Advertise on podcast: Litteratur på Blå

I forbindelse med fjorårets utgivelse av Kannibalsk metafysikk av den brasilianske sosialantropologen Eduardo Viveiros de Castro på HOF forlag inviterte vi bokas oversetter Anders Fjeld og Ph.d.-stipendiat Nils Haukland Vedal til samtale med redaksjonsmedlem Hanna Hårsaker Nakken om dette kuriøse verket. Brasilianske Eduardo Viveiros de Castro (f. 1951) er blant samtidsantropologiens mest kreative og kompromissløse stemmer. Han satte fart på disiplinens ontologiske vending på 1990-tallet, hvor kulturell oppfinnsomhet og mulige verdener gis forrang for klassifiseringshang og pretensjon om objektivitet. Kannibalsk metafysikk er hans programerklæring for en ny filosofisk-antropologisk metode: en anti-narsissistisk vitenskap for «tankens permanente avkolonisering» der egen kultur settes på prøve og gjøres til et eksperiment i møte med andre kulturer. Med den amazoniske tenkningen søker Viveiros de Castro å relativisere vestens naturvitenskapelige og «avfortryllede» forhold til naturen. Med frydefull begrepskunst viser han at Amazonas er hjem for en helt annen virkelighetsoppfattelse der respekten for andre er rotfestet i perspektivisme og multinaturalisme, og hvor «det som er felles for menneskene og dyrene er ikke det dyriske, men det menneskelige». I vårt århundre, der forholdet mellom mennesker, dyr og natur er i bekymringsfull endring, tilbyr Kannibalsk metafysikk en forestillingsrik refleksjon over andre mulige verdener basert på alternative koblinger mellom det menneskelige og det ikke-menneskelige, som igjen springer ut av et antinarsissistisk og eksperimentelt møte mellom ulike kulturer.

Litteratur på Blå fikk besøk av poet, essayist og illustratør ariel rosé og den serbiske poeten, litteraturkritikeren og oversetteren Alen Bešić til en samtale om den urolige postjugoslaviske virkeligheten, hvordan Bosniakrigen påvirket livene til Bešics generasjon og, så klart, om poesi. Dette var en kveld der man blant annet hørte, for første gang på norsk, dikt av Bešić, oversatt av ariel rosé og Aina Villanger. Diktene vil senere være en del av antologien “Sammenvevde stemmer”, som skal gis ut av forlaget H//O//F i 2026. Alen Bešić (f. 1975, han/ham) er en prisvinnende serbisk poet, litteraturkritiker og oversetter. Forfatter av fire diktsamlinger, blant annet “Golo Srce” [på norsk: “Et nakent hjerte”] fra 2012. Han er siden 2007 redaksjonssjef for det litterære magasinet Polja. Han har oversatt verk av Jean Rhys, Jamaica Kincaid, Edna Annie Proulx, Joyce Carol Oates, John Robert Fowles, Tony Hoagland, John Ralston Saul og Bruce Chatwin til serbisk. ariel rosé (f. 1982, han/hen) poet, essayist og illustratør, forfatter av bøkene “morze nocą jest mięśniem serca” (PIW, 2022; “havet om natten er en hjertemuskel”) og “Północ Przypowieści” (Znak, 2019; Nord: “Lignelser”). Kommende utgivelser inkluderer: “Ukraine–A Polyphony” og “Ways of Swimming”. Han er også medredaktør for “Both Sides Face East. Durable Words” (Academic Studies Press, 2025) og “Borders De Todos Lados” / “Fronteras From All Directions” (ibidem, 2026). ariel er medlem av PEN Berlin. To ganger i året har han invitert poeter fra underrepresenterte land til opplesninger på Litteratur på Blå – et arbeid som har resultert i antologien “Sammenvevde stemmer”, som skal gis ut av forlaget H//O//F i Norge i 2026. Nylig skrev han en opera om Paula Rego ved Watermill Center, USA. Fotokreditering: Dirk Skiba og Ciprian Hord

