Advertise on podcast: Hormonpodden – biologisk yngre med peptider, biohacks & livskraft

Hva betyr det egentlig når vi snakker om personlig eller presis hormonbehandling? Og hvorfor kan ikke alle kvinner nødvendigvis behandles etter den samme oppskriften? I denne episoden tar jeg dere med inn i min egen hormonreise det siste året. Jeg har målt, justert, byttet formulering og erfart at kroppen ikke alltid responderer slik vi forventer. For meg har det kanskje vært den viktigste lærdommen: Mer er ikke nødvendigvis bedre og mer er ikke det samme som presisjon. Jeg snakker med legen min, Dr. Raquel Lander ved Tiara Health i Marbella, om hvordan hun tenker rundt individualisert hormonbehandling. Raquel er Medical Director ved klinikken, som arbeider med blant annet kvinnehelse, hormonell optimalisering, forebyggende helse og presisjonsmedisin. Jeg gjør en gjennomgang på norsk etter samtalen med Dr. Lander. Vi snakker om østrogen, progesteron og testosteron og jeg forteller hvorfor testosteron nå er blitt en ny del av min egen behandling. Hva vet vi egentlig om testosteron hos kvinner? Når finnes det god dokumentasjon, og når beveger vi oss over i optimalisering og et område hvor forskningen fortsatt har flere spørsmål enn svar? Du får også høre hvorfor jeg mener symptomer og blodprøver må ses sammen, hvorfor en baseline er så verdifull, og hvorfor jeg ikke deler mine egne doser som en oppskrift for andre. Spørsmål å reflektere over: Hva mangler? Hva forsøker vi å forbedre? Hvordan vet vi at det virker og hvor mye er nok? Mine erfaringer er personlige og skjer under medisinsk oppfølging og må ikke forveklses med medisinske råd. Episoden er til informasjon og refleksjon, ikke individuell medisinsk rådgivning. Dr. Raquel Lander og klinikken finner du her:Tiara Health Marbella @tiarahealth_ Rediger: Micdrop Media

Hvor kommer egentlig medisinen fra? Kanskje nærmere naturen – og vår egen kropp – enn vi tenker over. I denne episoden går jeg fra mormors urtehage, bark og planter til moderne farmakologi. Fra pilebark og aspirin til cannabis, CBD og kroppens eget endocannabinoide system. Vi snakker også om psykedelika, nikotin som biohack og hvorfor forskere stadig vender tilbake til kroppens egne hormoner, reseptorer og signalstoffer når nye legemidler skal utvikles. For kroppen hadde insulin før insulin ble medisin. Den hadde østrogen før hormonbehandling. Og den hadde GLP-1, GIP og glukagon lenge før dagens metabolismelegemidler. Vi snakker om forskjellen på endogent – det kroppen lager selv – og eksogent, det vi tilfører, og om hvorfor fremtidens medisin beveger seg mot stadig større presisjon. Men kanskje er det viktigste spørsmålet dette: Bare fordi vi kan påvirke biologien vår, betyr det at vi alltid bør gjøre det? Biohacking handler for meg stadig mindre om å tilføre mest mulig – og mer om å forstå hvilket signal jeg egentlig forsøker å påvirke. Og nå går vi inn i oktober. Naturen skifter gir og trekker seg litt tilbake. Kanskje vi også kan gjøre litt av det samme. Ny episode av Hormonpodden.

