Advertise on podcast: Filmfrelst

Itonje Søimer Guttormsen er vår spesialgjest i denne ferske episoden av Filmfrelst, og Gritt-regissøren åpner opp om arbeidet med og inspirasjonskildene bak hennes kinoaktuelle nye film Butterfly. Butterfly er en tragikomisk reise tilbake til en charterresort på Gran Canaria, der halvsøstrene Diana (Helene Bjørneby) og Lily (Renate Reinsve) vokste opp som de eneste fastboende barna. Når den grenseløse moren Vera (Lillian Müller) blir funnet død, må søstrene, som har valgt vidt forskjellige liv, vende tilbake til øya og alt de aldri har tatt tak i.  Etter verdenspremieren i Rotterdam i vinter har filmen nå endelig nådd norske kinoer. Allerede i 2021 møtte vi Søimer Guttormsen til samtale i anledning TIFF i formatet Filmprat, der hun fortalte om samarbeidet med Birgitte Larsen som ledet frem til Gritt. I Patrik Syversens podkast Split Diopter ga hun senere et åpenhjertig innblikk i arbeidet med Butterfly mens filmen ennå var i klippen, i en samtale mellom to regissørkolleger om deres kunstneriske prosesser. I dialog med Montages-redaktør Karsten Meinich i episoden nedenfor forteller filmskaperen om reisen med Butterfly – fra den første ideen ble sådd i 2008, via det første manusutkastet, frem til det ferdige verket. Hun gir oss også et innblikk i de personlige beveggrunnene bak prosjektet, og inspirasjonskildene spenner vidt: fra hennes eget søsterforhold og møtene med virkelige mennesker på Gran Canaria, til kunstnerbiografier og en «ellevill» filmklassiker hun har hatt som ledestjerne. Samtalen kommer også inn på den krevende castingprosessen, skammen og motet som følger med det å lage film, og mot slutten bekrefter hun at den mytiske fem timer lange versjonen av Gritt eksisterer – og at hun nylig har sett den på nytt. God lytting!

Årets utgave av filmfestivalen Oslo Pix ble nylig avsluttet, og i denne episoden presenterer vi en samtale om A Prayer for the Dying med regissør Dara Van Dusen og skuespiller Kristine Kujath Thorp. Filmen hadde premiere under festivalen, og slippes på norske kinoer i oktober. I introen til episoden starter vi med en kort oppsummering av festivalen, og sneier blant annet innom Nicolas Winding Refns Her Private Hell. Vi nevner også et knippe av de andre norske titlene som ble vist – Lave forventninger, Suser avgårde og Butterfly – før vi går til A Prayer for the Dying. Dara Van Dusens debutfilm hadde verdenspremiere i Perspectives-seksjonen under Berlinalen, er produsert av Eye Eye Pictures og innspilt i Slovakia – men foregår i Wisconsin på 1870-tallet, i et lite samfunn av skandinaviske emigranter. Johnny Flynn spiller Jacob, som er både sheriff, prest og begravelsesagent, mens Kristine Kujath Thorp spiller hans kone Marta. Når difteri bryter ut, blir fortellingen en pandemifilm i miniatyr, og en feberdrøm av en western der også spøkelsene fra borgerkrigen ligger tykt over alt sammen. I samtalen, som ble spilt inn foran publikum på Cinemateket i Oslo, forteller Van Dusen om Stewart O'Nans roman som hennes manus er basert på, om inspirasjonen fra fotoessayet Wisconsin Death Trip, om Jobs bok, og om hvorfor Nicolas Winding Refn er en av hennes store helter. Vi snakker også om hvordan skuespillerne måtte spille med kameraet, om samarbeidet med fotograf Kate McCullough – og om hva som egentlig gjør en film «norsk». Praten er hovedsakelig på engelsk, og inneholder ingen spoilere. Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen. God lytting!

