Advertise on podcast: Karmels hage på St Rita Radio

Bryllupet i Kana – «Gjør som han sier» | Trosbekjennelsen 80 Hvorfor kaller Jesus sin mor «kvinne» ved bryllupet i Kana? Og hva kan Marias ord til tjenerne – «Gjør som han sier» – lære oss om tro og tillit? I denne episoden av Karmels hage tar Anne Samuelsen oss med til bryllupet der Jesus gjør vann til vin. Refleksjoner over TV-serien The Chosen åpner for en fordypning i Marias forbønn og hennes omsorg for menneskenes behov. Med utgangspunkt i pave Johannes Paul IIs encyklika Redemptoris Mater følger vi forbindelsen mellom Kana og korset på Golgata. Hva forteller disse hendelsene om Marias oppgave som mor? Hvordan leder hun oss til Kristus, den ene mellommann mellom Gud og mennesker? Maria ser det menneskene mangler, bringer deres behov til Jesus og oppfordrer dem til å handle på hans ord. Slik inviterer fortellingen også oss til å forene bønn med tillit og handling.Underveis ber vi sammen til Den hellige ånd.Dette er del 80 i serien om trosbekjennelsen, ved Anne Samuelsen. Tekstgrunnlag: Redemptoris Mater (1987), fra punkt 21 til første halvdel av punkt 24. Sentrale bibeltekster er Johannes 2,1–11 og Johannes 19,25–27. Følg Karmels hage i podkastappen din for flere episoder om katolsk tro, bønn og åndelig liv.

Hvordan kan Maria være vår mor – og hvordan leder hun oss nærmere Kristus? I denne episoden av Karmels hage deler Anne Samuelsen en personlig erfaring fra tiden før hun ble katolikk. Under en korsvei i Bergen ble møtet mellom Jesus og hans mor inngangen til en sorg hun manglet ord for. I ettertid ser hun hvordan denne erfaringen førte henne inn i Kirken, frem til korset og eukaristien. Med Johannes Paul IIs Redemptoris Mater som følgesvenn utforsker Anne Marias tro og moderskap. Kirkens lære om Guds mor, refleksjoner fra John Henry Newman og en preken av broder Joël fra Munkeby belyser hvordan Maria viser vei til Kristus og til håpet om oppstandelsen. Episoden avsluttes med utdrag om bebudelsen, Marias møte med Elisabet og Magnificat. Karmels hage – Trosbekjennelsen, del 79: Maria, Frelserens mor, Kirkens mor, vår mor. Redemptoris Mater.Med Anne Samuelsen.Varighet: 26 minutter og 20 sekunder. LITTERATUR• Johannes Paul II: Redemptoris Mater (1987), særlig punkt 4, 9–10, 36 og 45–46. Engelskspråklig utgave:https://www.vatican.va/content/john-paul-ii/en/encyclicals/documents/hf_jp-ii_enc_25031987_redemptoris-mater.html• John Henry Newman: Meditations and Devotions:https://www.newmanreader.org/works/meditations/index.html• Ved Elias Kilde, høst 2026. Episoden gjengir en preken av broder Joël fra Munkeby om Marias opptagelse i himmelen. Flere episoder og katolsk trosstoff finner du på https://ewtn.no/

Jomfru Maria kalles Guds mor, Kirkens mor og håpets mor. Hva forteller navnene om henne, og hvorfor bør tittelen «medforløser» ikke brukes? I denne episoden av Karmels hage utforsker Anne Samuelsen Marias navn med utgangspunkt i det lauretanske litaniet og Troslæredikasteriets dokument Mater Populi fidelis. Hun ser på historien bak tittelen co-redemptrix, Johannes Paul IIs bruk av den og Joseph Ratzingers innvendinger. Deretter vender vi oss mot Marias åndelige moderskap og forbønn. Gjennom utdrag i uoffisiell norsk oversettelse møter vi en Maria som peker mot Kristus, og en forståelse av nåden som gjør mennesker i stand til å samarbeide med ham. Episoden gir rom for både fordypning og bønn, med bønn til Den hellige ånd underveis og Hill deg, Maria til avslutning. Trosbekjennelsen, del 78: Jomfru Marias navn og hva hun ikke får hete.Med Anne Samuelsen. Varighet: 24 minutter og 40 sekunder. LITTERATUR OG VIDERE LESNINGDen katolske kirkes katekisme (St. Olav forlag 1992/2014). Mater Populi fidelis – Troslæredikasteriets dokument om Marias medvirkning i frelsesverket:https://www.vatican.va/roman_curia/congregations/cfaith/documents/rc_ddf_doc_20251104_mater-populi-fidelis_en.html Det lauretanske litani er blitt lengre – Vatican News:https://www.vaticannews.va/sv/norsk/news/2020-06/det-lauretanske-litani-er-blitt-lengre.html Hør flere episoder av Karmels hage:https://ewtn.no/karmels-hage/Karmels hage – Trosbekjennelsen del 78: Jomfru Marias navn og hva hun ikke får hete