Hva har girltalk i Marbella, fettceller, GLP-1 og retatrutid til felles? Mer enn du kanskje tror. Alt handler om signaler.I denne episoden tar jeg deg med fra varme menneskemøter, løpeturer langs Middelhavet og lange samtaler med Bjørg Thorhallsdottir og Ina Helland og helt inn i fettcellen.For fettcellen er ikke bare et lager. Den lytter til hormoner og nervesystemet, og har reseptorer som nærmest fungerer som gass og brems for når energi skal lagres eller mobiliseres.Vi går enkelt gjennom reisen fra semaglutid og GLP-1, via tirzepatid og GLP-1 + GIP, til retatrutid og kombinasjonen GLP-1 + GIP + glukagon. Og nettopp glukagon er et hormon jeg mener fortjener mye mer oppmerksomhet når vi snakker om energiforbruk, fettoksidasjon og metabolsk helse.Jeg oppdaterer også på de ferske fase 3-resultatene fra TRIUMPH-programmet. Retatrutid har i studier gitt svært store gjennomsnittlige vektreduksjoner, samtidig som flere kardiometabolske markører har beveget seg i gunstig retning. Men vi må skille tydelig mellom behandling av mennesker med fedme og metabolsk sykdom og det som omtales som biohacking eller mikrodosering hos metabolsk friske mennesker. Det siste har vi langt mindre dokumentasjon på.Jeg forteller også åpent om min egen erfaring med retatrutid i mikrodoser. Det er min personlige erfaring og ikke en behandlingsanbefaling eller medisinsk råd. Retatrutide er fortsatt et utprøvingslegemiddel og ikke godkjent behandling.Og så tar vi den vanskelige siden av peptidboomen: Hva vet du egentlig at du får når et ikke-godkjent molekyl kjøpes utenfor regulerte legemiddelkanaler? Et nylig australsk tilfelle viste hvor stor avstanden kan være mellom molekylet Lilly undersøker i kontrollerte kliniske studier og produkter som selges som «retatrutid» på det uregulerte markedet.Jeg gir også en kort oppdatering på den norske peptiddebatten og min egen sak hos DMP. Flere peptider er nå omfattet av det norske strafferettslige dopingregelverket, selv om retatrutid ikke er blant disse.Det blir også en kort oppdatering om peptider og DMP-saken min og noen tanker om paradokset vi står i:Vi utvikler stadig mer sofistikerte molekyler for å regulere biologien vår, samtidig som måten vi lever på stadig oftere utfordrer den samme biologien.Kanskje vi ikke trenger å velge mellom natur og medisin. Kanskje vi trenger å forstå begge bedre.Les og lær mer:Pål Branæs PillefellenFedon Lindberg Slankerevolusjonen på reseptBear Heart & Molly Larkin The Wind Is My MotherJay Campbell The Metabolic Blowtorch Diet  om metabolsk fleksibilitet, fettforbrenning, hormoner og strategier for kroppssammensetning.Ina Helland: BYŪTIBjørg Thorhallsdottir: @iam_bjorgthorhallsdottir og @destinasjongledeFra girltalk til glukagonvelkommen til Hormonpodden.

Men er testosteron egentlig hele historien for mannens hormonhelse? Kort sagt: NEI!!! I denne episoden går jeg gjennom:🔹 Hvorfor menn har akkurat de samme hormonene som kvinner - bare i en helt annen koreografi🔹 Progesteron, østradiol og DHT hos menn - et ikke altfor belyst hormonbilde🔹 Hvorfor menn ofte oppsøker hormonutredning, og hva man typisk finner🔹 DHT: testosteronets kraftigere lillebror, og hva for mye av det kan gjøre🔹 Konkrete, naturlige tiltak - fra savpalme og sink til søvn og stress Jeg åpner også episoden med en viktig nyhet: fra 15. september 2026 er 6 peptider: BPC-157, CJC-1295, ipamorelin, TB-500, tesamorelin og sermorelin, samt ibutamoren (MK-677), ført opp på Norges strafferettslige dopingliste. Jeg forklarer hva det faktisk betyr for deg som har disse i bagasjen. Disclaimer: Denne episoden er laget for informasjon og inspirasjon, og erstatter ikke individuell medisinsk vurdering. Jeg deler perspektiver fra min utdannelse i naturlig hormonterapi, der Anette Paulin underviser og har skrevet boken «Naturlig hormonveiledning», kombinert med forskning der det er relevant. 🎧 Lytt, del med en mann i livet ditt, og fortell meg gjerne hva du synes! TESTOSTERON: https://podcasts.apple.com/no/podcast/hormonpodden-biologisk-yngre-med-peptider-biohacks/id1845110326?i=1000772125338 Les mer om peptider på DMP sine sider. Sjekk ut PILLEFELLEN av Dr. Pål Branes Sjekk ut SOLKUREN av Dr. Torkil Færø Redigering: Torgeir Johansen/Micdrop Media