I denne utgaven av Seriefrelst tar vi for oss de fire første episodene av den nye Disney+-serien The Shards (FX/Hulu), basert på Bret Easton Ellis sin roman. Bret Easton Ellis er en av sin generasjons mest betydningsfulle amerikanske forfattere, for de fleste mest kjent for American Psycho fra 1991 (som ble filmatisert av Mary Harron i 2000). Under pandemien benyttet Ellis sin podkast til å presentere en ny roman som føljetong, gjennom et helt år. Dette var første versjon av fiksjonsfortellingen The Shards som i 2023 ble utgitt i bokform, og som er hans første roman siden Imperial Bedrooms (2010). The Shards er en kombinasjon av selvbiografi fra Ellis' ungdomsår på high school i Sherman Oaks, Los Angeles, og grotesk seriemorder-thriller, der grensene mellom sannhet og fantasi alltid er slørete. Materialet egner seg åpenbart også for film eller TV, men prosessen med adaptasjonen har vært lang og frustrerende: Til å begynne med var det kontraktfestet at HBO skulle produsere serien, først med Luca Guadagnino som konseptuerende regissør; deretter var det norske Kristoffer Borgli som utviklet serien, i tett samarbeid med Ellis. Alt dette gikk i vasken idet HBO besluttet seg for å kansellere prosjektet. Noe senere ble rettighetene overtatt av FX/Hulu og serieskaper Ryan Murphy (American Horror Story), og Ellis har ikke vært involvert i serien som nå foreligger – utover å ha gitt Murphy fri tilgang til manusene han skrev til de to første episodene av HBO-versjonen med Borgli, som aldri ble noe av. Vi har ventet i spenning på resultatet – håpefulle, men skeptiske. Har Murphy lykkes med å gi nytt liv til Ellis sin fortelling og samtidig bevart forfatterens umiskjennelige sjargong? Har det høye budsjettet gitt tilstrekkelig avkastning? Føles rollebesetningen riktig? Episoden er uten spoilere. Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Pernille Middelthon. God lytting!

Sommeren er på hell og i denne episoden diskuterer vi sesongens siste amerikanske blockbuster, nemlig David Robert Mitchells dinosaur-film The End of Oak Street. Mitchell debuterte med den melankolske coming of age-filmen The Myth of the American Sleepover (2010), og fulgte den opp med sitt store gjennombrudd noen år senere: It Follows (2014) ble tiårets definitive skrekkfilm og bidro sterkt til å igangsette bølgen med «elevated horror» som A24 har stått i bresjen for. Etter nedturen med (den i etterkant revurderte) Under the Silver Lake (2018) har det vært ubehagelig stille fra Mitchell – til tross for at en lenge utsatt oppfølger til It Follows stadig vekk skal være på trappene. Men nå er han altså tilbake på kino, ut av det blå, og med en type film de færreste hadde forventet: Tenk Jumanji (1995) møter Jurassic Park (1993), men på åttitallet. Anne Hathaway i hovedrollen går for en Oscar, som vanlig, barna er utsøkt castet og tidskoloritten så gjennomarbeidet og subtil at man nesten glemmer den. Er David Robert Mitchell tilbake i storform? Ved mikrofonene sitter Tarjei Sandvik Moe og Lars Ole Kristiansen. God lytting!

I denne podkastepisoden er regissør Jannicke Systad Jacobsen vår gjest i en samtale om kanadiske Sophy Romvaris glimrende debutfilm Blue Heron, som i sommer vises på Vega Scene i Oslo. På filmfestivalen Kosmorama i mars var Montages-redaktør Karsten Meinich invitert til å sitte som en av tre medlemmer av juryen for New Directors-programmet, og Blue Heron vant hovedprisen. I sin uttalelse skrev juryen blant annet at filmen «utmerker seg gjennom en særegen forening av følsomhet og kunstnerisk renhet. Sett gjennom øynene til et barn som navigerer i de stille spenningene i en familie i krise, fanger filmen den sårbare dynamikken mellom minner, traumer og tilhørighet – med eksepsjonell presisjon.» Da Vega Scene spesialimporterte Blue Heron i juni for en serie visninger gjennom sommeren, ble den endelig tilgjengelig for et større norsk publikum. Sophy Romvaris mange kortfilmer har i tillegg blitt vist i en egen kuratert seksjon på The Criterion Channel, så anledningen var ypperlig for å vie en hel episode til regissøren og Blue Heron på Filmfrelst. Jannicke Systad Jacobsen er ikke bare kjent for spillefilmer som Få meg på, for faen (2011) og Hjelperytteren (2019), hun har også regissert en rekke kortdokumentarer – inkludert New York 81 (2022), som vi kommer inn på i episoden. Sammen med Karsten Meinich snakker Systad Jacobsen om Blue Heron, fortellergrep og kunstneriske valg i Romvaris filmografi, og hvilken effekt de har på oss som tilskuere. God lytting!

