Advertise on podcast: Helhjerta

Hva vil det egentlig si å være trans, og hvorfor opplever flere unge at kjønnsidentiteten deres ikke stemmer overens med kroppen de er født med? I denne episoden møter vi psykologspesialist og sexolog Lene Guttulsrud i en åpen og innsiktsfull samtale om kjønnsidentitet, kjønnsinkongruens og det å være trans. Samtalen utforsker hvordan forståelsen av kjønn har utviklet seg de siste årene, hvorfor flere unge søker hjelp for spørsmål knyttet til egen identitet, og hvordan større synlighet og åpenhet kan gjøre det lettere å kjenne igjen og sette ord på egne erfaringer. Episoden gir også en innføring i sentrale begreper som trans, ikke-binær, kjønnsidentitet og seksualitet, og forklarer hvorfor disse ikke er det samme. Med varme, respekt og faglig tyngde snakker Lene om hvordan støtte, forståelse og åpenhet kan gjøre en stor forskjell for mennesker som prøver å finne sin plass i verden.

Hvordan kan vi forebygge alvorlige brudd når vi blir eldre? I denne episoden møter vi overlege Ruth Aga og endokrinolog Mikkel Pretorius, som gir innsikt i osteoporose, fallrisiko og betydningen av tidlig oppdagelse. De forklarer hvordan benskjørhet utvikler seg uten symptomer, hvorfor kvinner er særlig utsatt etter overgangsalderen, og hvorfor osteoporose også ofte overses hos menn. Samtalen handler om hvordan aldring, hormoner, livsstil og sykdom påvirker skjelettet, og hvorfor både kvinner og menn må tas på alvor når det gjelder benskjørhet. Med varme og engasjement deler gjestene kunnskap om hva som faktisk virker, og hvorfor riktig behandling og forebygging kan gi flere friske og aktive år

Hva er egentlig depresjon, og når er det mer enn bare en tung periode? I denne episoden av Helhjerta møter vi psykiater og overlege Miriam Zangani Jaer, som gir innsikt i depresjonens mange ansikter og forteller om moderne behandling av alvorlig depresjon, inkludert elektrokonvulsiv behandling (ECT), som fortsatt er omgitt av mye usikkerhet og mange myter.  Miriam deler kunnskap, erfaringer fra klinisk praksis og innsikt fra egen forskning, og gir et nyansert bilde av hvordan alvorlig depresjon kan behandles når livet oppleves som aller tyngst. Dette er en viktig samtale om håp, behandling og livet når mørket tar mye plass.

I denne episoden av Helhjerta møter vi Espen Langstedt, mentaltrener, coach og organisasjonskonsulent. Gjennom en åpen og personlig samtale deler han historien om hvordan en alvorlig utmattelse ble et vendepunkt som ledet ham inn i arbeidet med menneskelig utvikling og mental styrke. Samtalen utforsker temaer som selvfølelse, sårbarhet, mot, verdier og psykologisk trygghet, og hvorfor balansen mellom hodet og hjertet er avgjørende for både trivsel, relasjoner og prestasjoner. En inspirerende episode for alle som ønsker å bli bedre kjent med seg selv og leve mer i tråd med det som virkelig betyr noe.

Hva skjer når vi blir gamle – og hvorfor er det så krevende å forstå sykdom hos eldre? I denne episoden møter vi Torgeir Bruun Wyller, spesialist i indremedisin og geriatri, som gjennom et langt yrkesliv har vært opptatt av kvaliteten i eldreomsorgen. Allerede som medisinstudent opplevde han at eldre pasienter sto nederst i hierarkiet i helsevesenet – noe han siden har jobbet målrettet for å endre. Geriatriske pasienter kjennetegnes ikke av én sykdom, men av kompleksitet. Mange har flere tilstander samtidig og bruker en rekke medisiner, som hver for seg – og særlig i kombinasjon – kan gi bivirkninger som økt fallrisiko, kognitiv svikt og redusert funksjon. I episoden snakker vi om hvordan man kan gjøre gode vurderinger i møte med denne kompleksiteten, og hvorfor det å se hele pasienten er avgjørende. Vi går også inn på delirium – en akutt forvirringstilstand som kan være både urovekkende og vanskelig å oppdage, og som ofte oppleves skremmende for pårørende. Hva skiller delirium fra demens, og hvorfor er det så viktig å kjenne igjen symptomene? Til tross for fagets lave status blant mange leger, viser forskning at eldre pasienter med akutt sykdom klarer seg bedre når de får et geriatrisk tilbud med tverrfaglig tilnærming. Torgeir beskriver et fagfelt som krever breddekompetanse, klinisk blikk og evne til å forstå sammenhenger – og som han selv aldri har angret på å velge. I episoden deler han også erfaringer fra sitt eget liv, etter at han for noen år siden fikk diagnosen Parkinsons sykdom. Med åpenhet og optimisme reflekterer han rundt det å være både lege og pasient, og om viktigheten av å bruke tiden godt.