"Prestasjonssubjektet er i krig mot seg sjølv. Den deprimerte er den invalide i denne internaliserte krigen. Depresjon er sjukdommen til eit samfunn som lid av ei overflod av positivitet. Det speglar ei menneskje som er gått til krig mot seg sjølv." Slik lyder samtidsdiagnosen Byung-Chul Han stiller subjektet som lever i prestasjonssamfunnet: I dagens samfunn forventes det at individet driver konstant selvoptimalisering. Å leve slik fører til kollektiv utmattelse, og det er dette som kjennetegner det Han definerer som Utmattingssamfunnet. Müdigkeitsgesellschaft utkom på tysk i 2010, og har siden blitt oversatt til 35 språk. Med Utmattingssamfunnet utgitt av forlaget Slow Fire Press foreligger teksten for første gang på nynorsk. Sammen med oversetter Runa Kvalsund og Fredrik Wilhelmsen som har skrevet forordet, inviterer Litteratur på Blå til en samtale med redaksjonsmedlem Mehek Rashid om Utmattingssamfunnet av Byung-Chul Han. Byung-Chul Han er født i Seoul i 1959. Han studerte filosofi, tysk litteratur og katolsk teologi i Freiburg og München. Arbeidet hans dreier seg i stor grad om kritikk av nyliberalisme og dens innvirkning på samfunnet og individet. Han har undervist på Universitetet i Basel og ved Staatliche Hochschule für Gestaltung Karlsruhe, og var professor ved Berlin University of Arts. Nå er han bosatt i Berlin og jobber som forfatter på heltid. Runa Kvalsund (f. 1987) kommer fra Trondheim og er bosatt i Oslo. Hun er oversetter og folkemusiker, og har tidligere jobbet som kritiker, journalist og som redaktør i tidsskrift og forlag. Hun oversetter fra tysk, svensk, dansk og engelsk til nynorsk og bokmål. Utmattingssamfunnet er hennes første oversettelse av tysk sakprosa. Fredrik Wilhelmsen (f. 1985) er bosatt i Moss. Han er idéhistoriker og sosiolog, og har skrevet for tidsskriftene Vinduet og Vagant om temaene kulturradikalisme og samfunnsfilosofi.

"Selv gikk jeg omkring og ventet på at noe i meg skulle falle på plass. Men det som skulle falle, og plassen det skulle falle på, var ikke der." "Slutten" av Kim Hiorthøy er en roman som ser etter en ny vei ut av samfunnets stive rammer, en gruppe mennesker finner opp en ny og trassig måte å leve på, ved å oppheve all form for mening og forventninger vi finner i samfunnet. Romanens navnløse hovedperson har lenge følt at livet hans ikke faller på plass. Etter å ha hørt et foredrag på en workshop om dette nye prosjektet, flytter han inn på en nedlagt militærleir, sammen med en gruppe likesinnede for å dedikere seg til å gjøre ingenting. Det nye fellesskapet er ledet av den enigmatiske Gardar, som ønsker å leve et liv redusert til de mest grunnleggende bestanddelene. Men gruppen slites seg imellom av ulike tanker og ideer om hva det å gjøre ingenting faktisk innebærer. Den nye tilværelsen i Gardars militærleir kan lede de utvalgte til nye begynnelser for dem alle eller til ikke noe i det hele tatt, for ingenting kommer egentlig til å skje. Denne samtalen er mellom forfatteren selv og redaksjonsmedlem Simen Strand-Pedersen. De diskuterer romanens handling, tematikk og hvordan romanen passer inn i Hiorthøys større forfatterskap. Kim Hiorthøy (f.1973) er en av landets mest profilerte multikunstnere, som forfatter, billedkunstner, musiker og grafisk designer. Han har illustrert bøker for Erling Loe og laget platecover for Motorpsycho. Han har vært programleder på NRK og regissert filmen The Rules for Everything.

