Advertise on podcast: Litteraturhuset i Trondheim

I en tid preget av krig i Europa, konflikt i Midtøsten og økende geopolitisk spenning, er det ikke lenger mulig å skille klart mellom utenrikspolitikk og norsk innenriksliv. Globale konflikter speiles direkte i demonstrasjoner, debatter og konflikter i Norge, og setter press på både tillit, integrering og ytringsrom. I dette foredraget tar Sylo Taraku utgangspunkt i sitt notat «Diaspora og utenrikspolitikk: mobilisering og sårbarhet blant diasporagrupper i Norge», og stiller spørsmål som ofte er vanskelige å formulere i offentligheten: Hva skjer når ulike grupper i Norge mobiliserer politisk for “sine” konflikter i utlandet? Når blir engasjement en demokratisk ressurs, og når bidrar det til polarisering? Og hvordan håndterer et lite, tillitsbasert samfunn at globale konfliktlinjer flytter inn i nabolag, skoler og offentlig debatt? Gjennom eksempler fra ukrainske, russiske, palestinske, jødiske, iranske og kurdiske miljøer belyses både diasporaers politiske kraft og deres sårbarhet – mellom hjemlandsmyndigheter som forsøker å mobilisere eller kontrollere dem, og et norsk samfunn som i økende grad spør hvor deres lojalitet egentlig ligger. Foredraget berører også et ømt punkt i norsk offentlighet: Risikoen for at legitim politisk engasjement glir over i mistenkeliggjøring, kollektiv ansvarliggjøring og sosial avstand. Hvor går grensen mellom ytringsfrihet, sikkerhet og diskriminering, og hvem definerer den? Sylo Taraku er rådgiver i Tankesmien Agenda, hvor han har vært ansatt siden april 2016. Han arbeider særlig med innvandring, integrering, demokrati og ekstremisme. Taraku er opprinnelig fra Kosovo og er utdannet statsviter fra Universitetet i Bergen. Han har tidligere vært rådgiver i Den norske Helsingforskomiteen, generalsekretær i NOAS, underdirektør i UDI og generalsekretær i LIM (Likestilling, integrering og mangfold). Han har også vært medlem av Brochmann II-utvalget og Pressens Faglige Utvalg (PFU), og er i dag medlem av regjeringens Ekstremismekommisjon og Mannsutvalget. Han har gitt ut flere bøker, blant annet Innvandringsrealisme – politikkens muligheter i folkevandringens tid (2016), Balkanisering av Europa – hvordan populisme og innvandring splitter oss (2018), Frihetskampen i islam (2019) og Krigens kontinent – Europa etter den kalde krigen (2024). Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Konspirasjonsteorier og desinformasjon fører til mistillit til både medier, myndigheter og vitenskap – og kan i ytterste konsekvens utarte til vold. «Som datter har jeg fått et unikt innblikk i livet og tankene til en norsk konspirasjonsteoretiker. Som journalist føler jeg på et ansvar for at denne innsikten blir delt», skriver forfatteren. Forfatter Christine Rehn Jensen prøver å finne ut hvordan et helt vanlig menneske plutselig kan begynne å tro på ekstraordinære forklaringer. Hvilke sosiale, psykologiske og kulturelle krefter driver slike prosesser, og hvordan påvirker det familier og fellesskap? Forfatteren har vært undercover i konspirasjonsgrupper på nett og blitt sjokkert over hatet og antisemittismen. Hun har også undersøkt hvem som tjener på dette. I denne samtalen møter vi forfatter og journalist Christine Rehn Jensen og professor Asbjørn Dyrendal. Samtalen ledes av postdoktor Elise Farstad Djupedal. Christine Rehn Jensen er utdannet journalist med over 20 års erfaring fra ulike roller i mediebransjen. Hun har bakgrunn fra NRK, VG, Aftenposten, E24 og Amedia, og jobber nå med digitale publiseringsløsninger for redaksjonelt innhold. Mamma er konspirasjonsteoretiker (2025) er hennes første bok. Asbjørn Dyrendal er professor i religionsvitenskap og har i de siste årene vært faglig opptatt av konspirasjonsteorier. I 2019 utgav han sammen med Terje Emberland en kort innføringsbok i Hva er konspirasjonsteorier. Han er medforfatter og redaktør av fem bøker om konspirasjonsteorier, inkludert Hva er konspirasjonsteorier, Conspiracy Theories in the Nordic Countries og Handbook of Conspiracy Theories and Contemporary Religion. Elise Farstad Djupedal er postdoktor og skoleforsker ved Institutt for lærerutdanning (NTNU). Hun har en bred interesse for politikk, skole, ulikhet og inkludering. Hun formidler forskning gjennom Skoleforskeren.no. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne samtalen dykker vi ned i det norske selvbildet. I samtalen deltar journalist og forfatter Lisa Röstlund, tidligere sentralbanksjef og administrerende direktør i SSB Øystein Olsen, og miljøverner Gina Gylver. Samtalen ledes av journalist og TikToker Jo Skårderud. I boken Norgesparadokset dykker den svenske journalisten Lisa Röstlund ned i oljen som ligger tett rundt vårt selvbilde og identitet som samfunn. Champagne og fossilt brensel blandes når Röstlund tar oss med til feministiske Petro Ladies Club, Oslofjorden, Gjerdrum og Oljebyen Stavanger. Vi møter de som allerede har blitt berørt av klimaendringer, de som fremdeles ønsker å kjempe, og de som er takknemlige for at de snart er døde. På veien avdekker Röstlund grønnvasking, korrupsjon og hykleri og gransker fordelingen av makt og penger i Kongeriket Norge. Øystein Olsen har også skrevet om Norge og oljeeventyret. Olsen er en av hovedarkitektene bak handlingsregelen, og han har deltatt i diskusjonene som har ført til at Norge i dag befinner seg i en posisjon ingen land tidligere har opplevd. Hans bok Lykkelandet handler om det norske oljeeventyret, om den økonomiske politikken som er ført og om hvordan landet har endret seg i perioden. Lykkelandet er samtidig en personlig oljehistorie, der Olsen gjennom å følge sin egen karriere reflekterer rundt de faglige spørsmålene som har stått sentralt i perioden. Lisa Röstlund (1979) er svensk gravejournalist, blant annet kjent for boken Skogslandet (2022), og har tidligere blitt tildelt Gullspaden og Natur & Kulturs debattbokpris. Norgesparadokset er hennes tredje bok. Øystein Olsen (1952) var norsk sentralbanksjef i perioden 2011-2022. Han har også vært forsker og direktør i Statistisk sentralbyrå og har ledet økonomiavdelingen i Finansdepartementet. Olsen er utdannet sosialøkonom, og har ledet en rekke offentlige utvalg. Gina Gylver (2001) har vært klimaaktivist halve livet. Hun var leder av Natur og Ungdom fra 2022 til 2024. Som leder har Gylver vært sentral i sivil ulydighetsaksjonene knyttet til Førdefjord-saken og Fosen-saken. Nå er Gylver jusstudent i Oslo, og en av initiativtakerne bak Den grønne studentbevegelse – en fersk studentmobilisering for klimaengasjerte studenter. Jo Skårderud (1985) er journalist i Klassekampen og kjent som Tik-Tok-profilen @Surjournalist. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Alle psykiatere har pasientgrupper som de liker bedre å arbeide med enn andre, og for meg ble det altså de dårligst fungerende, delvis aggressive pasientene. De psykotiske er hjertebarna mine.» Årets Stockmannforedrag holdes av Randi Rosenqvist. Rosenqvist har jobbet med mange av Norges farligste kriminelle og mest uforutsigbare psykiatriske pasienter. Hun er Norges mest kjente rettspsykiater. Hennes liv er tett sammenvevd med historien om hvordan vi behandler våre aller sykeste, de som ikke er i stand til å ha selvstendige liv. Etter Stockmannforedraget inviterer vi Rosenqvist til samtale med professor og psykiater Solveig Klæbo Reitan. Randi Rosenqvist er psykiater. Hun har blant annet vært overlege ved regional sikkerhetsavdeling på Gaustad. Hun arbeidet i Kriminalomsorgen i en årrekke, og hun satt i, og ledet, Den rettsmedisinske kommisjon. Hun har blant annet hatt ansvaret med å observere Anders Behring Breivik i fengselet. Rosenqvist har gitt ut flere bøker, hvor Mitt liv, mitt f*g – Tung psykiatri : sviket mot de sykeste (2024) omhandler hennes karriere som psykiater. Solveig Klæbo Reitan er prodekan ved fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU med hovedansvarsområder for medisinerstudiet og phd-utdanningen. Hun er professor i psykiatri, hvor forskningsfeltene hennes er immunopsykiatri, biologisk psykiatri, psykose, depresjon og tjenesteorganisering. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Begrepet “influenser” er ikke nytt, men i løpet av de siste årene har mange internettpersonligheter inntatt en ny rolle. Ved sist Stortingsvalg meldte de seg for fullt i den politiske debatten. I TV2-programmet “Versus” kunne man blant annet se sosiale medie-profiler diskutere politiske tema, og Youtube-kanalen “Gutta” inviterte alle partilederne til debatt. Influensere på tvers av den politiske skalaen plukker opp hverandres videoer og kommenterer politikk og samfunnsaktuelle temaer. I denne samtalen stiller vi blant annet spørsmålene: Hva skjer når influenserne inntar den politiske scenen?Vet vi alltid hvem som står bak markedsføringen og de økonomiske midlene?Kan man stole på influenseres påstander?Hvorfor har influenserne blitt så opptatt av politikk?Er influensere kyniske selgere eller forbilder og rådgivere? Til denne debatten har vi invitert influenserne Snorre Rein og Elias Omberg til en samtale om påvirkningskraft, sosiale medier og demokrati. Rein definerer seg som fagforeningsinfluenser, tidligere ansatt i NTL og er tillitsvalgt i fagbevegelsen. Omberg er influenser, foredragsholder, samfunnsdebattant og definerer seg som en konservativ student. Omberg og Rein har tidligere kommentert og kritisert hverandres videoer og utsagn. Denne samtalen ledes av forfatter og journalist Carline Tromp. Hennes siste utgivelse Forført – Den ufiltrerte historien om hvordan influenserne fikk verden til å klikke (2025) handler om influenseres innflytelse. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Der sløseri-debatten tidligere ofte handlet om enkelte kunstprosjekter, er den nå en sentral del av den økonomiske politikken. Havvind, skipstunneler, byråkrati, lederstillinger, bistand og konsulentbruk er bare noen av temaene som får gjennomgå i denne debatten. Rødt fremmer en “rimeligere og rausere offentlig sektor”, mens Frp fronter med slagordet “Stopp sløsingen – Bygg Norge”. Der venstresiden ønsker å bruke overskudd på velferd vil høyresiden vil gi penger tilbake i form av skattekutt. I denne debatten diskuteres blant annet: Norge har aldri brukt mer penger, men hvor tar de veien? Hvordan får vi ned pengebruken? Er kutt i sløseri det samme som kutt i velferd? Bør offentlige institusjoner få strengere krav til effektivitet? Går for mye av statsbudsjettet til symbolpolitikk? Er vi enige om hva som er sløseri? Bør offentlig pengebruk vurderes ut fra samfunnsnytte eller lønnsomhet? I denne debatten deltar: Sindre Wiig Nordby, kjent som sløseri-influenser, samfunnsdebattant og produsent av dokumentaren Hvor blir det av penga!?Linn Herning, historiker og daglig leder i For Velferdsstaten Magnus Engen Marsdal, journalist, forfatter og leder for Manifest Tankesmie Samtalen ledes av journalist og TikToker Jo Skårderud (@Surjournalist). Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ifølge PEN America var det 6900 forsøk på å fjerne bøker fra amerikanske skoler i forrige skoleår. Dette har resultert i opphetede debatter i skole- og bibliotekstyrer, og bibliotekarene havner i kryssilden. Mest utsatt er bøker om identitet, rase og minoritetsperspektiver – litteratur som viser fram bredden i hva det vil si å vokse opp og å finne ut av hvem man er. Det finnes også grupper i Norge som ønsker å forby bøker. I denne samtalen deltar forfatter og aktivist Wesam Almadani, slampoet Karina Sæternes og bibliotekdirektør Anna Løken (NTNU). Samtalen ledes av Eliana Hercz, prosjektleder i Ung Ytring/Norsk PEN. I etterkant av samtalen inviterer Litteraturhuset til filmvisning av dokumentaren The Librarians. Denne dokumentaren følger modige amerikanske bibliotekarer som utsettes for trakassering og trusler og den viser hvordan lovendringer kriminaliserer jobben som bibliotekar. Dette arrangementet er et samarbeid mellom Litteraturhuset i Trondheim og Ung Ytring. Ung Ytring 2030 er en nasjonal satsing på unges ytringsfrihet, av og for unge. Rådet er ledet av Norsk PEN i samarbeid med Human-Etisk Forbund, NiM og Fritt Ord. Wesam Almadani er forfatter og aktivist, født 1983 i Sudan. Hen bodde siden i Egypt fram til