Pårørende til kritisk syke står ofte i en svært krevende situasjon, og mange kan utvikle langvarige psykiske plager i etterkant, som angst, depresjon, søvnproblemer og symptomer på komplisert sorg og posttraumatisk stress (PTSD). Denne samlede belastningen betegnes som Post Intensive Care Syndrome – Family (PICS-F). Ved Medisinsk Intensivavdeling (MI) ved Oslo universitetssykehus har de utviklet en egen modell - MI-modellen - for å sikre systematisk støtte og oppfølging av pårørende, gjennom strukturerte sykepleiersamtaler under oppholdet, men også etter utskrivelse (eller pasientens død). Hensikten er å redusere eventuelle senvirkninger gjennom bedre ivaretagelse og oppfølging av pårørende til kritisk syke pasienter.  Solbjørg Watland er intensivsykepleier og PhD-kandidat og skal disputere den16 juni! Sammen med teamet fra Medisinsk intensiv og Avdeling for digital helseforskning ved Oslo Universitetssykehus har hun utviklet MI-modellen. Hør Solbjørg fortelle om hva MI- modellen egentlig innebærer, og hvordan hun mener at man på best mulig måte kan ivareta pårørende i krise. Her finner du mer informasjon om modellen, og mal for oppfølgingssamtale. Ønsker du å vite hvordan du kan ta i bruke MI-modellen, ta kontakt med Solbjørg på e-post: [email protected]

De siste tallene fra NKVTS viser at ett av fem barn vil en eller annen gang i løpet av oppveksten oppleve å bli utsatt for vold eller overgrep. Man kan skille mellom mild og grov vold, og seksuelle overgrep, men det er ikke sikkert at dette skillet er så tydelig i forhold til hvilke skader dette får for barnet senere i livet. Dette handler også om å være vitne til vold. Mange voksne synes det er vanskelig å snakke med barn om dette. Man kan være redd for å skape ideer i barnet som barnet ikke hadde fra før, og man er redd for å ta feil.  Ane Simonsen har jobbet med dette tema i mange år, og sier at det første vi kan gjøre er å erkjenne at vi syns dette er vanskelig, og det neste vi kan gjøre er å oppsøke hjelp. Vi har en plikt å si ifra på vegne av barna, sier Ane, fordi de ofte ikke har mulighet til å si ifra selv. Det kan handle om mange ting; de har ikke ord, de blir truet til å ikke fortelle, de vet hva de har, men ikke hva de får, det er ingen som spør, de kjenner ingen andre barn som har det sånn, og de vet kanskje ikke at det er unormalt eller uvanlig. Barneverntjenesten i kommunen kan mye om dette. Her kan man ta kontakt helt anonymt, og de er alltid tilgjengelige. Man finner også mye informasjon på snakkemedbarn.no – Øv deg på samtaler med barn og unge og plikt.no. I denne episoden av helhjerta kan du høre Ane Simonsen fortelle om hennes erfaringer med å snakke med barn om vold og overgrep, og hvordan vi voksne kan hjelpe barna til å fortelle.  Vet du om noen som du tror er utsatt for vold eller overgrep? Ta kontakt med Alarmtelefonen for barn og unge. 116 111, som er en gratis og døgnåpen telefon- og chattetjeneste for barn og unge som er utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt.  Eller kjenner du noen som kan være voldsutøver, be dem ta kontakt på: Detfinneshjelp.no Alternativ til vold

