Advertise on podcast: Shu

Du kjenner kanskje Lotte Hoel fra TV-programmet «Spillet» eller som tidligere norgesmester i poker. Men bak den sterke og utadvendte personligheten ligger en barndom som få kan forestille seg. I denne åpenhjertige samtalen med Shurika Hansen forteller Lotte om å vokse opp med en heroinavhengig mor, seksuelle overgrep, vold, omsorgssvikt og et barnevern hun mener sviktet henne gang på gang. Allerede som liten måtte hun ta ansvar for seg selv og de voksne rundt seg. Hun lærte å lese mennesker og oppdage faresignaler for å overleve. Senere skulle den samme evnen komme til nytte ved pokerbordet. Lotte forteller også om hvordan hun mistet sin biologiske far, skammen hun bar på gjennom oppveksten, og hvordan livet forandret seg da hun fant tilbake til barndomskjæresten Erik etter 17 år. Hvorfor har hun og ektemannen valgt å ikke få barn? Hvordan klarte hun å bryte med familiens destruktive mønstre? Og hva vil hun si til andre som vokser opp med rus og omsorgssvikt? Dette er en sterk og personlig samtale om svik, kjærlighet, overlevelse og muligheten til å skape seg et godt liv – uansett hvilket utgangspunkt man har fått. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hvorfor klarer ikke Norge å stoppe ungdomskriminaliteten? Og hva skjer når kriminelle miljøer får utvikle seg gjennom flere generasjoner? Tidligere stortingsrepresentant og forfatter Jan Bøhler er gjest hos Shurika Hansen til en omfattende samtale om innvandring, integrering, parallellsamfunn og den økende ungdomskriminaliteten. Bøhler har arbeidet med ungdom i Groruddalen i over 40 år. Nå advarer han mot en utvikling der stadig flere unge trekkes inn i gjengkriminalitet, mens politikere og myndigheter etter hans mening vegrer seg for å ta tak i problemene. Hansen bidrar med sterke historier fra sin egen oppvekst i Skien, der hun forteller om kriminelle familier, foreldre som aksepterte barnas tyverier, æreskultur og voldelige ungdomsmiljøer. Sammen diskuterer de hvorfor ungdomskriminelle ofte får milde reaksjoner, hvordan drill-rap og sosiale medier kan drive hevnspiraler, og hvorfor politiet i større grad bør undersøke foreldrenes mulige medvirkning. Bøhler forteller også om motstanden han møtte i Arbeiderpartiet da han begynte å diskutere integreringsproblemene, og hvorfor han mener unge gutter trenger tydeligere mannlige forbilder. Kan Norge snu utviklingen, eller har den politiske berøringsangsten allerede fått for store konsekvenser? See omnystudio.com/listener for privacy information.

Lily Bandehy mener Norge er i ferd med å begå de samme feilene som førte til den islamske revolusjonen i Iran i 1979. Nå advarer hun mot politisk islam, venstresidens allianser med religiøse miljøer og en gradvis islamisering av det norske samfunnet. I denne samtalen møter Shurika Hansen den norsk-iranske forfatteren og samfunnsdebattanten Lily Bandehy til et oppgjør med islam, politiske ideologier og utviklingen i Norge. Bandehy vokste opp i en muslimsk familie i Iran. Som ung ble hun kommunist og støttet revolusjonen som styrtet sjahen. Men drømmen om frihet og likestilling ble raskt knust da ayatolla Khomeinis islamister tok makten. I dag mener hun at norske politikere, særlig på venstresiden, gjentar de samme feilene som hun selv gjorde. – Hele Norge er i fare, advarer hun. Bandehy legger ikke fingrene imellom i sin kritikk av islam. Hun sammenligner religionens autoritære trekk med fascismen, beskriver hijaben som en politisk uniform og avviser at islam kan reformeres slik kristendommen har gjort. – Den lykkeligste muslimen er den som aldri har lest Koranen, sier hun. Hun retter også kraftig kritikk mot norske moskeer, religiøse organisasjoner, offentlige støtteordninger og NRKs dekning av islam. I samtalen diskuterer Hansen og Bandehy blant annet: Hvordan Bandehy gikk fra kommunisme til et grunnleggende oppgjør med islam. Hvorfor hun mener venstresiden undervurderer politisk islam. Hva hun mener islam har til felles med fascismen. Hvorfor hun avviser at islam kan reformeres. Hijab, barnehijab og negativ sosial kontroll. Moskeenes makt og offentlige finansiering. Hvordan Norge har forandret seg siden hun kom hit i 1988. Hvilke råd hun vil gi unge kvinner som opplever religiøs tvang. Det blir en åpen og til tider svært konfronterende samtale om religionsfrihet, likestilling, ytringsfrihet og fremtiden for det norske samfunnet. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Bak den selvsikre og kompromissløse fasaden skjuler det seg en langt mer sårbar Elias Omberg enn mange kjenner fra sosiale medier. Den 23 år gamle influenseren, samfunnsdebattanten og psykologistudenten er gjest hos Shurika Hansen i en uvanlig personlig samtale om oppvekst, adopsjon, kjærlighet, ensomhet og psykisk helse. Omberg forteller hvordan det å bli adoptert som spedbarn har preget ham, og om en grunnleggende frykt for å bli forlatt av menneskene han elsker. – Jeg tror min skjebne er å sitte igjen alene, sier han. Han åpner også opp om en alvorlig psykisk krise med selvmordstanker, søvnmangel og selvdestruktiv atferd. Da han oppsøkte legevakten midt på natten, opplevde han at han ikke ble tatt på alvor fordi han tilsynelatende mestret både jobb og studier. Omberg forteller også om mobbing i ungdomstiden, drapstrusler, den harde debattkulturen og hvorfor han har skapt en offentlig rolle som skiller seg sterkt fra personen han er privat. Hvorfor arbeider han nesten hele tiden? Hvorfor har han så vanskelig for å sette grenser? Og hvilken sammenheng er det mellom frykten for å bli forlatt og hans sterke meninger om ekteskap, skilsmisse og barns behov? Shurika utfordrer ham på motsetningene mellom hans offentlige idealer om styrke og ansvar og den sårbarheten han selv beskriver. Samtalen handler også om hvordan han forsøker å finne større trygghet i seg selv. Dette er en samtale om mennesket bak meningene – og om sider ved Elias Omberg som sjelden kommer frem i den offentlige debatten. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hun vokste opp i et strengt muslimsk miljø i Drammens-området, gikk på flere koranskoler og levde under omfattende religiøs kontroll. Som tenåring brøt hun med familien og islam. I dag lever hun med beskyttet identitet, kode 6, og kan ikke vise ansiktet sitt offentlig. I denne samtalen med Shurika Hansen forteller den unge kvinnen, som vi kaller «Eileen», om en oppvekst preget av religiøs indoktrinering, sosial kontroll og det hun beskriver som alvorlige overgrep. Hun retter også sterk kritikk mot norske lærere og myndigheter, som hun mener sviktet da hun trengte hjelp. Men heller ikke livet under norsk beskyttelse har gitt henne friheten hun drømte om. – Jeg gikk fra et religiøst regime til et norsk regime, sier hun. Eileen har konvertert til kristendommen og går hardt ut mot islam, integreringspolitikken og det hun mener er norske politikeres manglende vilje til å gripe inn mot religiøs undertrykkelse. Samtidig nekter hun å la fortiden definere fremtiden. Hun vil ta utdanning, engasjere seg politisk og være et forbilde for andre jenter som ønsker å bryte ut. En sterk og personlig samtale om religion, frihet, overgrep, svikt og kampen for å bestemme over sitt eget liv. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Shu & Lee er tilbake – og denne gangen blir temperaturen betydelig høyere. I episode 2 har Shurika Hansen og Kevin Lee igjen valgt hver sin sak. Den ene handler om vold, straff og det norske rettssystemet. Den andre om sex, rus, samtykke og en amerikansk sak som har utløst en voldsom debatt. Som før er konseptet enkelt: Én presenterer saken, den andre utfordrer. Men denne gangen blir uenigheten langt skarpere. Volden mot russen i Bergen – gjorde politi og rettsvesen jobben sin? Kevin starter med saken om den unge russen som ble slått og sparket i Bergen 17. mai – en hendelse som ble filmet og spredt bredt i sosiale medier. Tre personer ble senere dømt, men Kevin har vært i kontakt med familien til den fornærmede og mener det fortsatt står viktige spørsmål ubesvart. Familien reagerer blant annet på politiets etterforskning og på at saken endte som tilståelsessaker i stedet for en