Litteratur på Blå feirer utgivelsen av en ny gjendiktning av den nobelsprisvinnende poeten Wisława Szymborska på Flamme forlag, «Slutten og begynnelsen». Den prisbelønte oversetteren Agnes Banach står for utvalg, gjendiktning og etterord, og gir en grundig presentasjon av forfatterskapet med dikt fra 1945 til 1993. Sammen med Tokarczuk-oversetter Julia Aagenæs Wiedlocha og poet og oversetter Bendik Vada ledet Agnes Banach oss inn i Szymborskas poesi og utviklingen av hennes skarpe blikk og intellekt i et Polen bak jernteppet etter andre verdenskrig. Hennes poesi er et vitnesbyrd om en tid som ikke må glemmes. Arrangementet var et samarbeid mellom Litteratur på Blå, Flamme forlag og foreningen Polsk på norsk, en nystartet forening bestående av Agnes Banach og Julia Aagenæs Wiedlocha som har til formål å fremme den oversatte polske litteraturen i Norge, samt oversettelse som en litterær aktivitet. Omtale fra forlaget: Wisława Szymborskas poesi kjennetegnes av en presis og tilsynelatende enkel stil. Hun skriver virkelighetsnært, men med et underliggjørende, bevissthetsutvidende perspektiv. Ofte tenker hun ut en ny utgave av verden og vier stor oppmerksomhet til det hun kaller «hverdagsundre». Til tross for hennes uanstrengte dialog med den vestlige kulturarven er det viktig å ha i mente at Szymborska utviklet sitt skarpe blikk og intellekt i et Polen bak jernteppet etter andre verdenskrig. Hennes poesi er et vitnesbyrd om en tid som ikke må glemmes. Diktene i foreliggende utvalg spenner fra 1940- til 1990-tallet: fra Szymborskas tidligste dikt – skrevet i årene 1944–1948 og utgitt posthumt i Svart sang (2014) – til Slutten og begynnelsen (1993), Szymborskas første utgivelse etter Berlinmurens fall og den siste før hun ble tildelt Nobelprisen i 1996. Hovedvekten i utvalget er fra perioden 1957–1993, som regnes som den sterkeste i forfatterskapet. Utvalget gir norske lesere et mer fullstendig bilde av Szymborskas utvikling som poet, der den historiske konteksten er med som et bakteppe, uten å forminske diktningens universelle slagkraft. Gjendiktet og med etterord av Agnes Banach. Takk til The Wisława Szymborska Foundation for bruk av bilde av Wisława Szymborska.

12. februar inviterte Litteratur på Blå i samarbeid med Vega Scene til førpremiere av filmadaptasjonen av “Wuthering Heights”. Etter visningen diskuterte redaksjonsmedlem Hanna Hårsaker Nakken filmen med Emilie Blichfeldt, regissøren og manusforfatteren til den Oscar-nominerte filmen Den stygge stesøsteren, og Tone Selboe, professor i litteratur ved UiO. Sammen dykket de dypere inn i Wuthering Heights som kulturprodukt og adaptasjonen som form. Hvordan har Emerald Fennel endret Emily Brontës roman? Og hva gjør disse endringene med filmopplevelsen?

Hans Petter Blad og Thure Erik Lund kom 28. oktober til Litteratur på Blå for å prate om manuset og tilblivelsen av deres film Hodiak (1994), omtalt i filmtidsskriftet Z som «Den viktigste norske begivenhet i filmåret 1994». Samtalen ble holdt med Litteratur på Blås redaksjonsleder Siri Häggqvist. Hodiak, i regi av Hans Petter Blad, foto av Thure Erik Lund, og manus av dem begge, hadde premiere på Klingenberg kino i Oslo fredag den 13. mai 1994. Filmmanuset til Blad og Lund er nå publisert for første gang, sammen med et dokumentaressay av Lund om filmselskapet Uwaga og tilblivelsen av Hodiak. Filmens synopsis: Hilmar Hodiak vender tilbake til Oslo etter mange år i Miranda. Om bord på båten treffer han vaskehjelpen Simone, som han innleder et forhold til. Gradvis avdekkes flere suspekte motiver omkring hvorfor Hilmar har vendt hjem. En rekke feiltolkninger av egne og andres motiver ender i en serie tragedier han nærmest uvitende igangsetter. Hans Petter Blad (f. 1962) er en norsk forfatter, dramatiker og regissør. Han debuterte som forfatter i 2002 med romanen I skyggen av små menn midt på dagen. Thure Erik Lund (f. 1959) debuterte i 1992 med romanen Tanger, som han fikk Tarjei Vesaas' debutantpris for. Hans neste bok, Leiegården (1994), ble norsk vinner i den skandinaviske konkurransen om beste samtidsroman.