Kanskje det aller viktigste for menneskers psykiske helse, er opplevelsen av tilhørighet. Mangel på tilhørighet er noe vi alle er redd for. Skam er en sosial følelse som er helt sentral, og som kan være med på å definere om man er innenfor eller utenfor flokken. Hvorfor opplever leger mer skam og sårbarhet enn andre helseprofesjoner? Dette kan blant annet handle om at leger arbeider i en kultur preget av effektivitet, høyt ansvar og historiske forventninger om å ikke vise svakhet. Yrket har lenge vært mannsdominert og hierarkisk, noe som kan ha bidratt til at det oppleves som risikabelt å feile eller be om hjelp. Når pasienters liv kan avhenge av dine vurderinger, blir grensene mellom faglige feil og egen verdi som person lett uklare. Dette kan bidra til at leger er overrepresentert i selvmordsstatistikken. Pål Gulbrandsen har sammen med Per Fuggelli skrevet bok som omhandler skam hos leger. Den handler også om skam hos pasienter, og hvordan man kan håndtere dette i en konsultasjon. Pål sitt råd til alle er: Kjenner du deg redd, utilstrekkelig eller ikke god nok, snakk med noen!

Edwin Schei opplevde at medisinstudiet hadde gitt han en utdanning som ikke forberedte han på den virkeligheten som møtte i jobben som lege. Om pasienten ikke passet inn i en diagnose eller en prosedyre, visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg følte meg hjelpeløs, utilstrekkelig og frustrert, og jeg kunne til og med bli irritert på pasienten fordi han eller hun ikke passet inn, sier Edwin Schei. Etter hvert forsto jeg at det var min egen kompetanse som ikke passet til virkeligheten, sier han videre. Da Edwin var barn, snakket de mye om følelser rundt kjøkkenbordet hjemme og han skjønte etter hvert at disse samtalene hadde en avgjørende betydning for jobben hans som lege. Jeg ble veldig opptatt av de små handlingene som er med på å bygge relasjoner til andre mennesker; som å hilse, vende seg mot den andre og møte blikket, bruke stemme og bruke berøring. Dette kalles «fatisk kommunikasjon», og er avgjørende i alle menneskemøter. Fatisk kommunikasjon skaper trygghet og allianse. Edwin Schei jobber nå med å forberede studenter og nye leger på praksis, på å bygge relasjoner og på å tåle situasjoner hvor pasienten ikke kan «fikses». Det er kanskje i de situasjonene hvor man ikke lenger kan tilby behandling at legen kan hjelpe aller mest – ved å være til stede, se pasientene og holde ut sammen med dem. Det interessante er at det også viser seg at det er disse legene som trives best i jobben, sier Edwin Schei

Hjerterytmeforstyrrelser, atrieflimmer, hjerteinfarkt og hjertesvikt er kjente sykdommer for helsepersonell, men allikevel kanskje sykdommer mange av oss føler at vi ikke kan nok om.   Men - det kan gjesten i denne episoden av Helhjerta:   Faraz Afzal er utdannet lege og har en doktorgrad innen kardiologi og farmakologi. Han er spesialist i både indremedisin og kardiologi, og jobber i dag som kardiolog ved Ahus. Han mottar henvisninger fra både fastleger og private spesialister, og vurderer og behandler et bredt spekter av hjertetilstander. På toppen av dette kan han ekstra mye om rytmeforstyrrelser, spesielt atrieflimmer, og om implantasjon og oppfølging av Pacemaker og hjertestartere (ICD).  Og vi trenger leger som Faraz Afzal. Det er ca. 10 000 personer får hjerteinfarkt i året i Norge, og 1000 av disse tilhører Ahus.  Hva er symptomene på de ulike hjertesykdommene og hva er det viktig å tenke på når vi har pasienter med slike symptomer?  - Den viktigste behandlingen handler ofte om tid, sier Faraz, det er mye å hente på å komme raskt til behandling.

I dag er det seks år siden Corona-pandemien og siden Ida ble en av mange som ble smittet og lagt på respirator på intensivavdelingen på Ahus. Hvordan oppleves det å være intensivpasient – hvordan oppleves det å ikke få nok luft, og hvordan er det å være pasient på egen arbeidsplass? Da Ida fikk beskjed om at hun skulle legges i respirator, kjente hun mest lettelse. Hun var sliten, men aldri redd. Hun stolte fullt og helt på menneskene rundt seg og visste at de kunne jobben sin. For mange kunne det vært ekstra belastende å være intensivpasient på egen arbeidsplass, men for Ida ble det tvert imot en trygghet. Både hun og kona, som også jobber på samme sted, følte seg godt ivaretatt. Overgangen til sengepost ble tøff, selv om hun var godt forberedt. Det var vanskelig å gå, og selv de enkleste oppgaver krevde enorm innsats. Hun følte seg alene, men aldri redd. På intensiv blir man “pakket inn og tatt vare på”, mens man på sengepost må klare mer selv. Etter hvert ble nettopp dette en kilde til mestring. Å klare å dusje selv eller gå uten prekestol føltes som små, store seire.

