Advertise on podcast: Sven Vidars Eiendomsbobler - fra Norsk Eiendom

JA, svarer Sven-Vidars unisont i denne episoden Eiendomsbobler. Styringsform bør ikke, men kan fort bidra til at planprosessene blir tidkrevende. Parlamentarisme velges ofte som styringsform for å få økt politisk påvirkning og - stabilitet rundt styringen i en kommune. I formannskapskommunene er kommunestyret øverste beslutningsorgan, mens et formannskap nedsatt av alle partier i kommunestyret forbereder sakene. En ansatt kommunedirektør koordinerer alle fagavdelingene eller etatenes bidrag inn til formannskapet. Modellen er konsensuspreget, og gir stor makt til administrasjonen og kommunedirektøren. Parlamentarisme velges ofte for å få en tydeligere politisk styringsplatform. Formannskapet erstattes med Byrådet, som nå kun består av de partiene som helt eller nesten danner flertall i Bystyret. Samtidig erstattes en ansatt kommunedirektør med politiske byråder med sektoransvar innenfor sine felt, og som fordeler kommunens fagavdelinger og etater seg imellom. Dette gir en tydeligere politisk styring av kommunen. Parlamentarismen skal derfor i teorien kunne føre til raskere planprosesser, ved at politiske styringssignaler blir tydeligere. Samtidig mister man den koordinerende rollen som kommunedirektøren har ved formannskap, og man blir mer personavhengig i hvem som kler de ulike byrådspostene - er disse innforstått med at de må koordinere underliggende etater for å oppnå rask saksbehandling i plan? Lytt og lær mer av Sven-Vidars!

Samtidig som skattekommisjonens rapport ble lagt frem i juni 2026, presenterte EU sin Taxation Omnibus. I denne episoden tar Sven-Vidars deg med gjennom europeisk skattepolitikk, hvilke grep EU gjør for å spare næringslivet for rundt 8 milliarder Euro i året, og peker ut en retning vi kan lære av: treffsikre insentiver, moderne rentefradragsegler, forenkling og forutsigbarhet.

På grunn av Skattekommisjonens arbeid, så vi ingen større endringer eller forbedringer i foreslått statsbudsjett for 2027, som kunne gjort det enklere å drive fornuftig og bærekraftig eiendomsutvikling og -forvaltning. Her er det budsjettposter som formueskatt, dokumentavgift, eiendomsskatt og selskapsskatt som bør justeres betraktelig. Hør Sven-Vidars forklare mer i denne episoden av eiendomsboblene. Visste du for eksempel at formueskatten alene kan ta opp mot 38 % av leieinntektene på yrkesbygg? Men at skattekommisjonens forslag om å både redusere skattesatsen og samtidig fjerne verdsettelsesrabatten - og dermed går vinninga opp i spinninga? Eller visste du at svenskene har en slags aksjesparekonto for bolig, hvor de slipper skatt på verdistigning - dersom verdistigningen ved boligsalg benyttes til å kjøpe ny bolig?

Vi hadde lave forventninger, men heller ikke de ble innfridd, sier Tone Tellevik Dahl, Adm. Dir. i Norsk Eiendom i denne episoden om forslag til Statsbudsjett for 2027. De store budsjettpostene som påvirker eiendomsbransjen - eiendoms-, selskaps-, formueskatt med mer, er lagt inn i den store diskusjonen som Skattekommisjonen holder. De lavthengende fruktene Regjeringen burde ha sett på: *Dokumentavgift ved transformasjon Det er i dag skattemessig gunstigere å rive alt og bygge nytt, enn å ta vare på og gjenbruke eksisterende næringsbygg som bolig. * Saldoavskrivning boligutleie Boligutleie er eneste driftsmiddel som ikke avskrives. Kunne man avskrevet boligutleie på linje med næringsbygg, ville dette bidratt til flere utleieboliger og å rette opp ubalansen i utleiemarkedet. * Husbanken Bør få økte rammer, og adgang til å finansiere privat utbygging av studentboliger. * Enova Statens mest effektive virkemiddel for å redusere energiforbruk per støttekrone, får ikke økt støtte.

