Advertise on podcast: NaturviterPodden

Hvordan bygger vi gode steder for både mennesker og natur? Besøksforvalter Hanne Lykkja forklarer hvorfor stedsutvikling, naturvern og lokalsamfunn henger tett sammen, og hvorfor vi trenger helhetlig styring før presset blir for stort.

Hvordan vet vi egentlig hvordan det står til med skogene våre? Det er det landskogtakseringen er med å gi svaret på. Norges mest langvarige og omfattende kartlegging av skog. NaturviterPodden og NIBIOs podkast Bærekraft på øret slo seg sammen for en felles episode om Landsskogtakseringen. Gjest i studio var Johannes Breidenbach, avdelingsleder for Landsskogtakseringen ved NIBIO. Samtalen ledes av Silje Kvist Simonsen og Torbjørn Hundere

Temaet legemidler i miljøet blir satt under lupen i denne episoden av NaturviterPodden. Martine Muusse fra Direktoratet for medisinske produkter (DMP) og Merete Grung fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) – begge miljøtoksikologer – deler sin ekspertise om hvordan medisiner havner i naturen og hvorfor det er et problem, De er enige om én ting: Legemidler i naturen er et problem vi ikke kan overse lenger.

Hvordan kan havets grønnsaker bidra til både matsikkerhet, klima og næringsutvikling? I denne episoden av Naturviterpodden møter du Marit Gjerstad fra Norges Vel om taredyrking – en næring med gamle røtter og grønn framtid.

Høydepunkter fra Naturviternes Karrieremesse Bli med på Naturviternes Karrieremesse på NMBU, der vafler, CV-bilder og jobbmuligheter skapte liv i Aud Max. Møt karriererådgiver Christian Skjelde, som fremhever viktigheten av å søke bredt og bygge nettverk, og Victoria fra Felleskjøpet, som søker naturvitere til bærekraft og rådgivning. Studenten Amalie utforsker sommerjobber, mens Astor drømmer om en rådgiverrolle i landbruket. Eline fra Norges Bondelag roser studentenes samfunnsengasjement, og fotograf Simon forklarer hvorfor et godt CV-bilde kan gi et fortrinn. Lytt for tips om hvordan lande drømmejobben og få mange gode tips om å bygge din egen karriere.

Denne episoden av Naturviterpodden tar programleder Torbjørn Hundere oss med til Undredagen på Jarmyra i Bærum 25. mai 2025, hvor Undring skaper naturopplevelser for alle. Sandra Aas Koren, pedagog, og Ingrid Noren Bjørklund, naturforvalter, deler hvordan deres fritidstilbud lar barn utforske naturen på egne premisser. Gjennom sanseløyper, fugleturer og botanikkturer viser Undring at naturen finnes overalt – fra løvetann i asfalten til mose på brostein.

Hvorfor taper naturen i Norge, selv når vi har klare nasjonale mål og gode lover? I denne episoden møter vi Gro Sandkjær Hanssen (NIBR/OsloMet og NMBU) – en av landets fremste eksperter på plan- og bygningsloven og arealstyring. Hun forklarer hvorfor Norge har Europas mest desentraliserte arealforvaltningssystem, og hvorfor det gjør at naturen ofte blir taperen i møte med utbyggingsinteresser. Vi snakker om systemsvikt, mangelfulle konsekvensutredninger, båndet mellom utbygger og utreder, og hvorfor kommunene nå står i en kompetansekrise der naturforvaltere og planfaglig ansatte forsvinner. Gro peker også på konkrete løsninger, fra arealnøytralitet og uavhengige konsekvensutredninger til bedre naturkartlegging og større satsing på lokal fagkompetanse. Dette er en episode for alle som bryr seg om natur, demokrati og hvordan framtidens Norge skal se ut.