I episode 77 av Karmels hage møter vi Maria som Kirkens mor. Med utgangspunkt i Bibelen og Den katolske kirkes katekisme ser vi på hvorfor Kirken ærer Maria, og hvordan denne æren skiller seg fra tilbedelsen som bare tilkommer Gud. Vi følger Marias liv med Jesus, fra hennes ja ved bebudelsen til hennes nærvær ved korset og sammen med disiplene i bønn. Tekster av den hellige pave Johannes Paul II, Edith Stein og John Henry Newman belyser rosenkransen og Marias morsgjerning for Kirken. Mariafromheten har Kristus som sentrum. Marias forbønn springer ut av hans frelsesverk, og hennes tro og kjærlighet viser oss veien til hennes Sønn. Episoden avsluttes med katekismens undervisning om Maria og bønnen «Hill deg, Maria». Litteratur: Den hellige pave Johannes Paul II: Rosarium Virginis Mariae (2002), særlig punkt 11.https://www.katolsk.no/dokumenter/dokumenter-fra-vatikanet/jp2/rosarium-virginis-mariae Den hellige John Henry Newman: Meditations and Devotions, meditasjoner over det lauretanske litaniet.https://www.newmanreader.org/works/meditations/index.html Edith Stein: «Juxta Crucem tecum stare!». Norsk oversettelse i Kom la oss løpe, s. 273. Oversatt til norsk fra den svenske teksten i Anders Arborelius OCD: Edith Stein, biografi – texter (Karmel, 1983), s. 130–131. Den katolske kirkes katekisme (St. Olav forlag, 1992/2014), særlig punkt 964–975.

Hva betyr det å tro på «de helliges samfunn»? I del 76 av Karmels hages serie om trosbekjennelsen utforsker vi fellesskapet i Kristus som forener de troende på jorden, sjelene i skjærsilden og de hellige i himmelen. Vi leser fra Den katolske kirkes katekisme, punkt 946–962, og ser nærmere på helgenenes forbønn, bønn for de avdøde og eukaristien som sentrum for Kirkens fellesskap. Selv den minste kjærlighetsgjerning kommer andre til gode. Episoden gir også en innledning til Marias plass i de helliges samfunn, et tema vi skal følge videre i kommende episoder.

Hvordan er Den katolske kirke bygget opp, og hvilket ansvar har paven, biskopene, prestene og diakonene? I denne episoden av Karmels hage fortsetter vi gjennomgangen av trosbekjennelsen og Kirkens mysterium. Temaet er Kirkens hierarkiske oppbygning, slik den fremstilles i Det annet Vatikankonsils dogmatiske konstitusjon om Kirken, Lumen gentium, og i Den katolske kirkes katekisme. Vi ser nærmere på Peters særskilte oppdrag, pavens primat, bispekollegiet og den apostoliske suksesjon. Episoden forklarer også biskopens tredelte oppdrag: å undervise, helliggjøre og lede Guds folk. Videre behandles prestenes og diakonenes tjeneste i Kirken. Til slutt leser vi fra fader Ellert Dahls bok Det levende treet. Her understrekes det at Kirkens hierarki ikke er et mål i seg selv, men en tjeneste for de troende. Kirkelig myndighet skal ikke stenge veien til Gud, men holde den åpen. Paven, biskopene, prestene og diakonene er kalt til å bygge opp Guds folk og lede de troende til Kristus. «Ingen verdighet står over den kristnes.» I episoden hører du blant annet om: – Peters primat og pavens universelle hyrdeembete– bispekollegiet og biskopenes kollegiale ansvar– økumeniske konsiler og Kirkens læreembete– ufeilbarlighet i spørsmål om tro og moral– biskopens oppdrag som lærer, prest og hyrde– prestenes og diakonenes tjeneste– apostolisk suksesjon– kirkelig myndighet forstått som tjeneste– forholdet mellom universalkirken og lokalkirken Dette er det 75. programmet i serien om trosbekjennelsen og det siste av tre programmer med lesninger fra fader Ellert Dahls Det levende treet. #KarmelsHage #Trosbekjennelsen #DenKatolskeKirke #LumenGentium #Katekismen #Paven #Biskopene #ApostoliskSuksesjon #EWTNNorge

