Advertise on podcast: JudoMania - judo, selvforsvar og kampformer – med Arne Midtlund

I 1970 oppsummerte Den europeiske judounionen hele spørsmålet om et EM for kvinner med fem ord: Forslag om EM-kvinner utsatt. Tolv år senere tok norske utøvere medaljer i VM i Paris. Men veien dit var lang og krevende. I denne episoden ser vi på hvordan kvinner sakte, men sikkert kjempet seg inn i norsk judo fra de første judojentene i Kongsvinger og Bodø på midten av 1960-tallet, via NJJK som endelig åpnet dørene for kvinner i 1967, til kampen for konkurranserettigheter, offisielle mesterskap og et eget landslag. Underveis møter vi noen av pionerene: Veslemøy Thomassen, som som 16-åring tok Norges første kvinnelige judograd i 1965, Karen Øien, som som Norges eneste representant stilte i EM i 1977, og Heidi Andersen og Inger-Lise Solheim, som i 1982 satte norsk judo på verdenskartet. Send SMS (eller talemelding) til JudoMania Support the show P.S. Likte du det du hørte? Har du tanker, spørsmål eller innspill? Da vil jeg gjerne høre fra deg! Send en e-post til [email protected]. Jeg svarer alltid! Har du lyst til å støtte podcasten? Det setter jeg utrolig stor pris på! Du kan gjøre det ved å klikke på denne linken. Der kan du velge å støtte meg med en fast, liten sum i måneden – for eksempel tilsvarende en kopp kaffe. Og det er selvfølgelig enkelt å stoppe når som helst. Og du – hvis du kjenner noen som kunne hatt glede av denne episoden, del den gjerne videre! Hilsen Arne ツ

I 1905 ga H. Irving Hancock og Katsukuma Higashi ut boken “The Complete Kano Jiu-Jitsu (Jiudo)” i New York. Hancock, en amerikansk kjemiker og forfatter, samarbeidet med Higashi, en jujutsu-instruktør fra Doshisha College i Kyoto, som påsto han hadde bakgrunn fra Kodokan. Boken ble utgitt midt i en jujutsu-bølge i USA, drevet av president Roosevelts interesse for judo. Send SMS (eller talemelding) til JudoMania Support the show P.S. Likte du det du hørte? Har du tanker, spørsmål eller innspill? Da vil jeg gjerne høre fra deg! Send en e-post til [email protected]. Jeg svarer alltid! Har du lyst til å støtte podcasten? Det setter jeg utrolig stor pris på! Du kan gjøre det ved å klikke på denne linken. Der kan du velge å støtte meg med en fast, liten sum i måneden – for eksempel tilsvarende en kopp kaffe. Og det er selvfølgelig enkelt å stoppe når som helst. Og du – hvis du kjenner noen som kunne hatt glede av denne episoden, del den gjerne videre! Hilsen Arne ツ

Etter over førti år med judotreninger synes jeg  uchi-mata er en krevende teknikk. I denne episoden ser jeg på teknikkens historie - fra Anton Geesinks «vindmølle»-versjon, til Kosei Inoues eksplosive ettstegsinngang. Jeg forklarer også biomekanikken bak kastet, de vanligste feilene, og en gammel historie om uchi-mata-sukashi som må være et av de kuleste motkastene som finnes. Send SMS (eller talemelding) til JudoMania Support the show P.S. Likte du det du hørte? Har du tanker, spørsmål eller innspill? Da vil jeg gjerne høre fra deg! Send en e-post til [email protected]. Jeg svarer alltid! Har du lyst til å støtte podcasten? Det setter jeg utrolig stor pris på! Du kan gjøre det ved å klikke på denne linken. Der kan du velge å støtte meg med en fast, liten sum i måneden – for eksempel tilsvarende en kopp kaffe. Og det er selvfølgelig enkelt å stoppe når som helst. Og du – hvis du kjenner noen som kunne hatt glede av denne episoden, del den gjerne videre! Hilsen Arne ツ