Ilya Kaminskys stemme er kjent og elsket verden over, og Litteratur på Blå er stolte av å invitere til lytting av en samtale om hans andre diktbok, Døverepublikken. Boken ble oversatt til norsk av oversetter og poet Eivind Aalen Øi, og utgitt hos Forlaget K i 2025. Forordet er skrevet av Ilyas mangeårige venn og poet ariel rosé, som også ledet samtalen i dialog med Eivind Aalen Øi. Døverepublikken skildrer den fiktive landsbyen Vasenka, der innbyggerne er døve og landsbyen er rammet av krig. Assosiasjonene til andre verdenskrig og Ilyas fødeby Odesa i Ukraina er tydelige. Den pågående krigen kommer også til våre hjerter og tanker når vi leser boken. Kaminsky har i en årrekke engasjert seg for å oversette ukrainske poeter til engelsk, og han etablerte et poesisenter for barn i Odesa – et uttrykk for hans sterke tro på språkets og diktningens betydning. I magasinet The New Yorker kan du lese utdrag fra diktene på engelsk, i tillegg til magasinets poesiredaktør Kevin Youngs engasjerende omtale av Kaminsky. Young fremhever hvordan Kaminsky gjør stillhet til både et opprør og en eksistensform: “Our country woke up next morning and refused to hear soldiers,” he writes. Deafness, here, is an insurgency, a state of being, a rebellion against a world that sees deafness as “a contagious disease.” (Fra “Deaf Republic”: A poet writes deafness as a form of dissent against tyranny and violence. Young, 2019.)

Dette er en samtale på Litteratur på Blå fra 23. september i anledning lanseringen av den roste oversettelsen av Nobelprisvinner Olga Tokarczuks mesterverk Jakobsbøkene, eller Den store reisen over syv grenser, gjennom fem språk og tre store religioner, ikke medregnet de små, fortalt av de døde, ferdigstilt av forfatteren ved hjelp av konjekturer, beriket av mangehånde bøker, romanen Svenska Akademien kalte hennes magnum opus. Bokens oversetter Julia Wiedlocha, anmelder Trygve Riiser Gundersen og professor ved UiO Knut Andreas Grimstad var i samtale om boken med Mehek Rashid fra Litteratur på Blå. Om boken: I noens øyne er han er en vis mann, en frelser. Andre ser på ham som en kjetter og bedrager. På midten av 1700-tallet, i et område som den gangen var polsk, men som nå er en del av Ukraina, splitter den unge Jakob Frank det jødiske samfunnet med sine nye, visjonære ideer. Han er karismatisk og kontroversiell, en messiansk skikkelse som sammen med sine tilhengere danner en bevegelse, frankismen, som nærmer seg både kristendommen og islam, ispedd kontroversielle ideer om seksualitet. Bevegelsen blir bannlyst flere steder, og Jakob Frank får like mange tilhengere som mektige fiender.

14. mai 1925 ga Virginia Woolf ut Mrs Dalloway på det egne forlaget, Hogarth Press. Romanen, som har blitt en klassiker innenfor modernismen, gir oss innblikk i Clarissa Dalloway, Septimus Warren Smith, Peter Walsh og flere andres liv en junidag i London 1923. På et par hundre sider utforsker Woolf, blant annet, hvordan et menneskeliv henger sammen. 14. mai 2025 møttes professor Marit Grøtta og bokhandler Johanne Gullberg, med redaksjonsleder Siri Häggqvist på Litteratur på Blå for å feire Mrs Dalloways 100-årsdag. I samtalen gjøres et dypdykk i romanen og dens plass i sin samtid og i vår tid, med utgangspunkt i modernisme. Som Peter husker at Clarissa en gang sa: «Og for å kjenne henne, for å kjenne noen, måtte man oppsøke menneskene som utfylte dem; stedene også» (oversatt av Merete Alfsen).

