Advertise on podcast: Hormonpodden – biologisk yngre med peptider, biohacks & livskraft

Denne episoden var ikke egentlig planlagt. Men noen ganger skjer det ting i verden som gjør det umulig å være stille. Så derfor en liten kall det A bonus episode fra meg her! Den siste tiden har nye dokumenter og e-poster kommet frem i offentligheten. Navn vi kjenner og stemmer vi har stolt på og mennesker mange av oss i mitt miljø har lært av. I kjølvannet av dette oppstår et ubehagelig, men nødvendig spørsmål: Hvem velger vi å stole på og hvorfor? For dette handler ikke bare om kjendiser eller leger i USA, det handler om meg og deg fordi det blir et spørsmål om tillit, og om helsen vår totalt sett. For når tillit svekker da reagerer kroppen vår! Nervesystemet vårt merker det, også hormonene! Hele vårt indre kompass påvirkes av hvem vi slipper inn som stemmer i livet vårt. I denne bonus-episoden snakker jeg om: – hvorfor denne saken ryster meg – hva som skjer når faglig autoritet og verdier kolliderer – hvorfor integritet betyr mer enn om du har en fancy tittel eller kjendisstatus – og hvordan du eventuelt kan stå stødig i en verden full av sterke stemmer og meninger For helse er mer enn mat, trening og kosttilskudd. Når helsen er i fokus gir den også trygghet og tillit. Og ikke minst evne til å kjenne etter hva som føles sant for deg. En litt annerledes, men nødvendig samtale slik jeg ser det, Monica Redigering: Torgeir Johansen/Mic Drop Media

Alkohol er en av de mest normaliserte rusmidlene i samfunnet vårt, og tett knyttet til kos, feiring, moro og fellesskap. Samtidig påvirker alkohol nesten alle systemer i kroppen negativt, ofte mer enn vi er klar over. I denne episoden snakker vi ikke om moral, skam eller total avholdenhet. Vi snakker om biologien:hva som faktisk skjer i hjernen, hormonene og nervesystemet og hvorfor alkohol kan føles bra i øyeblikket, men slå tilbake med uro, hangxiety, dårlig søvn og lavere energi. Du får blant annet høre om: - hvordan alkohol først øker GABA (ro), men senere skyver systemet over i glutamat, kortisol og dopamin-fall - hvorfor mange opplever angst, irritabilitet og søvnproblemer etter, ikke under, alkohol - hvordan alkohol påvirker stresshormoner, kjønnshormoner og restitusjon, særlig hos kvinner - sammenhengen mellom alkohol, ADHD, selvmedisinering og dopamin - hvorfor viljestyrke ofte ikke er nok – og hva nervesystemet har med saken å gjøre - når “kos” glir over i vane eller flukt Vi snakker også om hva som skjer når du reduserer eller tar pause:uke for uke, måned for måned – og hvorfor mange opplever klarere tanker, bedre søvn, jevnere humør og mer energi over tid. Og til slutt deler vi også konkrete, skånsomme løsninger – fra å forstå egne triggere og justere tilgjengelighet, til å støtte nervesystemet med søvn, rytme, pust og alternative måter å finne ro og belønning på. Små endringer kan gi stor effekt over tid, og det handler ikke om alt eller ingenting, men om å ta tilbake kontrollen. Kilder: WHO – Global status report on alcohol and healthAlkohol og helserisiko, ingen trygg mengde over tid Andrew Huberman / Huberman LabNevrobiologi: GABA, glutamat, dopamin og alkohol American Psychological Association (APA)Alkohol, angst og “rebound”-effekter NIH / NIAAAAlkohol, stresshormoner, søvn og emosjonell regulering Anna Lembke – Dopamine NationAvhengighet, selvmedisinering og belønningssystemet Forskning på vagusnerven og avhengighet (pilot- og oversiktsstudier) Hjelp og støtte i Norge: Hvis alkohol, enten eget eller andres tar for mye plass i livet ditt, finnes det hjelp: HjelpetelefonenAnonym og gratis veiledning for deg eller pårørende☎️ 915 08 588 Blå KorsSamtaler, pårørendetilbud og lavterskel hjelp – også i gråsonen ROP-tjenester (kommunalt)Rus og psykisk helse – veiledning og støtte der du bor IOGTKunnskap, forebygging og refleksjon rundt alkohol i samfunnet BOK: Bare et glass – Fanny Duckert Takk til Torgeir Johansen/Micdrop Media for redigerigering.