Vi snakker mye om hva vi skal spise, hvor mye vi skal spise og hvor lenge vi skal faste. Men hva med når vi spiser? I denne episoden dykker jeg ned i circadian fasting , en måte å tenke på måltider og faste som tar utgangspunkt i kroppens egen døgnrytme. For kroppen jobber ikke likt 08.00 om morgenen og klokken 23.00 om kvelden. Lys er vår viktigste Zeitgeber, eller tidsgiver, men også mat, bevegelse, søvn og temperatur er med på å fortelle kroppen hvor i døgnet vi befinner oss. Og mens lyset først og fremst stiller hovedklokken i hjernen, er tidspunktet vi spiser på et viktig signal til de metabolske klokkene i blant annet lever, tarm og bukspyttkjertel. Jeg ser på forskningen på tidlig time-restricted eating, insulin og glukose, og hvorfor enkelte studier viser metabolske forbedringer selv uten vektnedgang. Vi snakker også om hormoner og kroppens egne peptidsignaler, veksthormon og hvorfor natten biologisk er noe helt annet enn dagen. Dette er ikke en episode om å faste lengst mulig eller bli flinkest til å være sulten. Circadian fasting handler kanskje mindre om hvor lenge du klarer å la være å spise, og mer om når kroppen får beskjed om at dagen er ferdig. Til slutt får du en enkel plan du kan teste selv, men jeg håper ikke du når gjør helse til enda et prestasjonsprosjekt. Vil du lese mer? Satchin Panda – The Circadian Code. Veldig fin inngang til forskningen på døgnrytme, lys, måltidstiming og kroppens perifere klokker. Sutton et al., Cell Metabolism (2018). En liten, men spennende studie der tidlig time-restricted feeding forbedret blant annet insulinfølsomhet og betacellefunksjon hos menn med prediabetes – uten vektnedgang. Les studien i Cell Metabolism Jamshed et al., JAMA Internal Medicine (2022). Randomisert studie av tidlig time-restricted eating hos voksne med fedme, med blant annet større vektnedgang enn kontrollgruppen etter 14 uker. Les studien i JAMA Internal Medicine Inspirasjon: Sara Gottfried, Satchin Pandas forskning på circadian biologi, samt egne refleksjoner fra Biohacking og mine forelesningr. Hormonpodden er informasjon og inspirasjon og erstatter ikke individuell medisinsk rådgivning. Foredrag - billetter her til søndag 13.9 - https://www.relasjonskraft.one/ Foredrag 16 oktober/ Naturmedisinsk Fagkongress billetter: https://www.kongresspartner.no/no/kongresser/norges-naturmedisinske-fagkongress-2026 Redigering: Torgeir Johansen/Mic Drop Media.

Vi snakker mye om hva vi skal spise for å få bedre helse. Men kroppen tar imot signaler fra så mye mer enn maten på tallerkenen. Den «spiser» på en måte hele miljøet ditt. Lyset du får. Hvordan du beveger deg. Hvor mye støy og stimuli hjernen utsettes for. Søvnen din. Kjemikaliene rundt deg. Stresset du bærer på. Og ikke minst menneskene du har i livet ditt. I denne episoden av Hormonpodden deler jeg syv enkle rutiner som kan gi kroppen tydeligere og bedre signaler. Vi snakker om GLUT4 og hvorfor ti minutters walking faktisk betyr noe, dopamin og mobilen, hormonforstyrrende stoffer, dagslys og kroppens hovedklokke SCN, mat som informasjon, nervesystemet og hvorfor oksytocin og gode relasjoner kanskje er blant våre mest undervurderte «helsehacks». Kanskje velger du én ting fra episoden, kanskje du blir inspirert til å stramme litt inn på egne rutiner, eller oppgradere dem. Gjør litt mer av det som gir kroppen næring og litt mindre av det som skaper støy. Vi trenger ikke å biohacke oss ihjel, men bare å gi kroppen et miljø den forstår. Velkommen til en lett, praktisk og forhåpentligvis inspirerende episode av Hormonpodden. Redigering: Torgeir Johansen v Micdrop Media

Hvor går grensen mellom biohacking og det å rett og slett gjøre for mye? Denne uken følger jeg opp samtalen min med Dean Henry, min aller første gjest på Hormonpodden. Jeg deler det jeg sitter igjen med etter vår engelske episode, om peptider, kvalitet, regulering, TikTok-kultur, stacking og hvorfor «more is better» kanskje er en av de dårligste ideene vi har tatt med oss inn i biohacking. Jeg forteller også om den gode og oppklarende samtalen jeg nå har hatt med DMP, hva jeg har endret og fjernet, og hva jeg faktisk fortsatt kan snakke om når det gjelder peptider, forskning og utviklingen internasjonalt. Mot slutten går vi tilbake dit jeg stadig oftere kjenner at jeg selv ønsker å være: basics og kroppens egne signaler. Mat, søvn, muskler, dagslys, UV, natur og døgnrytme. Jeg har også møtt Fredrik Paulún som inspirerer enda mer til å tenke på hvor kraftige noen av de aller enkleste signalene faktisk er. Kanskje fremtidens biohacking ikke handler om å legge til stadig mer, men vite når nok er nok. En episode om peptider, ja, men også litt mer om hvordan vi ønsker å biohacke i 2026. Redigering: Micdrop Media Torgeir Johansen