ordinær hovedforhandling. Kevin stiller spørsmål ved om dette gjorde at sentrale sider ved hendelsesforløpet aldri ble ordentlig belyst – blant annet om volden var uprovosert, hva intensjonen til gjerningspersonene var, og om flere kunne hatt et ansvar. Han retter også kritikk mot at politiet tidlig var opptatt av deling av bilder og kommentarer i sosiale medier, samtidig som familien mente etterforskningen av selve voldshendelsen gikk for sakte. Shurika er enig i at volden var forkastelig, men utfordrer Kevin på noe annet: Hva skjer med offeret når videoen og bildene av ham deles igjen og igjen? Hun mener deler av offentligheten brukte hendelsen som ammunisjon i en større innvandringsdebatt – og spør om den unge mannen som faktisk ble utsatt for volden kom i andre rekke. Kevin mener på sin side at offentligheten rundt saken var nødvendig, og at saken illustrerer noe han oppfatter som en forskjellsbehandling i rettssystemet og samfunnsdebatten. Dermed utvikler samtalen seg til en større diskusjon: Når er offentlig eksponering nødvendig for å få rettferdighet – og når blir offeret selv brukt som et middel i en politisk kamp? Cornell-saken: Når er man for beruset til å samtykke? I den andre delen tar Shurika opp den såkalte Cornell-saken fra USA. En ung kvinne deltok på en fest der det ble drukket alkohol og brukt ketamin. Hun hadde seksuell omgang med flere menn i løpet av natten. I etterkant har saken utviklet seg til en omfattende strid om hva som faktisk skjedde – og om kvinnen var i stand til å gi reelt samtykke. Her blir Shurika og Kevin kraftig uenige. Shurika mener mennene hadde et selvstendig ansvar for å forstå at en sterkt beruset og ruset kvinne kunne være ute av stand til å samtykke på en forsvarlig måte. Hun reagerer kraftig på argumenter om at kvinnen selv satte seg i situasjonen, og mener rus aldri kan forstås som en invitasjon til seksuell utnyttelse. Hun trekker også frem meldinger og en chat mellom noen av mennene som hun mener viser en svært problematisk holdning til kvinnen. Kevin legger på sin side stor vekt på kvinnens tidligere forklaringer og på opplysninger som etter hans syn viser at hun flere ganger kommuniserte ønsker og grenser gjennom natten. Han mener det er problematisk dersom samtykke som ble gitt i øyeblikket senere kan omdefineres til voldtekt. Shurika er sterkt uenig. For henne er kjernespørsmålet om en person som er kraftig påvirket av alkohol og narkotika i det hele tatt har nødvendig samtykkekompetanse. To mennesker kan lese den samme saken, se mange av de samme opplysningene – og likevel komme frem til helt forskjellige vurderinger. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Helene Tveiten har på få år bygget opp en stor følgerskare i sosiale medier, der hun skriver om innvandring, kriminalitet, medier og samfunnsutvikling. Samtidig har hun blitt kalt både høyreradikal, Putinist, quisling og spion. Nå stiller Tveiten i sin første lengre podkastsamtale. Hos Shurika Hansen forteller hun om hvem hun er bak den omstridte nettprofilen, hvorfor familien flyttet fra Norge til Polen, og hvorfor hun mener norske medier ofte toner ned problemene i samfunnet. Hun svarer også på kritikken av sitt syn på innvandring og remigrasjon. – Jeg er ikke imot muslimer, sier Tveiten, som mener Norge bør føre en strengere innvandringspolitikk og spør hvorfor kriminelle som begår ulovlige handlinger skal få bli i landet. Samtidig forteller hun om den mørkere siden av livet som offentlig samfunnsdebattant. Tveiten sier hun har mottatt grove personangrep og flere alvorlige trusler. I én melding skal det ha stått: – Helene Tveiten, det er lov å drepe deg. Hun forteller også om trusler der noen skal ha beskrevet ytterdøren hennes, og om en melding etter et besøk i Bergen der hun fikk beskjed om å «passe ryggen». Hvordan påvirker det et menneske å bli utsatt for slike angrep? Hvor går grensen mellom legitim politisk kritikk og demonisering? Og hvem er egentlig Helene Tveiten bak Facebook-profilen og de politiske kontroversene? See omnystudio.com/listener for privacy information.