Shinrin-yoku, eller skogbading, er en japansk praksis som kombinerer nærvær i naturen med helsefordeler. Konseptet ble introdusert i 1982 for å forbedre folkehelsen og verne skogene. Forskning viser at skogbading reduserer stress, forbedrer immunforsvaret og gir mental restitusjon. Send SMS (eller talemelding) til JudoMania Support the show P.S. Likte du det du hørte? Har du tanker, spørsmål eller innspill? Da vil jeg gjerne høre fra deg! Send en e-post til [email protected]. Jeg svarer alltid! Har du lyst til å støtte podcasten? Det setter jeg utrolig stor pris på! Du kan gjøre det ved å klikke på denne linken. Der kan du velge å støtte meg med en fast, liten sum i måneden – for eksempel tilsvarende en kopp kaffe. Og det er selvfølgelig enkelt å stoppe når som helst. Og du – hvis du kjenner noen som kunne hatt glede av denne episoden, del den gjerne videre! Hilsen Arne ツ

Hara hachi bu, et japansk prinsipp om å spise til man er 80% mett, er en del av japansk livsfilosofi. Konseptet, først formulert av Kaibara Ekken i 1712, handler om bevissthet rundt matinntak og metthetssignaler. For judoutøvere kan hara hachi bu være et bærekraftig alternativ til usunne vektreguleringsmetoder. Send SMS (eller talemelding) til JudoMania Support the show P.S. Likte du det du hørte? Har du tanker, spørsmål eller innspill? Da vil jeg gjerne høre fra deg! Send en e-post til [email protected]. Jeg svarer alltid! Har du lyst til å støtte podcasten? Det setter jeg utrolig stor pris på! Du kan gjøre det ved å klikke på denne linken. Der kan du velge å støtte meg med en fast, liten sum i måneden – for eksempel tilsvarende en kopp kaffe. Og det er selvfølgelig enkelt å stoppe når som helst. Og du – hvis du kjenner noen som kunne hatt glede av denne episoden, del den gjerne videre! Hilsen Arne ツ

Omotenashi er japansk gjestfrihet uten baktanker. Det handler om omsorg for andre uten forventning om noe tilbake. I denne episoden ser vi på hva begrepet egentlig betyr, hvor det kommer fra, og hvorfor det skiller seg fra det vi i Vesten gjerne kaller god service. Vi ser også på hvordan omotenashi kan se ut i judoens ritualer og i det stille arbeidet som skjer før noen i det hele tatt har satt foten på matta. Dette er del 4 av 6 i sommerserien om japansk livsfilosofi. Send SMS (eller talemelding) til JudoMania Support the show P.S. Likte du det du hørte? Har du tanker, spørsmål eller innspill? Da vil jeg gjerne høre fra deg! Send en e-post til [email protected]. Jeg svarer alltid! Har du lyst til å støtte podcasten? Det setter jeg utrolig stor pris på! Du kan gjøre det ved å klikke på denne linken. Der kan du velge å støtte meg med en fast, liten sum i måneden – for eksempel tilsvarende en kopp kaffe. Og det er selvfølgelig enkelt å stoppe når som helst. Og du – hvis du kjenner noen som kunne hatt glede av denne episoden, del den gjerne videre! Hilsen Arne ツ