Rødt lys, mitokondrier og biologisk aldring I denne episoden tar jeg deg med litt dypere enn hud, rynker og anti-aging-trender. For når vi snakker om aldring, snakker vi ofte om hvordan vi ser ut. Men kroppen bryr seg mest om noe helt annet:energi, reparasjon og belastning over tid. Her utforsker vi hvordan lys – særlig rødt og nær-infrarødt lys – påvirker kroppen helt ned på cellenivå.Hvordan det faktisk kan støtte mitokondriene våre, de små kraftverkene som produserer energi i hver eneste celle. Vi snakker om: -hva er rødt og nær-infrarødt lys? -at sol også er lys som stimulerer -hvorfor aldring i stor grad er et energiproblem - hvordan mitokondrier svekkes over tid – og hva som kan støtte dem -naturlig sollys er et livsviktig biologisk signal for energi, hormoner og sunn aldring -hva fotobiomodulering egentlig er? -hvorfor feil lys til feil tid kan øke stress og slitasje i kroppen og akselerere aldring -og hvordan rødt lys kan brukes som et støttende verktøy for sunnere aldring, bedre restitusjon og mer robust vev - hva forskningen sier om rødt lys, hud, inflammasjon og vevsreparasjon - og hvordan lys kan brukes som et støttende verktøy for sunn aldring Før du kjøper, se etter dette: 1. Riktige bølgelengderRødt lys rundt 630–660 nmNær-infrarødt lys rundt 810–880 nm→ Dette er de mest brukte og studerte for energi og restitusjon. 2. Tilstrekkelig størrelsePanel, belte eller løsning som dekker større flate → Gir mer effekt på energi, muskler og systemisk helse enn små punktlys. 3. Stabil kvalitet og kjølingEnheten skal kunne brukes jevnlig uten å bli overopphetet - Vifte eller passiv kjøling er et pluss 4. Enkel bruk over tid Mulighet for kort, jevn bruk (5–10 min). Ikke behov for avanserte innstillinger for å fungere 5. Realistiske forventningerSe på rødt lys som et støttende signal, idet er kke en mirakelkur. Bruk det som tillegg til søvn, bevegelse og dagslys. Eksperter jeg nevner her er Bjørn Ekeberg, Dr. Torkil Færø, Siw Hansson Kaulbach, Fredrik Paulun. Forskning & kilder (kort forklart) Hamblin MR – Journal of BiophotonicsViser hvordan rødt og nær-infrarødt lys aktiverer mitokondriene og øker cellenes energiproduksjon (ATP). de Freitas & Hamblin – IEEE Journal of Selected Topics in Quantum ElectronicsForklarer hvordan lys påvirker inflammasjon, reparasjon og energibalanse – sentrale prosesser i aldring. Barolet & Boucher – Journal of Cosmetic and Laser TherapyKliniske studier som viser forbedring i hudstruktur, elastisitet og kollagen ved bruk av rødt lys. Salehpour et al. – Ageing Research ReviewsOversiktsartikkel som kobler fotobiomodulering til mitokondriefunksjon og aldringsprosesser i hjernen. PubMed – Photobiomodulation & mitochondrial function (oversikt)Samler forskning som viser sammenhengen mellom lys, enzymet cytokrom c oksidase og celleenergi. Et par nettesteder: https://radianthealth.no/ https://recharge.health/no/ https://astrea-longevity.com/ Takk til Torgeir Johansen v Dropmic Media for redigering Hormonpodden på instagram @hormonpodden og FB Hormonpodden

De fleste tenker på bein som et stativ som bare er der, og helt til man brekker et bein eller en arm. Visste du at skjelettet ditt ikke er dødt materiale, men levende vev – og faktisk et hormonaktivt organ? Det påvirkes av søvn, stress, hormoner, trening og hvordan du lever hverdagen din. Og rundt 15 % av skjelettet ditt fornyes hvert eneste år. I denne episoden tar jeg deg med bak myten om melk og kalsium og inn i det som faktisk styrer din beinhelse: - kjønnshormoner som østrogen, progesteron og testosteron - stress og kortisol – og hvordan kroppen kan svinge fra å bygge sterk til å bryte ned - veksthormon og reparasjon - hvorfor søvn og metabolsk helse er så viktig Jeg deler også noe personlig: hvordan jeg selv fikk påvist begynnende osteopeni og hva som faktisk hjalp meg å snu utviklingen. Dette er ikke bare et tema for eldre som faller og brekker, fordi skjøre knokler bygges ofte i stillhet – over mange år og velig lenge før det første bruddet. Du får også: - konkrete strategier for å bygge sterkere bein med trening/mat/kosttilskudd/peptider - tips på hva du kan teste hos fastlegen - og hvordan du kan støtte både muskel- og skjeletthelse på en smart og bærekraftig måte Å leve med sterke, friske bein dreier seg om mer om å unngå brudd, vi ønsker denne styrken forå ha frihet, god bevegelse og ikke minst en kropp som tåler livet. Forskningsreferanser for Episode 19 – Skjøre knokler: Guntur & Rosen (2012): Bone as an Endocrine Organ – viser at skjelettet fungerer som hormonproduserende vev. Moser (2019): Osteocalcin – A Versatile Bone-Derived Hormone – omtaler osteocalcins rolle i energi- og hormonregulering. (Valgfri hvis du vil inkludere lys-relatert mekanisme): Hamblin (2018): Photobiomodulation and Mitochondrial Redox Signaling – gjennomgang av rødt lys og mitokondriell energistøtte Redigering: Torgeir Johansen/Drop Mic Media

