Advertise on podcast: Riff!!!

Det er en kynisk sannhet i musikkbransjen at du sjelden selger flere plater enn når du er død. Sorg eller kjøpepanikk? Vi har også sett på My9albums, som plutselig har blitt en hit. Men hvor interessant er egentlig fenomenet? Så spør vi hvor sykt image en kan innta for å få pressen til å bry seg. Noen musikere legger opp, mens andre har lagt inn årene for godt. Plutselig handler mye av praten om bøker. Chris har dessuten fått kink i nakken, og vi avslører hvorfor Cronos hadde henna-rødt hår.

Ny uke, nye riff. Vi har med oss ferske låter, både egne og andres, og i tillegg skjer det noe nesten historisk: Vi har endelig funnet et album som alle tre liker. Ingen sure miner, ingen protester, bare enighet. Noter datoen.Vi tar også en tur innom band som bytter vokalist oftere enn andre bytter strenger, og «Power to the People» får sin egen runde. Det blir dessuten en god porsjon nye og nygamle skiver.Cronos er borte, og da måtte det bli en tur innom Venom. Gudfaren til black metal fortjener et farvel med volumknappen langt over ti.Skru opp. Det er Riff!!!

Denne uka går vi gjennom nye skiver og nygamle fangster, og konkluderer med at en platevasker kan brukes til langt mer enn vinyl. Nils deler ukens fanboy-øyeblikk, og det første bandslippet fra Tons of Rock må selvsagt under lupen. Derfra er veien kort til nok en diskusjon om Mötley Crüe og backing tracks. Dessverre får også spalten «Hvem har gått bort siden sist?» nytt innhold.

Metal Quiz Battle er omsider ute i App Store! Last ned og utfordre Riff!!!-panelet før vi rekker å finne på unnskyldninger for å tape. Hvor mye man kan tukle med gamle album: Er remix kjærlig oppussing eller musikalsk hærverk? Er det greit å stokke om på låtrekkefølgen? Runway Rockfest byr på nytt slipp, og Lillehammer Rock Festival får sin fortjente plass i kalenderen. «Back to the Beginning» kommer på kino, frister det med et gjensyn? Panelet har omsider sett «Nöthin’ but a Good Time». Var det verdt tyveriet? Chris gleder seg på sin side til å representere Riff!!! på Vixen Awards. Vi andre venter spent på antrekket. Og hva i all verden er «plakatere»? Ukens episode gjør deg klokere. På akkurat dét, i hvert fall.

Nils har testet nyåpnet Oslo Spektrum med Waterboys, mens Chris valgte en annen vei og fikk Enuff Z'Nuff i fleisen. Stig Gøran jobber febrilsk med å tette hullene i 70-tallsdiskografien sin. Vi har omsider sett Paul Di'Anno-dokumentaren, og den setter selvfølgelig i gang både vemod og anekdoter. Det lanseres i tillegg ny favoritt til årets album, før vi havner i det store eksistensielle spørsmålet: finnes det egentlig coole boyband-vokalister? Svaret er komplisert, eller kanskje ikke....

Denne uka slår Riff!!! et slag for gjenbruk – opp til en viss grad. Fra Metal Quiz Battle glir det galant over til Saxons nyslipp. Bandet får velfortjent kred, men vi undres igjen: hvorfor ble de aldri like store som Maiden? Annihilator har åpnet The Vault på Facebook – funker egentlig betalingstjenester der inne? Chuck Billys (Testament) kommende biografi er smuglest, og vi havner i det litterære hjørnet. Til slutt: geo-blokking. Frustrerende greier. Vi vil betale, vi vil se – men strekker gjerne strikken litt om vi må.

Husker du de storslåtte turneprogrammene vi blafret gjennom i pausen? Noen samler dem fremdeles! Tilbake til «last man standing»-bandene, hvor det fort også tynnes ut. Når går egentlig et band over fra å være «bandet» til å bli sitt eget tribute-band? Og spiller økonomien en større rolle enn vi egentlig vet? Har du «sett» bandet når halve besetningen er byttet ut? Vi tar for oss alle parametere og trodde vi ikke kom til å konkludere – ikke med Nils i panelet – men vi landet faktisk et sted. Muligens...

Denne uka snubler panelet rett i feil binge, men finner jo alltid en link til hard rock. Joda, Kiss Destroys Anaheim 76 er sluppet, og salgstricksene er så gode at selv skeptikeren i redaksjonen begynner å lure på kortnummeret sitt. Produsenter som insisterer på å gi bandet sin egen signatur – er det et kvalitetsstempel, eller bare et ego på styr? ZZ Top er «last man standing», og Runway Rock Fest 2027 har sluppet de første navnene – og vi har naturligvis meninger om hvem som burde stå på plakaten.