Karmels hage – Trosbekjennelsen, del 74: Guds folk Hva betyr det at Kirken er Guds folk? Og hvordan får alle døpte del i Kristi prestelige, profetiske og kongelige embete? I denne episoden av Karmels hage fortsetter betraktningene over Kirken. Med utgangspunkt i Den katolske kirkes katekisme, Det annet Vatikankonsils konstitusjon Lumen gentium og fader Ellert Dahls bok Det levende treet blir vi kjent med Gudsfolkets særpreg, kall og sendelse. Episoden tar blant annet opp: – hvorfor Gud frelser menneskene ved å samle dem til ett folk– Kristus som Gudsfolkets hode– forskjellen mellom det alminnelige og det ministerielle prestedømmet– de troendes del i Kristi prestelige, profetiske og kongelige embete– lekfolkets særlige kall i Kirken og i verden– de troendes ansvar for å forkynne evangeliet gjennom liv og ord Alle mennesker er kalt til å tilhøre Guds nye folk. Kirken er både et synlig fellesskap og et sakrament for enhet, hellighet og frelse i verden. Abonner på EWTN Norge for flere episoder av Karmels hage og annet katolsk innhold. Les mer på ewtn.no #KarmelsHage #GudsFolk #Trosbekjennelsen #KatolskTro #DenKatolskeKirke #LumenGentium #Katekismen #Lekfolket

Karmels hage – Trosbekjennelsen del 73: Kirkens mysterium Hva mener vi når vi i trosbekjennelsen bekjenner troen på «én, hellig, katolsk og apostolisk kirke»? I denne episoden av Karmels hage står Kirkens mysterium i sentrum. Med utgangspunkt i Den katolske kirkes katekisme, punkt 770–776, og Det annet Vatikankonsils dogmatiske konstitusjon Lumen gentium, undersøker vi hvordan Kirken på én og samme tid er en synlig og åndelig virkelighet. Kirken har ikke noe annet lys enn Kristi lys. Som månen gjenspeiler solens lys, mottar og gjenspeiler Kirken lyset fra Kristus. Hun er både et menneskelig samfunn og Kristi mystiske legeme, både en synlig forsamling og et åndelig fellesskap, både jordisk og rik på himmelens gaver. Kirken omtales også som et sakrament: et synlig tegn på og et redskap for menneskenes nære forening med Gud og hele menneskeslektens innbyrdes enhet. Som Kristi legeme formidler hun den nåden hun selv er tegn på. Programmet tar videre utgangspunkt i pater Ellert Dahls bok Det levende treet – vår trosarv gjennom tidene. Her belyses blant annet Peters hyrdeoppdrag, forholdet mellom ledelse og tjeneste og hvordan Det første og Det annet Vatikankonsil har formulert Kirkens synlige, hierarkiske og åndelige virkelighet. I programmet hører du blant annet om: – Kirken som synlig og åndelig virkelighet– Kirken som Kristi mystiske legeme– Kirken som frelsens sakrament– Foreningen mellom Kristus og Kirken– Kirkens marianske og petrinske dimensjon– Peters kall til å være hyrde for Kristi hjord– Ledelse, lære og tjeneste i Kirken– Kirkesynet i Lumen gentium– Forholdet mellom Kirkens menneskelige og guddommelige element Abonner på EWTN Norge for flere programmer om katolsk tro, trosbekjennelsen, Kirkens lære og kristen spiritualitet. #KarmelsHage #Trosbekjennelsen #KirkensMysterium #KatolskTro #LumenGentium #Katekismen #DenKatolskeKirke #EWTNNorge