The peptide world is changing – fast. For my very first guest on Hormonpodden, I invited Dean Henry, someone I first met back in 2022 when my own curiosity about peptides had only just begun. Dean has spent years working internationally in the peptide space, and in this conversation we look beyond the hype. We talk about purity, third-party testing, COAs, contamination and why two products carrying the same peptide name may not necessarily represent the same quality. We also discuss the rapidly changing regulatory landscape in Norway, Europe, the US and UAE, the explosion of peptide content on social media, bioregulator peptides, GLP-1s and retatrutide and where Dean believes this field is heading. Most importantly, we talk about risk, responsibility and education. When does biohacking become too much? What worries him about TikTok protocols and “more is better”? And can stronger regulation sometimes have unintended consequences? This is not a conversation about what to buy or use. It is a conversation about science, experience, uncertainty and the questions we should be asking as this field evolves. And yes… if Norway becomes too complicated, Dean has apparently offered me a job in Ibiza. Edit: Torgeir Johansen/Mic drop Media

Peptider har gått fra å være et smalt tema i biohackingmiljøet til å bli et av de mest omtalte områdene innen metabolsk helse, longevity og legemiddelutvikling. Men jo større interessen blir, desto viktigere blir det å skille mellom forskning, hypoteser, personlige erfaringer og markedsføring. I denne episoden starter jeg med en oppdatering på hva som skjer i peptidverdenen akkurat nå. Jeg forklarer også forskjellen mellom peptider generelt og de såkalte bioregulatoriske peptidene, et spennende forskningsfelt, men også et område hvor dokumentasjonen må vurderes kritisk. Deretter får du høre en samtale med meg og Alette fra Biohacking Girls hvor vi løfter blikket og spør: Hva er egentlig biohacking I 2026? Hva er peptider og hvorfor fungerer mange av dem som signalmolekyler? Hva er bioregulatoriske peptider, og hvordan skiller de seg fra andre peptider? Hvorfor har interessen eksplodert? Hvordan skiller vi lovende forskning fra trender? Hva vet vi og hva vet vi fortsatt ikke? Hvor går grensen mellom personlig erfaring, kunnskapsformidling og markedsføring? Og hvilket ansvar har vi som snakker om helse til mange mennesker? Jeg forteller også om den pågående saken min med Direktoratet for medisinske produkter. Jeg har nå klaget på vedtaket fordi jeg ikke kjenner meg igjen i hele deres beskrivelse av formidlingen min, samtidig som jeg selvfølgelig forholder meg til gjeldende regelverk mens saken behandles. For meg handler dette om noe større enn ett vedtak. Når kunnskapen utvikler seg raskt, trenger vi mer kritisk tenkning ikke mindre nysgjerrighet. Velkommen til en ny episode av Hormonpodden. Episoden er kun ment som kunnskapsformidling og refleksjon og er ikke medisinsk rådgivning eller en anbefaling om kjøp eller bruk av peptider. Redigering: Torgeir Johansen Micdrop Media

Hvor går egentlig grensen mellom kunnskapsformidling og markedsføring? Og hva skjer når et fagfelt utvikler seg raskere enn regelverket? I denne episoden åpner jeg opp om vedtaket jeg nylig har mottatt fra Direktoratet for medisinske produkter, hvordan det har påvirket meg,  og hvilke spørsmål det har satt i gang både som journalist, podkastvert og menneske. Dette er en episode som tar opp friheten til å stille spørsmål. Om forskjellen mellom forskning, personlige erfaringer og reklame. Om hvorfor kvalitet og dokumentasjon kanskje er viktigere enn hvilket peptid som er «best». Jeg snakker blant annet om: -Hvor går grensen mellom kunnskap og markedsføring? -Hva reagerer Direktoratet for medisinske produkter på og hva vil de jeg skal gjøre? -Hva sier egentlig norsk regelverk? -Hva er forskjellen på forskning, FDA-godkjenning og compounding? -Hvorfor kvalitet, sterilitet, endotoksiner og analyser er noe alle bør forstå. -Er peptider det samme som vaksiner? -Hvorfor øker interessen for peptider over hele verden? -Hvordan lærer vi å skille forskning fra markedsføring? -Hva betyr egentlig frihet når ny kunnskap møter gamle regler? Jeg deler også mine egne refleksjoner rundt ytringsfrihet, ansvar og hvorfor jeg fortsatt mener at åpen, saklig og kunnskapsbasert dialog er viktig. For hvis mennesker allerede leter etter informasjon, er spørsmålet kanskje ikke om de skal finne den, men mer hvor. Velkommen til Hormonpodden Redigering: Torgeir Johansen Micdrop Media