Vi snakker mye om hormoner og at vi er “hormonelle”. At det er østrogen, testosteron eller overgangsalder som er problemet. Men hva er hormoner egentlig? I denne episoden tar jeg deg med helt tilbake til starten, til øyeblikket da forskere for første gang forsto at kroppen kommuniserer med seg selv gjennom små kjemiske signaler. Og derfra frem til i dag, hvor vi endelig begynner å se hormoner for det de faktisk er: kroppens operativsystem, det er rett og slett et språk Hormoner gjelder både menn og kvinner, unge og eldre.Noen ganger kan du oppleve stagnasjon selv om trener nok og spise mindre.Og - du kan være så flink som bare det. Alikevel kan det det føles som om kroppen jobber mot deg. Hormoner er språket kroppen bruker for å styre energi, søvn, sult, stress, humør, libido, fordøyelse. Ja, i praksis hvem du er og hvordan du lever. Og hvis du ikke forstår dette språket, er det nesten umulig å forstå underliggende årskaker og “fikse” helsen med dietter, trening og disiplin alene. I denne episoden får du:– Den korte, men avgjørende historien om hvordan hormonvitenskapen ble født– Hvorfor hjernen (hypothalamus) er hovedbryteren i hele systemet– Hvordan hormoner faktisk virker: fra kilde → reseptor → respons– Hvorfor tarm–hjerne-aksen og GLP-1 er et av de viktigste helseområdene fremover– En enkel, forståelig gjennomgang av de tre hormonfamiliene: peptid-, steroid- og amin-hormoner– Myteknusing rundt testosteron, progesteron, bioidentiske hormoner og frykten som fortsatt henger igjen fra 2000-tallet Det er en episode for deg som vil forstå systemet bak symptomene. Sannheten er ganske enkel, men også litt brutal:Du kan ikke slanke deg, trene deg eller biohacke deg forbi hormonene dine.Du må faktisk lære å lytte til dem for å få det bedre. Lær hormonspråket før avanserte biohacks og peptider Nøkkelbegreper Hypothalamus: “kommandosentralen” som trigger hypofysen og kjertlene. Peptidhormoner (f.eks. insulin, GLP-1, oxytocin): raske signaler, kort varighet. Steroidhormoner (østrogen, progesteron, testosteron, kortisol): påvirker genuttrykk, trenger fett. Aminhormoner (adrenalin, dopamin, melatonin): lynraske, påvirker fokus, humør og søvn. Sitater fra episoden “Hormoner er ikke noe som ‘skjer med deg’ de er språket kroppen din bruker.”“Ingen kan vilje seg til hormonbalanse; du må forstå signalene.”“Vi gikk fra ‘du er bare hormonell’ til å skjønne at hormonene faktisk er deg.” Les mer/ kilder: Bayliss WM, Starling EH. The mechanism of pancreatic secretion. J Physiol (1902). Schally AV. Hypothalamic hormones (Nobelprisforskning, 1977). Drucker DJ; Habener JF. Inkretiner/GLP-1 – tarmhormoner og metabolsk kontroll. Women’s Health Initiative (2002): CEE + MPA og risiko; senere re-analyser og differanse mot bioidentiske hormoner. Hill, S. This Is Your Brain on Birth Control. Sapolsky, R. Why Zebras Don’t Get Ulcers / Behave. Walker, M. Why We Sleep. Endocrine Society & NAMS: posisjonsuttalelser om menopausal hormonbehandling og bioidentiske preparater. Medisinsk ansvarsfraskrivelseInnholdet er kun til informasjon og utdanning. Dette er ikke medisinske råd. Snakk alltid med kvalifisert helsepersonell før du gjør endringer i behandling eller bruk av hormoner/tilskudd. 👉 Følg @hormonpodden på Instagram👉 Del episoden med én person som “har prøvd alt” Takk til Torgeir Johansen og Micdrop media for redigering

Hva skjer når signalene endres, ikke bare tallene? I denne episoden går vi i dybden på GLP-1, peptider og mikrodosering – et tema mange er nysgjerrige på, men som få virkelig forstår i en helhetlig, biologisk kontekst. Vi snakker om hva GLP-1 egentlig er, hvorfor det først ble utviklet for diabetes – ikke vekttap – og hvordan nyere peptider som retatrutide gir oss et helt nytt innblikk i metabolsk regulering, insulinrespons, inflammasjon og hjernens rolle i appetitt og cravings. Jeg deler egne erfaringer med mikrodosering, kliniske observasjoner, og hvorfor lave doser ikke er en «full dose i miniatyr», men ofte fungerer fundamentalt annerledes, mer som signalstøtte enn overstyring.Vi snakker også om hvorfor stress, søvn, muskelmasse, kosthold og særlig karbohydrattilgjengelighet er avgjørende for hvordan peptider faktisk virker i kroppen. Du får innsikt i:– forskjellen på vekttap og metabolsk helse– hvorfor insulin kan se bedre ut på prøver uten at systemet er reelt forbedret– hvordan lavdose GLP-1-støtte kan påvirke food noise, alkoholcravings og belønningssystemet– hvorfor mikrodosering for noen handler mer om nervesystem og regulering enn kilo– og hvorfor dette aldri er en snarvei, men kan være et verktøy – for noen, i riktig kontekst Som alltid er dette informasjon med tydelige rammer,Fundamentet må være på plass, vi responderer individuelt, og mer er ikke bedre.Jeg ønsker å inspirere til helse der du samarbeider med kroppen, ikke kontrollerer den. Forskning og kilder, i tillegg til forelesninger og egne kliniske observasjoner + N=1-erfaringer: Jastreboff AM et al. (2023–2024)Triple-hormone receptor agonist retatrutide for obesityNew England Journal of Medicine – Eli Lilly fase 2-studier Nauck MA & Meier JJIncretin hormones: GLP-1 and GIP in metabolic regulationDiabetes, Obesity and Metabolism Schwartz MW et al.Central nervous system control of food intakeNature Morton GJ et al.Leptin resistance, hypothalamic inflammation and obesityCell Metabolism Lindberg F. (2025)Slankerevolusjonen på reseptKlinisk perspektiv på GLP-1 og metabolsk helse LINK til Hormonkuren matplan i 4 uker: https://www.hormonkuren.no/ @hormonkuren og finn meg gjerne på instagram her: @hormonpodden Redigering: Micdrop Media/Torgeir Johansen

