Advertise on podcast: Pia og psyken

Jeg har tatt turen hjem til den jungianske analytikeren Astri Hognestad for å snakke med henne om nyutgivelsen av boken 'Livskriser, traumer og vår kreative kilde'.

En pasient kan være ekstra sårbar i den asymmetriske relasjonen til behandleren, fordi livskraften allerede kan være så svekket at det er vanskelig å holde seg flytende. Det som gjør det ekstra farlig, er at det lett oppstår en avhengighet til den som har makten i relasjonen, og dersom vedkommende mangler et etisk kompass kan det fort bære svært galt av sted. Min gjest er særlig opptatt av hvordan vi må ta vare på dem som har blitt skadet i slike relasjoner.

I disse dager går det en sak for Bergen Tingrett, hvor en mor står tiltalt for å ha forgiftet sin ett år gamle datter. Det heter medisinsk barnemishandling nå, det som før ble kalt Münchausen by proxy. Dette innebærer å fabrikkere eller påføre sykdom hos barn. Min gjest i denne episoden var såkalt sakkyndig vitne i denne saken, og her forteller hun mer om hvordan medisinsk barnemishandling kan arte seg. Hun sier også at denne tilstanden er klart underrapportert.

Det gjelder å forsone seg – ikke bare med andre, men også med seg selv.Sammen utforsker Nadia og jeg hva det egentlig betyr å gi slipp, tilgi og finne fred med livet slik det ble.

Hvis du tror du er immun mot sekter eller radikalisering, gjør du deg selv sårbar. En sekt trenger ikke å være en religiøs bevegelse – også en familie, et ekteskap eller et vennskap kan i praksis fungere som en sekt.Det handler om makt. Ikke bare penger og innflytelse, men også følelsesmessig manipulasjon forkledd som kjærlighet. Ofte utøvd av personer med trekk fra den mørke triaden: narsissisme, psykopati og machiavellisme.Forskere og psykologer peker på flere kjennetegn: en person som utøver sterk kontroll, strenge regler som ikke kan brytes uten frykt eller straff, isolasjon fra omverdenen, systematisk indoktrinering – og en gradvis utviklet følelsesmessig avhengighet.Psykolog Cathrine Moestue vet hva dette betyr i praksis. Hun levde selv fanget i en sekt i sju år, og har senere skrevet bok og laget podkastdokumentar om hvordan hun ble dratt stadig dypere inn – og om hvor vanskelig det var å bryte ut.I denne episoden snakker vi om hva som kjennetegner sekter, hvordan maktsyke mennesker griper inn i livene våre, og hvorfor det kan være så krevende å bli fri.

En samtale om hvordan vi mennesker setter oss fast i vårt eget sinn, hvordan tankene får altfor mye makt, om hva som skjer når tsunamier av følelser blir stoppet, og om hvordan vi legger til rette for psykisk lidelse når vi ikke tar hensyn til menneskets natur. Viggo Johansen har studert filosofi og kognitiv terapi, han har levd som buddhistmunk i fire år, og har 25 års erfaring med mindfulness-meditasjon.

Han har dedikert mesteparten av sitt yrkesaktive liv til panikkangsten, og takket være hans innsats finnes det i dag en egen angstavdeling ved Modum bad. Her forteller han om sine erfaringer med panikkanfall, hvordan hans forskning på feltet har bidratt, og hvordan han har hjulpet pasienter opp gjennom årene.

Vi finner på mye rart for å distrahere oss fra følelsene våre, og opp gjennom livet kan vi skape oss mange interessante strategier for å unngå det vonde. Vi utvikler mekanismer som etterhvert er så automatiserte at vi ikke merker at det er det vi faktisk driver med. Psykolog Fredrik Lian snakker her blant annet om hvor viktig det er å innse at veien hjem faktisk går gjennom de vonde følelsene.

Psykiater Trond Aarre mener psykiatrien bygger på en forståelse som har veldig svakt vitenskapelig grunnlag, noe som blir bekreftet av internasjonale tungvektere. Han ønsker seg en mye mindre sykeliggjørende tilnærming til folk som har det vanskelig, og vil ha en holdning som støtter oppunder folks egne oppfatninger av sine problemer.

Hvilke følelser ligger under hos det barnet som utøver vold? Kan det hende det føler på på avmakt, misunnelse eller utenforskap? Hva har skjedd med barnet som gjør at det må ty til vold? Psykologspesialist Zemir Popovac forteller om psykologien bak, og kommer med innspill til hvordan vi best kan hjelpe dem.

Det kan ta lang tid før man innser at man er utmatta, og dette er en del av problemet. Når du fortsetter å pushe deg selv om kroppen skriker nei, så kan det ta for lang tid før du begynner å ta hensyn til deg selv, noe som kan igjen kan føre til at det tar lenger tid å komme seg opp av gropa igjen. Ruth- Anne er psykolog og sosionom, og her forteller hun blant annet om de gode erfaringene hun har hatt med gruppeterapi for utmattede kvinner.

Stangehjelpa og Mad in Norway hadde kanskje ikke eksistert hadde det ikke vært for at Birgit Vallas første terapi var skikkelig mislykket. Da hun forsto at hjelpen hun hadde gitt faktisk ikke hadde hjulpet, måtte hun begynne å stille spørsmål rundt blant annet diagnosesystemet og ressursbruken i vårt psykiske helsevern. Og nå, snaut tjue år senere, begynner hun å se en bevegelse i riktig retning.

Her er en liten episode med noen intervjuer jeg gjorde på Mad in Norway sitt seminar som ble arrangert fredag 29. november. Seminaret hadde tittelen "Hvis det ikke er psykisk sykdom, hva er det da?", og jeg snakket blant annet med tidligere helseminister Werner Christie, professor emeritus Tor- Johan Ekeland, og stortingsrepresentant for Høyre, Sandra Bruflot. Og som vanlig lurer jeg på hvordan folk synes det psykiske helsevernet i Norge fungerer.

Hvis du er langt nede i en hengemyr og alt synes nattsvart, kan det være en ide å se litt på heltereisen, også kjent som Hero's journey. Jeg har dratt på besøk til PhD- stipendiat Thale Waaler Eggen, som forteller om Joseph Campbells teori, hvor han gjennom verdens myter beskriver den arketypiske helten som må ned i avgrunnen for å få ny innsikt. George Lucas brukte denne teorien som en mal da han skrev manuset til Star Wars- filmene, og Thale forteller videre om psykedeliske heltereiser, og hvordan dette brukes aktivt innenfor nye religioner.

Psykolog er en beskyttet tittel i Norge. Hvorfor er den egentlig det, og er det en god ting for samfunnet vårt at den er det?  I Italia har de trafikkpsykologer som jobber med å forebygge ulykker. Hvorfor bruker vi mest tid på å rette opp bulker (for å videreføre det trafikale bildet) i stedet for å jobbe forebyggende innenfor psykisk helse her til lands? Ledelse er også et f*g. I hvilken grad tar man hensyn til det når man skal velge en sjef? Dette er noe av det organisasjonspsykolog Rudi Myrvang og jeg snakker om her, i tillegg til at vi er innom personlighetstesting, intelligens, og den mørke triaden på arbeidsplassen.