Fra Punjab til Oslo, fra Oslo til New York… og nå til Litteratur på Blå! 9. september kom Harmeet Kaur til Litteratur på Blå for å prate om sin debutroman Superbloom (2025, Tiden). Siden dens utgivelse har Kaurs første bok høstet gode anmeldelser og blitt kalt “superbra” (Dag og tid), “forbilledlig” (Dagbladet) og en sterk debut, med “behageleg språk og spennenda karakterutvikling” (Klassekampen). I romanen møter vi først Amrita fra Oslo som reiser på utveksling til New York og senere moren hennes, Meera, som, tjue år tidligere, reiser fra Punjab til Oslo for å bo med sin nye ektemann. Til tross for den tidsmessige og kulturelle avstanden er det flere paralleller mellom disse to reisene. I Kaurs sine egne ord oppdager begge kvinnene sitt skapende «jeg» og skaper seg selv i møte med andre. Samtalen dreier seg om å finne seg selv som menneske når man kommer til et nytt sted og hva som skjer med oss i møte med andres blikk, og ledes av redaksjonsmedlem Liridona Qaka.

”I put scholarly projects and so-called creative projects side-by-side in my workspace and I cross back and forth between them or move sentences back and forth between them, and so cause them to permeate one another.” Slik beskriver den kanadiske forfatteren Anne Carson forholdet mellom akademisk og ikke-akademisk arbeid – som uadskillelig og kontinuerlig gjennomtrengt av hverandre. Carsons første utgivelse, Eros the Bittersweet (1986), var en omarbeiding av doktorgradsavhandlingen, og gjennom forfatterskapet har det filologiske og litterære arbeidet med tekster gått over i hverandre, også i oversettelse. Det å skrive blir hos Carson dermed aldri noe som skjer i et vakuum, men heller noe som foregår i et befolket landskap med litteraturhistorien til selskap. Men når går oversettelse og forskning over i poesi – når blir forskning til poetisk utforskning, og oversettelse til gjendikting? For å utforske Carsons forfatterskap i lys av sammenhenger og krysningspunkter mellom forskning, oversettelse og poetisk virksomhet, kom forfatter Tone Hødnebø, gjendikter av flere av Carsons verker til norsk og aktuell med Korte foredrag, og Emma Helene Heggedal, førsteamanuensis ved Høgskulen i Volda og Carson-forsker til Litteratur på Blå. Samtalen ble ledet av redaksjonsmedlem Cheyenne Madelaine Gretemeier. Tone Hødnebø (f.1962) er poet og gjendikter. Hun har utgitt seks diktsamlinger, og har tidligere gjendiktet Anne Carsons Glass, ironi og Gud, Rød Selvbiografi og er aktuell med Korte foredrag. Emma Helene Heggdal (f. 1992) er førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Høgskulen i Volda. Hun skrev avhandlingen sin om venting og poetisk tid i Anne Carsons langdikt, som i 2024 ble tildelt H. M. Kongens gullmedalje for fremragende forskning. Hennes siste artikkel er en sammenligning av Anne Carsons og Tone Hødnebøs poetikker.