Meditasjon for voksne (6 min) Denne meditasjonen er laget for deg: - som kjenner at hjernen aldri helt får pause.- som scroller mer enn du vil - som kjenner på indre uro, cravings eller rastløshet selv når alt egentlig er ganske “bra”. Dette er noen minutter for deg som trenger å stilne et aktivt og til tider stresset sinn og roe ned og trene nervesystemet, og du får umiddelbar effekt I løpet av disse 6 minuttene trener du på å: -registrere cravings og indre signaler uten å handle på dem -roe dopamin- og stressresponsen i kroppen -styrke evnen til å stoppe opp før gamle mønstre tar over -bygge mer kontakt med deg selv, her og nå Meditasjonen kan brukes: -når du kjenner trang til å scrolle, spise, fylle tomrom eller distrahere deg -på kvelden for å roe ned før søvn -som daglig trening i selvregulering -eller som en pause midt i en hektisk dag Jo oftere du øver på å sitte gjennom impulser uten å reagere, jo lettere blir det å velge annerledes i hverdagen. Og det er akkurat slik vi bygger hormonell balanse, indre ro og ekte selvkontroll. 🎧 Sett på meditasjonen, lukk øynene eller la blikket hvile og la kroppen din gjøre resten. Del den gjerne videre:-) takk for redigering Torgeir Johansen ved Micdrop Media. Link til episoden om analysen av scrolling og skjerm avhengighet: https://podcasts.apple.com/no/podcast/hormonpodden-biologisk-yngre-med-peptider-biohacks/id1845110326?i=1000744050505 Link til 3 minutters meditasjon for ungdom: https://podcasts.apple.com/no/podcast/hormonpodden-biologisk-yngre-med-peptider-biohacks/id1845110326?i=1000744217709

Denne korte meditasjonen er laget for du som er ungdom og som kjenner at mobilen, scrolling eller cravings tar over noen ganger selv om du egentlig ikke vil. Du er ikke alene om å føle at den digitale verden tar over oghjernen din gjør bare det den er designet for i et digitalt miljø som aldri tar pause. I løpet av tre minutter lærer du å: - stoppe opp når trangen tar over -kjenne igjen signalene fra kroppen og hjernen -sitte gjennom suget uten å måtte handle på det -ta litt kontroll tilbake – her og nå Denne meditasjonen kan brukes: -når du kjenner rastløshet eller uro -før du begynner å scrolle uten å mene det -når du vil bryte et mønster -eller bare ta en pause og hente deg inn Du trenger ikke være flink eller prestere eller være "flink" her, du trenger egentlig bare å være her i tre minutter. Ikke noe mer. 🎧 Sett den på, pust og bare vent litt.Det er sånn du trener hjernen til å velge annerledes. Redigering v Torgeir Johansen Micdrop Media Link til episoden om analyse av scrolling og skjermavhengighet: https://podcasts.apple.com/no/podcast/hormonpodden-biologisk-yngre-med-peptider-biohacks/id1845110326?i=1000744050505

Hva gjør egentlig konstant scrolling med hjernen og hormonene våre?Og hvorfor føles det så vanskelig å legge bort mobilen, selv når vi vet at vi burde? I denne episoden av Hormonpodden tar Monica et grundig blikk på skjermavhengighet, scroll-kultur og hvordan dagens digitale miljø påvirker dopamin, serotonin, oksytocin og melatonin. Dette er en episode om biologi, hjerneforskning og hva som faktisk skjer i kroppen når vi lever i konstant stimulering. Du lærer: -Hva scrollhjernen er, og hvorfor algoritmer er designet for å trigge belønningssystemet vårt -Hvordan dopaminjakt kan skape uro, cravings og “dopamin-gjeld” -Hvorfor konstant sammenligning og skjermbruk kan senke serotonin og øke stress -Hvordan manglende ekte kontakt påvirker oksytocin, trygghet og relasjoner -Hva blått lys gjør med melatonin, søvn og døgnrytme, spesielt hos barn og ungdom -Hva forskningen sier om skjermbruk, konsentrasjon og hjerneutvikling hos unge -Hvordan dette kan bli sett på om 20–50 år – litt som røyking før vi visste bedre Du får konkrete grep for hvordan du kan ta makten tilbake og i episoden deler Monica: -Praktiske måter å re-trene algoritmen på -Hvordan du bygger en friskere feed som støtter hormonbalanse -Klare prinsipper for digital selvkontroll i hverdagen -Klinisk erfaring med kosttilskudd, ernæring og hormonstøttende valg Denne episoden er for deg som: -Kjenner på uro, tomhet eller overstimulering -Vil forstå sammenhengen mellom skjermbruk og hormonhelse -Er forelder, ungdom, voksen eller bare nysgjerrig på egen hjerne -Ønsker mer ro, fokus og tilstedeværelse i eget liv 🎧 i løpet av uken følger to korte meditasjoner som bygger videre på denne episoden:én for ungdom og én for voksne, som trener hjernen i å stoppe, regulere og velge annerledes når cravings og scrolling tar over. Kilder og faglig grunnlagAnna Lembke – Dopamine Nation (2021)Om dopamin, avhengighetsmekanismer og hvordan overstimulering fører til cravings og dopamin-gjeld. Volkow et al., National Institute on Drug Abuse (NIDA)Forskning på dopaminreseptorer, belønningssystemet og avhengighet. Harvard Medical School / Harvard Health PublishingStudier på multitasking, kort-form media, oppmerksomhet og kognitiv belastning hos unge. Maja Lunde – Skjermbarna (2023)Samfunns- og familieperspektiv på skjermbruk og konsekvenser for barn og relasjoner. Redogering: Torgeir Johansen ved Micdrop Media