Shurika Hansen har invitert podkaster Henrik Beckheim og Marielle Leraand, partileder i Fred og Rettferdighet (FOR), til en direkte konfrontasjon om Israel, Palestina, Hamas og krigen i Gaza. Allerede på det første spørsmålet blir avstanden mellom dem tydelig: Er Hamas en terrororganisasjon? Leraand svarer nei og omtaler Hamas som en del av den palestinske motstandsbevegelsen. Hun mener også at angrepet 7. oktober 2023 må forstås som del av en palestinsk motstandskamp og som en reaksjon på det hun beskriver som mange år med okkupasjon, fordrivelse og undertrykking. Beckheim avviser dette på det sterkeste. Han mener Hamas er en terrororganisasjon og viser til drapene på sivile 7. oktober. Han reagerer særlig på Leraands sammenligning mellom palestinsk motstand og den norske motstandskampen under andre verdenskrig. Debatten blir stadig skarpere. De to er blant annet dypt uenige om hva som skjedde 7. oktober, om seksuell vold under angrepet, om Hamas bruker sivile som menneskelige skjold, og om Israels krigføring i Gaza kan betegnes som folkemord. Shurika utfordrer også Leraand på FORs planlagte markering 7. oktober. Leraand forsvarer datoen og sier at markeringen også inkluderer støtte til den palestinske motstandsbevegelsen som Hamas er en del av. Beckheim mener dette innebærer støtte til terror. Samtalen beveger seg videre til spørsmålet om Israel har rett til å eksistere som dagens stat, muligheten for en én- eller tostatsløsning, israelske bosettinger på Vestbredden og palestinernes rett til en egen stat. Mot slutten spør Shurika om Israel har gått for langt i Gaza. Leraand svarer at hun mener Israel begår folkemord. Beckheim avviser dette og mener Israel fører krig mot Hamas, ikke mot palestinerne som folk. Til tross for den harde uenigheten avsluttes samtalen uten at deltakerne forlater debatten. Se hele samtalen mellom Henrik Beckheim og Marielle Leraand, ledet av Shurika Hansen. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Psykisk vold etterlater ikke nødvendigvis blåmerker. Den kan i stedet få deg til å tvile på din egen hukommelse, virkelighetsoppfatning og verdi. I denne episoden møter Shurika Hansen Elisabeth Hatlem, grunnlegger av Foreningen Mot Psykisk Vold, foredragsholder og forfatter av boken Et Bedre Liv Etter Psykisk Vold. Hatlem forteller åpent om egne erfaringer med psykisk vold, om hvordan hun gradvis begynte å tro at det var henne det var noe galt med – og om den største sorgen i livet hennes: at hun i dag ikke har kontakt med barna sine. – Det er som et hull i hjertet, sier hun. Samtalen handler også om hvordan psykisk vold kan begynne nesten umerkelig. Hatlem forklarer begreper som lovebombing, gaslighting, traumebånd og fortsettelsesvold, og beskriver hvordan kontroll kan kamufleres som kjærlighet, omsorg og bekymring. Hva skjer med barn som vokser opp i slike relasjoner? Hvorfor blir noen værende hos mennesker som bryter dem ned? Og hvilke signaler bør man være oppmerksom på når man går inn i et nytt forhold? Hatlem mener trygghet og ro er viktigere enn intensitet. – Hvis du føler at du har ekstremt mye sommerfugler i magen, så er ikke det nødvendigvis en god ting. Hun forteller også hvorfor hun startet Foreningen Mot Psykisk Vold, og hvordan hun har forsøkt å gjøre sine egne erfaringer til noe som kan hjelpe andre. En åpen samtale om den volden som kan være vanskeligst å se – og om veien tilbake til seg selv. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Shurika Hansen får denne gangen selskap av Kevin Lee i et helt nytt konsept: Shu & Lee. Ideen er enkel: Shurika og Kevin velger hver sin sak de mener er verdt å diskutere. Den ene presenterer sitt tema, den andre utfordrer, stiller spørsmål og kommer med sitt perspektiv. Deretter bytter de roller. To saker. To perspektiver. Og, skal vi dømme etter første episode, betydelig rom for uenighet. Shurika og Kevin er langt fra enige om alt. Nettopp det er også noe av poenget med Shu & Lee. Ambisjonen er ikke nødvendigvis å komme frem til én fasit, men å gå inn i saker der mennesker kan se svært forskjellig på både fakta, ansvar, moral og hvordan samfunnet bør reagere. I den første episoden tar de for seg to vanskelige og kontroversielle temaer. Drepte sine tre barn – hvor går grensen mellom sykdom og ansvar? Kevin har valgt saken om amerikanske Lindsay Clancy, som har innrømmet at hun drepte sine tre små barn, men der forsvaret mener hun ikke kan holdes strafferettslig ansvarlig fordi hun var psykotisk da drapene skjedde. Saken utviklet seg til en omfattende debatt om fødselsdepresjon, psykose, medikamentbruk, behandling og strafferettslig ansvar. Kevin mener flere forhold rundt hendelsen peker mot planlegging og at Clancy forsto hva hun gjorde. Shurika er langt mindre sikker. Hun trekker blant annet på egne erfaringer med mennesker med alvorlige psykiske lidelser og peker på hvor vanskelig det kan være for utenforstående å forstå hvordan en person i psykose oppfatter virkeligheten. Kan et menneske fremstå relativt normalt og samtidig være alvorlig psykotisk? Hvor mye skal psykisk sykdom bety når retten skal avgjøre ansvar? Og er fengsel nødvendigvis riktig reaksjon dersom et menneske faktisk var alvorlig sykt da handlingen ble begått? Diskusjonen utvikler seg også til en bredere uenighet mellom Shurika og Kevin om empati, straff og rettferdighet – og om menn og kvinner noen ganger vurderer slike saker forskjellig. Kevin reagerer særlig på støtten Clancy har fått fra enkelte kvinner, mens Shurika mener støtten også kan handle om erfaringer med kvinnehelse, fødsler, hormoner og hvor alvorlig psykisk sykdom kan ramme etter at man har fått barn. Transpersoner, barn og hvor langt hensynet skal gå Deretter er det Shurikas tur til å legge frem sitt tema. Hun vil diskutere transpersoner – og særlig spørsmålene som oppstår når barn og unge opplever kjønnsdysfori eller ønsker hormonell behandling. Shurika og Kevin finner raskt noen områder der de er enige. Begge er skeptiske til at barn skal ta irreversible eller svært omfattende valg om kroppen før de er gamle nok til å forstå konsekvensene fullt ut. Men derfra blir diskusjonen langt vanskeligere. Kevin beskriver kjønnsdysfori som noe han mener må forstås som en psykisk tilstand, og stiller spørsmål ved hvor mye av økningen blant unge som kan skyldes kultur, sosiale medier og sosial påvirkning. Shurika utfordrer ham på om økningen også ganske enkelt kan skyldes at samfunnet har blitt mer åpent, slik at mennesker som tidligere skjulte hvordan de hadde det, nå våger å være åpne. De diskuterer hormonbehandling, mennesker som senere angrer på en kjønnsendring, sammenhengen mellom kjønnsdysfori og andre psykiske eller nevrologiske utfordringer – og hvor vanskelig det er å vite hva som er riktig behandling for unge mennesker. Men samtalen handler også om noe langt mer hverdagslig: Hva