I denne episoden som er Del 2 i miniserien, og vi går fra hva som skjer til hva du faktisk kan gjøre.Fertilitetsutfordringer handler ikke bare om alder eller “uflaks” – men om miljøet egg, sæd og hormoner lever i. I episoden lærer du: 7 grunnleggende livsstilshacks som styrker fertilitet Stabilt blodsukker og roligere insulin Anti-inflammatorisk mat som bygger hormonmiljø Riktig type bevegelse (ikke mer stress) Søvn og døgnrytme som hormonverktøy Redusert belastning fra plast, kjemikalier og hormonhermere Støtte til mitokondrier (cellenes energisystem) Regulering av stress og nervesystem (vagus, oxytocin) Avansert støtte når grunnmuren er på plass. Vi forklarer mekanismer her: Inositol ved PCOS (insulin → eggløsning) Metformin – når og hvorfor det brukes GLP-1-signalering og insulinro Progesteron ved PCOS, endometriose og perimenopause Peptider (som MOTS-C, Ipamorelin/CJC-1295) – for miljøet rundt eggene, ikke antallet For menn: Hvorfor sædkvalitet er plastisk 70–90 dagers vindu for forbedring Kost, søvn, stress, varme, plast og næringsstoffer Når sædanalyse og DNA-fragmentering kan være nyttig Du får også innsikt i: Endometriose som inflammasjons- og stressdrevet tilstand Hvorfor progesteron ofte er nøkkelen AMH, eggfrys og informerte valg Hvorfor fertilitet også er økonomisk helse HØR DEL 1 her: https://podcasts.apple.com/no/podcast/hormonpodden-biologisk-yngre-med-peptider-biohacks/id1845110326?i=1000740514580 Kilder og faglig bakteppe: Harvard T.H. Chan School of Public Health: metabolsk helse, fertilitet og hormonakse The Endocrine Society: insulin, PCOS og hormonregulering Nature / Human Reproduction: sædkvalitet, DNA-fragmentering og miljøpåvirkning NIH (National Institutes of Health): Inositol, progesteron og ovariefysiologi ESHRE (European Society of Human Reproduction and Embryology): endometriose og fertilitet Ønsker noen å prate med? Kontakt gjerne: Helen K. Aasrud: @engladkropp eller Eva B. E. Andersson @eva.helhetshelse Sjekk ut @idatonseth og hennes podkast Høyt og lavt - og følg gjerne @haakenstadphysiology Takk for redigering: Torgeir Johansen micdrop Media