Hvordan redusere byggekost med opptil 1,27 mill per bolig? Sven-Vidars presenterer de fem siste kostnadsnøttene som ble lagt frem for kommunalminister Bjørnar Skjæran under Arendalsuka 2026, og som er utarbeidet og beregnet i samarbeid mellom JM Norge, Aspelin Reitan Eiendom, Obos, BDO, Multiconsult, Norconsult, RIF og Norsk Eiendom. Her hører du mer om: - Saksbehandlingstid - Tekniske instalasjoner - Minste uteoppholdsareal - Leilighetsnorm - Detaljstyring av materialvalg ...og alt dette har bidra med kostnadsmessig i nye boligprosjekter.

Det er dyrt å bygge boliger. Her er 10 grep boligministeren kan ta for å redusere byggekostnadene med opptil 1,27 mill kr per bolig. Under Arendalsuka presenterte en samarbeidsgruppe bestående av JM Norge, Aspelin Reitan, Obos, BDO, Multiconsult, Norconsult, RIF og Norsk Eiendom 10 tiltak for å redusere byggekostnadene. Disse ti tiltakene får du presentert i to episoder hos Sven-Vidars. Heiskrav - 100.000 Brannkrav - 125.000 Interne støykrav - 185.000 Ytre støykrav - 395.000 Ulike kommunale vei- og VA-krav - 15.000 Saksbehandlingstid - 200.000 Tekniske installasjoner - 30.000 Minste uteoppholdsareal - 130.000 Leilighetsnorm - 70.000 Detaljstyring materialer - 31.000 Lurer du på hvordan vi kom frem til disse summene? Ta kontakt da vel!

Etter en periode med hjemmekontorbonanza, inntog av AI i arbeidslivet og jubel for aktivitetsbasert arbeidsplass, hva er det leietakerne nå etterspør når de er på jakt etter nye kontorlokaler?Robert Skramstad, Rådgiver utleie og partner i Malling, forteller om to hovedtrender han ser: Et klart ønske om å få flest mulig arbeidstakere tilbake på kontoret, kombinert med større usikkerhet blant bedriftene med tanke på kortsiktig arealbehov.For å gjøre kontoret konkurransedyktig mot hjemmekontoret kreves en god personalrestaurant, gode treningsfasiliteter og garderober, samt anlegg for sykkel – i de områdene hvor sykling er utbredt. Samtidig vil bygg som tilbyr lokaler for co-working ser ut til å bli et pre, da dette er lokaler som kan absorbere både vekst og reduksjon hos øvrige leietakere.

Proptech og AI er forventet å hjelpe byggeiere og leietakerestor med bedre, mer effektiv og bærekraftig drift og forvaltning av bygg og eiendom. Men hvordan går du frem for å finne riktige proptech-selskaper som kan hjelpe deg? Hvilke datapunkter bør du starte med, og hvordan går du frem for åutvide datafangst og analysearbeid uten å drukne i ulike brukergrensesnitt, dataformater og sikre eierskap til data fra dine bygg?Vidar Fiskum spør Robert Skramstad, Rådgiver utleie og partner i Malling. Hans beste tips: hent erfaring fra bransjekolleger som allerede har tråkket opp løypa – ikke stol fullt og blindt på markedsføringen, som ofte kan være misvisende.

Økt digitalisering av arbeidslivet stiller nye krav til hvordan vi tenker sikkerhet og beredskap i våre bygg og lokaler som tilbys til leietakere. For enkelte leietakere er det en ren hygienefaktor at lokalene kan tilby et miljø som ivaretar datasikkerhet, datalagring og adgangskontroll på et tilstrekkelig nivå. Vidar Fiskum har med seg Robert Skramstad, Rådgiver utleie og partner i Malling, som forteller om nye lovkrav og leietakerkrav som stilles til deg som gårdeier. Og det viktigste tipset? Ha kontroll på hvem som har tilgangtil datarommet!