Osloavtalen ble signert, og flyttet deretter til Gaza med sin familie. Almadani er den første Fribyforfatteren i Larvik, og Vestfold. Hens bok Under arabernes bord, kroppslig schizofreni ble forsøkt gjort forbudt i Gaza. Karina Sæternes er slampoet, og har bakgrunn i freds- og konfliktstudier. Hun sitter også som medlem av Ung Ytringråd. Anna Løken er direktør ved Universitetsbiblioteket ved NTNU. Løken har magistergrad i kulturforskning med litteraturvitenskap, kunsthistorie, idehistorie og filosofi, og en bachelorgrad i bibliotek. Eliana Hercz er prosjektleder for Ung Ytring 2030 og er ansatt i Norsk PEN. Hun har jobbet med temaer som identitet, fordommer, utenforskap, rasisme og antisemittisme. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan formes et menneske av eksil – og hvordan kan litteraturen gi språk til erfaringer som ellers er vanskelige å uttrykke? I dette arrangementet tar vi utgangspunkt i Essmat Sophies roman Dans i flammer over ruinene og Avin Rostamis diktsamling Metamorfose – Om å spire på nytt, til seg selv. Begge bøkene utforsker hva det vil si å leve med minner om krig, flukt og tap, samtidig som de peker mot muligheten for å skape mening og tilhørighet på nytt. I Sophies roman møter vi en kurdisk-iransk-norsk kvinne i eksil, der minner fra en oppvekst preget av krig og politisk undertrykkelse trer fram som fragmenter av erfaring, kropp og språk. Samtidig er det en fortelling om motstand, verdighet og kvinners styrke i møte med historisk og personlig vold. Hos Rostami står poesien som en hyllest til kvinner – til dem som har kjempet for frihet og rettigheter, og til kvinnene i hennes eget liv. Med et blikk fra en migrert minoritets perspektiv utforsker hun omsorg, arv og motstand, og hvordan det er mulig å spire på nytt – til seg selv. Gjennom opplesning og samtale møtes de to forfatterne i en refleksjon over litteraturens rolle i møte med traumer og erfaringer fra eksil. Samtalen vil blant annet berøre: Hvordan skrive om traumer uten å bli fanget i demHva språk og litteratur betyr for identitet i eksilHvordan personlige erfaringer kan inngå i en større kollektiv fortelling Arrangementet vil bestå av opplesning, samtale og refleksjon, og ledes av Zsofia Domsa, førsteamanuensis ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU. Essmat Sophie er en prisvinnende forfatter, filmregissør, forsker, oversetter og aktivist fra Øst-Kurdistan (iransk Kurdistan), nå bosatt i Norge etter flere år i USA. Hun står bak flere bøker, blant annet Dancing Amid Fire, Rising Above Ruins (2023), Last Day of Autumn (2021) og I stormens øye (2013), som mottok Ordknappen-prisen. Hennes nyeste roman ble lansert på kvinnedagen 8. mars 2026. Som filmskaper har hun også vunnet priser for animasjonsfilmen med samme navn, vist på festivaler som Cannes og Toronto. Arbeidet hennes utforsker eksil, kvinners rettigheter og menneskelig verdighet. Avin Rostami er poet, forfatter, spaltist og menneskerettsaktivist med kurdisk bakgrunn. Hun er født i Øst-Kurdistan (Iran), vokste opp på flukt og kom til Norge som kvoteflyktning. Hun debuterte med Indre kompass (2022), fulgt av Aldri hjemme (2024) og Metamorfose, lansert 8. mars. Forfatterskapet hennes tematiserer eksil, identitet og kvinneliv, med et sterkt sosialt og politisk engasjement. Ved siden av skrivingen arbeider hun som leder med barn og unge innen psykisk helse. Zsofia Domsa er førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU. Hun har særlig forsket på drama, teater og litteratur, blant annet med utgangspunkt i kognitive perspektiver. Hun disputerte ved ELTE Universitetet i Budapest med en avhandling om Jon Fosses tidlige dramatikk og har lang erfaring med undervisning og forskning innen norsk og nordisk litteratur. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I Hendenes metode beskrives den manuelle kunnskapen, hvordan den har blitt sett på gjennom historien og hvordan den blir forstått i vår tid. Ole Thorstensen, som selv er tømrer og forfatter, tar for seg litteratur og forskning på området, han snakker med akademikere og forskere, og ikke minst utøvere av manuelle yrker: Tannlegen, renholderen, snekkeren og kirurgen får fortelle om sine erfaringer med håndens arbeide. Lek på resept er en hyllest til den frie leken. Lege og journalist Charlotte Lunde skriver at barn i dag leker mindre ute – og med hverandre. De opplever flere krav og mindre frihet enn barn gjorde for en generasjon siden. Stadig flere barn og unge strever også med helseproblemer og mistrivsel. Økt kunnskap om lekens betydning viser at dette kan henge sammen. For mange barn og unge har leken flyttet inn i en skjerm, og KI er nå også i ferd med å invadere oppveksten. Dette er lekeplasser som viser seg å kunne true barns sikkerhet og helse på en måte vi aldri kunne forestilt oss. I denne samtalen diskuteres viktigheten av det fysiske arbeidet, den frie leken og hvordan vi kan bygge bro mellom teoretisk kunnskap og fysisk aktivitet. Vi møter lege og journalist Charlotte Lunde og tømrer og forfatter Ole Thorstensen i samtale med postdoktor og skoleforsker Elise Farstad Djupedal. Charlotte Lunde jobber som lege og barne- og ungdomspsykiater. Hun har lang erfaring fra spesialisthelsetjenesten for barn og unge, men har også jobbet med voksne. Lunde er i tillegg journalist og har blant annet arbeidet for NRK, TV2, Aftenposten og VG. Tidligere har hun skrevet boken Lek og læring i et nevroperspektiv – hvordan gode intensjoner kan ødelegge barns lærelyst (2022). Lek på resept (2026) er hennes siste utgivelse. Ole Thorstensen tømrer og sakprosaforfatter. Han debuterte som forfatter med En snekkers dagbok (2015). I denne boken setter han arbeid og arbeidsliv i en større sammenheng, I Bare en jobb (2022) drar han til Polen og arbeider på byggeplass, hvor han beskriver samfunns-, arbeidsliv og arbeidsmigrasjon. Hendenes metode (2026) er hans siste utgivelse. Elise Farstad Djupedal er postdoktor og skoleforsker ved Institutt for lærerutdanning (NTNU). Hun har en bred interesse for politikk, skole, ulikhet og inkludering. Hun formidler forskning gjennom Skoleforskeren.no. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Forfatteren Cora Sandel, som egentlig het Sara Fabricius, vokste opp i Tromsø og dro opprinnelig til Paris for å bli maler, men ble i stedet en av norsk litteraturs største stilister. I år er det hundre år siden Alberte og Jakob kom ut – en roman som fremdeles berører leserne. Alberte og Jakob (1926) er en oppvekstroman fra en liten nordnorsk kystby. Her lever sorenskriverens datter, Alberte Selmer, sammen med broren Jakob, innestengt av familiens fattigfornemhet og småbyens sosiale kontroll. Hun fryser innendørs og frigjøres utendørs – i snøen, på ski, i det åpne landskapet utenfor byen. Romanen skildrer med usedvanlig presisjon hvordan det er å bære på lengsler man ikke helt har ord for, og hvordan kropp og sanser kan være et rom for frihet når alt annet er stengt.Cora Sandel har en egen evne til å skildre drømmen om et annet liv og mennesker som ikke helt passer inn – på måter som brøt med sin tid og som fortsatt treffer. Historien om Alberte, som altså ble skrevet for hundre år siden, er fortalt med en innlevelse som føles forbausende moderne, selv i vår tid. Hundreårsjubileet for Alberte og Jakob, som senere ble fulgt opp med Alberte og friheten (1931) og Bare Alberte (1939), er en god anledning til å lese Sandel på nytt – eller for første gang. På hvilken måte angår forfatterskapet oss fortsatt den dag i dag? Bli med på en samtale om et forfatterskap som, til tross for sin alder, på ingen måte har mistet sin aktualitet. Henning H. Wærp er professor ved Universitetet i Tromsø og er en av landets fremste Sandel-kjennere. Silje Haugen Warberg er professor i nordisk litteratur ved Institutt for språk og litteratur på NTNU John Brumo er professor i nordisk litteratur ved Institutt for språk og litteratur på NTNU. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En sønn våker over sin mor, hun bruker sju dager på å dø. Han sitter sammen med faren og broren gjennom de siste dagene: endeløse kaffekopper i grått sykehjemslys, krøllete tepper på hvilerom der sporten flimrer fra en lydløs tv. De lytter etter morens pust. Ser etter tegn til smerter. Samtidig er minnene overalt. De glir inn i hverandre, minner om andre relasjoner, andre vennskap. Morsdager er et erindringsskrift og en lang avskjed, en fortelling om livserfaring, arbeid, kunst og kjærlighet. Vi har invitert Sverre Bjertnæs til en samtale om «Morsdager», om kunsten, om livet og om døden. Samtalen ledes av Trond Åm. Sverre Bjertnæs er en anerkjent norsk maler og grafiker fra Trondheim. Han debuterte som forfatter med Mine bilder i 2021 som ble svært godt mottatt av et samlet kritikerkorps. Morsdager er hans andre bok. Trond Åm er byråd for byutvikling i Trondheim. Han var byråd for kultur mellom 2024 til 2026. Åm var daglig leder for Litteraturhuset i Trondheim fra 2016 inntil han ble utnevnt til byråd i 2024. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Å være skeiv i Norge handler ikke bare om seksuell orientering eller kjønnsidentitet. For mange handler det også om familie, tro, kultur, tilhørighet og forventninger. Hvordan navigerer man mellom ulike fellesskap når identitetene man bærer ikke alltid oppleves som forenlige? Hva betyr det å være åpen, og hva kan det koste. Skeive med minoritets- og innvandrerbakgrunn forteller ofte om erfaringer med usynliggjøring, utenforskap og krevende balanseganger mellom ulike deler av livet. Samtidig finnes det også historier om motstandskraft, fellesskap, kjærlighet og nye måter å skape tilhørighet på. Denne kvelden inviterer vi til en åpen og nyansert samtale om det å være skeiv med flerkulturell bakgrunn i Norge i dag, med særlig fokus på erfaringer blant personer med muslimsk bakgrunn. Hvordan påvirker familie, religion og samfunn forventningene til den enkelte? Hvilke utfordringer møter skeive minoriteter – både i egne miljøer og i storsamfunnet? Og hvordan kan vi skape mer inkluderende rom for alle? I panelet møter vi journalist, forfatter og tidligere NRK-profil Noman Mubashir, og forfatter og samfunnsdebattant Amal Aden. Samtalen ledes av seniorforsker Deniz Akin ved Ruralis med doktorgrad fra Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU. Noman Mubashir (f. 1974) er norsk programleder, serieskaper, journalist og forfatter. Han var Norges første nyhetsoppleser med flerkulturell bakgrunn og startet sin karriere i NRK-programmet Migrapolis. Gjennom mer enn 27 år i NRK har han stått bak og ledet en rekke viktige programmer. Mubashir har over flere år vært en tydelig stemme i samfunnsdebatten om integrering, rasisme, islam, homohat og mangfold. I 2024 kom den personlige dokumentarserien Lett å hate, hvor han undersøker erfaringene sine som norskpakistaner, muslim og homofil – og hvordan hat og fordommer påvirker både ham selv og andre. Amal Aden (f. 1983) er norsk-somalisk forfatter, foredragsholder og samfunnsdebattant. Hun kom til Norge som flyktning fra Somalia i 1996, og har siden brukt egne erfaringer som utgangspunkt for sitt arbeid med temaer som integrering, likestilling, frihet og minoritetsrettigheter. Gjennom bøker som Se oss, Min drøm om frihet og Om håpet glipper er alt tapt har hun satt søkelys på utenforskap, identitet og utfordringer knyttet til å være homofil med minoritetsbakgrunn i Norge. Deniz Akin er seniorforsker ved Ruralis. Hun har doktorgrad fra NTNU og forsker på migrasjon, integrering, likestilling og mangfold. I doktorgradsarbeidet undersøkte hun situasjonen til asylsøkere som søker beskyttelse på grunn av seksuell orientering. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Situasjonen i landet er alvorlig, det er ingen grunn til å pynte på det. Kriminelle grupper kontrollerer store deler av Port-au-Prince, matmangelen rammer millioner, og svært mange er drevet fra hjemmene sine. Men dette er ikke den historien Konradsen kom for å fortelle – det er bakteppet for den. For midt i alt dette skriver, maler og synger haitiere fortsatt fram sin egen historie. Det er historien foredraget handler om. Gjennom snart tretti år har Konradsen møtt forfattere, kunstnere og vanlige folk som har vist henne et Haiti langt rikere enn det som når ut. Hun tar oss med til litteraturen hun har lest, kunsten hun har stått foran, og samtalene som har formet hvordan hun forstår landet – og hva kunst og fortellinger kan bety for et folk som stadig blir fortalt at de bare er en krise. Foredraget inngår i en hel dag med fokus på Haiti og Karibia i forbindelse med Kunsthall Trondheims Block Party, som markerer avslutningen av utstillingen med den haitisk- amerikanske kunstneren Jelsen Lee Innocent. Ingvill Konradsen grunnla Prosjekt Haiti i 2000 og har arbeidet i landet i flere perioder siden 1997, blant annet for UNIFEM i Port-au-Prince. Prosjekt Haiti driver i dag primært utdanningsprosjekter, inkludert barneskolen Petit Troll. Hun har skrevet etterord til James Noëls roman Vakre Vidunder (Camino Forlag), er grunnlegger av Aurora Writers Retreat – en intensiv skriveuke for manusforfattere og fortellere ved Mefjord Brygge på Senja – og har mastergrad i menneskerettigheter fra University of London Arrangementet inngår i en hel dag med fokus på Haiti og Karibia i forbindelse med Kunsthall Trondheims Block Party. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I boka Feita! er skildringene av arbeidsmiljø og kolleger både nostalgiske og sylskarpe. Dette er en bit av vår nære historie. Da moren gir Anne beskjed om at hun må skaffe seg en jobb og bidra med penger til familien, får hun seg serveringsjobb på Bristol Konditori i Trondheim. En jobb som passer ypperlig for en jente med bein i nesa og nese for gode forretninger. Møt Anne B Ragde til en samtale om boka på Litteraturhuset i Trondheim. Samtaleleder denne kvelden er journalist og forfatter Geir Svardal. Anne B. Ragde er en av våre mest leste og bejublede forfattere. Hun har bak seg en lang og variert produksjon av barne- og ungdomsbøker, noveller og romaner. Aller mest kjent er hun for serien om Neshov-folket som begynte med Berlinerpoplene i 2004. For sitt forfatterskap har hun mottatt en rekke av de mest høythengende litteraturprisene vi har. Geir Svardal er journalist i Adresseavisen og forfatter av boken Ingen skal få se at jeg gråter – historien om Cissi Klein og deportasjonen til Auschwitz (2022). Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

When the Almond Trees Bloom er en gripende og sjangeroverskridende memoar som beveger seg mellom poesi og vitnesbyrd, det personlige og det politiske. Med utgangspunkt i egne erfaringer fra Afghanistan skriver Samina fram en historie om krig, sammenbrudd og gjenoppbygging, men også om indre transformasjon og mening. Gjennom fortellinger preget av både brutalitet og skjønnhet utforsker Ansari hva som skjer når strukturer vi tar for gitt – nasjoner, familier og identiteter – bryter sammen. I ruinene av det som var, åpner det seg nye måter å forstå både oss selv og verden på. Med inspirasjon fra sufisk kjærlighet, mystikk og erfaringer fra konfliktsoner, viser hun hvordan krise kan bli en inngang til erkjennelse, og hvordan personlig smerte kan romme en større innsikt. Resultatet er en fortelling som ikke bare handler om eksil og overlevelse, men om menneskets evne til å skape mening i møte med det som bryter oss ned. I samtale med Sonia Ahmadi inviterer Ansari til refleksjon rundt hvordan vi kan forstå og navigere en verden preget av uro, endring og nye begynnelser. Samina Vabo Ansari er forfatter, gründer og historieforteller. I over ti år har hun arbeidet i skjæringspunktet mellom fredsbygging, etisk teknologi og internasjonalt samarbeid, med erfaring fra Afghanistan, Sentral-Asia og Norden. Hun har ledet transformasjonsprosesser for aktører som FN, NATO og EU, og har særlig kompetanse i arbeid i konfliktområder og samfunn i endring. Sonia Ahmadi er ph.d.-stipendiat ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU. Hun er tidligere spaltist i Adresseavisen, gründer, samfunnsdebattant, foredragsholder og grunnlegger av organisasjonen Kvinner for Endring, som arbeider for inkludering og styrking av kvinner i Norge og Afghanistan. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.