Platesommeren skal oppsummeres, og det er nok å bite i for hele Riff!!!-gjengen. Spørsmålet brenner fortsatt: er det egentlig verdt turen til utlandet for å grave etter plategull, eller ligger skattene nærmere enn vi liker å innrømme? Vi tar naturligvis også for oss de virkelig viktige temaene her i livet som hvilken parykkmaker Ritchie Blackmore bruker, og når konserter optimalt bør starte (gubbealder tatt i betraktning). Stig Gøran har vært på konsert i Warszawa og rapporterer fra scenekanten i Polen, mens Nils røper hvor han utrolig nok faktisk hørte Loverboy for aller første gang. Og til slutt konkluderer panelet: Chris har omsider våknet. Eller har han egentlig det?

Hva er de hellige rutinene etter en frisk platehandel, og hvorfor har noen behov for å introdusere ektefellen på scenen? Et fint utvalg av sommerens utgivelser får sin velfortjente gjennomgang, og hvem burde egentlig tatt over gitarjobben hos Ozzy etter Zakk Wylde? Riff!!! har fasiten, som vanlig med god porsjon skråblikk og null musikkfaglig ydmykhet

Panelet er tilbake fra sommerferie, fulle av godt humør og like sterke meninger som vanlig. Naturlig nok blir det en skikkelig gjennomgang av sommerens soundtrack. Hva har egentlig durt i høyttalerne mens grillen har stått og glødet? Vi tar også turen innom Rose Tattoo sin avskjedskonsert i Norge, for noen ganger må man bare ta farvel skikkelig. Musikksommeren oppsummeres i sin helhet, og det blir selvsagt ikke enighet om hvor mange utgaver av samme skive man egentlig trenger å eie. Og ja, Ivar Ruste, Kirsti Sparboe og Bonnie Tyler dukker faktisk opp i Riff!!! denne uka.

Panelet har overlevd fire dager på Ekebergsletta og nekter å ta ferie før det har blitt en skikkelig prat om Tons of Rock-uka. Det blir en uformell og lattermild gjennomgang av mange høydepunkter, overraskelser og de obligatoriske nedturene – pluss en liten oppsummering av livepodcasten vår fra forrige uke, selvfølgelig. Hvorfor låter noen band som en million, mens andre høres ut som øving i garasjen ved siden av campingplassen? Hvordan går man egentlig tom for både drikke og strøm på samme dag? Og hvem fant ut at fotballkamp var viktigere enn headliner? Sol, øl, og støle bein – panelet har mye på hjertet før festivalstøvet endelig får legge seg.

RiFF!!! tar endelig steget ut blant folk, med sin aller første live-innspilling på Rock In og både scene og sal oppfører seg akkurat så lite dannet som man kan håpe når det handler om rock og metall. Panelet har naturligvis med seg plateposer fulle av skiver som må luftes, vurderes og krangles om, og snart er vi dypt inne i den evige nøtten: Hvilke band har faktisk levert fire rene mesterverk på rappen, og hvem juger vi for oss selv om her? Når blodtrykket først er oppe, er det bare å gyve løs på neste hellige ku: Hvilket tiår var egentlig det beste for rock og metall, og er det lov å ta feil så det ljomer i Rock In-veggene? Ble vi enige til slutt? Nja. Men publikum fikk i hvert fall både plateprat, påståtte hårreisende påstander og et panel som nekter å dempe seg bare fordi noen har satt opp mikrofoner i lokalet.

Sommeren er her, men i Riff!!! ser vi allerede mot en høst fylt av svette klubbscener og høye forventninger. Hvor linken til mannlige rockere som tok konseptet «image» og «for lite klær» litt vel bokstavelig egentlig er, kan vi ikke svare på. Samtidig spør vi: Norske festivaler som sliter – er «metal på bluesfestival» smart overlevelsesstrategi eller ren konseptkrise? Hvor viktig er det egentlig at en festival holder seg til sitt eget konsept? Det har kommet mange fristende teasere før nye skiver, der panelet både jubler og river seg i håret. Og ja: selvbiografier og kreft får også plass i ukas Riff!!!

Denne uka durer vi videre i kjent stil: småsvette konsertopplevelser både foran scenen og med én fot på monitorene – og ja, det lukter fortsatt øl og kabler. Vinylkjøret? Helt ute av kontroll. Nye skiver flytter inn i hyllene, mens gamle platesjapper gjenoppdages som om vi aldri har vært der før. Som ekte, lett gretne entusiaster tar vi også et oppgjør med bruktvinyl-selgere som tydeligvis hater å tjene penger – vi serverer fasiten gratis. Og så må vi snakke om fenomenet band som hyller seg selv: er det selvtillit, selvironi eller bare… litt pinlig? Vi dømmer, selvsagt!