Advertise on podcast: Byhistoriepodden

Sommeren er herlig i Fredrikstad, men i 1788 var den ikke bare herlig, men spektakulær! Den lille festningsbyen ble snudd på hodet i noen dager av soldater i et antall som mangedoblet byens befolkning. Anledningen var en mektig militærøvelse. Ikke bare ble byen oversvømt av norske bondegutter, men både kronprins Frederik og to andre prinser var aktivt til stede under øvelsen. I noen sommerdager var Fredrikstad rett og slett i begivenhetenes sentrum i det dansk-norske dobbeltmonarkiet. Utpå høsten 1788 fikk man dessverre bruk for sommerens eksersisferdigheter da Sverige måtte angripes! Byhistoriepodden gir deg historien om et av de mest spektakulære årene i Fredrikstads historie, og forhåpentligvis havner ikke historikerne Trond Svandal og Lars Thoresen helt på bærtur når forberedelsene til den smått famøse Tyttebærkrigen skal beskrives.

En av den norske middelalderhistoriens virkelig fascinerende skikkelser er Alv Erlingsson, ofte kalt Mindre Alv. Selv titulerte han seg som greve av Sarpsborg i møte med den engelske kongen. Ikke kongelig, men heller ikke langt unna. Han var et viktig redskap for makthaverne i Norge, før han falt i unåde og endte radbrukket på steile og hjul. Et heftig liv og en voldsom skjebne! Byhistoriepodden gir deg historien om Mindre Alv, greve og sjørøver, selvsagt med en forbindelse til Fredrikstad. Bli med historikerne Trond Svandal og Lars Thoresen på sjørøvertokt i middelalderens Skandinavia med omegn.

Fjerner vi rett og slett en del av identiteten vår når bygninger rives, gater endres og hele områder forandres til det ugjenkjennelige? Vi kan ikke ta vare på absolutt alt, men hvorfor tar vi vare på gamle bygninger, ja, av og til hele bymiljøer? Oslos tidligere byantikvar, Janne Wilberg, tar med seg en rik bevaringserfaring inn i samtalen med Byhistoriepoddens faste historikerpanel, Trond Svandal og Lars Thoresen. Bevaringsverdige eksempler fra både Oslo og Fredrikstad trekkes frem når disse store spørsmålene belyses og diskuteres.  Innspillingen ble gjort med publikum i Dunkejongaarden, som en del av 75-årsfestivitasen til foreningen Gamle Fredrikstad. Takk til Fredrikstad kommune for støtte til arrangementet og til Vigmund Gundersen Djupang for lydarbeidet.

I 2024 feirer Christiania sitt 400-årsjubileum, og vi i Byhistoriepodden blir gjerne med på feiringen, siden vi liker byer som både flytter og er festningsbyer. Ja, for Christiania ble faktisk anlagt som en festningsby, da middelalderbyen Oslo ble flyttet i 1624. Med på feiringen har vi fått tidligere byantikvar i Oslo, Janne Wilberg, til en trivelig samtale med det vanlige historikerpanelet, Trond Svandal og Lars Thoresen. Innspillingen ble gjort med publikum i Dunkejongaarden, som en del av 75-årsfestivitasen til foreningen Gamle Fredrikstad. Takk til Fredrikstad kommune for støtte til arrangementet og til Vigmund Gundersen Djupang for lydarbeidet.

Kongelige kjærlighetshistorier, blodige slag, bestialske henrettelser, intriger og kamp om den norske kongekronen utgjør kanskje de mest salgsvennlige delene av middelalderhistorien. Folk flest var imidlertid ganske fredelige bønder. Tilstedeværelsen til navngjetne konger som Olav den hellige, Sigurd Jorsalfare og Håkon Håkonsson, kunne likevel gjøre livet utrygt også for en ganske vanlig østfoldsk bonde. Bli med to middelaldrende menn tilbake til middelalderen når Østfolds middelalderhistorie står på Byhistoriepoddens meny! Historikerne Trond Svandal og Lars Thoresen byr på episode 22 om Østfold i middelalderen.

Østfold fylke gjenoppstår 1. januar 2024! Hurra? Byhistoriepodden feirer fylkets gjenopprettelse med en gylden mulighet til å få oversikten over hovedtrekkene ved Østfolds historie sammen med historikerne Trond Svandal og Lars Thoresen. Ikke bare er de historikere, men de er også noe så sjeldent som Østfold-patrioter. Disse trodde man var utrydningstruet inntil regionreformens pussige konstruksjon "Viken" trigget østfoldingenes kampvilje og førte til gjenopprettelsen av Østfold fylke. Vi byr både på tørr administrasjonshistorie og et og annet historisk gullkorn. Godt nytt år og hurra for Østfold!