Kintsugi er den japanske kunsten å reparere knust keramikk med gull, og å gjøre gjenstanden vakrere enn den var før den knuste. I denne episoden ser vi nærmere på hva det betyr å integrere brudd og tap i stedet for å skjule dem, og hvorfor kintsugi-mentaliteten kan være en naturlig del av judo. Som vanlig ser vi nærmere på etymologien, den historiske bakgrunnen og en fortelling om shogun Yoshimasa og hans celadonskål. Dette er del 3 av 6 i sommerserien om japansk livsfilosofi. Send SMS (eller talemelding) til JudoMania Support the show P.S. Likte du det du hørte? Har du tanker, spørsmål eller innspill? Da vil jeg gjerne høre fra deg! Send en e-post til [email protected]. Jeg svarer alltid! Har du lyst til å støtte podcasten? Det setter jeg utrolig stor pris på! Du kan gjøre det ved å klikke på denne linken. Der kan du velge å støtte meg med en fast, liten sum i måneden – for eksempel tilsvarende en kopp kaffe. Og det er selvfølgelig enkelt å stoppe når som helst. Og du – hvis du kjenner noen som kunne hatt glede av denne episoden, del den gjerne videre! Hilsen Arne ツ

Hvorfor kan et slitt teppe, en gammel teskål eller et arr på kroppen opplevelses som vakrere på grunn av sporene de bærer? Det er kjernen i wabi-sabi, et japansk begrep som handler om skjønnheten i det ufullkomne og det forgjengelige. I denne episoden ser vi nærmere på hva wabi-sabi egentlig betyr, både etymologisk, filosofisk og i praksis. Vi tar turen innom Zen-presten Murata Juko og hans brudd med 1400-tallets perfekte, kinesiske te-redskaper, temesteren Sen no Rikyu og hans skjebne, og vi ser på hvordan to enkle kanji-tegn kan romme alt fra patinaen på en gammel kopp til livets siste fase. Og hva i alle dager har alt dette med judo å gjøre? Dette er andre episode i en serie på seks om japansk livsfilosofi og tankesett som er like relevante i dag som de var for hundrevis av år siden. I neste episode: kintsugi – kunsten å reparere det knuste med gull. Send SMS (eller talemelding) til JudoMania Support the show P.S. Likte du det du hørte? Har du tanker, spørsmål eller innspill? Da vil jeg gjerne høre fra deg! Send en e-post til [email protected]. Jeg svarer alltid! Har du lyst til å støtte podcasten? Det setter jeg utrolig stor pris på! Du kan gjøre det ved å klikke på denne linken. Der kan du velge å støtte meg med en fast, liten sum i måneden – for eksempel tilsvarende en kopp kaffe. Og det er selvfølgelig enkelt å stoppe når som helst. Og du – hvis du kjenner noen som kunne hatt glede av denne episoden, del den gjerne videre! Hilsen Arne ツ

Hva skjer når en erfaren judoutøver bestemmer seg for å møte en teknikk som om det er første gang? Det er kjernen i shoshin, et japansk begrep som bokstavelig talt betyr «det opprinnelige hjertet». I denne episoden ser vi nærmere på hva shoshin egentlig betyr - etymologisk, filosofisk og i praksis. Vi tar turen innom zen-mesteren Dogen på 1200-tallet, noh-teatrets grunnlegger Zeami Motokiyo, og Shunryu Suzukis klassiker Zen Mind, Beginner's Mind. Og vi spør: hva har dette med judo å gjøre? Dette er første episode i en serie på seks om japansk livsfilosofi og tankesett som er like relevante i dag som de var for hundrevis av år siden. I neste episode: wabi-sabi - skjønnheten i det ufullkomne og det forgjengelige. Send SMS (eller talemelding) til JudoMania Support the show P.S. Likte du det du hørte? Har du tanker, spørsmål eller innspill? Da vil jeg gjerne høre fra deg! Send en e-post til [email protected]. Jeg svarer alltid! Har du lyst til å støtte podcasten? Det setter jeg utrolig stor pris på! Du kan gjøre det ved å klikke på denne linken. Der kan du velge å støtte meg med en fast, liten sum i måneden – for eksempel tilsvarende en kopp kaffe. Og det er selvfølgelig enkelt å stoppe når som helst. Og du – hvis du kjenner noen som kunne hatt glede av denne episoden, del den gjerne videre! Hilsen Arne ツ