Vi har vært på kino og sett Steven Spielbergs nye science fiction-film Disclosure Day, og i denne podkastepisoden diskuterer vi opplevelsen. Er Spielberg tilbake i god, gammel form, eller er regissørens retur til sjangeren en skuffelse? Filmen følger meteorologen Margaret Fairchild (Emily Blunt) og cybersikkerhetsspesialisten Daniel Kellner (Josh O’Connor), som fra hver sin kant trekkes inn i et flere tiår gammelt mysterium om kontakt med utenomjordisk liv. Mens Daniel forsøker å avdekke myndighetenes hemmeligheter, opplever Margaret uforklarlige nye egenskaper som knytter dem begge tettere til samme gåte. Spielberg har gjennom karrieren skapt noen av filmhistoriens mest ikoniske møter med utenomjordisk liv, men Disclosure Day er et verk med store ambisjoner som ikke alltid finner sin fullverdige form. I samtalen diskuterer vi filmens styrker og svakheter, og er ikke alltid helt samstemte – selv om vi enes om at resultatet tidvis oppleves både ujevnt og uferdig. Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen. Episoden inneholder spoilere. God lytting!

Cannes 2026: I denne tradisjonsrike episoden oppsummerer vi årets Cannes-festival med vår danske venn og kollega; kritiker og filmredaktør Christian Monggaard i avisen Dagbladet Information. Som tidligere har vi også i år satt oss ned ved mikrofonene helt på slutten av festivalen, dagen før prisutdelingen, med Christian Monggaard – som igjen leverer sin faste åpningsreplikk «Hei på fjellet!» og setter tonen for denne humørfylte og grundige oppsummeringen av Cannes-festivalen her på Filmfrelst. Resultatet fra juryen ble som kjent offentlig på prisutdelingen lørdag 23. mai, men i samtalen nedenfor gjenstod fortsatt én festivaldag, og vi avslutter med å gjøre oss noen refleksjoner rundt hvilke filmer som kunne hevde seg når prisene skulle deles ut. (Juryen ble i år ledet av den sørkoreanske mesterregissøren Park Chan-wook). Vi får også høre Christians refleksjoner om trender og tegn i tiden fra årets festival, og diskuterer en rekke titler fra hovedkonkurransen – som betyr at vi er innom alt fra Cristian Mungius Gullpalme-vinner Fjord, Ryūsuke Hamaguchis innholdsrike drama Soudain («All of a Sudden»), Andrey Zvyagintsevs dystre Minotaur og den elleville, sørkoreanske actionfilmen Hope, regissert av Na Hong-jin. Vi deler også våre Topp 5-lister fra festivalen som helhet. Ved mikrofonene sitter Christian Monggaard, Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen. God lytting!