Beskrivelsene av Hans Nielsen Hauge er mangfoldige. På den ene siden var han en religiøs opprører, men han var også en usedvanlig foretaksom seriegründer. Han fikk høy oppslutning som religiøs lederskikkelse, skrev og publiserte store mengder bøker og skrifter, og var generelt en svært driftig person. Dette gav ham stor popularitet både i samtiden og ettertiden, men det gjorde ham også til en enormt plagsom person for enevoldsstaten Danmark-Norge ved overgangen til 1800-tallet. For mange var han fengslende, mens andre helst så ham fengslet. Han havnet bak lås og slå, men har fortsatt å fengsle tusenvis av mennesker i over 200 år. I denne episoden av Byhistoriepodden har historikerne Trond Svandal og Lars Thoresen tatt for seg en av historiens mest omtalte nordmenn, Hans Nielsen Hauge. Innspillingen ble gjort «live» ved Hans Nielsen Hauges barndomshjem på Rolvsøy i Fredrikstad. Takk til lydmann Leif Bråthen for innspillingen og Hans Nielsen Hauge-senteret for invitasjonen!

Tirsdag 7. april 1903 møttes noen unge herrer på gamle Victoria Hotel i Fredrikstad, og resultatet av møtet ble Fredrikstad Fotballklubb. Nå er aristokraten i norsk fotball 120 år og feires velfortjent med brask og bram. Mange store seire er vunnet og mye sølvtøy pusset siden den spede starten i 1903, men hvordan var livet i Fredrikstad da FFK ble født? Vi reiser tilbake i tid og besøker Fredrikstad anno 1903. Historikerne Trond Svandal og Lars Thoresen er guider når et annerledes Fredrikstad preget av støyende dampmaskiner, livlig torghandel, plankeadel, bruksarbeidere, fyll, spetakkel og en ørliten dæsj fotball skal avlegges en visitt.

Fredrikstad festning hadde heist det hvite flagget 4. august 1814, og de svenske troppene skulle nå videre for å utfordre den norske hovedstyrken, som var den siste hindringen på veien mot Christiania. Samtidig pågikk intense forhandlinger mellom Norge og Sverige i Moss. For å sette ytterligere militært press på de brysomme nordmennene, måtte Carl Johans menn komme seg over en tilsynelatende ubetydelig bro ved Kjølberg herregård. Her, i Napoleonskrigenes nordligste utkantstrøk, skulle Norge og Sverige for siste gang stå mot hverandre som fiender i krig, i det aller siste slaget 14. august 1814. I Byhistoriepoddens 18. episode gyver Trond Svandal og Lars Thoresen løs på den hektiske sommerkrigens avslutning. Her blir det dunder og brak i historien om slaget ved Kjølberg bro.

Da trelasteventyret i Drammen nærmet seg slutten midt på 1800-tallet, søkte mange drammensere lykken innenfor trelasthandelen andre steder. Med rik tilgang på Glommas nærmest utømmelige tømmerressurser utmerket Fredrikstad seg som den nye vinen innenfor trelastbransjen. Blant mange driftige eksildrammensere var det Julius Nicolai Jacobsen som raskt ble den fremste av plankebyens baroner. Bruket hans på Gressvik ble en suksess fra første stund i januar 1860. Snart var Jacobssaga en av Norges fremste industribedrifter, og brukets herre bidro sterkt til å bygge opp selve tettstedet Gressvik. I denne episoden av Byhistoriepodden henter Trond Svandal og Lars Thoresen en av Fredrikstads delvis glemte stormenn frem fra glemselens skyggedal. Her er historien om industri- og tettstedsgründeren J. N. Jacobsen.