Hva betyr «én, hellig, katolsk og apostolisk Kirke»? | Karmels hage 72 del 72 av Karmels hage fortsetter serien om trosbekjennelsen med ordene: «Jeg tror på én, hellig, katolsk og apostolisk Kirke.»Med utgangspunkt i Den katolske kirkes katekisme, Den hellige skrift og dominikanerpater Ellert Dahls bok «Det levende treet. Vår trosarv gjennom tidene» utforsker episoden hva disse fire kjennetegnene forteller om Kirkens opphav, liv og sendelse. Hvor kommer Kirkens enhet fra? Hva betyr det at Kirken er hellig når dens medlemmer fortsatt er preget av synd? Hvorfor kalles Kirken katolsk – allmenn og altomfattende – og på hvilken måte er den apostolisk? Episoden viser hvordan Kirkens enhet har sitt opphav i Treenigheten og holdes sammen gjennom én tro, sakramentene og den apostoliske suksesjon. Den skiller tydelig mellom Kirkens hellighet og syndene som begås av Kirkens medlemmer, og omtaler med alvor overgrep begått i Kirkens navn. Vi møter også den hellige Thérèse av Lisieux’ ord om kjærligheten som Kirkens hjerte. Til slutt leses det fra Ellert Dahl om Kirken som Guds folk, som samfunn med Den Hellige Ånd og som Kristi legeme. Dåpen, eukaristien og mangfoldet av kall og nådegaver viser hvordan de troende er forskjellige, men samtidig hører sammen i én kropp. Abonner gjerne på EWTN Norge for flere episoder av Karmels hage og serien om trosbekjennelsen. Kapitler00:00 Introduksjon: Én, hellig, katolsk og apostolisk Kirke02:44 Bønn til Den Hellige Ånd03:51 Kirkens fire kjennetegn05:14 Kirken er én07:36 Kirken er hellig – og består av syndere09:43 Hva katekismen mener med Kirkens hellighet11:23 Kjærligheten er Kirkens hjerte – Thérèse av Lisieux14:56 Kirken er katolsk16:12 Den apostoliske Kirke og Kirkens vesen16:58 Kirken er Guds folk19:06 Kirken er samfunn med Den Hellige Ånd23:34 Kirken er Kristi legeme #KarmelsHage #Trosbekjennelsen #KatolskTro #DenKatolskeKirke #EWTNNorge

Kristi og Den Hellige Ånds sendelse fullendes i Kirken – Kristi legeme og Den Hellige Ånds tempel. Kirken er mer enn en menneskelig institusjon, et hierarki eller en ytre struktur. Den blir til ved Den Hellige Ånd og er utsendt for å forkynne, vitne om og gjøre Den hellige Treenighets fellesskap nærværende i verden. I denne episoden av Karmels hage innledes en ny del av gjennomgangen av trosbekjennelsen: læren om Kirken. Med utgangspunkt i Den katolske kirkes katekisme og dominikanerpater Ellert Dahls bok Det levende treet – vår trossarv gjennom tidene følger vi hvordan Ånden bygger Kirken fra pinsedagen og gjennom apostlenes forkynnelse. Vi møter den hellige Stefanus, Kirkens første martyr, og følger Saulus’ omvendelse og kall til å bli hedningenes apostel. Episoden ser også nærmere på Paulus’ misjonsreiser, hans lære om tro, nåde og rettferdiggjørelse, og hvordan de første kristne menighetene fikk sin apostoliske og sakramentale struktur. Hvordan leder Den Hellige Ånd Kirkens sendelse? Hva vil det si at Kirken er Kristi legeme? Og hvordan oppstod embetene som biskop, prest og diakon? 📖 Omtalt i episoden:Den katolske kirkes katekisme, avsnitt 737–738Ellert Dahl OP: Det levende treet – vår trossarv gjennom tideneApostlenes gjerningerPaulus’ brev Hør flere episoder av Karmels hage på EWTN Norge og St. Rita Radio. 🔔 Abonner på kanalen for nye programmer om katolsk tro, bønn og spiritualitet. #Karmelshage #Trosbekjennelsen #DenHelligeÅnd #Kirken #KatolskTro #Paulus #ApostlenesGjerninger #EWTNNorge