I denne episoden går vi inn i noe som nesten aldri snakkes om, men som påvirker flere unge kvinner og menn enn noen gang før: fertiliteten vår. Tallene er historisk lave, diagnosene blir flere, og likevel går de fleste gjennom helsesystemet uten noen gang å få god forklaring på hvorfor biologien endrer seg. Dette er del 1 av en miniserie.Jeg måtte dele tematikken i to fordi den er så omfattende – og så viktig. I dagens episode ser vi på årsaken til at fertiliteten synker.Neste uke, i del 2, får du hele verktøykassen: mat, søvn, hormoner, miljø, peptider og konkrete grep for både menn og kvinner. Men denne uken: Den globale fertilitetsnedgangen: sædkvaliteten verden over har falt med 50–60 % siden 1970. Flere unge kvinner får nå lav AMH enn tidligere, PCOS og endometriose øker, og mange par sliter uten at de får en god forklaring. Fertilitet er en helsemarkør.AMH: hva det er og hva det ikke er: hormonet som forteller oss noe om antall egg som ligger klare i reserven.Men AMH sier ikke noe om eggkvalitet, hormonbalanse eller evnen til å bli gravid. -Lav AMH kan fortsatt gi sunn fertilitet-Høy AMH kan bety PCOS og dårlig modning- AMH varierer med stress, prevensjon, sykdom og vekt PCOS: et metabolsk problem som skaper hormonproblemene. Rundt 80 % av kvinner med PCOS har insulinresistens.Når insulin blir høyt, skjer det to ting i eggstokkene:: Insulin skrur opp testosteronproduksjonen → egg modnes ikke OG Leveren lager mindre SHBG → mer fritt testosteron → mer forstyrrelser. Resultatet blir: uteblitt eggløsning, uregelmessig syklus, kviser, hårtap, magefett og en AMH som skyter i været fordi folliklene sitter fast. Endometriose, en gammel sykdom: første gang beskrevet i 1860, kanskje eksistert så lenge mennesker har eksistert. Historisk ble sterke menstruasjonssmerter tolket som hysteri, svak karakter, eller til og med hekseri. I dag tar det fortsatt 7–10 år å få diagnose. Endometriose skaper inflammasjon, arr, smerte og redusert fertilitet, vises ikke tydelig på ultralyd. Fertilitet: Når en mann får beskjed om lav sædkvalitet, eller en kvinne får lav AMH, treffer det dypt. Det er en av de sterkeste kroppslige helsemarkørene vi har. Visste du at kvinner med PCOS har 2–4 ganger høyere risiko for spiseforstyrrelser? Hormonene påvirker både kroppen og psyken. Eggkvalitet vs eggreserve: Eggreserve antall egg. Eggkvalitet handler om mitokondrier, inflammasjon og cellehelse. Mitokondriene er energimotoren i eggene og når insulin, stress eller inflammasjon er høyt, faller eggkvaliteten lenge før reserven gjør det. Et mønster går igjen i PCOS, endometriose, lav AMH, dårlig sædkvalitet og hormonforstyrrelser: Insulinresistens - Kronisk inflammasjon- Miljøgifter - Stress & nervesystem - Søvnmangel - Mitokondriesvikt - Hormonforstyrrelser. Neste uke kommer del 2 – en full verktøykasse med alt du kan gjøre for å styrke både egg, sædceller, hormoner, livsstil og håp. Kilder: FALL I SÆDKVALITETSwan, S.H. et al. (2021). Count Down. (50–60 % nedgang siden 1970)https://doi.org/10.1093/humupd/dmaa028 PCOS + spiseforstyrrelserLee, I. et al. (Meta-analyse). PLOS ONE – PCOS gir 2–4x økt risiko for spiseforstyrrelser.https://doi.org/10.1371/journal.pone.0263755 PCOS + insulinresistens → testosteronDing, H. et al. (2021). Frontiers in Endocrinology – høyt insulin øker androgenproduksjon og hemmer eggløsning.https://doi.org/10.3389/fendo.2021.666667 AMH + eggreserveBroer, S.L. et al. (2014). Human Reproduction Update – AMH som prediktor for eggreserve.https://doi.org/10.1093/humupd/dmt062 PCOS mekanisme, insulin og androgenproduksjonAndrea Dunaif – pioner innen PCOS som insulinresistens-syndrom (klassiske publikasjoner fra 1980–2000-tallet). Ønsker noen å prate med? Kontakt: Helen K. Aasrud: @engladkropp Takk for redigering: Torgeir Johansen micdrop Media

