Advertise on podcast: Tapas for troen

"Salige er de som sørger, for de skal bli trøstet." (Matt. 5,4) Jeg har sagt det før og sier det igjen: Bibelen sier ikke at de er salige fordi de sørger, men fordi de skal trøstes! Det er jo fint at det finnes trøst. Guds trøst er ekstra god. Det greske ordet for trøst betyr å bli kalt ved siden av. Å trøstes er altså å kalles inn i Guds nærhet, og det er jo fint. Vi vet at der er det salig å være. Men hva når sårene er så gamle, at bare kroppen husker og ikke jeg? Hva når såret er så inngrodd? Kan trøsten oppveie den dype smerten? Jeg kan bare svare for meg selv: JA! Den kan det! Og jeg vet at jeg er ikke alene om å oppleve det slik. Det umulige er mulig for Gud! Han husker, og kroppen vår husker. Og Gud kan kaste lys over gamle hendelser. Det fjerner ikke det som skjedde. Men Han kan vise oss at Jesus var der sammen med oss og Hans reaksjoner på det vonde som hendte oss. Det sprenger alle begrensninger vi måtte ha. Og så utvider det historien, så man faktisk kan sitte igjen med en opplevelse av en historie om dyrebare skatter og takknemlighet, ikke bare sorg eller smerte. Gud kan skape verdier som langt overgår den smerten vi opplevde!  Og hvis du er den som sørger i dag; ta til deg disse ordene. Du skal bli trøstet! Kom til Han som har all trøst, så Han kan få trøste deg. Og når Han trøster oss, så gjør Han det også for at vi skal kunne trøste andre i den sorgen de opplever, med den trøsten vi har fått. Så enkelt, så vakkert, og så smertefullt. Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Dette sa Han for å gi til kjenne hva slags død Peter skulle ære Gud med. Da Han hadde sagt dette, sa Han til ham: "Følg Meg!’" (Joh. 21,19) Den døden som Jesus forutsa og som Peter senere erfarte, var martyrdøden. Jeg har tenkt at det må ha vært skremmende for Peter å høre. Men som noen påpekte: det var kanskje tvert om en stor oppmuntring! Tenk, at han som svikta så totalt da det virkelig gjaldt, han fikk nå løfte om at han skulle være trofast like inn i døden! Han skulle uansett ikke gå alene. "Følg Meg", sa Jesus. Han ville gå foran. Hebreer-brevet ber oss legge merke til hvordan våre åndelige ledere og veiledere lever og tror, men også hvordan de avslutter livet her på jord (13,7). Det gjelder å fullføre løpet. Jeg husker gymlæreren min maste mye om det når vi sprang 60 meter eller andre løp: Du er ikke ferdig før du er over mållinja! Kanskje kan det være en spesiell oppmuntring til deg som vet at du nærmer deg livets mållinje. Du har fortsatt en mulighet til å ære Gud, ved å følge Jesus trofast hver dag helt inn i døden. Jesus går like foran deg! Og så syns jeg jo det er litt fint, det der da, at vi kan til og med ære Gud med måten vi dør på. Tenk det! La oss uansett ha blikket festet på Jesus, så vi ikke går trette, men vi fortsetter dette livsløpet vårt, trosløpet, som er lagt opp. Og så fullfører vi det helt, helt til vi er over mållinja, til vi er i havn og Jesus sier: "Velkommen hjem!" Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som ikke går inn til saueflokken gjennom porten, men klatrer over et annet sted, han er en tyv og en røver." (Joh.10,10) Ja, da hjelper det i alle fall ikke på hvis muren er ødelagt eller revet ned noen steder. I Jesaja så er et kall til å gjenreise grunnmurer og mure revnene igjen (58,12). Da trengs det inspeksjon. På hvilke områder slurver vi, så synd eller motløshet lettere får slippe til? Hvordan er det med selvrespekten min? Får andre mennesker tråkke på meg som de vil, eller utnytte min svakhet eller mitt vennskap? Det er forskjell på oss mennesker. Jeg husker for mange år siden snakka jeg med ei ung jente som fortalte meg om hvordan hennes murer var blitt så sterke og tydelige, at hun strevde med å slippe andre inn på seg. Da gikk det opp for meg, at jeg var motsatt. Jeg følte at muren lå flat hos meg. Jeg var på mange måter en pleaser. Det er slitsomt og ødeleggende. Det er sunt med tydelige grenser. Men det er også viktig med en dør! Ei dør kan vi velge å åpne, og vi kan velge å lukke. Og det aller beste og viktigste er å slippe Jesus inn! Ja, hvem kjenner du deg mest igjen i? Er du en person med sterke, tydelige grenser for deg selv, men som gjør at du strever med å slippe andre innpå deg? Eller er du en som ikke har de her grensene, og som opplever gang på gang at folk valser inn og tråkker på deg? Vi kan søke hjelp, og vi kan lære å sette sunne grenser, og lære oss denne døra. Lære oss hvem vi vil åpne for i livet vårt, og hvem det er lurt å stenge for. La oss i det minste slippe Jesus inn, for Han kan hjelpe oss med alt. Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Ja, og alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt. Men onde mennesker og bedragere blir stadig verre og verre. De forfører og blir forført. Men du må holde fram i de sannhetene du har lært og er blitt overbevist om, for du vet jo hvem du har lært dem av." (2. Tim. 3,12-14) Paulus har nevnt forfølgelsene han har vært utsatt for, og minner om at det vil skje alle som følger Jesus (Joh. 15,20). En som talte om dette hadde tre punkt om forfølgelse. Det ene er at den er uunngåelig. Det andre er at den er unngåelig. Og det tredje er at Herren er med i den. For den som lever med Kristus så det får følger for hverdag og valg, så vil motstand vente. Åndsmakter reiser seg i protest når Guds lys får skinne klart. Men - forfølgelse er mulig å unngå; ved å la livet ikke preges av sannheten og ikke preges av Guds Ord. Da blir man ufarlig og forført. Paulus sin oppmuntring er å holde høyt nettopp disse to kraftkildene, Guds Ord og sannheten (v. 14-17). Da blir vi istandsatt og utrustet til å stå i det som eventuelt kommer. Det gode løftet er at Herren er med hver dag, sier Bibelen (Matt. 28,18-20)! Ja, la oss ikke prøve å unngå forfølgelse, men la oss heller ikke prøve å oppsøke den. La oss fokusere på å leve med Kristus Jesus, så skal vi vite at vi er trygge uansett. For når vi lever med Ham, så lever vi med Sannheten og med Lyset. Og Jesus vil alltid seire! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Han er ikke her; for Han er oppstått, som Han sa. Kom, se stedet hvor Herren lå!" (Matt. 28,6) Det var engelens ord til kvinnene som kom først til grava: "Kom og se!" Johannes forteller at han også så; han så og trodde. Maria Magdalena kunne først fortelle at hun så ei tom grav, senere at hun hadde sett Jesus selv (Joh. 20,1; 8,18). Da Emmausvandrerne kom tilbake til Jerusalem og fortalte at de hadde sett Jesus, ble de møtt av begeistrede disipler som fortalte at også Peter hadde sett Ham (Luk. 24,33-34). Senere fikk alle disiplene som var samlet, se Jesus, kan vi lese (Joh. 20,19). Og nettopp det var forskjellen på Tomas og de andre: Tomas var ikke der sammen med dem. Han så ikke Jesus, derfor klarte han verken å tro eller å glede seg (Joh. 20,24-25). Også i dag trenger hver enkelt av oss å se Jesus selv, på en eller annen måte, for å tro. Paulus sin bønn er stadig aktuell, der han ber om hjertets opplyste øyne, så vi kan se hvilket håp vi har og hvor mektig Guds kraft er hos oss som tror. For med den samme kraft reiste Han Jesus opp fra døden (Ef. 1,17-20). Alt dette kan vi se i Bibelen. Så kom i dag til Bibelen og se! Ja, det er det aller beste rådet jeg kan gi. For da kommer du til Kilden selv, du kommer til Jesus selv. For det er ikke alltid at andre kristne speiler Ham like godt. Men går du til Bibelen, så kan du få se Ham selv. Se og tro! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Da gikk de av sted og sikret graven, både med segl som de satte på steinen, og med vaktmannskap." (Matt 27,66) Jesus var død og gravlagt. Øversteprestene og fariseerne gikk til Pilatus og minnet om at han, "denne forføreren" som de kalte ham, hadde sagt at Han skulle stå opp igjen etter tre dager. De ba derfor om at graven måtte voktes, ikke for å hindre Jesus i å stå opp - for det var jo helt uaktuelt i deres tanke - men for å hindre at disiplene skulle stjele liket. Vaktholdet og seglet var sikkert nok sånn i forhold til menneskelig kraft (v. 62-66). For slik kan mennesker innrette seg når de ikke regner med Guds kraft. Også i dag sikrer både enkeltpersoner og styresmakter seg på ulike måter mot Jesus og mot kristne. De innretter livet sitt eller samfunnet på måter som skal hindre disse andre i å påvirke dem. Rent menneskelig kan de lykkes. Men de glemmer eller forstår ikke hvilken kraft de kjemper imot. Måtte de få erfare sprengkraften og livskraften i evangeliet som ikke lar seg stenge inne eller hindres! Og måtte de få et møte med den oppstandne og levende Jesus! Ja, det kan være gode ord å ta med seg, i alle fall hvis vi kjenner på begrensningene som blir lagt på mennesker. Og når vi blir oppgitt over hvor mye makt styresmaktene kan få til å hindre og begrense evangeliet. Evangeliet lar seg likevel ikke stoppe. Jesus steg ut av graven, ingenting kunne hindre Ham. Og slik er det med evangeliets budskap; det har makt til å så sprenge seg gjennom alle hindringer, alle stengsler, og skape nytt liv hos nye mennesker! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Han ville gjerne se hvem Jesus var, men han kom ikke til på grunn av folkemengden, for han var liten av vekst. " (Luk. 19,3) Det er Sakkeus vi leser om. En som talte over denne teksten, henviste også til historien om den lamme som måtte fires ned gjennom taket. Da var huset fullt av folk, deriblant mange fariseere og skriftlærde, kan vi lese (Mark. 2,2; Luk. 5,17 &19). Taleren hadde et ransakende spørsmål til oss som lyttet: Er vi en som hindrer andre i å møte Jesus? Vi trenger alle Jesus, og likevel: Fariseerne og de skriftlærde hadde hatt mer nytte av å gå hjem og lese Skriftene på ny og tro at Jesus var Messias. Alle de andre hadde hatt godt av å se rundt seg, om det var noen som trengte å komme foran dem i køen. Men hva gjør jeg? Er jeg så opptatt av å få dekket mine behov, at jeg ikke ser at andre trenger min hjelp til å komme nærmere Jesus? Eller trives jeg så godt i Jesu nærvær, eller sagt på en annen måte: å gå på møter og være i menigheten, at jeg prioriterer det framfor å gjøre noe for at flere skal få samme muligheten? Måtte Jesus få åpne øyne og hjerte og gjøre meg villig til å gjøre det som trengs! Ja, det er virkelig ransakende spørsmål. Er jeg så opptatt av mine behov, at jeg står i veien og hindrer andre som vil møte Jesus. Måtte Han hjelpe oss alle til å ta et skritt til siden, slippe andre til, og ikke minst, snu oss og se rundt oss. Hvem er det vi kan hjelpe til å se Jesus bedre? Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Vær selv levende steiner som bygges opp til et åndeligtempel! Bli et hellig presteskap, og bær fram åndelige offer som Gud gjerne tar imot, ved Jesus Kristus." (1. Pet. 2, 5) Det er dette livet etter påske handler om! Én ting er å feirepåske og tro det som skjedde. Men hvordan ser livet ut etter påske? Forutsetningen for å bli levende steiner er å komme til Jesus først. Alt starter hos Ham. Og så velger vi selv i hvor stor grad Han får prege livet vårt etterpå. Verset inneholder noen nøkkelord om hva Gud ønsker for oss idette nye livet. Det ene er oppbyggelse. Han vil bygge oss, bygge tro i oss, Han vil bygge karakter, utholdenhet og visdom. Og Han vil bygge oss sammen med andre. Det andre er helliggjørelse; det vil si å være annerledes enn verden, ogmer og mer lik Jesus. Å leve blant andre, men ikke som de, å være bærere av tro, håp, kjærlighet, sannhet, lys og fred. Og det tredje nøkkelordet er lovprisning; å ofre pris og takk til Gud i alt. For vi har funnet barmhjertighet (v. 10). Ja, så la oss være levende steiner som bygges opp. La oss være et hellig presteskap og bære fram åndelige offer som Gud gjerne tar imot. Det kan vi få gjøre i dag!   Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Han er ikke her, han er oppstått, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå!" (Matt. 28, 6) Ja, Jesus er stått opp igjen, og Han lever! Og dette er ettav de versene som forteller om det. Men vi har mange vers i Bibelen som forteller om det samme. I Romerne 6 står det: "Vi vet at når Kristus er oppreist fra de døde, så dør han ikke mer, for døden har ikke lenger makt over ham." (v. 9). Og i 1. Korinterne 15: "Men nå er Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn." (v. 20). Og iHebreerne 10 står det: "Han har innviet en ny og levende vei for oss dit inn gjennom forhenget, det vil si hans jordiske legeme." (v. 20). Og Peter fortsetter i det første brevet sitt: "Kom til ham, den levende stein, som vel ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud." (2, 4).Og så sier Jesus selv i Åpenbaringen 1: "Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet og har nøklene til døden og dødsriket." (v. 17-18). Ja, hvis vi skulle være i tvil, så er Kristus oppstått! Ja, Han er sannelig oppstått! Kom og se stedet der Han lå! Ja, la oss feire dette i dag, feire seieren over døden, feire at Jesus lever i all evighet. Og at Han skal hente oss en gang, og så skal vi ogsåfå leve i all evighet sammen med Ham! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Den sjuende dagen hadde Gud fullført hele sitt verk. OgGud hvilte den sjuende dagen etter at han hadde gjort alt dette." (1. Mos. 2, 2) Ja, detter er jo ikke et typisk påske-vers. Det er hentet fraskapelsesberetningen. Den 6. dagen var hele skaperverket fullført, og den 7. dagen hvilte Gud. Men husk da hva Jesus sa da Han hang på korset: "Det er fullbrakt!" sa Han (Joh. 19, 30). Jesus døde den 6. dagen i uka. Da var frelsesverket fullført. Den 7. dagen, sabbatsdagen, hvilte Han i grava. Lørdagen i påskeuka er den stille dagen mellom de storefeiringene. Den er en påminnelse for den som strever med å tro at det var nok det som Jesus gjorde. Jesus hvilte denne dagen fordi soningen for syndene våre var fullført! Vi skal ikke gjøre noe mer for å bli frelst. Vi kan ikke gjøre mer! Det VAR nok det som Jesus gjorde. Som det står i Hebreerne 7: "Han erog blir til evig tid. Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham," (v. 24-25). La oss ta med oss disse ordene her, om å stoppe litt opp også i påska og dvele ved at det er fullført, det frelsesverket Jesus gjorde, og at vi kan få hvile i det! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Josef tok legemet, svøpte det i et rent linklede og ladet i en ny grav, som var hogd ut til ham selv i bergveggen." (Matt. 27, 59-60) Vet du, jeg syns det er så nydelig. Det var en Josef som tokimot Jesus da Han ble født, og en Josef som tok seg av Ham da Han døde. Navnet "Josef" har sammenheng med det hebraiske ordet for "å gi enda en", kan vi lese iGamletestamentet (1. Mos. 30, 24), og det er som om det vitner om at Gud ga Jesus enda en far. Josef, Marias mann, hører vi om fram til Jesus ble igjen i templet da Han var 12 år. Etter det nevnes han ikke mer, og det tolkes som at han døde en gang før Jesus begynte gjerningen sin i 30-års alderen. Nå var Jesus død, henrettet sammen med forbrytere. Hvem kunne gi Ham en verdig begravelse? Da er det altså at Gud sender enda en Josef inn på banen. En rik rådsherre, god og rettskaffen, en hemmelig disippel av Jesus, forteller Bibelen (Luk. 23, 50-51; Joh. 19, 38). Der var en Josef både vedbegynnelsen og ved slutten av Jesu jordiske liv. Gud har omsorg for selv de minste detaljer. Og nettopp den omsorgen der kan vi få dvele litt ved denne påska, en omsorg som også innbefatter hele frelsesplanen for å føre oss framtil det evige liv!  Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Der ble det holdt et gjestebud for ham. Marta vartetopp, og Lasarus satt med til bords." (Joh.12, 2) Situasjonen er ikke så ulik en annen gang da Jesus var iBetania og Marta vartet opp. Men jeg tror holdningen var en annen nå. Sist gang pekte Jesus på noen viktige lærdommer som jeg er sikker på at Marta tok til seg, det kan vi lese om i Lukas 10 (v. 38-42). Men Jesus tok ikke fra henne det somvar hennes tjeneste. Han hjalp henne å finne gleden ved å lage til fest, gleden ved å gjøre det for Ham og samtidig sikre seg noen stille stunder ved føttene Hans, tror jeg. Påskeuka kalles også for Den stille uke, ei tid til å dveleved Jesu offer og død. Men for meg som mor med unger i hus, pleier uka være alt anna enn stille for meg. Jeg kan kjenne meg mer igjen i Marta enn Maria når det er høytid og ferie. Men også jeg kan lære som Marta. Det er ikke feil å bruketid og krefter på å stelle i stand til feiring og fest, men jeg skal huske at jeg gjør det for Jesus, jeg skal glede meg over hele takknemlighets-festen, og jeg skal sikre meg påfyll fra Ham innimellom. Så enten påska er ei stille uke for deg, med tid som Maria, eller om du kjenner deg mer igjen i Marta med alt som skal skje, velg å søke til Jesus for påfyll og glede – og bli med i festen og feiringa! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

