Advertise on podcast: NB:arrangement

Drømmen om Amerika er flere hundre år gammel. Allerede da nordmenn begynte å utvandre på begynnelsen av 1800-tallet, gikk det lovord om livet på den andre siden av Atlanteren. Siden den gang har Amerika (i dag USA) representert det kule, vitale og frie – gjennom filmer, dataspill, TV-serier, mote, musikk og reklame. Får vi aldri nok av denne fortellingen?  Litteraturkritiker Bjørn Ivar Fyksen tar med seg westernfilmen, førsteamanuensis Stefan Rabitsch tar med seg cowboyhatten, og journalist og gamer Ina Luna Gundersen tar med seg dataspill som Red Dead Redemption 2 og Oregon Trail. Sammen skal de prate om «the land of the free and the home of the brave» – på godt og vondt. Andreas Hedemann leder samtalen.  Samtalen foregår på norsk og engelsk. Opptaket er fra 25.10.2025 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er vi selvopptatte når vi leser historie? I dette foredraget forteller historiker og forfatter Marlen Ferrer hva vi risikerer å miste hvis vi tolker historien med ønske om å kjenne oss igjen.    At Egil Skallagrimsson blir så sint at han stikker ut øyet på en mann da han får surmelk i stedet for øl, er vanskelig å forstå hvis vi bare bruker oss selv og tiden vi lever i.  Ifølge Ferrer står noe viktig på spill: Filtrerer vi historiske kilder gjennom vår egen samtid, kan vi fort glemme at fortiden var annerledes – og at framtiden kan bli det også.   Kveldsskolen er et samarbeid mellom Universitetsforlaget og Nasjonalbiblioteket. Opptaket er fra 12.03.2026 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dette foredraget går professor i journalistikk Paul Bjerke gjennom pressefrihetens vilkår gjennom norgeshistorien. Pressefriheten i Norge er nedfelt i Grunnloven og et viktig demokratisk prinsipp. Det finnes eksempler der pressen har gått for langt, og der den har blitt sensurert. I en tid hvor ytringsfrihet diskuteres over hele verden, ser Bjerke nærmere på tilstanden i Norge.   I 2026 setter Nasjonalbiblioteket søkelyset på avistegning, med arrangementer, podkastepisoder og utstillingen Med pennen på strupen. Opptaket er fra 24.03.2026 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kaffe blir ofte kalt det viktigste sosiale limet i Norge, og kaffevanene våre forteller mye om samfunnet vårt – om kolonisering og klasse, men også om utstyr, smaksutvikling og kos. Foredragsholder Bjørn Grydeland er kaffeentusiast og rådgiver i den uavhengige bransjeorganisasjonen Norsk Kaffeinformasjon. I dette foredraget lærer vi om kaffens kulturhistorie og underveis ble det servert overraskende smaksprøver. Opptaket er fra 22.01.2026 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Etnolog Liv Emma Thorsen og botaniker Charlotte Sletten Bjorå møter artist og planteelsker Kim Rysstad til en samtale om potteplantenes kulturhistorie. Sosiale medier er fulle av stueplanter i nydelig motlys, men stoltheten over bugnende vekster er ikke noe nytt. Skikken med å sette planter i vinduene ble vanlig utover på 1800-tallet, og det ble ansett som et tegn på fremskritt å ha planter i hus.  Opptaket er fra 12.02.2026 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan ble Norge det landet det er i dag? I en serie på fem foredrag tar Terje Tvedt publikum med fra istidens slutt for 12 000 år siden og fram til dagens samfunn – i en fortelling om Norges historie du nok ikke har hørt før. Dette er et opptak av et foredrag som fant sted på Nasjonalbiblioteket i Oslo 27.11.2025. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan ble Norge det landet det er i dag? I en serie på fem foredrag tar Terje Tvedt publikum med fra istidens slutt for 12 000 år siden og fram til dagens samfunn – i en fortelling om Norges historie du nok ikke har hørt før. Dette er et opptak av et arrangement som fant sted på Nasjonalbiblioteket i Oslo 20.11.2025. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan ble Norge det landet det er i dag? I en serie på fem foredrag tar Terje Tvedt publikum med fra istidens slutt for 12 000 år siden og fram til dagens samfunn – i en fortelling om Norges historie du nok ikke har hørt før. Dette er et opptak av et foredrag som fant sted på Nasjonalbiblioteket i Oslo 13.11.2025. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dei sju slaga har røter tilbake til 1800-talet, då støypejernskomfyren blei meir vanleg i norske heimar, men er dei eigentleg julekaker? Nokre av kakene, slik som krumkaker og goro, har endå eldre røter og blei opphavleg steikte i jern over open eld. I dette foredraget fortel kulturhistorikar og konservator ved Norsk Folkemuseum Bjørn Sverre Hol Haugen om julebakst.  Dette er et opptak av et arrangement som fant sted på Nasjonalbiblioteket i Oslo 11.12.2025. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan ble Norge det landet det er i dag? I en serie på fem foredrag tar Terje Tvedt publikum med fra istidens slutt for 12 000 år siden og fram til dagens samfunn – i en fortelling om Norges historie du nok ikke har hørt før. Dette er et opptak av et arrangement som fant sted på Nasjonalbiblioteket i Oslo 06.11.2025. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan ble Norge det landet det er i dag? I en serie på fem foredrag tar Terje Tvedt publikum med fra istidens slutt for 12 000 år siden og fram til dagens samfunn – i en fortelling om Norges historie du nok ikke har hørt før. Dette er et opptak av et arrangement som fant sted på Nasjonalbiblioteket i Oslo 30.10.2025. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fra 1825 til rundt 1930 emigrerte nesten en million nordmenn til Amerika for å skape seg et nytt liv. I dette foredraget går historiker Henrik Olav Mathiesen i dybden på den store migrasjonen, hva utvandrerne dro fra, og hva slags samfunn som ventet dem. Dette er et opptak av et arrangement som fant sted på Nasjonalbiblioteket i Oslo 11.11.2025. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dag er internett en integrert del av hverdagen. Men hvordan ble det et sted der alle kan boltre seg i informasjon? I dette foredraget tar netthistoriker Jon Tønnessen oss med på en reise tilbake til verdensvevens begynnelse i Norge – før både Google, Facebook og smarttelefoner. Fortellingen starter allerede i 1973, da Kjeller ved Lillestrøm ble det første stedet utenfor USA med tilgang til internett. Opplev nyheter på nett anno 1993, og hør om opplæring i nettsurfing i beste sendetid på NRK – da Kvasir var søkemotoren alle brukte, og tellerskrittene styrte hvor lenge du surfet blant kattunger og blinkende tekst.  Jon Tønnessen er forsker ved Nasjonalbiblioteket og internetthistoriker. Nasjonalbiblioteket har arkivert nettinnhold i 30 år, og Tønnessen jobber med at dette nettarkivet bevares som en del av den norske kulturarven.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dette foredraget forteller kartekspert Benedicte Gamborg Briså en for mange ukjent utvandringshistorie. På 1600-tallet var Nederland verdens mest urbaniserte land. Dette tiltrakk seg en bølge av fattige nordmenn på jakt etter jobb. Så mange at Amsterdam ble den byen utenfor Norge som hadde størst andel norsk befolkning. Her var det muligheter også for kvinner til å gjøre seg selvstendige, drive egne forretninger og tjene penger. De nordmennene som reiste tilbake til Norge, tok med seg skikker og ord som har en plass i norsk språk og samfunn den dag i dag. Benedicte Gamborg Briså er forsker ved Nasjonalbiblioteket og har spesialisert seg på karthistorie. Hun har en cand.philol.-grad fra Universitetet i Oslo og har arbeidet med kartsamlingen siden 1997. Forskningen hennes fokuserer på kart fra middelalderen og renessansen samt tidlig moderne tid, med særlig vekt på hvordan kart reflekterer historiske verdensbilder og geografisk forståelse. Hun var med på å etablere Kartsenteret på Nasjonalbiblioteket og har kuratert utstillinger som viser Norges og nordområdenes karttradisjoner.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Foredrag om korleis tatoveringane kom sjøvegen til Noreg. Ein svale tatovert på brystet betydde at du hadde segla 5000 nautiske mil i ope farvatn, eit anker på armen skulle beskytte mot drukningsdøden. Tusenvis av nordmenn drog til sjøs under gullalderen i norsk sjøfart, og mange kom tilbake med tatoveringar på kroppen. I dette foredraget fortel Tor Ola Svennevig om kor kunsten kjem frå, korleis han kom til Noreg og kva mytar og fordommar som er knytte til kroppskunsten som i dag er allemannspynt. Tor Ola Svennevig er tatovør og har forska på sjømannstatoveringar. Han har gitt ut bøkene Norske sjømannstatoveringer og Johan Fredrik Knudsen. Electrical Tattoo Artist, der han har teke i bruk historiske kjelder. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.