Data er gårdeierens nye gull. Både data om byggets beskaffenhet og prestasjoner på varme, energi og klima, og om bruken av ulike arealer og rom. Vidar Fiskum spør Robert Skramstad, Rådgiver utleie og partner i Malling, om hvordan du som byggeier skal komme i gang med datainnsamling om bygg og bruk, hvordan du best mulig kan nyttiggjøre deg av data og hvilke fallgruver du må ha øynene åpne for når du beveger deg inn i en verden med sensorikk, datafangst, analyser og optimalisering.

I et turbulent globalt politisk og makroøkonomisk landskap, er kanskje børskrakk i USA den enkeltrisikoen med størst skadeomfang for norsk eiendomsbransje, sier Sara Midtgaard, senioranalytiker i Nordea i denne podkasen med Vidar Fiskum. Årsaken: liv- og pensjonsselskapene er nå den største kjøperen av norske næringsbygg, og disse har kapital å plassere i norsk eiendom grunnet et sterkt aksjemarked i USA. Dette har de gjort til relativt lave avkastningskrav, og tilsvarende høye verdivurderinger av eiendom. Hvis børsen i USA snur ned, vil disse selskapene måtte vekte ned eiendelene i norsk eiendom og andre aktører tar over markedet - aktører som lånefinansierer eiendomskjøp og med dertil hørende høyere yield-krav og lavere verdivurderinger av eiendom.

Vidar har med seg Sara Midtgaard, senior makro- og valutastrateg i Nordea, i studio. Hva er utsiktene for norsk og global økonomi? Har vi nådd toppen eller bunnen av Norges Banks rentebane? Det er stor usikkerhet i både globale og nasjonale finansmarkeder, sier Sara Midtgaard i denne episoden av Eiendomsboblene. Amerikansk politikk og dennes utslag på oljeprisene er kanskje den største enkeltfaktoren som påvirker norsk økonomi og rentebane mest. Sara spår at Norges Bank vil holde renta i ro ved rentemøtet i august (og fikk helt rett, episoden ble spilt inn dagen før rentemøtet), og mener renten skal opp et knepp i september - og holde seg der i nesten et år, før den skal bratt ned igjen i følge Norges Bank.

Norsk Eiendom deltar igjen aktivt på ByggArena Arendal, og i paneler og samtaler på mange av byens scener. Hvorfor legge ned så mye innsats i det som betegnes som skravleklassens feststue? Hør Tone fortelle om hvordan vi gjennom Arendalsuka kan: - sette fokus på tema spesielt relevant for eiendomsbransjen - forstå bedre samfunnet rundt oss og det samfunnet vi skal bygge for - få en unik mulighet for nettverk og fremtidig samarbeid

Kraft blir knappere og dyrere, og bygg går fra å være passive strømsluk til å bli energiprodusenter og fleksibilitetsressurser. Samtidig gjør EUs Omnibus-pakke bærekraftskravene enklere – men presset fra banker, investorer og leietakere består. Bærekraft er i ferd med å gå fra rapportering til å bli en direkte verdidriver, med økende risiko for «stranded assets». Sven og Vidar møter Andreas Jul Røsjø i Møller Eiendom, som sto bak en av Norges største refinansieringer med bærekraftige lånevilkår. Vi snakker om energi som nytt konkurransefortrinn, taksonomien som filter for kapitalen, og hvorfor grønne, fremtidssikre bygg gir tryggere leieinntekter og lavere lånekostnad.

Kunstig intelligens og hybridarbeid endrer kontoret – men «kontoret dør»-fortellingen er for enkel. Når ingen lenger er pålagt å møte opp, må bygget fortjene oppmøtet. Da handler eiendom mindre om kvadratmeter og mer om opplevelse, identitet og attraktivitet. Sven og Vidar møter Andreas Jul Røsjø i Møller Eiendom, mannen bak «svenneprøven» Harbitz Torg, der et lukket fabrikkanlegg ble til en levende bydel. Vi snakker om hvordan KI og hjemmekontor faktisk påvirker kontoretterspørselen, kampen om relevans i den fysiske byen, og hvorfor kultur – fra fotofestivalen Oslo Negativ til det kommende fotohuset Deich – har blitt en del av forretningen.