Hvordan virker Den Hellige Ånd i vår indre bønn? Og hvordan lærer vi å lytte til Åndens stille stemme i samvittigheten, bønnen og hverdagslivet? I denne episoden av Karmels hage fortsetter vi serien om trosbekjennelsen og Den Hellige Ånd. Med utgangspunkt i Den katolske kirkes katekisme og kardinal Anders Arborelius’ bok Indre bønn – sjelens helse ser vi nærmere på kapittelet «Åndens pust». All bønn har sitt utspring i Den Hellige Ånd. Han hjelper oss til å be, tenke og handle rett. Han leder oss inn i fellesskapet med den treenige Gud og binder Kirkens lemmer sammen i Kristi mystiske kropp. Episoden handler blant annet om: – Den Hellige Ånd som Guds gave– Åndens frukter i det kristne livet– hvordan vi kan lytte til samvittighetens stemme– distraksjoner og utholdenhet i den indre bønnen– bønnen som tilbedelse, ikke åndelig forbruk– balansen mellom gudsfrykt og fortrolighet med Gud– Den Hellige Ånd som vår egentlige åndelige veileder– den hellige Johannes av Korsets bilde av sjelen som en hage Den Hellige Ånd er både den milde vinden som vekker det skjulte livet i sjelen, og stormvinden som gir Kirken kraft. I den indre bønnen lærer vi å skjelne hans inngivelser og la oss føre stadig dypere inn i møtet med Kristus og Faderen. Episoden avsluttes med en bønn inspirert av den hellige Johannes av Korset: «Kom, sønnenvind, som vekker all kjærlighet. Pust gjennom min hage, måtte dens dufter spre seg, og den elskede søke sin føde blant blomstene.» Karmels hage – Trosbekjennelsen, del 70Åndens pust – Indre bønn og Den Hellige Ånd Boken Indre bønn – sjelens helse av kardinal Anders Arborelius er utgitt på norsk av St. Olav forlag. Følg Karmels hage og andre katolske podkaster fra EWTN Norge på:https://ewtn.no Støtt EWTN Norge og St. Rita Radio:https://ewtn.no/stott-oss/ Abonner på kanalen og slå på varslinger for nye episoder, messesendinger og katolsk innhold. #Karmelshage #DenHelligeÅnd #Indrebønn #Katolsk #Bønn #AndersArborelius #JohannesavKorset #Trosbekjennelsen #EWTNNorge #KarmelittiskSpiritualitet

I episode 69 av Karmels hage fortsetter vi gjennomgangen av trosbekjennelsen og ordene: «Jeg tror på Den Hellige Ånd.» Med utgangspunkt i Den katolske kirkes katekisme følger vi Åndens virke fra Johannes Døperen og Jomfru Maria til Jesu løfte om Talsmannen og Åndens gave til Kirken. Hvordan leder Den Hellige Ånd oss til Kristus, gjør troen levende og fører oss inn i fellesskapet med Faderen og Sønnen? I siste del leses et utdrag fra kardinal Anders Arborelius’ bok Trosmeditation, oversatt fra svensk til norsk. Her beskrives Den Hellige Ånd som vår veiviser og vårt kompass på veien til Kristus – som levende vann, gave og kraft i vårt indre. «Kom, Hellige Ånd, fyll dine troendes hjerter og tenn i dem din kjærlighetsild.» #KarmelsHage #DenHelligeÅnd #Trosbekjennelsen Tagger: Karmels hage, Den Hellige Ånd, Helligånden, trosbekjennelsen, Den katolske kirkes katekisme, Anders Arborelius, katolsk tro, kristen tro, kristen bønn, Johannes Døperen, Jomfru Maria, pinsen, eukaristien, EWTN Norge