Elvene våre mister stemmen. I denne episoden møter vi ferskvannsøkolog Gaute Velle, forsker ved NORCE og leder av VKMs faggruppe for biologisk mangfold, som forklarer hvorfor norske elver og innsjøer står i en stille, men alvorlig naturkrise. Selv om ferskvann bare dekker én prosent av jordens overflate, rommer de rundt ti prosent av alle kjente arter. Likevel er det nettopp disse økosystemene som nå presses hardest. Velle tar oss med inn i en verden mange sjelden tenker over: livet på elvebunnen. Her finnes tusenvis av bunndyr som fungerer som små varsellamper for miljøtilstanden. Deres tilstedeværelse – eller fravær – avslører om elvene er friske, regulerte, forurenset eller påvirket av klimaendringer. Når disse dyrene forsvinner, forsvinner også elvas evne til å rense seg selv og skape grunnlag for fisk og andre arter. Den nye rødlista for naturtyper viser hvor dramatisk situasjonen er. Av 46 naturtyper knyttet til elv havner 34 på lista som truet. Det betyr at rundt 75 prosent av elvenes naturtyper står i fare. Årsakene er i stor grad menneskeskapte: vannkraftregulering, flomvern, kanalisering, rørlegging og inngrep i nedslagsfeltet. Når elver mister sin naturlige dynamikk, mister de også livet som er avhengig av bevegelse, tørrlegging, flom og variasjon. Klimaendringene forsterker presset ytterligere. Hyppigere flommer skyller ut strukturer og liv, tørkeperioder presser arter ut av leveområdene, og økte temperaturer gjør gamle økosystemer ubeboelige. I Norge kan temperaturøkningen i ferskvann bli flere grader – nok til å endre artssammensetningen dramatisk. Fremmede arter skaper sin egen form for uro. Pukkellaksen kommer i enorme mengder og konkurrerer direkte med en allerede presset villaks. Vasspest tar over innsjøer og bekker, mens sykdommer blant kreps truer edelkrepsen. Velle forteller hvordan forskerne nå vurderer kumulative effekter – hvordan flere arter sammen kan forsterke hverandres skade, slik at én pluss én ikke lenger blir to, men fire. Vi får også høre om plast i elvene – et synlig problem som ofte skjuler et dypere, mer komplekst bilde. En nasjonal kartlegging fant elver nesten uten plast, men også klare verstinger, som steder der plasten lå som rene dynger. Forskningen førte til lokal mobilisering, men Velle advarer mot at plastdebatten ikke må overskygge de mer skjulte og alvorlige truslene. Hva skal til for å restaurere en elv? Ifølge Velle må vi først forstå hvordan en elv ser ut når den får være naturlig. I Sør-Norge er slike elver sjeldne, mens de i nord fungerer som levende lærebøker. Restaurering handler om å fjerne terskler, åpne rør, la elva erodere naturlig og gjenskape dynamiske bredder. Når det gjøres riktig, responderer naturen raskt. Midt oppi alt dette peker Velle på et samfunnsproblem få kjenner til: Norge mangler ferskvannsøkologer. Universiteter har lagt ned fagtilbud, og det er nesten ingen norske søkere når stillinger lyses ut. Mangel på kompetanse betyr dårligere beslutninger og svakere forvaltning – i en tid vi trenger det motsatte. Likevel finnes det håp. Vi har bedre verktøy og data enn noen gang, og konsekvensutredninger er blitt mer obligatoriske. Og viktigst: naturen har en imponerende evne til å komme tilbake når den får sjansen. Denne episoden gir innsikt i både truslene, mulighetene og håpet som finnes i norsk ferskvannsnatur – og hvorfor det haster å lytte til elvene før de mister stemmen helt.

ver 1100 naturtiltak fikk støtte i 2025, fra brenning av kystlynghei til sittepinner for hubro og fjerning av fremmede arter. I denne episoden av Naturviterpodden snakker vi med Else Marte Vold, biolog og seniorrådgiver i Miljødirektoratet, om hvordan tilskuddsordningen «Tiltak for truet natur» fungerer, hva som prioriteres og hvordan frivillighet og grunneiere bærer mye av innsatsen. Vi utforsker: • hvorfor behovet er tre ganger større enn midlene • hvordan statsforvalterne gjør de faglige prioriteringene • hvilke tiltak som faktisk virker i naturen • hvordan et nytt kart viser innsatsen siden 2019 • hvorfor Vold likevel er optimistisk for framtiden En inspirerende og praktisk episode for alle som jobber med natur, artsforvaltning, arealplanlegging, eller bare vil forstå hvordan naturen faktisk blir tatt vare på i Norge.

