Advertise on podcast: Forum for vitenskap og demokrati

Draumen om evig liv har ei lang historie og er tett kopla til trua på at vitskaplege framsteg skal overvinne ikkje berre sjukdom, men også gjere aldring unødvendig og døden valfri. Nedfrysing av kroppar i påvente av at teknologien skal gjere det mogleg å vekkje dei til live att, eller opplasting av «hjernen og tankeevna» når kroppen ikkje lenger vil, er moglege tekniske løysingar. Dette er prosjekt med sterke koplingar til kapitalsterke aktørar i Silicon Valley, ofte med ein eksplisitt transhumanistisk ideologi. Sjølv om dette er ekstreme prosjekt, finn vi tydelege parallellar i langt meir utbreidde framtidsvisjonar, spesielt knytt til «start up-kultur» og idear om teknologisk «konvergens». Annelin Eriksen er preses og styreleiar for Det Norske Videnskaps-Akademi, og professor i sosialantropologi ved UiB. Ho har publisert boka Evighetsmennesket: Om teknologi, vitenskap og udødelighet (2023). Hun har leia NFR-prosjektet  «Human Futures» (2021-2026) Møteleder: Tor Halvosen Foto: Fagbokforlaget og Skjalg Bøhmer Vold /DNVA

Hvorfor ble det ikke lyttet til bekymringer fra foreldre, lærere og andre? Digitaliseringen av norsk skole har vært akkompagnert av entusiasme, store visjoner og diffuse honnørord. Kritikerne er blitt stemplet som bakstrevere og teknologivegrere. Nå har stemningen snudd. Men hvordan kunne politikere, skoleledere, forskere og journalister la seg forlede av slagordene til de store teknologiselskapene? Hvorfor ble det ikke lyttet til bekymringer fra foreldre, lærere og andre? Har vi lært noe av dette? Geir Haugsbakk er professor emeritus i pedagogikk ved Universitetet i Innlandet. Siste bok: Entusiast og bakstrever – om en forunderlig ferd mot en fulldigitalisert skole (2025) Kommentator: Anja Salzmann

Høyreekstrem ideologi pakkes inn i et nytt vitenskapelig språk, der skallemålinger blir erstattet med DNA-sekvenser.   Raseideer som for noen tiår tilbake var vanlig vitenskapelige tankegods, men som lenge er blitt avfeid som utdatert uvitenskapelig rasisme, er i ferd med å gjøre comeback. Kyllingstad tar for seg forholdet mellom «vitenskapelig» begrunnede raseideologier og normalvitenskapens skiftende teorier, debatter og kunnskaper om human biologisk diversitet fra 1800-tallet og fram til i dag. Jon Røyne Kyllingstad er historiker, tilknyttet Kulturhistorisk museum, UiO. Aktuelle bøker: Rase: En vitenskapshistorie (2023) og Historicizing IQ Testing (2026). Møteleder: Astri Andresen

Har den pedagogiske forskningen ledet oss på feil spor ved å bytte ut oppdragelsesbegrepet med et begrep om dannelse som selvrealisering? Mye av det som før ble regnet som synder og laster, er langt på vei godtatt i dag. Å være hovmodig – den verste dødssynden, historisk sett – kan passere i en individorientert verden, og til og med gis en positiv verdi. Samtidig har positiv forsterking fått en sentral rolle i barnehage og skole, til fortrengsel for karakterdannende oppdragelse. Kan dygdslære og det som kalles dygdspolitikk løse noen av vanskene vi dermed er kommet opp i? Hvilken relevans har den gamle læren om laster og synder i dagens samfunn? Torgeir Haugen er dosent i norsk på Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet. Ingmar Meland er førsteamanuensis i filosofi ved NTNU. Aktuell bok: Torgeir Haugen og Nils Gilje (red): Barn og dei sju dødssyndene. Refleksjonar over dygder og laster (2025). Tid: Torsdag 28. mai kl. 08.30 – 10.00 Sted: Café Christie (Universitetsmuseet) Møteleder: Paul Bernhard Lund