I denne episoden av Karmels hage fortsetter vi serien om trosbekjennelsen og betrakter Den Hellige Ånds virke i sjelen. Vi leser fra Johannes av Korsets Åndelig sang, kapittel 17, der han skildrer sjelens trolovelsesstadium – det åndelige stadiet som går forut for den endelige foreningen mellom sjelen og Kristus, brudgommen. Med utgangspunkt i ordene: «Stans, du dødens nordavind,kom, sønnavind, som vekker all kjærlighet.Pust gjennom min hage,måtte dens dufter spre segog den elskede søke sin føde blant blomstene.» ser vi nærmere på hvordan Den Hellige Ånd driver bort åndelig tørke, vekker kjærligheten til Gud og får dydene i sjelen til å blomstre. Johannes av Korset viser hvordan Gud ikke bare inngir nåde i sjelen, men også puster gjennom den, slik at de gavene og dydene han allerede har gitt, settes i bevegelse og bærer frukt. Episoden avsluttes med en lesning fra Høysangen kapittel 4, der brudgommen hyller brudesjelen som en lukket hage, en forseglet kilde og et sted der Guds glede får bo. Dette er en episode om mystikk, hellighet, bønn, indre forvandling og sjelens kall til dypere forening med Kristus. Litteratur Johannes av Korset: Åndelig sang B (Efrem forlag 2008) Johannes av Korset: The Collected Works of St John of the Cross, overs. Kieran Kavanaugh O.C.D & Otilio Rodriguez O.C.D (ICS Publications 1991) Bibelselskapet: Bibel 2011

I denne episoden av Karmels hage fortsetter Anne Samuelsen gjennomgangen av Trosbekjennelsen med temaet: Forventningen om Messias og hans Ånd. Hva betyr det at Herrens Ånd skal hvile over Messias? Hvordan peker profetene i Det gamle testamentet frem mot Kristus, og hvordan forbereder Den Hellige Ånd menneskets hjerte til å ta imot ham? I Trosbekjennelsen del 67 ser vi nærmere på forventningen om Messias, løftet om en ny Ånd og den «lille rest» som venter i håpet om Israels trøst og Jerusalems forløsning. Episoden tar utgangspunkt i katekismens undervisning om Messias og Den Hellige Ånd, med særlig vekt på profeten Jesaja, Herrens tjeners sanger og Kristi egen anvendelse av ordene: «Herrens Ånd er over meg.» Anne Samuelsen leser og kommenterer også Johannes av Korsets vakre og dype skildring av Den Hellige Ånds virke i sjelen, særlig gjennom strofene om «klangfulle floder» og «suset av kjærlighetsvinder» fra Åndelig sang. Dette er en episode om stillhet, bønn, åndelig lytting og Guds skjulte virke i menneskets indre.   Litteratur: Den katolske kirkes katekisme (St. Olav forlag 1992/2014) Johannes av Korset: Åndelig sang B (Efrem forlag 2008) Johannes av Korset: The Collected Works of St John of the Cross, overs. Kieran Kavanaugh O.C.D & Otilio Rodriguez O.C.D (ICS Publications 1991)

Karmels hage | Trosbekjennelsen del 66: Ånden og Guds Ord i løftenes tid I denne episoden av Karmels hage fortsetter Anne Samuelsen gjennomgangen av trosbekjennelsen, med utgangspunkt i Katekismens undervisning om «Ånden og Guds Ord i løftenes tid». Episoden tar oss inn i Det gamle testamentets løfter, der Guds Ord og Den Hellige Ånd virker skjult, men virksomt, frem mot Kristus. Særlig står profeten Elias i sentrum: hans kamp mot avgudsdyrkelsen, hans ensomhet, hans møte med Gud på Horeb og den skjøre stillheten der Herren åpenbarer seg. Gjennom Elias’ vandring ser vi også en dyp karmelittisk forståelse av det åndelige liv: pilegrimsreisen innover, kampen mot halvhjertet tro, nødvendigheten av renselse, og hvordan Gud styrker sjelen gjennom Eukaristien. Episoden trekker også linjer til Johannes av Korset og Levende kjærlighetsflamme, der Den Hellige Ånds virke i sjelen beskrives som en forvandlende ild. Dette er en episode om profetisk troskap, indre bønn, åndelig prøvelse og lengselen etter forening med Gud.