Velkommen til en myk og kraftfull nyttårsmeditasjon med Lani ReaganI dag gjør vi noe enkelt, men biologisk smart: Vi roer nervesystemet, lander året som har vært, og går inn i det nye med mer varme, mer kontakt og mer flyt. Dette er en Loving Kindness-meditasjon (metta), en praksis der du trener hjernen og kroppen på vennlighet: først mot deg selv, så mot andre, og til slutt mot livet rundt deg. Det kan høres “mykt” ut, men det er faktisk ganske fysiologisk: Når vi aktiverer trygghet, får kroppen lettere tilgang til restitusjon, søvn og stabilitet. I denne episoden guider Lani Reagan deg inn, og du får meditasjonen du kan bruke igjen og igjen, spesielt nå på slutten av julen og på nyåret, når mange kjenner på stress, uro, forventninger og litt overstimulering. Du kan bruke meditasjonen som et lite “anker” i januar: 5–10 minutter når du trenger å lande Om Lani:I denne nyttårsmeditasjonen har jeg med min venninne Lani Reagan, opprinnelig fra Hawaii, nå bosatt i Los Angeles, hvor hun jobber som chakra healer og intuitive life coach og tilbyr private konsultasjoner. 📩 Vil du komme i kontakt med Lani?Du kan sende henne en DM på Instagram: @lani_reagan (og spør gjerne om en intuitiv healing consult). Slik bruker du meditasjonen-Bruk hodetelefoner om du vil “komme inn i kroppen” raskere -Du kan gjøre den liggende i sengen, sittende i sofaen eller ute på en rolig tur Og viktigst: Nervesystemet ditt registrerer alt godt du gjør for deg selv selv når du ikke “føler” stor effekt der og da Godt nyttår og vi høres i det nye året. 🤍 Obs: Denne episoden er ikke medisinsk rådgivning, men støtte og kunnskap. Har du plager eller sykdom, ta det opp med lege/behandler. Litt forskning: Loving-kindness/positiv emosjons-trening er vist å kunne henge sammen med økt vagal tone (en markør for parasympatisk aktivitet/bedre stressregulering) og mer positive emosjoner over tid. link.springer.com Compassion/meditasjonstrening kan påvirke kroppens stress- og immunrespons ved belastning (bl.a. inflammatoriske markører og stressreaksjoner i krevende situasjoner). pmc.ncbi.nlm.nih.gov Systematiske oversikter finner at mindfulness-/meditasjonsintervensjoner ofte er koblet til endringer i stressrelaterte biologiske mål (f.eks. kortisol og inflammasjonsmarkører), selv om effekter varierer med type praksis, dose og populasjon. bethanykok.com Redigering: Mic Drop media v TorgeirJohansen