Er KI redskapet vitenskapene til nå har manglet? Eller vil KI rett og slett gjøre vitenskap overflødig? Kanskje bør vi heller spørre etter forskjellen mellom vitenskap og KI. Men det er bare vitenskapen som kan være på høyde med oppgaven med å formulere grenser eller betingelser for KI. Utfordringen består i å utdype skillet mellom vitenskap og kunstig intelligens. Dette skillet må innebære et forsvar for vitenskap – og et forsvar for KI, gitt dens tendens til å bli sin egen fiende. I neste omgang er det derfor spørsmålet om menneskets «natur» og grenser – en antropologisk problemstilling – som det i dagens situasjon er om å gjøre å få reist. Arild Utaker er professor emeritus i filosofi ved UiB. Siste bok: Kroppen og roboten. Ubehaget i den digitale kulturen (2026). Møteleder: Anders Johansen

Akademisk frihet og universitetenes rolle i samfunnet. Norske og europeiske universiteter samarbeider med israelske universitetsmiljøer, særlig innenfor rammen av EUs Horisontprogram. Slik overføres store økonomiske midler til den israelske staten. Denne staten angriper andre land og folk i strid med folkerettens mest grunnleggende rettsnormer. Mange av disse forbrytelsene er pågående, slik som folkemordet i Gaza og terroren mot palestinerne på Vestbredden. Samtlige israelske universiteter bidrar på forskjellige måter til disse forbrytelsene. Norske universitetsledere forsvarer samarbeidet med at det er i samsvar med akademisk frihet, og at denne friheten ikke innskrenkes av etiske eller rettslige normer. Terje Einarsen går nå i rette med denne forståelsen av akademisk frihet og av universitetenes rolle i samfunnet.   Terje Einarsen er professor i juss ved UiB, med særlig interesse for folkerett. Aktuell bok: A Theory of Punishable Participation in Universal Crimes (2018).

Når krig igjen fremstår som en trussel mot Norges sikkerhet, blir det et spørsmål hvilken rolle fredsforskningen skal ha i Norge i dag: Bør den være en kritisk motstemme til militær sikkerhetstenkning, slik den var i utgangspunktet – eller snarere en integrert del av landets totalforsvar og beredskap? I dette intervjuet forteller Kristoffer Lidén, forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO), om hvordan fredsforskningens rolle endres i en ny sikkerhetspolitisk situasjon. Han diskuterer: hvordan fredsforskning oppsto som et alternativ til tradisjonell sikkerhetstenkning og politisk realisme etter andre verdenskrig hvordan feltet endret seg etter den kalde krigen, med større fokus på borgerkriger og sammenfall med en liberal internasjonalistisk agenda hvordan dagens forskningspolitikk i Norge vris mot nasjonal sikkerhet og forsvar, og risikoen for at kunnskap om konflikter og fredsarbeid andre steder i verden forsvinner betydningen av en bred sikkerhetsforståelse som omfatter pandemi, klima, naturkriser, energi, IKT osv. – ikke bare krig og militære trusler hvordan kritisk sikkerhetsforskning gir nødvendige perspektiver på totalforsvar, beredskap og de antakelsene som styrer dagens sikkerhetspolitikk at fredsforskning også handler om hverdagslig fredsarbeid og lokale praksiser, ikke bare internasjonale operasjoner og stormaktspolitikk Lidén advarer mot å redusere fred til nasjonal sikkerhet og argumenterer for at fredsforskning fortsatt må være både kritisk og globalt orientert – samtidig som den bidrar konstruktivt til å forstå og håndtere dagens alvorlige stormaktskonflikter og krigsfare. For ordens skyld: Lidéns refleksjoner er hans egne som forsker, og representerer ikke PRIO som sådan.

