk – og hvorfor han aldri har hatt store problemer med å stå utenfor flokken. I samtalen diskuteres blant annet: – Hvordan Lurås håndterer å være redaktør «24–7»– Hvorfor han unngår Facebook og Instagram– Konformitet og flokkmentalitet i mediene– Hvorfor alternative medier også kan gå galt– Krigen i Ukraina og faren for videre eskalering– Kina, kunstig intelligens og overvåkning– Ambisjonene for iNyheter– Hvorfor sinne og uthenging ikke skal være iNyheters forretningsmodell See omnystudio.com/listener for privacy information.

Menneskekroppen og hjernen er formet gjennom millioner av år. Men på bare noen få generasjoner har vi skapt et samfunn med stillesitting, industrimat, kunstig lys, sosiale medier, digital undervisning og en nesten ubegrenset tilgang på sterke stimuli. Hva gjør dette med helsen, psyken og motivasjonen vår? Høyskolelektor i helsefag Eirik Garnås er gjest hos Helge Lurås. Garnås mener mange av vår tids helseproblemer må forstås som en «evolusjonær mismatch» – et misforhold mellom biologien vi har arvet fra fortiden, og miljøet vi lever i nå. De diskuterer hvorfor mennesker kan være ensomme selv om de er omgitt av andre, og om jeger- og sankersamfunn på enkelte områder kan ha levd mer tilfredsstillende liv enn mennesker i moderne, industrialiserte samfunn. En sentral del av samtalen handler om dopamin, motivasjon og hvorfor gleden over å nå et mål ofte blir så kortvarig. Lurås forteller hvorfor han skulle ønske han hadde forstått belønningssystemet allerede som tenåring, mens Garnås forklarer hvorfor mennesket ikke er utviklet for å være tilfreds hele tiden. De snakker også om hvordan industrimat, pornografi, sosiale medier og rusmidler kan utnytte belønningssystemer som opprinnelig ble utviklet for å fremme overlevelse og reproduksjon. Videre går samtalen inn på fysisk aktivitet, ryggplager og hvorfor det ikke nødvendigvis er korsryggen man først bør trene når man har vondt i ryggen. Garnås forklarer hvordan setemuskulatur, kjernemuskulatur, bekkenkontroll og øvre rygg kan være avgjørende for å motvirke problemene som følger av en stillesittende hverdag. Mot slutten diskuterer de overvekt, lavgradig inflammasjon, tarmflora og fallende testosteronnivåer hos menn. Garnås mener mange bør undersøke de underliggende årsakene til lave hormonnivåer før de tyr til testosteronbehandling. Burde barn lære mer om evolusjonspsykologi, dopamin, helse og menneskelig atferd på skolen? Og kan en bedre forståelse av biologien vår hjelpe oss til å leve bedre i det moderne samfunnet? See omnystudio.com/listener for privacy information.

John Yngvar Jones mener norske medier og politikere har sluttet å stille grunnleggende spørsmål ved Vestens kriger, allianser og fiendebilder. Etter Russlands invasjon av Ukraina er selv ordet «fred» blitt kontroversielt, hevder han. Jones er styreleder i fredsorganisasjonen Lay Down Your Arms, leder for Akershus-avdelingen i partiet Fred og Rettferdighet (FOR) og skribent i Ny Tid. Han forteller om presset som oppsto da organisasjonen arrangerte et møte med den tidligere CIA-offiseren John Kiriakou og professor Glenn Diesen, og om hvorfor han mener det norske meningsrommet er blitt trangere. Samtalen beveger seg videre til NATO-utvidelsen, amerikansk geopolitikk, RAND Corporation, propaganda og medienes forhold til makten. Jones mener utviklingen følger en langvarig vestlig strategi for å svekke Russland. Helge Lurås utfordrer denne forklaringen og spør om ideologi, selvbedrag og inkompetanse ofte forklarer mer enn en samlet og langsiktig plan. Jones forteller også hvordan et besøk i Israel og på Vestbredden i 1973 forandret synet hans på det sionistiske prosjektet. Han retter sterk kritikk mot Israels behandling av palestinerne og stiller spørsmål ved den etablerte fremstillingen av hendelsene 7. oktober 2023. Her blir samtalen konfronterende. Lurås utfordrer Jones på om deler av fredsbevegelsen og den kritiske venstresiden er så opptatt av å avsløre Vestens overgrep at de nedtoner eller bortforklarer handlingene til Hamas, Russland, Iran og andre av Vestens motstandere. Kan mennesker og stater være både ofre og overgripere? Kan man avsløre Vestens hykleri uten samtidig å romantisere motparten? Og blir alternative medier noen ganger like ensidige som mediene de kritiserer? En åpen og tidvis skarp samtale om krig, propaganda, moralske blindsoner og jakten på en sannere fortelling. Temaer i samtalen: – Kansellering av fredsbevegelsen– Krigen i Ukraina og NATO-utvidelsen– RAND Corporation og amerikansk geopolitikk– Propaganda og journalistisk konformitet– Israel, sionisme og palestinsk fordrivelse– Hva skjedde 7. oktober?