Cannes 2026: I denne tredje episoden fra årets Cannes-festival snakker vi om to metafilmer: Jane Schoenbruns Teenage Sex and Death at Camp Miasma og Pedro Almodóvars Amarga navidad («Bitter Christmas»). Regissør Jane Schoenbrun fikk sitt gjennombrudd med indie-snakkisen I Saw the TV Glow (lytt til vår episode om filmen), en kompleks, mørk anti-nostalgifilm om skeiv coming of age. Nå er hen tilbake med sin hittil mest ambisiøse film, Teenage Sex and Death at Camp Miasma, som både er en blodsprutende pastisj på slashersjangeren à la åttitallet, en hyllest til kommersiell amerikansk kultur, en klok film om sex og en smart satire om hvordan Hollywood renvasker i utgangspunktet skitne merkevarer (eks. Barbie) ved å gjøre innpakningen «woke». Den spanske auteuren Pedro Almodóvar trenger ingen nærmere introduksjon, og det er heller ikke første gang han forteller om den kunstneriske prosessen bak en film. Amarga navidad retter et skråblikk på den sene fasen av karrieren Almodóvar befinner seg i, og er i kjent stil intrikat skrudd sammen. Ikke noe for enhver smak, kanskje, men en gavepakke for oss som er svorne fans! Ved mikrofonene i Cannes sitter Montages-redaktør Lars Ole Kristiansen, Chloé Faulkner (Filmklubbforbundet) og Truls Foss (Vega Scene). God lytting!

Cannes 2026: I denne andre episoden fra årets Cannes-festival diskuterer vi to debutfilmer – årets store amerikanske snakkis, Jordan Firstmans Club Kid, og norske Eivind Landsviks Lave forventninger. Det er en merkbar økning i antall deltagere på årets Cannes-festival, som gjør at trengselen utenfor kinosalene og presset mot billettsystemet skaper logistisk kaos – og tidvis amper stemning langs køene. Vårt panel lufter noen tanker rundt dette i starten av episoden nedenfor, før vi retter blikket mot de to filmene som står i fokus. Først ser vi nærmere på Club Kid, som har blitt en skikkelig publikumsfavoritt her nede, og som utmerker seg med en herlig miljøskildring fra New Yorks skeive klubbmiljø og Jordan Firstmans glimrende hovedrolle. Vi omtaler filmen som en emosjonell, A24-raffinert krysning mellom Adam Sandler-komedien Big Daddy og 70-tallsklassikeren Kramer mot Kramer. Deretter deler vi våre første tanker om Lave forventninger, en film som har norsk kinopremiere 11. september og som vi også vil returnere til når høsten kommer. Eivind Landsvik forteller en nydelig, melankolsk og delikat historie om en deprimert popartist spilt av Marie Ulven, og vi diskuterer blant annet hvordan han refererer til inspirasjonskilder som Joachim Trier og Gus van Sant, samtidig som han etablerer en helt egen og særpreget stemning. Ved mikrofonene sitter Montages-redaktør Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Chloé Faulkner fra Filmklubbforbundet. God lytting!

Cannes 2026: I denne første episoden fra årets Cannes-festival retter vi blikket mot filmene vi har sett i løpet av de innledende dagene på Croisetten, fra både sideseksjoner og hovedkonkurransen. Uten de helt store, eksplosive skandalene eller de åpenbare mesterverkene å rapportere om, fokuserer samtalen på et knippe titler som på den ene eller andre måten har gjort inntrykk. Siden vi har sett litt ulike filmer de første dagene, er vi også innom mye forskjellig – som viser variasjonen i årets program. Vi snakker blant annet om Butterfly Jam av Kantemir Balagov (som utforsker maskulinitet i en familie tilhørende den tsjerkessiske diasporaen i New Jersey), det franske dramaet Garance med Adèle Exarchopoulos (om en skuespillers nedadgående spiral), og den amerikanske snakkisen Club Kid – regidebuten til Jordan Firstman, som selv spiller hovedrollen. I tillegg forteller vi om førsteinntrykkene fra den japanske Yukiko Sodes All the Lovers in the Night og László Nemes' nye film Moulin. Ved mikrofonene (og langs kafébordene) sitter Montages-redaktør Karsten Meinich, Ragnhild Pedersen fra Vega Scene og Chloé Faulkner fra Filmklubbforbundet. God lytting!