gjør man når en elev i en skoleklasse ønsker nytt navn og nye pronomen? Hvor mye skal resten av klassen forventes å tilpasse seg? Er det respekt å bruke de ordene et annet menneske ønsker – eller kan det i enkelte tilfeller innebære at man blir bedt om å si noe man selv ikke mener er sant? Her står Shurika og Kevin igjen på hver sin side av flere av spørsmålene. Shurika forteller også om egne erfaringer med transpersoner og om hvordan ønsket om å vise respekt noen ganger kan kollidere med behovet for å kunne snakke åpent og naturlig. Kevin på sin side mener ærlighet er et grunnleggende prinsipp, selv når sannheten skaper ubehag. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Caroline Kunst Wergeland ble utbrent allerede som 22–23-åring. Det ble starten på en reise gjennom ernæring, gründerskap, blogging og stadig nye spørsmål om hvordan vi egentlig bør leve. Hos Shurika Hansen forteller Wergeland om hvorfor hun i dag beskriver seg selv som en «fri sjel», og hvorfor hun mener mennesker må bli flinkere til å undersøke ting selv, lytte til egen intuisjon og ta tilbake makten over egne liv. Samtalen spenner vidt: skjermbruk og barneoppdragelse, kvinner og karriere, kosthold og helse, vaksiner, islamisme, ungdomskriminalitet og tilliten til myndighetene. Wergeland mener teknologien har løpt fra oss, at barn trenger mer natur og mindre skjerm, og at samfunnet har blitt for opptatt av å fortelle mennesker hvordan de skal leve. – Jeg er fri fordi jeg ikke lenger er bundet av hva alle andre tenker, sier hun. Shurika Hansen utfordrer henne også på flere av de mest kontroversielle standpunktene hennes, blant annet synet på vaksiner. Kan man stille spørsmål ved etablerte sannheter uten å havne i en ny form for skråsikkerhet? Og hvor går grensen mellom å tenke selv og å avvise kunnskap man ikke liker? See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hvorfor blir kritikk av islam og islamisme så ofte møtt med beskyldninger om islamofobi og rasisme? I denne episoden tar Shurika Hansen utgangspunkt i en Facebook-post som utløste sterke reaksjoner. Hun mener at dersom fordommene mot muslimer skal bli mindre, må flere muslimer – og særlig imamer og andre i maktposisjoner – tydelig ta avstand fra vold, terror, barneekteskap, tvangsekteskap, antisemittisme, homofobi og kvinneundertrykking. Shurika diskuterer også skillet mellom vanlige muslimer og islamister, ytringsfrihet, koranbrenning, integrering og lojalitet til Norge. Hun retter samtidig sterk kritikk mot deler av venstresiden, som hun mener har gjort det vanskeligere å diskutere problematiske sider ved islamistiske miljøer. Hun tar også opp ungdomskriminalitet, negativ sosial kontroll og spør hvor langt toleransen skal strekke seg når verdier og holdninger står i konflikt med grunnleggende norske og vestlige prinsipper. Dette er en personlig og direkte monolog om et tema Shurika selv har diskutert i mange år – og som stadig utløser sterke reaksjoner. Hva mener du? Er vi flinke nok til å skille mellom kritikk av islamisme og kritikk av muslimer? Skriv gjerne din mening i kommentarfeltet. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Sommeren 2025 ble livet til Lisa Marie Mathisen totalt forandret. Etter en dramatisk natt i Tønsberg ble hun lagt inn med alvorlige skader i nakke og rygg. Hun fikk hjertestans, gjennomgikk en omfattende operasjon og lå fire uker i koma. Da hun våknet, kunne hun ikke bevege beina. I samtale med Shurika Hansen forteller Lisa Marie om livet før skaden, forholdet hun var i, natten som endret alt, tiden på sykehus og den lange rehabiliteringen. Men det aller vanskeligste handler ikke om rullestolen. Lisa Marie var en aktiv småbarnsmor som hentet i barnehagen, laget middag, danset, sang og leste for de to sønnene sine hver kveld. I dag må hun leve med at mye av dette ikke lenger er mulig. – Det verste er ikke å være lam. Det verste er at barna mine har det vondt, sier hun. Hun forteller også om de mørkeste tankene etter skaden, om foreldrene som har blitt hardt rammet, om kampen for å bli mer selvstendig og om håpet hun nekter å gi slipp på. – Om ett år er egentlig drømmen min at jeg går. En sterk samtale om kjærlighet, vold, morsrollen, sorg, håp og hvordan man forsøker å bygge et nytt liv når det gamle forsvinner på én natt. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hva vil kvinner egentlig ha av menn – og har moderne menn mistet noe på veien? Foredragsholder, forfatter og coach Svein Harald Røine er gjest hos Shurika Hansen til en åpenhjertig samtale om menn, kvinner, dating, sex, selvtillit og forhold. Røine mener kvinner på den ene siden ønsker menn som er mykere, mer sårbare og flinkere til å kommunisere – men samtidig fortsatt tiltrekkes av menn som er trygge, maskuline og tør å ta initiativ. Han mener også datingappene har gjort oss så kresne at potensielle partnere knapt får en reell sjanse, og gir unge menn et klart råd: Bruk mindre tid på å bygge sixpack – og mer tid på å lære å kommunisere, flørte og fungere sosialt. Samtalen går også inn på mer kontroversielle spørsmål: – Hvorfor mener Røine at menn ikke bør gjøre sex til en «spørreundersøkelse»?– Hvorfor mener han selvtillit er det mest sexy en kvinne kan kle seg i?– Har kvinner og menn fått urealistiske forventninger til hverandre?– Hvordan holder man liv i begjæret etter 10, 20 eller 30 år sammen?– Og hvorfor ble telefonen til faren som forlot ham før han ble født, det modigste Røine noen gang har gjort? En direkte og personlig samtale om kjærlighet, tiltrekning, frykt, maskulinitet og relasjoner. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Jens Petter Kleven (76) vokste opp med en alkoholisert og voldelig far. Som liten lengtet han etter noe mange barn tar for gitt: en edru pappa som luktet godt, og som han kunne gå på kafé med. Som 13-åring fikk Jens Petter jobb på et lager i Oslo. Der begynte seksuelle overgrep som han forteller fortsatte i mer enn tre år. Den gangen fortalte han ingen om det. – Jeg trodde faktisk at det var litt normalt, sier han. I denne sterke samtalen med Shurika Hansen forteller Jens Petter åpent om volden hjemme, overgrepene, skammen og hvordan minnene fortsatt kan sitte i kroppen mer enn 60 år senere. Men dette er også en historie om å velge en annen vei. Jens Petter bestemte seg tidlig for at han aldri skulle bli som faren sin. I voksen alder ble kjærligheten, familien og tryggheten han fant hos kona Anne-Marie avgjørende. Mot slutten av samtalen ber Shurika ham forestille seg at den 13 år gamle Jens Petter sitter ved siden av ham. Hva ville han sagt til gutten? – Jeg skal ta vare på deg, Jens Petter. Bli med meg. Kom igjen. Ikke vær redd. En samtale om overgrep mot gutter, skam, farslengsel, kjærlighet og om å forsøke å finne trygghet etter en barndom preget av frykt. See omnystudio.com/listener for privacy information.