Kva slags litteratur var det som kom på tysk? Kva fekk norske forfattarar til å publisere under nazidiktaturet, og kva kostnader hadde det? Over hundre norske forfattarar blei, eller prøvde å bli, publiserte på tysk under nasjonalsosialismen, og i krigsåra var norsk litteratur den største omsette litteraturen i Tyskland. Få snakka om det i ettertid, og bortsett frå Knut Hamsun og Trygve Gulbranssen er denne litterære eksporten nesten ukjent. Kva slags litteratur var det som kom på tysk? Kva fekk norske forfattarar til å publisere under nazidiktaturet, og kva kostnader hadde det? Narve Fulsås er professor emeritus i historie, Universitetet i Tromsø. Siste bok: Norsk litteratur i Nazi-Tyskland (2025) Møteleder: Anders Johansen

Så ope som mogleg – så lukka som nødvendig   Skotta mellom sivil og militær forsking må brytast ned. Forskningsrådet vil frå 2026 opprette eit nytt portefølgjestyre (delvis sikkerheitsklarert) «for forsvarsevne, nasjonal sikkerheit og beredskap». Men all forsking kan vere relevant. Er denne militariseringa av forskinga ny? Kva med samspelet mellom det sivile og militære under den kalde krigen (t.d. atomforskinga)?  Med bakgrunn i boka Det dolda universitetet. Militær forsking i kalla krigets Sverige innleier Per Lundin frå Chalmers tekniske høgskole om kor viktig militærforskinga var, sjølv om den var skjult og lite omdiskutert. Kanskje har det militær-industrielle-akademiske kompleks eksistert i heile etterkrigstida?    Innan EU (og Horizon-programmet) blir den militære satsinga også framheva, men ikkje utan protestar. The League of European Research Universities (LERU) hevdar dette skjer utan debatt og bryt med reglane for akademisk fridom. Og kva med "fredsforskinga"? Vera Schwach, frå NIFU kommenterer Per Lundin sitt innlegg med bakgrunn i pågåande forsking om sivile/militære relasjonar i Noreg. Ordstyrar: Tor Halvorsen, UiB

Antallet milliardærer vokser for hvert år, og de bruker enorme summer for å påvirke politikk og valgresultater. Ola Innset  Forsker, Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Universitetet i Oslo.  Antallet milliardærer vokser for hvert år, og de bruker enorme summer for å påvirke politikk og valgresultater. De rikeste gyver løs på offentlig velferd og pengebruk. Ola Innset har nylig kommet med en kritikk av de ideologiske premissene for denne offensiven, blant annet som svar på Martin Bech Holtes bok «Landet som ble for rikt». Ved å rykke opp i fastlåste forestillinger om verdiskaping og produktivitet viser Innset at det ikke er slik at privat sektor skaper verdier mens offentlig sektor bruker dem opp. Hovedargumentet er at velferdsstaten både kan og bør bli større, og at det er nettopp det som må til for å hindre at høyreradikale bevegelser får ytterligere vind i seilene.  Ola Innsets siste bok: Kampen om verdiene - Om velferdsstaten og landet som fikk for mange rike (2025). Møteleder: Anders Johansen

Stadig mer makt i Norge utøves av direktører bak lukkede dører – ikke av folkevalgte. Hvordan skjedde dette, og finnes det mer demokratiske måter å styre samfunnet på? Paul Bjerke Professor emeritus ved Høyskolen i Volda, avdeling for mediefag.  De siste tiårene har det skjedd noen langsomme, betydelige endringer i hvordan Norge styres. Avgjørende makt og myndighet er flyttet fra folkevalgte organer til et nytt sjikt av direktører. Fra lukkede møterom bestemmer de over grunnleggende infrastruktur og sentrale deler av velferdsstaten, og får betalt med skyhøye lønninger og bonuser. Hvordan havnet vi her? Fins det andre – og mer demokratiske – måter å organisere samfunnet på? Møteleder: Anders Johansen Paul Bjerke er professor emeritus ved Høyskolen i Volda, avdeling for mediefag. Siste bok: Den skjulte makta. Om direktørvelde og bonusfest i staten – og hvordan en annen vei er mulig (2025).