JULEGAVE til deg: Lydmeditasjon Akustisk lyd snakker et eget språk, det er et språk kroppen kjenner igjen.Ikke bare som lyd, men som hormonelle signaler.Når vi hører organiske, uperfekte lyder, strenger som vibrerer, treverk som resonerer, pust som beveger luft, da skjer det noe helt annet enn når vi lytter til digital lyd.Akustiske instrumenter skaper mikrovariasjoner, overtoner og rytmer som nervesystemet gjenkjenner som «ekte». Denne ektheten aktiverer det limbiske system, hvor følelser og trygghet reguleres og stimulerer det parasympatiske nervesystemet, kroppens egen ro-modus.Det er her hormonene begynner å svare fordi rytmer som minner om hvilepuls kan senke hjerterytmen, stabilisere blodtrykk og faktisk øke HRV som en direkte markør for stressmestring. Når HRV løftes, faller kortisol. Og når kortisol faller, får vi rom for hormoner som oxytocin, serotonin og dopamin. Lyd blir på denne måten biologi.Kroppen vår er et resonanskammer.Når akustiske vibrasjoner omgir oss, oppstår entrainment, en form for biologisk samsvingning. Vi faller inn i en rytme som kroppen elsker:Du er tryggDu er i rytmenBlander forutsigbarehte med overraskelserDet er menneskeligDet er ikke tilfeldig at sang, trommer og rytmer har vært helbredende praksiser i alle kulturer. Før musikk ble underholdning, var det regulering. Fellesskap og nervesystemssynkronisering.Og akkurat det skjer her.Tone Solholm og Lakki Patey skaper akustiske landskap som direkte påvirker hormonresponsen. De dype, varme frekvensene kan redusere kortisol og støtte produksjonen av oxytocin, kroppens kjærlighets-, ro- og tilknytningshormon. Lyd som «bader» vagusnerven gjør mer enn å roe ned: det forbedrer søvn, stabiliserer humør og gir mental klarhet.Det er i dette landskapet lydsporet «Seeds of Imagination» er skapt: 100 % akustisk, intuitivt og improvisert – med intensjonen om å gi nervesystemet en klar og vital puls, og samtidig åpne rom for kreativitet, tilstedeværelse og indre stillhet. En påminnelse om at vi er rytmiske vesener, skapt for å lytte og for å vibrere i takt med oss selv.En puls som snakker både til cellene dine, hormonene dine og historien din.Velkommen inn, du kan nå:gi nervesystemet et trygt ankerstimulere vagusløfte oxytocinroe kortisolåpne kreativitet og tilstedeværelse - og minne deg om at du er et rytmisk vesenDette er lyd, hormonell resonans og musikk som regulerer innenfra.   Om Lakki og ToneLakki Patey er komponist og gitarist med et internasjonalt publikum og millioner av strømminger på Spotify. Han ble tildelt Best Ambient Album in USA og nominert til Spellemannprisen. Han er kjent for sitt lekne, sjangeroverskridende musikalske uttrykk, og har jobbet innen alt fra ambient og jazz til indisk musikk og salsa. Finn Lakkis musikk på Spotify her: https://open.spotify.com/artist/6jTZBC4UHBPpFk6JZNiOL8Tone Elin Solholm, skaper av Well By Tone, er utdannet enhetsterapeut og veileder innen mestringsmedisin. Hun fordyper seg i meditasjon og bruk av akustisk lyd i terapeutisk sammenheng. Tone ønsker å gi motvekt til prestasjonsjaget i samfunnet vårt. Hun tilbyr styrkende verktøy og tjenester som kan bidra til at vi skal ha det godt med oss selv og leve vel med de utfordringer hver og en av oss har.Nettside: www.wellbytone.comInstagram: wellbytoneSamarbeidet deres er lydmeditasjoner som når den ordløse, urgamle delen av oss. Tone og Lakki har kjent hverandre i 25 år og har seilt tusenvis av nautiske mil sammen. De har begge en dyp kjærlighet til naturens egne bølger og rytmer.  

I denne episoden som er Del 2 i miniserien, og vi går fra hva som skjer til hva du faktisk kan gjøre.Fertilitetsutfordringer handler ikke bare om alder eller “uflaks” – men om miljøet egg, sæd og hormoner lever i. I episoden lærer du: 7 grunnleggende livsstilshacks som styrker fertilitet Stabilt blodsukker og roligere insulin Anti-inflammatorisk mat som bygger hormonmiljø Riktig type bevegelse (ikke mer stress) Søvn og døgnrytme som hormonverktøy Redusert belastning fra plast, kjemikalier og hormonhermere Støtte til mitokondrier (cellenes energisystem) Regulering av stress og nervesystem (vagus, oxytocin) Avansert støtte når grunnmuren er på plass. Vi forklarer mekanismer her: Inositol ved PCOS (insulin → eggløsning) Metformin – når og hvorfor det brukes GLP-1-signalering og insulinro Progesteron ved PCOS, endometriose og perimenopause Peptider (som MOTS-C, Ipamorelin/CJC-1295) – for miljøet rundt eggene, ikke antallet For menn: Hvorfor sædkvalitet er plastisk 70–90 dagers vindu for forbedring Kost, søvn, stress, varme, plast og næringsstoffer Når sædanalyse og DNA-fragmentering kan være nyttig Du får også innsikt i: Endometriose som inflammasjons- og stressdrevet tilstand Hvorfor progesteron ofte er nøkkelen AMH, eggfrys og informerte valg Hvorfor fertilitet også er økonomisk helse HØR DEL 1 her: https://podcasts.apple.com/no/podcast/hormonpodden-biologisk-yngre-med-peptider-biohacks/id1845110326?i=1000740514580 Kilder og faglig bakteppe: Harvard T.H. Chan School of Public Health: metabolsk helse, fertilitet og hormonakse The Endocrine Society: insulin, PCOS og hormonregulering Nature / Human Reproduction: sædkvalitet, DNA-fragmentering og miljøpåvirkning NIH (National Institutes of Health): Inositol, progesteron og ovariefysiologi ESHRE (European Society of Human Reproduction and Embryology): endometriose og fertilitet Ønsker noen å prate med? Kontakt gjerne: Helen K. Aasrud: @engladkropp eller Eva B. E. Andersson @eva.helhetshelse Sjekk ut @idatonseth og hennes podkast Høyt og lavt - og følg gjerne @haakenstadphysiology Takk for redigering: Torgeir Johansen micdrop Media