Urban Ocean: Regenerativ havdyrking for en renere Oslofjord Urban Ocean er et initiativ som har som mål å bidra til å gjenopprette Oslofjorden til sin naturlige tilstand ved å praktisere regenerativ havdyrking i urbane sjøområder. I denne episode av Naturviterpodden møter du August Borge Harbo, sivilingeniør i havbruk og sjømat og gründer av Urban Ocean, i samtale om deres spennende arbeid. Oslofjorden er kjent for å være i en miljøkatastrofe med høye nivåer av forurensning og næringsstoffer som påvirker vannkvaliteten og marint liv negativt. Urban Ocean ønsker å bidra til å løse dette problemet ved å bruke regenerativ havdyrking som en naturlig renseløsning. NaturviterPodden besøkte Urban Oceans prosjektsted i Oslo havn, der vi fikk en nærmere titt på hvordan prosjektet fungerer. August Borge Harbo viste blåskjell som ble dyrket i strømper som var festet til bryggene. Blåskjell er filtrerende dyr som tar opp partikler og næringsstoffer fra vannet, og Urban Ocean utnytter deres evne til å rense vannet som en miljøtjeneste. Prosjektet har som mål å bidra til å forbedre vannkvaliteten i Oslofjorden ved å redusere nivåene av næringsstoffer gjennom blåskjellens filtreringsevne. Blåskjellene henges opp i vertikale strukturer som gir plassbesparelse og effektivitet. Urban Ocean ønsker å skape bevissthet om Oslofjordens tilstand og hvordan regenerativ havbruk kan være en del av løsningen. De har også utviklet kits for privatpersoner som ønsker å dyrke sine egne blåskjell og bidra til renere vann. Regenerativt havdyrking, som Urban Ocean praktiserer, handler om å gi mer tilbake til miljøet enn det man tar ut. Blåskjellene filtrerer vannet, tar opp næringsstoffer, og hjelper med å forbedre vannkvaliteten. Dette konseptet søker å adressere miljøproblemer på en bærekraftig måte. Urban Ocean står overfor utfordringer knyttet til lovverk og reguleringer, da deres tilnærming til regenerativt havdyrking er relativt ny i Norge og faller inn i en juridisk gråsone. De jobber med å løse disse utfordringene for å kunne utvide prosjektet i større skala. På spørsmål om fremtiden ser August Borge Harbo for seg at Urban Ocean kan bidra til å gjenopprette naturlige livsgrunnlag i Oslofjorden ved å dyrke blåskjell i alle brygger. Dette vil føre til renere vann, mer marint liv og en generelt forbedret tilstand i fjorden. Urban Ocean er aktiv på sosiale medier, spesielt på Instagram under navnet @urbanoceannorge, der de deler oppdateringer om sitt arbeid og innsatsen for en renere Oslofjord. Prosjektet har mottatt positiv respons fra publikum, og selv om det fortsatt er utfordringer å takle, er Urban Ocean fast bestemt på å være en del av løsningen for å gjenopprette Oslofjorden til sin naturlige tilstand og gjøre den til et bedre sted for både mennesker og natur.

Slik jobbet vi med Oppsynsmannen Møt Astrid Engen, manusforfatter i NRK   Astrid Engen, som har hatt en nøkkelrolle i å lage NRK-serien Oppsynsmannen med Bård Tufte Johansen, deler sine refleksjoner om seriens innflytelse på seerne og naturvernet i Norge. Serien, som har skapt stor oppmerksomhet, har vekket engasjement og satt fokus på nedbygging av natur her i landet.   Engen forteller at responsen på serien har vært overveldende. Hun og resten av teamet bak serien har mottatt mange tilbakemeldinger fra seere, inkludert naboer, bekjente og personer de bare kjenner gjennom sosiale medier. Responsen har vært positiv, og folk har blitt engasjert i naturvernet på en måte de ikke hadde forventet.   En av de mest minneverdige øyeblikkene for Engen var da hun leste en artikkel om en ung gutt som gikk ut for å demonstrere mot naturinngrep etter å ha blitt inspirert av serien. Dette viste tydelig at serien hadde oppnådd målet om å øke bevisstheten og engasjementet for naturvern.   Engen, som har en bakgrunn innen journalistikk og statsvitenskap, deler også hvordan hun ble manusforfatter. Hun er svært opptatt av historiefortelling og har brukt mye tid på å studere dramaturgi for å mestre kunsten å formidle historier på en engasjerende måte. Hun tror at det å organisere og forenkle komplekse temaer har vært nyttig i arbeidet med å lage serien.   Serien "Oppsynsmann" tar opp alvorlige temaer knyttet til naturinngrep i Norge. Engen og teamet ønsket å vise hvor lett det er å ta natur for gitt og hvor lite oppmerksomhet det har fått tidligere. De har besøkt steder hvor naturen har blitt ødelagt. Gjennom serien ønsker de å få folk til å forstå viktigheten av å ta vare på norsk natur.   Selv om serien har fått mye positiv oppmerksomhet, har den også møtt noen kritikere. Noen næringsaktører har følt seg støtt av seriens fokus på naturinngrep og hevder at den burde ha vært mer balansert. Engen forklarer at målet med serien var å vekke engasjement og få folk til å bry seg om naturen, og at det alltid vil være ulike synspunkter.   Engen avslutter med å dele at målet for serien er at folk ikke lenger skal være likegyldige til naturinngrep og at de skal begynne å engasjere seg for å beskytte den norske naturen. Hun tror man fint kan bli mer oppmerksomme på kommuneplaner og beslutninger som påvirker naturen rundt dem.   Serien "Oppsynsmann" har uten tvil bidratt til å sette fokus på nedbygging av natur i Norge, og Astrid Engen og hennes team har klart å bruke kraften i historiefortelling for å skape engasjement og bevissthet om den pågående naturkrisen i landet.