This talk will share a perspective on how the Israeli society at large, and academia in particular, have responded to the ongoing war in Gaza. Increasingly, voices from across Israeli society are calling for an immediate end to the war and to the atrocities being committed in the Gaza Strip (and the West Bank). In this talk, Professor Ido Shahar will describe the initiatives led by the "Black Flag in Academia" action group, which seeks to mobilize resistance against the endless war, the crimes against humanity perpetrated by Israel in Gaza, and to the plans of ethnic cleansing promoted by Israeli politicians. He will also address the question of why similar calls are still relatively marginal in Israeli media and in public discourse. Ido Shahar is an Associate Professor and Chair of the Department of Anthropology at the University of Haifa. He specializes in legal anthropology, with a focus on the legal sphere in Muslim societies. He is a member of the "Black Flag in Academia" action group, a coalition of more than 1,300 Israeli academics protesting against the war and the war crimes in Gaza. Chair: Anders Johansen Time and place: September 18. 2025, Café Christie at Natural History Museum Bergen

Eit problem for rettstryggleik, tillit og demokrati Kva gjer du om du vert saksøkt av ein nabo som vil ha vegrett over eigedomen din, eller du vil saksøkja kommunen fordi barnet ditt vert mobba på skulen? Straks du går til ein advokat, innser du at det i dag er så dyrt å krevja sin rett for domstolane, at dette er eit gode for dei med god råd. Slik er den klassedelte rettsstaten, som særleg har vakse fram dei siste tiåra. Den tar frå innbyggjarane rettstryggleiken deira. Og den skadar både demokratiet og tillitssamfunnet. For når domstolane vert irrelevante for mange, ligg alt til rette for framveksten av eit illiberalt demokrati. Jørn Øyrehagen Sunde er professor ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo. Siste bok: Har eg rettstryggleik? Om den klassedelte rettsstaten og illiberale demokrati (2025). Møteleder: Anders Johansen

Er det en motsetning mellom fokus på økonomisk vekst og behovet for å møte globale utfordringer, og i så fall, hvordan bør vi transformere forskning og undervisning? Universities are expected to contribute with knowledge to meet the global challenges. Both in the UN Agenda on Sustainable Development, the Paris agreement, and Kunming-Montreal biodiversity framework, new knowledge and the revision of old is asked for.  But for the most part, research councils and university leaders, in line with OECD´s knowledge politics, align the relevance of knowledge with capitalist economic growth. Is there a contradiction between this «knowledge for growth», and the need to meet the global challenges? If so, how must universities transform its research and teaching? Don Kalb is a professor at the Department of Social Anthropolgy (UiB) and the leader of GRIP (Global Research Programme on Inequality). Latest book: Insidious Capital: Frontlines of Value at the End of a Global Cycle (2024). Kjetil Rommetveit is professor at Centre for the Study of the Sciences and Humanities. He is the initiator of the cross-disciplinary «Master on sustainability» at the same centre. He will comment on Kalb's talk and the overall topic. Chair: Tor Halvorsen

Treng vi forskingsinstitutt når universiteta allereie står for 40 prosent av den anvendte forskinga, eller er institutta i ferd med å overta fleire av oppgåvene til universiteta? Noreg har mange og store forskingsinstitutt. Fleire bidreg til utdanning av ph.d.- kandidatar (Meld.St. 14.2024–2025, Sikker kunnskap i en usikker tid s. 88). Samstundes er universiteta oppdragsorienterte (Meld.St. 14, s. 22). Og, vi er alle forskarar – anten vi arbeider i den eine eller andre sektoren.  Kari Tove Elvbakken, professor emerita ved Institutt for politikk og forvaltning ved UiB, og Vera Schwach, forskar 1 ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), har skrive og redigert boka: Kunnskap og politikk. Forskning, forvaltning og forskningsinstitutter (Fagbokforlaget 2025). På frukostmøtet drøfter dei arbeidsdelinga mellom universitet og institutt over tid her i landet og i Skandinavia. Ein kan spørje seg om vi treng forskingsinstitutt når universiteta allereie står for 40 prosent av den anvendte forskinga i Noreg. Eller; ser det ut til at institutta  er i ferd med å overta fleire av oppgåvene til universiteta Møteleiar: Tor Halvorsen