I denne episoden går vi inn i noe som nesten aldri snakkes om, men som påvirker flere unge kvinner og menn enn noen gang før: fertiliteten vår. Tallene er historisk lave, diagnosene blir flere, og likevel går de fleste gjennom helsesystemet uten noen gang å få god forklaring på hvorfor biologien endrer seg. Dette er del 1 av en miniserie.Jeg måtte dele tematikken i to fordi den er så omfattende – og så viktig. I dagens episode ser vi på årsaken til at fertiliteten synker.Neste uke, i del 2, får du hele verktøykassen: mat, søvn, hormoner, miljø, peptider og konkrete grep for både menn og kvinner. Men denne uken: Den globale fertilitetsnedgangen: sædkvaliteten verden over har falt med 50–60 % siden 1970. Flere unge kvinner får nå lav AMH enn tidligere, PCOS og endometriose øker, og mange par sliter uten at de får en god forklaring. Fertilitet er en helsemarkør.AMH: hva det er og hva det ikke er: hormonet som forteller oss noe om antall egg som ligger klare i reserven.Men AMH sier ikke noe om eggkvalitet, hormonbalanse eller evnen til å bli gravid. -Lav AMH kan fortsatt gi sunn fertilitet-Høy AMH kan bety PCOS og dårlig modning- AMH varierer med stress, prevensjon, sykdom og vekt PCOS: et metabolsk problem som skaper hormonproblemene. Rundt 80 % av kvinner med PCOS har insulinresistens.Når insulin blir høyt, skjer det to ting i eggstokkene:: Insulin skrur opp testosteronproduksjonen → egg modnes ikke OG Leveren lager mindre SHBG → mer fritt testosteron → mer forstyrrelser. Resultatet blir: uteblitt eggløsning, uregelmessig syklus, kviser, hårtap, magefett og en AMH som skyter i været fordi folliklene sitter fast. Endometriose, en gammel sykdom: første gang beskrevet i 1860, kanskje eksistert så lenge mennesker har eksistert. Historisk ble sterke menstruasjonssmerter tolket som hysteri, svak karakter, eller til og med hekseri. I dag tar det fortsatt 7–10 år å få diagnose. Endometriose skaper inflammasjon, arr, smerte og redusert fertilitet, vises ikke tydelig på ultralyd. Fertilitet: Når en mann får beskjed om lav sædkvalitet, eller en kvinne får lav AMH, treffer det dypt. Det er en av de sterkeste kroppslige helsemarkørene vi har. Visste du at kvinner med PCOS har 2–4 ganger høyere risiko for spiseforstyrrelser? Hormonene påvirker både kroppen og psyken. Eggkvalitet vs eggreserve: Eggreserve antall egg. Eggkvalitet handler om mitokondrier, inflammasjon og cellehelse. Mitokondriene er energimotoren i eggene og når insulin, stress eller inflammasjon er høyt, faller eggkvaliteten lenge før reserven gjør det. Et mønster går igjen i PCOS, endometriose, lav AMH, dårlig sædkvalitet og hormonforstyrrelser: Insulinresistens - Kronisk inflammasjon- Miljøgifter - Stress & nervesystem - Søvnmangel - Mitokondriesvikt - Hormonforstyrrelser. Neste uke kommer del 2 – en full verktøykasse med alt du kan gjøre for å styrke både egg, sædceller, hormoner, livsstil og håp. Kilder: FALL I SÆDKVALITETSwan, S.H. et al. (2021). Count Down. (50–60 % nedgang siden 1970)https://doi.org/10.1093/humupd/dmaa028 PCOS + spiseforstyrrelserLee, I. et al. (Meta-analyse). PLOS ONE – PCOS gir 2–4x økt risiko for spiseforstyrrelser.https://doi.org/10.1371/journal.pone.0263755 PCOS + insulinresistens → testosteronDing, H. et al. (2021). Frontiers in Endocrinology – høyt insulin øker androgenproduksjon og hemmer eggløsning.https://doi.org/10.3389/fendo.2021.666667 AMH + eggreserveBroer, S.L. et al. (2014). Human Reproduction Update – AMH som prediktor for eggreserve.https://doi.org/10.1093/humupd/dmt062 PCOS mekanisme, insulin og androgenproduksjonAndrea Dunaif – pioner innen PCOS som insulinresistens-syndrom (klassiske publikasjoner fra 1980–2000-tallet). Ønsker noen å prate med? Kontakt: Helen K. Aasrud: @engladkropp Takk for redigering: Torgeir Johansen micdrop Media