Hvert år får rundt 30 000 personer demensdiagnose i Norge, og antallet øker i takt med en aldrende befolkning. Den vanligste årsaken er Alzheimers sykdom, hvor forandringene i hjernen gjerne starter 10–20 år før symptomene viser seg. Overlege og forskningsleder Anne-Brita Knapskog ved Hukommelsesklinikken på OUS har forsket på demens i mange år. Klinikken utreder særlig yngre personer med kognitiv svikt. Demens begynner ofte med hukommelsessvikt og utvikler seg til å påvirke språk, sanser og kroppslige funksjoner. Dette kan føre til at pasienter som for eksempel opplever smerte, uttrykker dette i form av uro. «Den gode nyheten er at nye medisiner nå kommer på markedet,» sier Anne-Brita. Effekten er foreløpig moderat, men det gir absolutt håp om at det på sikt vil komme mer effektive legemidler og behandling. I denne episoden av Helhjerta får du høre Anne-Brita fortelle om demens, og om ny diagnostikk og behandling av denne sykdomsgruppen. Anne-Brita har selv skrevet et innlegg om dette, med flere nyttige lenker på “OUS - Innsikt”: Ny diagnostikk og behandling av Alzheimers sykdom - Oslo universitetssykehus HF

Ida Høiby har de siste årene vært fylkesleder for Norsk Sykepleierforbund (NSF) i Innlandet. Der har hun jobbet med en kampanje som handlet om brystkreft og nattejobbing. Det er forsket på sammenhengen mellom sykepleiernes arbeidstid og risikoen for brystkreft, og det viser seg at det er en sammenheng her. Ida har kjempet lenge for at brystkreft skal komme på listen over yrkesskader. Så lenge det ikke står på listen, kan ikke nattarbeidere som har fått brystkreft søke om yrkesskadeerstatning. Midt i denne kampen fikk hun selv diagnosen, og måtte kjempe sin egen kamp. Noe av det som overrasket meg, sier Ida, var hvor utfordrende det var å endre utseende. Samtidig er hun opptatt av at vi skal tørre å snakke om døden, også vi som ikke har en alvorlig sykdom. “Vi skal alle sammen dø en dag, men alle andre dager skal vi leve”, er en setning som har fått en ny betydning for henne etter at hun ble syk. Ida er fortsatt under behandling. Hun gleder seg til våren og å få tilbake hverdagen, som ikke skal handle om behandling og undersøkelser. Og – hun har heller ikke gitt opp kampen om å få brystkreft på lista over yrkesskader.

Jarle Marvik er overlege i endokrinologi, instruktør i veiledning og supervisjon, og triatlonvinner. Han jobber med kjente hormonsykdommer som diabetes, benskjørhet og overvekt, men også med mindre omtalte temaer som for eksempel overgangsalder hos menn og polycystisk ovariesyndrom hos kvinner. Flere av sykdommene som er Jarles spesialfelt kan være vanskelige å snakke om for dem som lider av dem. Flere av sykdommene kan knyttes til livsstil, og som vi alle vet kan livsstilsendringer være krevende. Noe av det morsomme med å jobbe som endokrinolog, er at det ofte innebærer en stor grad av detektivarbeid, hvor riktig diagnose og behandling kan gi rask bedring. Jarle er også opptatt av god klinisk kommunikasjon og å utvikle et godt læringsmiljø for nye leger gjennom veiledning og supervisjon. Vi kan bli enda bedre til å gi hverandre ros, sier Jarle, det skal ikke være sånn at om du ikke hører noe så betyr det at alt er bra.

– Krav om å prestere og konstant sammenligning i sosiale medier gjør det vanskeligere å være annerledes, sier psykologspesialist Stine Nørbech. Mange barn og unge føler at de ikke passer inn, og mye av dette skjer i digitale rom der voksne mangler innsikt. De grunnleggende behovene har ikke endret seg, det handler om å høre til og å være en del av fellesskapet. Uten dette blir det vanskelig å lære og å utvikle seg. Likevel ser vi en tendens til å overlate løsningen til psykologer, i stedet for å styrke fellesskapet rundt barna. – Psykisk helse bygges i hverdagen – hjemme, på skolen og på fritiden. Her er det mange som kan bidra, sier Nørbech, som også jobber med å styrke lærere i møte med ungdom som strever.