Alkohol er en av de mest normaliserte rusmidlene i samfunnet vårt, og tett knyttet til kos, feiring, moro og fellesskap. Samtidig påvirker alkohol nesten alle systemer i kroppen negativt, ofte mer enn vi er klar over. I denne episoden snakker vi ikke om moral, skam eller total avholdenhet. Vi snakker om biologien:hva som faktisk skjer i hjernen, hormonene og nervesystemet og hvorfor alkohol kan føles bra i øyeblikket, men slå tilbake med uro, hangxiety, dårlig søvn og lavere energi. Du får blant annet høre om: - hvordan alkohol først øker GABA (ro), men senere skyver systemet over i glutamat, kortisol og dopamin-fall - hvorfor mange opplever angst, irritabilitet og søvnproblemer etter, ikke under, alkohol - hvordan alkohol påvirker stresshormoner, kjønnshormoner og restitusjon, særlig hos kvinner - sammenhengen mellom alkohol, ADHD, selvmedisinering og dopamin - hvorfor viljestyrke ofte ikke er nok – og hva nervesystemet har med saken å gjøre - når “kos” glir over i vane eller flukt Vi snakker også om hva som skjer når du reduserer eller tar pause:uke for uke, måned for måned – og hvorfor mange opplever klarere tanker, bedre søvn, jevnere humør og mer energi over tid. Og til slutt deler vi også konkrete, skånsomme løsninger – fra å forstå egne triggere og justere tilgjengelighet, til å støtte nervesystemet med søvn, rytme, pust og alternative måter å finne ro og belønning på. Små endringer kan gi stor effekt over tid, og det handler ikke om alt eller ingenting, men om å ta tilbake kontrollen. Kilder: WHO – Global status report on alcohol and healthAlkohol og helserisiko, ingen trygg mengde over tid Andrew Huberman / Huberman LabNevrobiologi: GABA, glutamat, dopamin og alkohol American Psychological Association (APA)Alkohol, angst og “rebound”-effekter NIH / NIAAAAlkohol, stresshormoner, søvn og emosjonell regulering Anna Lembke – Dopamine NationAvhengighet, selvmedisinering og belønningssystemet Forskning på vagusnerven og avhengighet (pilot- og oversiktsstudier) Hjelp og støtte i Norge: Hvis alkohol, enten eget eller andres tar for mye plass i livet ditt, finnes det hjelp: HjelpetelefonenAnonym og gratis veiledning for deg eller pårørende☎️ 915 08 588 Blå KorsSamtaler, pårørendetilbud og lavterskel hjelp – også i gråsonen ROP-tjenester (kommunalt)Rus og psykisk helse – veiledning og støtte der du bor IOGTKunnskap, forebygging og refleksjon rundt alkohol i samfunnet BOK: Bare et glass – Fanny Duckert Takk til Torgeir Johansen/Micdrop Media for redigerigering.

I denne episoden forklarer jeg hvorfor HRV kan falle, pulsen kan øke og vagusnerven kan bli utfordret når du starter med moderne medisiner, hormoner eller peptider selv når kroppen faktisk er på vei mot bedre helse. Vi går inn i hva som skjer på cellenivå, i mitokondriene og i reseptorene, og hvordan nye signaler påvirker samspillet mellom tarm, hjerne og nervesystem. Du lærer forskjellen på skadelig stress og det som kalles adaptivt stress som er en naturlig omstillingsfase kroppen går gjennom når den bygger seg sterkere. Jeg forklarer også hvorfor «pulsing» og pauser mellom signaler kan gi en mer stabil og robust kropp over tid. Denne episoden gir deg forståelse, trygghet og et nytt blikk på hva signalene fra kroppen din egentlig betyr. Mer om: Hva er Heart Rate Variability (HRV) og hvorfor går den noen ganger ned når du starter med moderne medisiner, peptider eller biohack-protokoller. Hvordan Vagusnerven fungerer som kommunikasjonslinjen mellom tarm, hjerte, hjerne, hormoner og immunsystemet – og hvorfor den må «organisere seg» når nye signaler kommer. Hvorfor et fall i HRV ikke alltid er et faresignal – ofte skyldes det omstilling og tilpasning på cellenivå, ikke kollaps. Hva fysiologisk skjer når signalkjeder brytes opp eller redesignes (reseptorer, mitokondrier, hormonaksjer) – og hvordan dette påvirker parasympatisk/sympatisk balanse. Beskrivelse av «pulsing» kontra kontinuerlig stimulering: hvorfor kroppens signaler ofte fungerer best når de gis med pauser, ikke konstant. Praktiske, biohack-vennlige og realistiske grep du kan gjøre nå for å støtte HRV, vagus og signalflyt i kroppen. Hvorfor det er spesielt relevant nå – i en tid med flere kraftige regulerende signaler (peptider, medier, medisiner) og hvordan vi kan navigere dette smartere. Hvorfor denne episoden er viktig:Du får en dypere forståelse av hvorfor tall på Oura, Garmin eller HRV-målinger kan skremme deg, men ikke nødvendigvis betyr at noe er galt.Du lærer hvordan kroppen egentlig reagerer på nye signaler og hvordan du kan samarbeide med den, i stedet for å stresse den mer.Du får konkrete begreper og verktøy for å navigere hormon- og signalendringer med mer ro og kontroll. Call to action før neste episode:Velg et enkelt grep denne uken: eks. logg HRV, merk hvordan du føler deg når du tar et nytt signal (peptid, medisin, intens trening).Reflekter: hvordan reagerer kroppen? føler du deg mer energisk, trøtt, rolig? Studier & lenker: Griffioen KJ et al. “GLP-1 receptor stimulation depresses heart rate variability and inhibits neurotransmission to cardiac vagal neurons.” Cardiovascular Research 2011. Iwasaki Y et al. “GLP-1 release and vagal afferent activation mediate the gut-brain axis in controlling feeding and glucose metabolism.” Nature Communications 2018. Soares-Miranda L et al. “High‐sensitivity C-reactive protein (hs-CRP) is associated with reduced vagal modulation (HRV) in healthy young adults.” Experimental Physiology 2012. Gitler A et al. “Neuromodulation Applied to Diseases: The Case of HRV.” PMC Review 2022. MER OM vagus: Bestselgeren "Vagusnerven" av Annette Løno og Torkil Færø Takk til Torgeir Johansen og Micdrop Media for redigering! PAULO COEHLO - film Santiago de Compostela: https://www.youtube.com/watch?v=5lSyWAMk8LI&t=527s Neste uke: vi snakker om hormonforstyrrere, hvordan miljø og produkter påvirker kropp, hormoner og tilhørighet.