Vi lever i dag med over 350 000 kjemiske stoffer rundt oss - disse kommer fra plast, maling, klær og kosmetikk til matemballasje, rengjøring, luften vi puster og til og med møblene våre...og det som er skikkelig alvorlig er at kun en promille av disse stoffene er testet for hormonpåvirkning. Denne episoden handler om hormonforstyrrende (hormonhermere) stoffer vi omgir oss med hver eneste dag som påvirker hvert eneste hormonsystem i kroppen — stoffskifte, fertilitet, energi, søvn, stressrespons, insulin, fettlagring og inflammasjon. Vi snakker om:- ftalater, parabener, bisfenoler, PFAS og dioksiner- hvorfor lettprodukter og kunstige søtstoffer påvirker stoffskiftet - hvorfor unge kvinner nå får lavere AMH og flere hormonforstyrrelser- hvorfor menn har historisk lav sædkvalitet- hva som skjer i leveren, skjoldbruskkjertelen og hormonsystemet når kroppen bombarderes av kjemikalier- og viktigst: hva DU faktisk kan gjøre for å redusere belastningen og styrke kroppens egne avgiftningssystemer. Hva mer?- Hormonhermere er kjemikalier som etterligner eller blokkerer kroppens egne hormoner og skaper ubalanse i hele hormonaksen.- De forstyrrer skjoldbruskkjertel, insulin, kjønnshormoner, inflammasjon og nervesystem ofte uten at du merker det før symptomer oppstår.- Kunstige søtstoffer kan forstyrre tarmflora, øke inflammasjon og påvirke både insulin og stoffskiftehormoner. -PFAS, BPA, parabener og dioksiner kan senke T3/T4, øke autoimmun risiko og gjøre stoffskiftet tregere.- Vi lever i en unik “cocktail” av kjemikalier, stress, mikroplast og ultraprosessert mat som belaster hormonene langt mer enn før.- Bytt ut plast og parfyme, støtt lever og tarm, sov godt, svett jevnlig og spis anti-inflammatorisk for å styrke hormonbalansen. Kilder, egne forelesningsnotater fra NHT og My peptide University og: Suez et al., Nature (2014) - Sachmechi et al. -Endocrine Society (2013) - Grandjean & Budtz-Jørgensen, JAMA (2013) - Trasande et al., J Clin Endocrinol Metab (2015) - Mínguez-Alarcón et al., Human Reproduction (2021) -Ruder et al., Environ Health Perspect (2014)- European Food Safety Authority (EFSA, 2020) Takk for redigering Torgeir Johansen ved Micdrop Media

I denne episoden forklarer jeg hvorfor HRV kan falle, pulsen kan øke og vagusnerven kan bli utfordret når du starter med moderne medisiner, hormoner eller peptider selv når kroppen faktisk er på vei mot bedre helse. Vi går inn i hva som skjer på cellenivå, i mitokondriene og i reseptorene, og hvordan nye signaler påvirker samspillet mellom tarm, hjerne og nervesystem. Du lærer forskjellen på skadelig stress og det som kalles adaptivt stress som er en naturlig omstillingsfase kroppen går gjennom når den bygger seg sterkere. Jeg forklarer også hvorfor «pulsing» og pauser mellom signaler kan gi en mer stabil og robust kropp over tid. Denne episoden gir deg forståelse, trygghet og et nytt blikk på hva signalene fra kroppen din egentlig betyr. Mer om: Hva er Heart Rate Variability (HRV) og hvorfor går den noen ganger ned når du starter med moderne medisiner, peptider eller biohack-protokoller. Hvordan Vagusnerven fungerer som kommunikasjonslinjen mellom tarm, hjerte, hjerne, hormoner og immunsystemet – og hvorfor den må «organisere seg» når nye signaler kommer. Hvorfor et fall i HRV ikke alltid er et faresignal – ofte skyldes det omstilling og tilpasning på cellenivå, ikke kollaps. Hva fysiologisk skjer når signalkjeder brytes opp eller redesignes (reseptorer, mitokondrier, hormonaksjer) – og hvordan dette påvirker parasympatisk/sympatisk balanse. Beskrivelse av «pulsing» kontra kontinuerlig stimulering: hvorfor kroppens signaler ofte fungerer best når de gis med pauser, ikke konstant. Praktiske, biohack-vennlige og realistiske grep du kan gjøre nå for å støtte HRV, vagus og signalflyt i kroppen. Hvorfor det er spesielt relevant nå – i en tid med flere kraftige regulerende signaler (peptider, medier, medisiner) og hvordan vi kan navigere dette smartere. Hvorfor denne episoden er viktig:Du får en dypere forståelse av hvorfor tall på Oura, Garmin eller HRV-målinger kan skremme deg, men ikke nødvendigvis betyr at noe er galt.Du lærer hvordan kroppen egentlig reagerer på nye signaler og hvordan du kan samarbeide med den, i stedet for å stresse den mer.Du får konkrete begreper og verktøy for å navigere hormon- og signalendringer med mer ro og kontroll. Call to action før neste episode:Velg et enkelt grep denne uken: eks. logg HRV, merk hvordan du føler deg når du tar et nytt signal (peptid, medisin, intens trening).Reflekter: hvordan reagerer kroppen? føler du deg mer energisk, trøtt, rolig? Studier & lenker: Griffioen KJ et al. “GLP-1 receptor stimulation depresses heart rate variability and inhibits neurotransmission to cardiac vagal neurons.” Cardiovascular Research 2011. Iwasaki Y et al. “GLP-1 release and vagal afferent activation mediate the gut-brain axis in controlling feeding and glucose metabolism.” Nature Communications 2018. Soares-Miranda L et al. “High‐sensitivity C-reactive protein (hs-CRP) is associated with reduced vagal modulation (HRV) in healthy young adults.” Experimental Physiology 2012. Gitler A et al. “Neuromodulation Applied to Diseases: The Case of HRV.” PMC Review 2022. MER OM vagus: Bestselgeren "Vagusnerven" av Annette Løno og Torkil Færø Takk til Torgeir Johansen og Micdrop Media for redigering! PAULO COEHLO - film Santiago de Compostela: https://www.youtube.com/watch?v=5lSyWAMk8LI&t=527s Neste uke: vi snakker om hormonforstyrrere, hvordan miljø og produkter påvirker kropp, hormoner og tilhørighet.