I denne episoden av Filmfrelst diskuterer vi Syk pike-regissør Kristoffer Borglis nye film, The Drama. Borglis Hollywood-karriere fikk en pangstart med Dream Scenario (2023), og nå tar han et nytt steg – med Zendaya og Robert Pattinson på laget. Filmen åpner i en forførende og leken tone der vi møter et par, Emma og Charlie, idet de møtes og senere forlover seg. Forholdet fremstår som skjørt, og det faktum at Zendayas rollefigur er døv på det ene øret, brukes til å vise hvordan de må gjenskape og justere på fortellingen om sitt eget første møte. Under en middag med et vennepar kommer en dypt urovekkende innrømmelse på bordet, og en hendelse fra Emmas fortid avsløres. (Hva dette er konkretiseres i podkasten, og det advares om spoilerne før de inntreffer.) Premisset fungerer som en katalysator for en emosjonell og moralsk krise for Zendaya og Pattinsons rollefigurer. Vi drøfter hvordan Borgli med The Drama bruker rammen til en romantisk komedie og bryllupsfilm som en trojansk hest for å utforske noe langt mørkere og mer kontroversielt. Et sentralt diskusjonstema i samtalen nedenfor er filmens satiriske brodd mot samfunnets og medienes trang til å psykologisere eller finne enkle forklaringer på voldelige handlinger, i stedet for å konfrontere problemene direkte. Vi prater også om hvordan Borgli skildrer menneskelig atferd som noe performativt, der ulikhetene mellom Robert Pattinson og Zendayas rollefigurer blir stadig mer tydelige. Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Erik Vågnes og Lars Ole Kristiansen. God lytting!

I denne episoden av Filmfrelst ser vi nærmere på Nasjonalbiblioteket sin ferske Blu-ray-utgivelse Autentiske blikk, som samler 49 norske aktualitetsfilmer fra perioden 1905 til 1930. Dette er viktig norsk filmhistorie i nyrestaurert form, og vi diskuterer både filmene og selve utgivelsen. Under etiketten Fysisk format setter vi fokus på utgivelser av film på fysisk format, og diskuterer kulturen rundt de mange håndfaste objektene som så lenge har vært et av filmformidlingens viktigste redskap. Autentiske blikk er navnet på denne samlingen, og fordi mange av filmene er noen av de første eksemplene på opptak av bevegelige bilder i Norge, representerer de ikke bare noe filmhistorisk, men også unike skildringer av det norske samfunnet tidlig på 1900-tallet. «Dette er korte stumfilmer som viser virkelige hendelser,» skriver Nasjonalbiblioteket selv. «Sjangeren har frem til i dag fått lite oppmerksomhet, men aktualitetsfilmene spilte en viktig rolle i filmhistoriens første år.» I samtalen nedenfor forteller vi om hva som møtte oss anno 2026, da utgivelsens filmer kom til liv fra denne Blu-rayen, og hvilke tanker vi gjør oss om både formidlingseffekten dette prosjektet har og de mange filmenes ulike kvaliteter. Autentiske blikk inneholder også en flott bok med flere tekster som gir ytterligere bakgrunnsinfo, og vi sneier også innom en prat om den nykomponerte musikken som hører til i prosjektet. Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Erik Vågnes. God lytting!

I denne episoden diskuterer vi Antoine Fuquas premiereklare Michael, biografifilmen om Michael Jackson, som ligger an til å bli en av årets største kinosuksesser. Tittelfiguren trenger ingen introduksjon, men: Michael Jackson er tidenes mestselgende soloartist og popmusikkens soleklart mest innflytelsesrike personlighet. Ingen andre har i tilsvarende grad har inspirert mange av dagens fremste popstjerner, fra The Weeknd til Justin Bieber og Beyoncé. Han revolusjonerte dessuten musikkvideoen som kunstuttrykk, dans som virkemiddel på konserter, og var et stilikon med en umiskjennelig estetikk. Kinoaktuelle Michael tar for seg starten på Jacksons karriere fra oppveksten som del av gruppa Jackson 5 med sine brødre, frem til og med Bad-turneen i 1988. Overgrepsanklagene mot Jackson har satt sitt preg på hvordan artisten omtales i dag, og hans opprinnelige image som filantrop. Musikken har imidlertid bevart sin popularitet, ikke minst blant unge. Filmen har allerede mottatt refs fra mange kritikere for å bare fokusere på karrieren, musikken og betydningen Jackson hadde for sort kultur, og for å utelate skyggesidene som preget de siste årene av livet hans. Men er det egentlig et dårlig valg? Vi så Michael på norgespremieren 22. april, i en fullsatt kinosal, og ved mikrofonene sitter redaktørene Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen. God lytting!