– Hamas, Iran, Russland og Kina– Kan offeret også være en overgriper?– Alternative mediers egne blindsoner See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hva betyr egentlig kritisk tenkning – og hvorfor er det så vanskelig å stille spørsmål ved egne overbevisninger? I denne samtalen møter Helge Lurås førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge, Stig Roar Wigestrand. Han mener kritisk tenkning først og fremst handler om å innse at man selv kan ta feil. Samtalen handler om ytringsfrihet, akademia, sosiale medier, skole, moralske intuisjoner og hvorfor mennesker ofte forsøker å skyve bort stemmer de er uenige med. Wigestrand trekker blant annet frem John Stuart Mill, Jonathan Haidt og Glenn Diesen – og forklarer hvorfor han mener studenter bør møte flere perspektiver, ikke færre. De snakker også om pride, kjønnsidentitet i skolen, skjermbruk, TikTok, mobilfri undervisning og hvorfor barn kanskje har bedre av å klatre i trær enn å scrolle på telefonen. See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne monologen analyserer Helge Lurås intensjonsavtalen mellom USA og Iran – og spør hvem som egentlig vant krigen. Var det USA? Israel? Iran? Eller var det rett og slett fornuften som vant? Lurås mener Donald Trump kan ha innsett at alternativet til en avtale ville vært dramatisk: videre krig, fortsatt uro rundt Hormuzstredet, press på verdens oljehandel og risiko for en økonomisk krise. Samtidig peker han på at avtalen ikke ser ut til å gi USA alt Trump tidligere antydet at han ønsket. Regimeendring, Irans ballistiske missiler og Teherans støtte til regionale allierte er ikke det sentrale i avtalen. I stedet handler mye om atomforhandlinger, sanksjonslettelser, oljeeksport, frosne iranske midler og Irans fremtidige rolle i regionen. For Israel kan avtalen bli et strategisk problem, mener Lurås. Dersom Iran får økonomisk pusterom, nye investeringer og bedre forbindelser til Gulfstatene, kan maktbalansen i Midtøsten endres. Lurås diskuterer også Trumps forhold til Netanyahu, Israels strategi om militær dominans, presset fra Israel-vennlige miljøer i USA og spørsmålet om amerikansk makt i Midtøsten kan bevares bedre gjennom samarbeid enn gjennom konfrontasjon. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Shada-saken har de siste månedene skapt sterke reaksjoner, særlig i miljøer som allerede har dyp mistillit til barnevernet, politiet, helsevesenet og etablerte medier. I denne videoen går Helge Lurås gjennom hvorfor iNyheter valgte å se nærmere på saken, hvilke påstander som ble fremsatt av legen Rodgeir Vinsrygg og hans støttespillere, og hvorfor én sentral del av fortellingen raskt begynte å rakne: påstanden om at dødsattesten var skrevet ut av en falsk lege. Lurås forteller hvordan iNyheter selv fant frem til legen som hadde signert dødsattesten, og hvorfor dette gjorde at han allerede i november 2025 mente at saken bar preg av spekulasjoner og konstruerte sammenhenger. Samtidig retter han også kritikk mot VG og Faktisk.no for å ha brukt lang tid på å publisere sin gjennomgang, mens påstandene fortsatte å spre seg. Men han mener arbeidet deres i hovedsak fremstår solid. Videoen handler ikke bare om Shada-saken, men også om et større spørsmål: Hvordan kan man være kritisk til makt og institusjoner uten å miste evnen til å være kritisk også til dem som påstår at alt er en sammensvergelse? – Vær kritisk til de etablerte institusjonene. Det er sunt. Men vær også kritisk til de som er kritiske til de etablerte institusjonene, sier Lurås. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Thorstein Opsahl er tidligere bonde, har over 20 år bak seg i anleggsbransjen og sitter i kommunestyret for Fremskrittspartiet i Lier. Nå har han skrevet boken Når politikerne svikter folket. I denne samtalen med Helge Lurås forteller Opsahl hvorfor han mener Norge er på feil kurs. Han snakker om bondedrømmen som ikke lot seg realisere, kostnadene i landbruket, byråkratiet i anleggsbransjen, elektriske anleggsmaskiner, kraftpolitikken, strømprisene og det han mener er en stadig større avstand mellom praktiske folk og politiske beslutningstakere. Opsahl mener klimapolitikken har fått store konsekvenser som vanlige folk ikke alltid ser før regningen kommer. Han peker på elektrifisering av anleggsbransjen, vindkraft, havvind, batterifabrikker og økende reguleringer som eksempler på tiltak han mener bør diskuteres langt mer kritisk. – Folk må begynne å stille kritiske spørsmål selv, sier han. Samtalen handler også om hvordan det er å være lokalpolitiker, hvorfor handlingsrommet i kommunene ofte er mindre enn folk tror, og hvorfor Opsahl mener praktisk erfaring har fått for lav status i dagens Norge. Boken Når politikerne svikter folket er skrevet fra ståstedet til det Opsahl selv kaller en vanlig mann – med erfaring fra gårdsdrift, lastebil, anleggsmaskiner og lokalpolitikk. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Operasjonsleder Victor Fenne-Jensen i Sør-Vest politidistrikt har jobbet i politiet siden år 2000 og har vært fast operasjonsleder siden 2017. I denne samtalen med Helge Lurås gir han et sjeldent innblikk i hvordan politiets operative hverdag faktisk ser ut fra innsiden. Hva gjør en operasjonsleder når politiet må prioritere mellom alvorlige hendelser, ungdomskriminalitet, savnede personer, psykiatrioppdrag, barnevernssaker og trusler mot kritisk infrastruktur? Fenne-Jensen forteller om et kriminalitetsbilde som har endret seg kraftig de siste 25 årene. Den lokale rusrelaterte vinningskriminaliteten er redusert, men er delvis erstattet av mer mobil, profesjonell og grenseoverskridende kriminalitet. Han beskriver også fremveksten av «crime as a service» og «violence as a service», der unge og sårbare personer kan groomes til å utføre alvorlige voldshandlinger på oppdrag via krypterte plattformer. Samtalen handler også om ungdomskriminalitet, økt bruk av kniv, replikavåpen og politiets utfordringer med å håndtere situasjoner der våpen kan være ekte – eller se ekte ut. Men det Fenne-Jensen selv trekker frem som en av de mest negative utviklingene, er hvor mye tid politiet bruker på oppdrag knyttet til psykiatri, barnevern og savnede personer fra institusjoner. – Vi bruker veldig mye tid på å bistå helsevesenet og barnevernet, sier han. Han mener politiet i økende grad må håndtere konsekvensene av at andre deler av velferdsstaten ikke har tilstrekkelige rammer, hjemler eller kapasitet. I tillegg snakker Lurås og Fenne-Jensen om integrering, gjengmiljøer, politiets autoritet, rapporteringskrav, bemanning, kritisk infrastruktur og den sikkerhetspolitiske situasjonen etter Russlands invasjon av Ukraina. Fenne-Jensen understreker at han uttaler seg på egne vegne. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Donald Trump var for mange et nødvendig opprør mot en vestlig utvikling som hadde gått for langt. Helge Lurås var blant dem som støttet ham i 2016, 2020 og 2024. Men i dag er han kritisk. I denne monologen forklarer han hvorfor. Hva var det Trump faktisk representerte den gangen? Hvilke feil gjorde Vesten etter den kalde krigen som gjorde hans budskap relevant? Og hva er det som nå har endret seg? Lurås går gjennom utviklingen fra 2016 til i dag – inkludert Ukraina-krigen, forholdet til Russland, og ikke minst håndteringen av Iran-konflikten. Lurås mener Trump i økende grad har vist inkonsekvens, svak strategisk forståelse og en beslutningsstil som ikke er tilpasset den situasjonen USA nå står i. Dette er ikke et oppgjør for oppgjørets skyld. Det er et forsøk på å være konsekvent i analysen – også når den leder til ubehagelige konklusjoner. Å endre mening er ikke et nederlag. Det er en nødvendighet dersom virkeligheten endrer seg, mener Lurås. See omnystudio.com/listener for privacy information.