I denne episoden handler det om Toshihiko Koga, en av de mest ikoniske judoutøverne gjennom tidene. Mange husker ham først og fremst for OL-gullet i Barcelona i 1992, der han vant til tross for en alvorlig kneskade. Men historien om Koga er mye mer enn én heroisk OL-dag. Vi følger ham fra barndommen i Saga, via det knallharde judointernatet Kodogakusha i Tokyo, til VM-gull, teknisk nytenkning og noen av de vakreste skulderkastene judoen har sett. Koga var ikke bare kjent for sin ippon-seoi-nage, men for evnen til å forandre seg når motstanderne fant svar på teknikkene hans. Hver gang noen løste «gåten Koga», fant han opp en ny. Episoden handler også om Koga som trener, lærer og menneske. Om forholdet til Ayumi Tanimoto, dojoen Koga Juku, filosofien hans om å utvikle barn og unge, og arven han etterlot seg etter sin død i 2021. Dette er en episode om smerte, teknikk, kreativitet, ydmykhet og judoens gamle idé om at det myke kan beseire det harde. Send SMS (eller talemelding) til JudoMania Support the show P.S. Likte du det du hørte? Har du tanker, spørsmål eller innspill? Da vil jeg gjerne høre fra deg! Send en e-post til [email protected]. Jeg svarer alltid! Har du lyst til å støtte podcasten? Det setter jeg utrolig stor pris på! Du kan gjøre det ved å klikke på denne linken. Der kan du velge å støtte meg med en fast, liten sum i måneden – for eksempel tilsvarende en kopp kaffe. Og det er selvfølgelig enkelt å stoppe når som helst. Og du – hvis du kjenner noen som kunne hatt glede av denne episoden, del den gjerne videre! Hilsen Arne ツ

Hva skjer med en kampkunst når staten tar over? I denne episoden ser vi nærmere på judo under andre verdenskrig – en periode som sjelden får oppmerksomhet, men som sier mye om hva judo egentlig er. Vi ser på hvordan Jigoro Kanos pedagogiske prosjekt gradvis ble innsnevret og omtolket, hvordan budo ble en del av Japans nasjonale mobilisering, og hva som skjedde med judo etter nederlaget i 1945. Er dette misbruk av en kampkunst – eller bare historien som gjør det den alltid gjør? Send SMS (eller talemelding) til JudoMania Support the show P.S. Likte du det du hørte? Har du tanker, spørsmål eller innspill? Da vil jeg gjerne høre fra deg! Send en e-post til [email protected]. Jeg svarer alltid! Har du lyst til å støtte podcasten? Det setter jeg utrolig stor pris på! Du kan gjøre det ved å klikke på denne linken. Der kan du velge å støtte meg med en fast, liten sum i måneden – for eksempel tilsvarende en kopp kaffe. Og det er selvfølgelig enkelt å stoppe når som helst. Og du – hvis du kjenner noen som kunne hatt glede av denne episoden, del den gjerne videre! Hilsen Arne ツ

Meiji-perioden i Japan startet med uro og tvangsmessig modernisering etter at Matthew Perrys “svarte skip” åpnet landet for vestlig kontakt i 1853. Dette brøt med Japans isolasjonspolitikk og førte til urettferdige traktater med vestlige makter, noe som svekket Tokugawa-styret og utløste Meiji-restaurasjonen i 1868. Meiji-restaurasjonen avskaffet føydalsystemet, ga folk rett til å velge yrke og flytte, og svekket samuraienes privilegier, noe som førte til en gradvis samfunnsendring. Send SMS (eller talemelding) til JudoMania Support the show P.S. Likte du det du hørte? Har du tanker, spørsmål eller innspill? Da vil jeg gjerne høre fra deg! Send en e-post til [email protected]. Jeg svarer alltid! Har du lyst til å støtte podcasten? Det setter jeg utrolig stor pris på! Du kan gjøre det ved å klikke på denne linken. Der kan du velge å støtte meg med en fast, liten sum i måneden – for eksempel tilsvarende en kopp kaffe. Og det er selvfølgelig enkelt å stoppe når som helst. Og du – hvis du kjenner noen som kunne hatt glede av denne episoden, del den gjerne videre! Hilsen Arne ツ