Hvordan skriver man frem et «nesten»? Hvordan bærer man med seg fortiden på tvers av språk og grenser? Dette er en samtale mellom Anna With og Sadik Qaka, som begge debuterte våren 2024 og satte sine preg på poesilandskapet. Samtalen ble holdt på Litteratur på Blå 3. desember 2024. Anna Withs Eplet, nesten utforsker kunnskapens og livets nesten-øyeblikk med skarpe bilder, overraskende vendinger og en lekende intellektuell kraft. Sadik Qakas Bestemors bok er en gripende reise gjennom tid, språk og generasjoner, skrevet parallelt på albansk og norsk, med en narrativ ramme inspirert av albanske folkeepos. Denne samtalen gir et innblikk i inspirasjonen, forbildene og skriveprosessen til to av fjorårets mest interessante debutanter. Sadik Qaka (f. 1993 i Kosovo, oppvokst i Hunndalen) har en MA i Samfunnsgeografi og tar for tiden en PhD ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO. Han var med på å starte tidsskriftet VOKS, og har tidligere publisert dikt og foto der. Qaka skriver på norsk og albansk. Bestemors bok er hans debut. Anna With (f. 1997 i Oslo) har gått årskurs og påbygningsår ved Skrivekunstakademiet i Bergen, bachelor ved Litterär Gestaltning i Gøteborg og litteraturvitenskap.

“Heile mitt vaksenliv har eg kjent på sakn. Og ei form for skam over å ikkje flytta heim for å følge dei ideala eg vaks opp med og framleis trur på. No kjenner eg at tida er inne for ei reise. Eg vil reise tilbake i tid og portrettera ein gard, ein plass og ein tilstand som held på å gleppa mellom hendene på meg.” Dette skriver Maria Lavik i boken Odelsskam (2024), hvor hun skriver om det å vokse opp på en gård, i et lite sted og om det å gi slipp på familiegården etter femten generasjoner. Hvem skal lempe stein og slite med jorda? Hvem skal bringe slekta videre? Hvordan er det å være bonde i Norge idag? Hvorfor er odelsretten en så spesiell/særegen del av norsk historie? Hvilke forventninger stilles til de som skal arve jorda, til de som skal bringe odelen videre, til arvtagerne av odelen/odelsretten? Og ikke minst, hva er odelsskam? I denne samtalen ønsket Litteratur på Blå med Maria Lavik å kaste lys over en historie om slekt og arv, identitet, endring, sorg og drømmer. Og ikke minst skam. Samtalen ble ledet av Litteratur på Blås redaksjonsmedlem Mehek Rashid 28. januar 2025. Maria Lavik (f. 1984) er forfattar og journalist, oppvaksen i Eksingedalen og busett i Oslo. Lavik har erfaring frå NRK, Klassekampen og Vårt Land. I 2021 gav ho ut sakprosaboka Vi, dei fattige: Åtte forteljingar om barnefattigdom.

«Wat vul aig bli / om du ku kreip fra / din vorld til uss?» I år er det 20 år siden Øyvind Rimbereids diktsamling «Solaris korrigert» ble utgitt. Det må markeres! 17. september besøkte Rimbereid Litteratur på Blå for en samtale om et av de mest originale poesiverkene i norsk samtidslitteratur. Titteldiktet «Solaris korrigert» er et rikt langdikt, som blant annet utforsker hva det vil si å være et sansende menneske i et gjennomteknologisert samfunn. Her møter leseren et «aig» som forteller om sin tilværelse i byen «Stavgersand» i år 2480 – et fremtidsscenario som både oppleves fremmed og nært. Oljealderen er for lengst overstått, men den forhenværende industrien i Nordsjøen har bidratt til å forme det dystopiske samfunnet leseren presenteres for på flere måter, inkludert språklig: Et av de mest fremtredende trekkene ved diktet er framtidsspråket Rimbereid har skapt, med sin særegne blanding av stavangerdialekt, engelsk, nederlandsk, tysk og norrønt. Allerede tre år etter utgivelsesdato, ble «Solaris korrigert» trukket frem som et av de 25 fremste norske litterære verkene gjennom tidene, under kåringen «Norsk litterær kanon» under Norsk Litteraturfestival på Lillehammer. Siden utgivelsen har titteldiktet «Solaris korrigert» også blitt adaptert til scenen, ved Det Norske Teatret i 2015 og Den Norske Operaen & Ballett i 2018, da under tittelen «Ad undas – Solaris korrigert». Samtalen ledes av redaksjonsmedlem i Litteratur på Blå Tomine Sandal, og arrangeres i samarbeid med det flerfaglige forskningsprosjektet Translatability of Oil (TOIL) ved Universitetet i Oslo.