Vi har sett Project Hail Mary, den kinoaktuelle science fiction-blockbusteren fra regissørduoen Phil Lord og Christopher Miller, og i denne episoden av Filmfrelst diskuterer vi våre tanker om resultatet. Ryan Gosling spiller hovedrollen som forskeren Ryland Grace, som delvis snubler over løsningen på en global krise: Solen er angrepet av en utenomjordisk livsform som tapper den for energi. For å redde vår egen eksistens må en redningsaksjon iverksettes – tittelens Project Hail Mary – og når Grace i åpningsscenen våkner om bord på et romskip 11,9 lysår fra jorden, spør han seg: Hvordan havnet jeg her? Filmen fortelles deretter i en flashback-struktur som gradvis forklarer hendelsesforløpet og slynger oss ut på et innholdsrikt romeventyr. Phil Lord og Christopher Miller fikk sitt gjennombrudd som animasjonsfilmskapere med Det regner kjøttboller (2009), før de gjorde lynkarriere i Hollywood med kommersielle suksesser som The LEGO Movie og de to Jump Street-filmene. Etter at de ble erstattet som regissører på Solo: A Star Wars Story, fulgte flere år som produsenter – blant annet av Oscar-vinneren Spider-Man: Into the Spider-Verse (2018). Project Hail Mary markerer nå deres comeback i registolen. I samtalen nedenfor ser vi nærmere på Lord og Millers særtrekk, og hvordan stil og tone preger denne adaptasjonen av The Martian-forfatter Andy Weirs roman fra 2021. Det narrative grepet med å hoppe frem og tilbake i tid er et av valgene vi undrer oss over, men vi tar også en egen, selvransakende minnereise tilbake i tid, og spør oss om Project Hail Mary fungerer bedre for et yngre, mer lettpåvirkelig publikum (som vi selv en gang var) enn for stadig mer "garvede" kritikere i 40-årene – som vi nå er. Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Thor Joachim Haga. God lytting!

I denne episoden av Filmfrelst byr vi på et nytt kapittel i vår serie Fysisk format, i anledning Oscar-helgen i Los Angeles. Samtalen tar oss til både et nytt butikkbekjentskap, CD Trader i Tarzana, og tilbake til Amoeba Music i Hollywood, vår favorittdestinasjon for fysiske filmformater. Under etiketten Fysisk format setter vi fokus på utgivelser av film på fysisk format, og diskuterer kulturen rundt de mange håndfaste objektene som så lenge har vært et av filmformidlingens viktigste redskap. Konseptet ble lansert i episode #500 av Filmfrelst, i forbindelse med at vi var i Hollywood for å følge Verdens verste menneske gjennom Oscar-uken i 2022. Den gang tilbrakte vi mye tid mellom reolene til Amoeba Music, den legendariske butikken som kan skilte med et av verdens beste utvalg av film på alt fra laserdisk til Blu-ray og 4K. Senere har vi laget en rekke andre episoder med samme fokus, der vi har rapportert om fysisk format-oppdagelser fra byer som San Francisco, Tokyo og Taipei. Da vi for to uker siden var tilbake i Los Angeles (i anledning Oscar-utdelingen der Affeksjonsverdi vant sin nå historiske pris for beste internasjonale film), klemte vi inn så mange timer som mulig hos både Amoeba og i en nyoppdaget butikk i Tarzana, som ligger et godt stykke utenfor sentrale LA. I samtalen nedenfor forteller vi om opplevelsene, gjennomgår fysisk format-fangsten og gir vår vurdering av om den lange turen ut til CD Trader i Tarzana var verdt det eller ikke. Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen. God lytting!