Kaizen, et japansk konsept for kontinuerlig forbedring, handler om små, gradvise endringer som fører til store resultater. Toyota er et godt eksempel på kaizen i praksis, med et system som oppmuntrer ansatte til å foreslå og implementere forbedringer. Dette systemet, som inkluderer prinsipper som Jidoka og Just-in-Time, har bidratt til Toyotas suksess og kan også anvendes i andre sammenhenger, som for eksempel utdanning. Send SMS (eller talemelding) til JudoMania Support the show P.S. Likte du det du hørte? Har du tanker, spørsmål eller innspill? Da vil jeg gjerne høre fra deg! Send en e-post til [email protected]. Jeg svarer alltid! Har du lyst til å støtte podcasten? Det setter jeg utrolig stor pris på! Du kan gjøre det ved å klikke på denne linken. Der kan du velge å støtte meg med en fast, liten sum i måneden – for eksempel tilsvarende en kopp kaffe. Og det er selvfølgelig enkelt å stoppe når som helst. Og du – hvis du kjenner noen som kunne hatt glede av denne episoden, del den gjerne videre! Hilsen Arne ツ

I ettertid er det lett å snakke om Jigoro Kano som geniet som skapte judo. Men sannheten er (heldigvis) litt mer sammensatt. Før Kano skapte sine prinsipper, filosofi og system, var det mer snakk om svette, blåmerker, Mankinko(!) og lærere som kastet ham i matta gang på gang. I denne episoden går vi tilbake til starten på Jigoro Kanos jujutsu-trening. Vi besøker den lille dojoen til Hachinosuke Fukuda, via den mer systematiske treningen hos Masatomo Iso og avslutter hos kastenes mester, Iikubo Tsunetoshi. Hva lærte Kano av dem? Og hvordan ble disse erfaringene til det vi i dag kjenner som judo? Dette er historien om lærerne bak Jigoro Kano og om veien fra jujutsu til judo. Send SMS (eller talemelding) til JudoMania Support the show P.S. Likte du det du hørte? Har du tanker, spørsmål eller innspill? Da vil jeg gjerne høre fra deg! Send en e-post til [email protected]. Jeg svarer alltid! Har du lyst til å støtte podcasten? Det setter jeg utrolig stor pris på! Du kan gjøre det ved å klikke på denne linken. Der kan du velge å støtte meg med en fast, liten sum i måneden – for eksempel tilsvarende en kopp kaffe. Og det er selvfølgelig enkelt å stoppe når som helst. Og du – hvis du kjenner noen som kunne hatt glede av denne episoden, del den gjerne videre! Hilsen Arne ツ

Yasuhiro Yamashita, født i Kumamoto, vokste opp i et rolig område og ble introdusert for judo av moren sin. Han utviklet seg raskt under trener Shiraishi, som fokuserte på teknikk fremfor styrke, og senere under Sato, som lærte ham å tenke selvstendig. Yamashita vant 559 kamper, inkludert alle sine åtte siste år som aktiv utøver. Send SMS (eller talemelding) til JudoMania Support the show P.S. Likte du det du hørte? Har du tanker, spørsmål eller innspill? Da vil jeg gjerne høre fra deg! Send en e-post til [email protected]. Jeg svarer alltid! Har du lyst til å støtte podcasten? Det setter jeg utrolig stor pris på! Du kan gjøre det ved å klikke på denne linken. Der kan du velge å støtte meg med en fast, liten sum i måneden – for eksempel tilsvarende en kopp kaffe. Og det er selvfølgelig enkelt å stoppe når som helst. Og du – hvis du kjenner noen som kunne hatt glede av denne episoden, del den gjerne videre! Hilsen Arne ツ