I 1957 opplevde Fredrikstad intet mindre enn en samferdselsrevolusjon! Fredrikstadbroa ble byens store landemerke og bindeledd mellom øst og vest, da den åpnet med brask og bram i august. Et par knappe måneder tidligere hadde også Kråkerøybroa blitt innviet. Denne broa ble ikke bare en etterlengtet fastlandsforbindelse for blomsterøyas innbyggere, men den lettet også omverdenens tilgang til både Kråkerøy og øyriket utenfor. Først var det den hverdagslige jobbtrafikken til de store industribedriftene på øyas nordside som var viktigst, men snart fikk vi nordboere tilgang til moderne herligheter som både ferie og privatbiler. Da ble klaffebroa ved Bjølstadfjellet også den naturlige porten til vårt vakre sommerparadis her mot sydøst. I denne episoden av Byhistoriepodden fortsetter historikerne Trond Svandal og Lars Thoresen den lokale brobyggingen. De kommer omsider i mål med historien om Kråkerøybroa, selv om en rik flora av både politiske og økonomiske utfordringer, som vanlig skaper trøbbel når noe stort og viktig skal bygges.

Fredrikstadbroa har nå bundet byen sammen og vært et ruvende landemerke i bybildet i 65 år. 18. august 1957 startet en samferdselsrevolusjon i Fredrikstad, samtidig som datoen markerte bilfergenes endelikt som navet i byens infrastruktur. Bilismen vokste seg større og satte sitt stadig mer markante preg på livet i den moderne industribyen, mens Gamlebyen havnet i bakevja da gjennomgangstrafikken forsvant. I denne episoden av Byhistoriepodden bygger historikerne Trond Svandal og Lars Thoresen bro mellom drømmer, håp, protesterende særpingær og økonomiske realiteter på den 100 år lange veien mot en ferdigbygd og ikke minst livsnødvendig bro. I disse trøblete brotider, både lokalt og nasjonalt, er det fristende å spørre hvordan Fredrikstad hadde vært uten broa, samtidig som vi priser oss lykkelige over at sølvbuen som troner over Plankebyen er av stål.

Hvordan kan man glemme en renessansekonge? Vel, når onkelen din var en hensynsløs tyrann som slaktet den svenske høyadelen, faren din brøt med pavekirken, og sønnen din ble en markant konge med en regjeringstid på 60 år, er det fort gjort å havne blant kongerekkens mer usynlige navn. Om du dessuten kaster deg ut i en langvarig, utmattende, dyr og lite gloriøs krig, etter å ha gjennomført en mindre vellykket tilegnelse av boklig lærdom i din ungdom, mens ordene stadig stokker seg når du skriver, så fremstår du heller ikke som påfallende begavet. Til sist i gryta slipper vi et ufortjent rykte som godt over middels glad i alkohol, før historiens dom røres sammen og blir stillhet og glemsel. Helt til nå – for historiens dom er aldri endelig. Ironisk nok sitter det to velvillig innstilte historikere i byen du grunnla med et kjapt pennestrøk for nærmere 455 år siden, men aldri besøkte, i en del av kongeriket ditt som engasjerte deg lite. Bli med Trond Svandal og Lars Thoresen når Frederik II får sin renessanse og blir noe mer enn en statue på et gammelt torg i Fredrikstad.

Den 12. desember i 1696 sovnet festningsbyggeren, byplanleggeren og offiseren Johan Caspar von Cicignon inn på herregården Trosvik ved Fredrikstad. 325 år senere reiser Byhistoriepodden tilbake til Cicignons tid og følger hans begivenhetsrike liv fra starten i Oberwampach i Luxembourg, via Venezia og København til Norge. Selv om Cicignon gjentatte ganger deltok i strid mot de fryktede svenskene, er det likevel innsatsen som byplanlegger og festningsbygger som sterkest har påvirket ettertiden. Cicignon har derfor en særlig plass i både Trondheim og Fredrikstads historie. Sammen med Cicignon bomber Trond Svandal og Lars Thoresen dessuten engelske krigsskip i Bergen, samt misjonerer aktivt for katolisismen i det sterkt protestantiske dobbeltmonarkiet Danmark-Norge.

Etter 350 år var Fredrikstads borgere omsider klare til å kaste seg ut i sin første bursdagsfeiring for byen. Sagbrukstiden var på hell, men plankeadelen dominerte likevel identitetsbyggingen ved jubileet. Den storslåtte festen inneholdt derfor både kongebesøk, monumentavduking i Gamlebyen og grunnstensnedleggelse for biblioteket, men bakteppet for feiringen inkluderte også klassekamp og nødsår i den første verdenskrigens skygge. I denne episoden av Byhistoriepodden blar vi kalenderen tilbake til 12. september 1917 og blir kjent med et, for de fleste, ukjent og annerledes Fredrikstad. Trond Svandal og Lars Thoresen setter seg til bords med kong Haakon 7. og byens bedre borgerskap, men nachspielet tar vi i Arbeiderforeningen!