Jeg tar deg med inn i et tema mange er nysgjerrige på akkurat nå: veksthormon-relaterte peptider og det kroppen faktisk responderer på når vi jobber med signalene, og jeg forklarer hvorfor dette i praksis handler like mye om søvn, stress og nervesystem som om selve signalstoffet. For hormonene dine lever ikke i et vakuum. De reagerer på livet ditt: mennesker du møter, uforutsette ting som skjer, perioder med høyt trykk, lite marginer og hvordan du sover når kroppen er litt for lenge “på”. Jeg forklarer kort hvordan hypothalamus og hypofysen styrer veksthormon med både gass og brems, og hvorfor dette systemet normalt jobber i pulser, særlig knyttet til dyp søvn. Jeg knytter det også til stressaksen (HPA-aksen) som mange av dere kjenner fra kortisol-episodene mine, fordi disse systemene påvirker hverandre indirekte: når kroppen står i alarm, kan bygging og reparasjon bli mer “bremset”, og responsen kan bli mer støyete. Derfor er det et hovedpoeng i episoden at du må forstå forskjellen på signal og stress. Du kan ikke optimalisere et system som samtidig er i krisemodus. Så går jeg inn i det som gjør denne episoden annerledes: erfaring og målinger. Jeg deler hva vi så i en liten gruppe etter 6–12 uker, med før- og etter-målinger av kroppssammensetning og tett monitorering av søvn, HRV, energi, symptomer og toleranse. Du får høre om Morten Sandberg på 67 år, som lever aktivt og trener jevnt, og som fikk en tydelig og imponerende respons på kroppssammensetning. Du får høre om Melissa Thelwall på 45 år førstegangsbruker og mer sensitiv i systemet, som fikk ekstremt god søvnrespons, men som også måtte justere fordi signalet kunne bli litt for intenst. Og du får min egen logg, med ærlige detaljer om at første uke var rar, at jeg måtte justere ned, at jeg tok pause før reise, at kroppen trengte tid ved restart, og at jeg både merket klassiske signaler som varmefølelse, endringer i HRV og litt mer svettelukt ved trening – samtidig som målingene viste en tydelig positiv retning i kroppssammensetning. Dette er ikke en episode som lærer deg hvordan du skal bruke peptider direkte, men den gir deg kunnskap, kontekst og realistisk håp: at det er mulig å påvirke kroppssammensetning og metabolsk helse med alder når fundamentet er på plass, og når du jobber ansvarlig, måler underveis og tåler å justere. Målet er å støtte kroppens regulering, ikke overstyre systemet. Hvis du vil forstå hvorfor noen får fantastiske resultater, mens andre bare får støy, og hvordan søvn, stress, insulinbalanse og robusthet avgjør responsen, så er dette episoden for deg. Kilder: CJC-1295: humanstudie som viser økt GH og IGF-1 og lang halveringstid.   Ipamorelin: klassisk studie som beskriver selektiv GH-respons med lite ACTH/kortisol sammenlignet med andre GHRP-er.  Oversikt: gjennomgang av sikkerhet/effekt for GH-sekretagoger og forbehold (bl.a. individuell respons/metabolisme).  Redigering: Micdrop Media ved Torgeir Johansen