Og mengden som gikk foran og de som fulgte etter,ropte: "Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer, i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!" (Matt. 21, 9) Det er mange likheter mellom Jesus og David. For eksempelmåten de hyllet Jesus på og slik som de hyllet David, som vi kan lese om i Gamletestamentet (1. Sam. 18, 7). Men det mest slående er Davids seier over Goliat sett i lys av Jesu seier på korset. David var en enslig ung gutt som gikk imot kjempenGoliat, uten stridsvåpen, men i navnet til Israels Gud. Goliat, så skremmende stor, sterk og selvsikker, men som hånte Israels Gud (1. Sam. 17). Jesus møtte en bøllegjeng med kjepper, soldater og offisererog ikke minst åndehæren og selve døden, alle sammen så skremmende, mektige og hånende - men Han møtte dem i Guds navn og kraft og vant den største seieren! Somdet står i Kolosserne 2: "Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem fram til spott og spe da han triumferte over dem på korset." (v. 15). Ja, Jesus er verd all hyllest! Så la oss hylle Ham denne påska, Han som kommer i Herrens navn. Hosianna i det høyeste! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Når Dine ord blir åpnet, gir de lys. De gir enfoldige forstand." (Sal. 119,130) Jeg har selv erfart hvordan Bibelens ord ble åpnet for meg og ga lys. I oppveksten lærte jeg å lese i Bibelen og hadde ikke problemer med det. I løpet av noen år endret det seg. Så da jeg som ung småbarnsmor skulle lese i voksenbibelen, ga ordene ikke lenger noen mening. Selv om det var norske ord, var de like lukket og fremmede som om de var greske. Jeg klarte ikke å lese i Bibelen. Det var frustrerende, for jeg var samtidig overbevist om at noe av det som stod der, var til meg. Men jeg ante ikke hvor det stod eller hvordan jeg skulle finne det. Alt forandret seg da Gud brukte ei av venninnene mine til å "åpne ordene" for meg! Og ordene hennes var enkle. Hun forklarte at alt i Bibelen var til meg, jeg kunne lese hva jeg ville. Men Guds liv og skaperkraft var der og lyste opp, bokstavelig talt. Jeg så for mitt indre øye ei lyssøyle som kom ned ifra oven, ned på hodet hennes og som fortsatte bort til meg. Og nettopp så opplysende var den åpenbaringen hun kom med! Ordene i Bibelen ble åpnet for meg, og jeg kunne begynne å lese! Kanskje har du din erfaring med hvordan Bibelens ord har blitt åpnet for deg? Og hvis du er der som jeg var, at de ikke har det, at du føler at Bibelen er lukket og vanskelig å lese, så ber jeg: om at du skal få hjelp, at Jesus skal åpne øynene dine, slik at du kan lese og ta imot og forstå og glede deg over dem, og at de kan få gjøre sin virkning i ditt liv også. Amen! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Ordet ble kjøtt og tok bolig iblant oss, og vi så Hans herlighet, den herlighet som Den enbårne har fra sin Far, full av nåde og sannhet." (Joh. 1,14) Verset er om Jesus, men ordet for bolig er overraskende nok faktisk tabernakel, det samme som de kalte møteteltet som israelittene brukte under ørkenvandringen. Også dette møteteltet var fylt av herlighet. Det står at skyen "dekket (..) åpenbaringsteltet, og Herrens herlighet fylte tabernaklet." (2. Mos. 40,34). Inni teltet fant man både nåden og sannheten, representert ved nådestolen, som betyr lokket på kista, og lovtavlene som lå oppi kista (2. Mos. 25,21-22). Men - hvis Jesus er det nye tabernakel, så kaster det nytt lys over en del vers i Gamletestamentet om nettopp Tabernaklet. For eksempel David som skriver om lengselen etter Tabernaklet som er skjulestedet hans og hvor han ofrer glede (Sal. 27,4-6). Eller hva med Sal. 84,11: "For én dag i Dine forgårder er bedre enn tusen andre." Slik kan vi lengte etter Jesus og kjenne at tid sammen med Ham er mer verdt enn noe annet. Han er vår tilflukt, og fellesskap med Ham gir stor glede! Han er vårt tabernakel! Ja, jeg håper det er din erfaring også, at Jesus har fått tatt bolig hos deg, at Han er et Tabernakel, et skjulested for deg, et tilfluktsted, og at du ser Hans herlighet! Og at du kjenner det; at det å bruke tid sammen med Ham, det er mer verdt enn alt annet, at den tiden, den er dyrebar. Jeg vet at Han lengter etter den stunda mer enn vi gjør, og Han står klar med åpne armer når vi kommer! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.